Side 1: Overblikk

For ikke lenge siden, var ultrazoomkameraer lite populære i Norge, men mange produsenter hadde likevel en modell, for å kunne vise at også de kunne lage avanserte kameraer. Dessuten var markedet i utlandet bedre. Nå endrer det seg her hjemme, og salget ultrazoom-modellene tar seg opp her også. Med ultrazoom, mener vi et kamera uten utskiftbar optikk, med minst 10x optisk zoom.

Canon var tidlig ute med denne typen kamera, og kunne allerede i 2004 tilby Powershot S1 IS med 10x zoom og optisk bildestabilisator. Siden den gang har andre kommet etter, og Canon har oppgradert modellen år for år.

I år kommer 4 generasjon av kameraet, som ikke heter S4 IS da ordet for 4 gir uheldige assosiasjoner på japansk. Derfor gikk de rett til S5 IS.

Oppgraderingene er ikke enorme fra forrige versjon, men de er viktige, og etter hvert har Canons ultrazoomkamera blitt svært så funksjonelt. La oss ta en nærmere kikk.

Les hele testen

Fysisk

Et kompakt ultrazoomkamera som får plass i en stor lomme. Bygget i solid plast, som ikke gir noe slett inntrykk. Mange knapper er fordelt rundt på hele kameraet. Objektivet stikke litt ut når kameraet er slått av, men til å gi 12x optisk zoom med høy lysstyrke og bildestabilisator er det imponerende kompakt.

Du kan bruke vanlige AA-batterier, men oppladbare anbefales. Skjermen har vokst til 2,5 tommer, og er vridbar. I tillegg har du en elektronisk søker hvis du foretrekker det.

I bruk

Kameraet har omtrent alt du ønsker deg av funksjoner, med RAW som et viktig unntak. Det har blitt rimelig raskt på de fleste områder, selv der ultrazoomkameraer tradisjonelt sliter, slik som autofokushastighet. De mange knappene gjør at de fleste funksjoner du trenger er tilgjengelige uten å måtte gå via menyen. Likevel kan antallet knapper, og plasseringen av dem bli litt forvirrende noen ganger.

Bildekvalitet

Grei bildekvalitet på lave ISO-verdier og største blender. Mye bildestøy, og dårligere skarphet ellers. Meget god eksponering og riktige farger. Vi ser noe kromatisk feilbrytning og fortegning på vidvinkel, men ikke ille til å være et ultrazoomkamera. Vignettering forekommer nesten ikke.

Oppsummering

		Allsidig og funksjonsrikt		Dårlig skarphet på mindre blendere
		God ergonomi og brukervennlighet		Mye bildestøy over ISO 200
		Blitssko for ekstern blits		Mangler RAW
		God eksponering og fargegjengivelse		Programskift vanskelig å komme til
		Stor vridbar skjerm		Alt for løst objektivdeksel
		Raskt med kjapp autofokus og zoom

Konklusjon

Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Side 2: Fysisk

 

Slik har vi testet.

Fysisk

Kamerahus
Vurdering:

Kamerahuset er solid og godt skrudd sammen. Det er i et kraftig plastmateriale. Designet er identisk med forgjengeren, men fargen er nå nesten svart i stedet for mørk koksgrått.

Knappene har samme layout og funksjon som før, er flyttet litt ut til høyre, for å få plass til en større skjerm. Det er de samme knappene som før, med stort sett den samme plasseringen. Det betyr at du har knapper for de fleste funksjonene du bruker. En del funksjoner ligger også på en egen Func-knapp, som er en liten meny med hyppig brukte funksjoner, slik at du slipper å gå inn i hovedmenyen for å endre disse.

Objektivdekselet har vi kritisert tidligere. Det gikk tidligere utenpå objektivet, og hadde filt som skapte litt friksjon og holdt det på plass, men ikke så hardt at det hindret objektivet å komme ut hvis du slo på kameraet før du hadde tatt av dekselet. Nå er patenten endret, og det er nå et mer tradisjonelt deksel, som har fjærer som klemmer det på plass mot innerkanten på objektivet. Men det sitter nå så løst at det detter av omtrent uten at du er borti det. Vi kan ikke forstå hvorfor Canon ikke bare fester det til den delen av objektivet som skyves ut når du slår det på. Da gir det fortsatt beskyttelse der det skal, samtidig som de ikke trenger å bekymre seg for at det hindrer objektivet i å komme ut.

Etter at vi har påpekt det pussige med at det har vært stativfeste i plast på de tidligere modellene, har Canon nå oppgradert dette, og du har nå et skikkelig stativfeste i metall. Med unntak av speilreflekskameraene, er nok dette den modellen fra Canon som vil bli brukt mest på stativ, så vi hilser et skikkelig stativfeste velkommen.

Minnekortet har nå ikke lenger sitt eget kammer, men ligger under samme lokk som batteriene. Lokket er litt trangt å få på plass, og man må bruke litt mer kraft enn det som føles riktig. Heldigvis er det henglset i metall, så det forhåpentligvis ikke blir noe problem, men her kunne det vært laget en litt smidigere løsning.

 

Optikk

Vurdering:

S5 IS har et ganske kompakt objektiv, som stikker ca 3cm ut fra kamerahuset nå kameraet er slått av. Når du slår det på, kommer objektivet ytterligere 3cm ut. Brennviddene tilsvarer 36-432mm, altså 12x zoom. I dag er det ultrazoomkameraer med både 15x og 18x zoom, men disse er større. Lysstyrken på objektivet er f/2.7-3.5. Det er det samme som på begge de to foregående modellene, og er meget bra. Særlig i den lange enden. Kombinert med optisk bildestabilisator gir dette gode muligheter til å fotografere i dårlig lys.

Både zoom og autofokus styres av Canons stillegående og raske USM-motor, så ting går rimelig kjapt og lydløst.

Det eneste vi egentlig savner, er vidvinkel. Her har flere av konkurrentene mer å tilby, og med så mye zoom, synes vi noe mer kunne vært lagt i den korte enden. Vi ser fram til den dagen Canon tilbyr dette.

Skjerm og søker
Vurdering:

En ting som skiller S5 IS fra andre kompakte ultrazoomkameraer er den vridbare skjermen. Den kan vris i nesten alle retninger, og bildet på skjermen justerer seg slik at det vises riktig vei. Det er til fantastisk hjelp ved fotografering i vanskelige vinkler, slik som ved makrofotografering, på konserter, eller hvis du ikke vil vise at du tar bilder, og ønsker å ”skyte fra hofta”.

Siden slike skjermer må ha en ramme rundt, tar de større plass enn faste skjermer, og derfor har de hatt en tendens til å være mindre. Nå har likevel Canon klart å presse inn en skjerm på 6,3cm (2,5 tommer) i dette kameraet, og den er dermed på høyde med det vi finner i de fleste andre digitalkameraer. Oppløsningen er på greie 207 000 piksler, og skjermen virker skarp og fin.

Som vanlig er det ikke lett å se på skjermen i vanskelig lys, men siden den kan vris er det mulig å holde den i en vinkel som fungerer bra.

Dersom det likevel ikke skulle være godt nok bilde, har kameraet en elektronisk søker, som gir den samme informasjonen som skjermen, men som det ikke kommer lys til utenfra, så du ikke blir avhengig av været i samme grad. Dessverre er oppløsningen på søkeren bare 115000 piksler, og det gjør at den ser kornete ut, og fokus kan ikke vurderes over hodet. Men du ser motivet og du ser nødvendig informasjon.

Hadde søkeren hatt høyere oppløsning, hadde vi seriøst vurdert toppkarakter i denne kategorien.

Batteri
Vurdering:

Batterikapasiteten er oppgitt til 450 bilder etter CIPA-standarden, dersom du bruker oppladbare batterier. Men du kan også bruke vanlige alkaliske AA-batterier. Da er kapasiteten vesentlig lavere. Fordelen med AA er naturligvis at de er tilgjengelige over alt, og om du velger oppladbare, er de rimelige å bytte ut hvis de skulle bli dårlige.

450 bilder er ganske mye, men mindre enn forgjengeren. Det skyldes den større skjermen og høyere oppløsning, som begge deler trekker en del strøm. Det har tydelig vært vanskelig for Canon å redusere strømforbruket på andre områder.

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

En av de fine tingene med denne serien fra Canon, er alle funksjonene de har puttet inn. Nå har riktignok mange andre produsenter også fullspekkede kameraer, og Canon har kanskje hengt litt igjen de siste årene, men S5 IS har likevel det aller meste du kan ønske deg.

Nytt fra forrige modell er ansiktsgjenkjenning. Den fungerer automatisk i auto-modus og portrett-modus, og detekterer automatisk ansikter i bildet. Fokus og eksponering blir deretter satt til ansiktene. Den fungerer stort sett bare på ansikter som vender mot kameraet, men er nyttig i situasjoner med vanskelig lys.

Ellers har kameraet alle funksjoner du ønsker deg for ha manuell kontroll. Her er det man trenger av blenderprioritet, lukkerprioritet, full manuell eksponering, manuell fokus og manuell hvitbalanse. I tillegg er det eksponeringskompensasjon og blitseksponeringskompensasjon. Selv om kameraet ikke har mekanisk lukker, slik vi finner på speilreflekskameraer, kan du synkronisere blitsen på første eller andre lukkergardin – det vil si, blitsen kan fyre med en gang du begynner å ta bildet, eller rett før eksponeringen er ferdig.

På S5 IS har du til og med programskift. Det er svært uvanlig på kompaktkameraer, og brukes når du vil endre lukkertid eller blender uten å endre eksponeringen. Dessverre er funksjonen implementert så krunglete at du antakelig aldri vil bruke den. Men er du aktiv bruker av det, så finnes den der.

På Direct Print-knappen kan du legge en funksjon du bruke ofte, men som ikke er så lett tilgjengelig fra før. Det gjør det mulig å skreddersy kameraet til egne behov. Dessverre er det litt for få funksjoner du kan velge mellom (ikke programskift), og det gjør at nytteverdien blir litt redusert.

Kameraet kan skilte med manuell fokus. Den er ikke veldig lett å bruke, men kanskje så god som man kan få den på et slikt kamera. Når du aktiverer den, forstørres midten av bildet, slik at du lettere ser om motivet er i fokus. Dersom du normalt bruker Autofokus, men ønsker å låse fokusen, kan du skifte over til manuell fokus etter at kameraet har fokusert. Da beholdes fokusen der den var. I tillegg har kameraet fokus bracketing, slik at det kan ta tre bilder med ulik fokus, i tilfelle du er usikker på hva som blir riktig.

Makrofunksjonen fortjener også hederlig omtale. Du har vanlig makro som lar deg fokusere ned til ca 10cm på vidvinkel, eller en del lengre på tele. Men i tillegg har du en supermakro, som lar deg fokusere ned til 0cm. Det vil si at motivet kan være klistret på frontelementet. Det gjør det selvfølgelig vanskelig med lys, men hvis motivet sender ut eget lys, eller er gjennomsiktig, kan det brukes. Uansett, trenger du ikke tenke på fokusavstand lengre. For å teste funksjonen måtte vi bytte ut vårt vanlige makromotiv med en gjennomsiktig linjal. Det ga et minste utsnitt på 23x19mm.

Videofunksjonen er også hakket hvassere enn normalt. Riktignok er ikke oppløsningen høyere enn de vanlige 640x480 pikslene med 30 bilder pr. sekund. Men lyden er i stereo, og du kan zoome mens du filmer. Det gjør funksjonen ganske fleksibel. Videoopptak har en egen knapp, slik at du slipper å skifte modus for å ta opp video. Mens du filmer kan du også ta bilder i full oppløsning. Da stopper videoopptaket ca ett sekund, men fortsetter med en gang bildet er tatt. Vi anbefaler å slå av utløserlyden på kameraet, da den ellers kommer med på filmen. Du kan stille volumet på mikrofonen, legge på et vindfilter når du filmer.

Det meste av dette har du hatt tilgjengelig også på tidligere modeller. En av nyhetene er blitssko, så du kan bruke ekstern blits på kameraet. Det har nå støtte for alle nyere Canon Speedlite blitser, og gjør at du kan få langt mer ut av blitsbildene dine. En svært nyttig funksjon for entusiastene.

Til slutt må vi ikke glemme bildestabilisatoren, som flere og flere produsenter får. Likevel er Canon sin en av de bedre. Bildestabilisator er nesten en forutsetning for å kunne bruke så lang tele som slike kameraer tilbyr, uten stativ.

Hvis det er noe vi savner, så er det først og fremst mulighet for å lagre bildene i RAW-format. Det gir langt større muligheter etterbehandling av bildene, og vi mener at det i dag bør være til stede på entusiastkameraer. Canon har i dag ingen kompaktkameraer med denne funksjonen. Det må de gjøre noe med.

Ellers er mange produsenter på hugget for å lansere nye funksjoner – nyttige eller unyttige. Canon er ikke blant de fremste der. Vi savner for eksempel slikt som fjerning av røde øyne, justering av mørke områder i kontrastfylte motiver og liknende – funksjoner som både Nikon og HP har hatt i flere år.

Autofokus
Vurdering:

Autofokushastigheten var en av de svake punktene på de tidlige modellene i denne serien. Det har forbedret seg gradvis, og S5 IS er helt i toppen på autofokushastighet. Det er sjelden vi finner kameraer som har vesentlig raskere autofokus enn dette. Det skyldes kombinasjonen av USM-motor og Digic III prosessor.

Over ser du autofokushastighet på vidvinkel. Zoomer vi inn til full tele, blir ikke bildet noe dårligere

Canon opererer ikke med et gitt antall fokuspunkter, men gir deg muligheten til å flytte fokuspunktet fritt rundt i søkeren, så du kan velge nøyaktig hvor du vil ha det, eller overlate til kameraet å vurdere det.

I dårlig lys blir autofokusen tregere, men den klarer å fokusere ned i 1,4EV. Det er ganske normalt på korteste brennvidde, og du finner mange kameraer som ligger på omtrent samme nivå. Zoomer vi inn til full tele, klarte vi fortsatt å fokusere i samme lysmengde, og det er det færre som matcher.

Generelt var det få bilder autofokusen bommet på. Med riktig dårlig kontrast, klarer den ikke brasene, men det er det ingen som gjør.

 

Hurtighet
Vurdering:

Ultrazoomkameraer bruker ofte lengre tid på en del ting enn de mer kompakte modellene, da det er mye glass som skal flyttes på ved fokus, zooming og oppstart. Likevel klarer S5 IS dette bedre enn mange mindre kameraer.

Først tar vi en kikk på oppstartstiden – tiden fra du slår på kameraet til det første bildet er tatt.

Under halvannet sekund er bra for et hvilket som helst kompaktkamera, og for ultrazoomer er det meget imponerende, og langt bedre enn på forgjengeren S3 IS. Det er samme tid som for FZ50 og noe av det beste vi har målt.

Utløserforsinkelsen er som vanlig minimal. Vi målte den til 4 hundredeler, som i praksis ikke har noen betydning. Slår vi på blitsen blir det litt tregere, og det tok da 14 hundredeler, som ganske bra, og ikke så mye at det vil irritere.

Prøver vi å ta mange bilder etterhverandre, uten bruk av seriebildefunksjon (slik at kameraet fokuserer mellom hvert bilde), klarer kameraet 7 bilder på 10 sekunder. Det er et helt gjennomsnittlig resultat.

Slår vi på blitsen, blir det værre. Da klarer kameraet bare 4 bilder, noe som forundrer oss, siden S3 IS klarte 6. Dette betyr at du må vente en stund før kameraet er klart igjen, når du tar bilder med blits.

Filoverføringen går relativt greit. Kameraet støtter USB 2.0 Hi-speed, men det voldsomme hastighetene oppnådde vi likevel ikke. Du har alltid muligheten til å kjøpe en kortleser, og benytte den i stedet. Da kan du få langt høyere hastigheter, hvis du ønsker det. Kameraet dukker opp i XP og Vista, uten at du trenger noen driver, så det enkelt å overføre bildene til en datamaskin.

Alt i alt er vi fornøyde med hastigheten på S5 IS. Det er helt på høyde med de raskeste på de fleste områder. Det betyr ikke at vi ikke vil ha det enda raskere, men det er omtrent der vi kan forvente det i dag, og da skal vi vel ikke klage.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Kompaktkameraer blir aldri så betjeningsvennlige som speilreflekskameraer. Det har blant annet med størrelsen å gjøre. Det er rett og slett ikke nok plass. Brukervennlighet er også alltid en avveining mellom å gjøre det enkelt å finne fra, og å gjøre det raskt å endre nødvendige innstillinger. Disse ønskene vil ofte jobbe mot hverandre. Jo mer avansert kameraet er, jo mer vekt legges på å gjøre det raskt, heller enn intuitivt. Slik er det også med S5 IS. De brukerne som ønsker å utnytte dette kameraets muligheter til fulle er avanserte nok til at de lærer seg hvordan det gjøres. Samtidig er det ikke vanskeligere enn at alle kan få det til hvis de vil. Derfor vil vi si at det er et godt kompromiss Canon har valgt.

Det vi savner når det gjelder knapper og innstillingsmuligheter er noen hjul til å endre innstillinger med. Det finnes en fireveisbryter som brukes til dette formålet, men den er ikke like god som ett, eller aller helst to hjul. Det hadde vært plass til dette hvis ønskelig.

For to år siden, da jeg testet S2 IS, klaget jeg over skrivefeil i de norske menyene. Etter at Canon hadde skjerpet seg veldig på EOS 1D Mk III, trodde jeg dette var en tilbakelagt periode. Men nå virker det som om norskkunnskapene til oversetteren er proporsjonal med prisen på kameraet. Det er så mange orddelingsfeil i menyen at det er direkte pinlig. Likevel skal Canon berømmes for å tilby menyer på noe som likner norsk, samt 24 andre språk.

Den vridbare skjermen er uvurderlig når lys eller vinkler ikke her helt enkle lenger. Det gjør kameraet langt mer brukervennlig. At de også har økt størrelsen på den, gjør det hele til en fryd.

På et større kamera hadde det vært plass til zoomring, og kanskje også fokusring. Det er ikke praktisk mulig på dette kameraet, så løsningen Canon har valgt med zoombryter rundt utløserknappen fungerer så godt som det kan. Det er mange zoomtrinn, og den har rask respons.

På forrige modell klagde vi over at bildene ikke inneholdt informasjon om ISO-verdi. Det er rettet på nå. Det er tydelig at Canon jobber med å rette på det vi testere påpeker av feil, så til neste modell ønsker vi oss altså hjul til å endre innstillinger med, og menyer på litt riktigere norsk.

Side 4: Bildekvalitet 1

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

Ikke ta våre ord om bildekvalitet for god fisk. Mye er subjektivt, og du bør vurdere selv. Ta for eksempel en kikk i galleriet vårt, for å se bilder tatt med kameraet.

Her er uansett vår vurdering:

Detaljgjengivelse

Vi har sett store framskritt i bildekvaliteten på tidligere modeller. Samtidig vet vi at med økt oppløsning på samme sensorstørrelse, kan det være vanskelig å opprettholde dette. Vi hadde derfor en nagende mistanke om at 8 megapiksler på en 1/2,5 tommer sensor ble for mye. Dessverre ser det ut som vi fikk mer rett enn vi hadde trodd.

Tar du en kikk på bildene nedenfor, ser du at bildekvaliteten på S5 IS, i midten, er dårligere enn på forgjengeren S3 IS. Det er ganske hårreisende. Bildet ser overprosessert ut og kantene blir litt utglidende. Utsnittet er tatt fra midten av bildet på ISO 100, f/5,6.

Canon S3 IS	Canon S5 IS	Ricoh Caplio R6

Dette var rett og slett verre enn vi hadde trodd. Ved nærmere undersøkelser, viser det seg at bildekvaliteten er svært avhengig av blenderåpning og ISO-verdi. Det er tydelige forskjeller på ulike ISO-verdier, og støynivået eller støyfjerningen øker dramatisk med høyere ISO-verider. Men blenderåpningen har stor betydning på lavere ISO-verdier. Se bildene nedenfor.

ISO 80, f/3.2	ISO 100, f/4.0	ISO 100, f/8.0

Her er det helt klart at det blir dårligere på større blendere, og det hjelper heller ikke at vi går opp fra ISO 80 til ISO 100. Det er en klar forskjell. På kameraer med små sensorer er det ikke uvanlig at de største blenderne gir best bildekvalitet, men forskjellen er sjelden så stor som her. Vi kan kun forklare det med diffraksjon, en effekt av blenderen, som fører til uskarphet, og som blir kraftigere med mindre sensorer. Høyere oppløsning gjør også at man ser det lettere på 100% forstørrelse.

La oss se hvordan dette arter seg på mer naturlige motiver. Nedenfor er et utsnitt fra et vanlig gatebilde. Det er tatt på tele, på stor avstand, ute i godt dagslys på 1/200s lukkertid, f/3,5, ISO 80. Alt skulle med andre ord ligge til rette for et klart og skarpt bilde.

Igjen blir vi skuffet. Kanter flyter ut og detaljer forsvinner. Legg merke til høyre skulder til han i rød T-skjorte, og skriften på ryggsekken til hun nede til venstre. Merk også at hårstrå flyter sammen i en masse. Dette er noe av det vi ofte ser på Panasonic-kameraer, og skal vi være litt slemme, kan vi også si at det likner på det vi får ut av en mobiltelefon.

Dersom du bruker laveste ISO-verdi og største blender, fungerer det greit, men ikke endre blenderen, for da er du raskt ute og kjøre.

Ulempen med største blenderåpning er at hjørnene da blir mindre skarpe. Så til tross for at den generelle skarpheten går ned, blir hjørnene såpass mye skarpere at de er best på f/5,6. Men siden midten da blir så uskarp, er det ikke verdt det. Derfor må vi ta utgangspunkt i skarpheten ved største blender.

Canon S3 IS	Canon S5 IS	Ricoh Caplio R6

Vi ser her at hjørneskarpheten var langt bedre på S3 IS. Siden objektivet antakelig er det samme, skyldes det nok at vi bruker en større blenderåpning på S5 IS (for å unngå uskarphet generelt i bildet), og dermed får dårligere hjørner.

Oppløsningsevne

Vi kan måle en del egenskaper ved bildekvaliteten, for eksempel oppløsningsevnen, som sier noe om hvor små detaljer kameraet er i stand til å gjengi.

Canon S3 IS	Canon S5 IS	Ricoh Caplio R6

Oppløsningsevnen er slett ikke verst når man bruker laveste ISO-verdi og største blender. Men se på bildet til høyre hva som skjer når blenderen øker. Linjene går i hverandre allerede ved 15, som er svært dårlig for et 8-megapikslers kamera. Dette medfører i praksis at du ikke bør stille blenderen, og funksjoner som blenderprioritet og programskift blir i praksis ubrukelige.

 

 

 

Hvis vi kjører det samme motivet gjennom testprogrammet vårt, får vi ut noen grafer, som ser slik ut:

Dette er slett ikke dårlige resultater for et 8-megapikslers kompaktkamera. Men disse resultatene er de absolutt optimale. Mindre blender eller høyere ISO gir langt dårligere resultater. Vanligvis tar vi målingen lengre fra midten (noe testprogrammet skal kompensere for), men det fungerte også dårlig denne gangen.

 

Støy

Når oppløsningen øker, uten at størrelsen på sensoren følger med, blir normalt hver piksel mindre, og fanger mindre lys. Det betyr at signalet må forsterkes mer, og vi får et dårligere signal/støy-forhold, som viser seg som kraftigere støy på bildet. I dag har kameraene gode systemer for fjerne en del av denne støyen, men ikke uten at det går på bekostning av detaljene.

Denne kameraserien fra Canon har alltid hatt et relativt høyt støynivå, men til gjengjeld ganske gode detaljer.

 

Canon S5 IS - ISO 80	Canon S5 IS - ISO 100	Canon S5 IS - ISO 200
Canon S5 IS - ISO 400	Canon S5 IS - ISO 800	Canon S5 IS - ISO 1600

Da vi tok testbilder med S5 IS, var det litt vanskelig å komme til alle steder vi vanligvis fotograferte, så vi har ikke så mange sammenliknbare bilder, men over ser du bilder fra hovedkortet, tatt på alle ISO-verdier. ISO 80 er helt fint, men allerede på ISO 100 se du begynnende støy. På ISO 200 begynner det så smått å gå utover kvaliteten, og på 400 er det svært tydelig. ISO 800 bør du bare bruke i nødsfall, og ISO 1600 må vi anta er en spøk fra Canons side.

Testprogrammet vårt kan måle støynivået, og resultatene vi får, er blant de høyeste vi har sett siden vi begynte slike målinger. Samsung har riktignok mer støy på en del ISO-verdier, men de stoppet på ISO 800. Canon S5 IS sprenger faktisk skalaen vi har satt opp!

På neste side skal vi ta en kikk på flere egenskaper ved bildekvaliteten.

Side 5: Bildekvalitet 2

Bildekvalitet 2

Eksponering

Våre målinger tyder på at Canon S5 IS undereksponerer med ca en tredels EV. De aller fleste kompaktkameraer gjør dette i større eller mindre grad, og Canon S5 IS er som vi ser ikke noe unntak. Dette resultatet er omtrent midt på treet, og er noe som kan være greit å være bevisst for brukere og potensielle kjøpere, men for den gjengse bruker vil dette knapt være merkbart.

Fargegjengivelse og hvitbalanse

Kompaktkameraer er vanligvis ikke veldig presise på hvitbalansen, noe som ofte gjør at man får fargefeil i bildene. Canon S5 IS er kanskje det beste vi har sett på det området. Den treffer meget godt, og selv med usedvanlig vanskelig lys gjør automatisk hvitbalanse en meget god jobb. Så god, faktisk, at vi vanskelig ser når det skal være nødvendig å bruke noe annet.

Nedenfor ser du en grafisk framstilling av fargegjengivelsen. Firkantene representerer korrekt farge, mens sirklene viser den fargen kameraet har gjengitt. Det betyr at jo nærmere disse er hverandre, jo bedre er fargegjengivelsen. Vi har ikke sett et så godt resultat tidligere.

Imponerende er det også at denne kvaliteten holder seg gjennom alle ISO-verdiene. Figuren over viser ISO 100.

Dynamisk omfang

Det dynamiske omfanget sier noe om hvor store kontrastforskjeller kameraet kan gjengi. Hvor godt gjengir det detaljer i svært mørke eller svært lyse områder? Et stort dynamisk omfang vil gjengi flere detaljer i bildet. Problemet i de mørke områdene er at det fort blir mye støy der, og derfor skiller vi mellom dynamisk omfang med høy kvalitet (der støyen er relativt moderat), og dynamisk omfang med lav kvalitet, som er slik at du knapt kan skille de mørkeste detaljene fra støyen.

Et dynamisk omfang på 2-2,5 stopp på de høyeste ISO-verdier er ikke bra i det hele tatt.

Lysavfall

Lysavfall, eller vignettering er et optisk fenomen som skyldes at mindre lys slipper gjennom objektivet ute i kantene. Derfor blir bildene litt mørkere der. Dette er ikke alltid synlig, men hvis det er det, ser du det best på korteste brennvidde, uendelig fokusavstand og største blender.

Når vi måler dette for S5 IS, får vi meget akseptable resultater. Lysavfallet mot hjørnene er så lite at du ikke vil se det på bildene.

 

Fortegning

Fortegning forekommer også i størst grad på vidvinkel, og du ser det som om bildet buler utover eller innover. På lange zoom-objektiver er det vanskelig å få dette skikkelig til.

Tønnefortegning Negative tall i Imatest	Putefortegning Positive tall i Imatest

 

Fortegning er helt klart til stede, men ikke stort verre enn på andre kameraer vi har testet. Det vil være synlig når du fotograferer motiver med rette linjer langt ut mot kanten av bildet, slik som bygninger, for eksempel, men stor sjenanse vil det nok ikke være, og det kan rettes opp relativt enkelt i et bildebehandlingsprogram.

Kromatisk feilbrytning

Kromatisk feilbrytning oppstår fordi lys av ulike farger brytes forskjellig, og dermed ikke alltid treffer samme sted på sensoren. Også dette skjer hovedsakelig på vidvinkel, og i ytterkanten av bildet. S5 IS presterer ganske gjennomsnitlig på dette området,og vi ser fenomenet i kontrastrike områder i kanten av bildet. Til høyre ser du et utsnitt forstørret opp til 200% så det blir tydeligere. Du har en blå kant nedover på høyre side av lykta, og en magenta stripe på venstre side.

På vanlig bilder vil det sjelden være sjenerende.

 

Oppsummering - bildekvalitet

Kameraet skuffer på detaljgjengivelse og støy. Farger og eksponering er imponerende, mens optiske effekter er ganske gjennomsnitlige. Dessverre er skarphet, detaljgengivelse og støy det som har mest å si for vår oppfatning av bildekvaliteten, og dermed kommer ikke S5 IS ut på topp.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Kompakt til å være ultrazoom. Gir solid følelse. Mange knapper gjør de fleste funksjoner tilgjengelige. Pluss for stativfeste i metall og blitssko

Optikk:

Lyssterkt objektiv med lang zoom. Bildestabilisator og god optikk. Manger vidvinkel større enn 36mm

Skjerm og søker:

Stor vridbar skjerm med høy oppløsning er blant kameraets største fordeler. For lav oppløsning på den elektroniske søkeren. Godt med informasjon på skjermen.

Batteri:

AA-batterier gir fleksibel løsning. Oppladbare batterier følger ikke med. Kapasitet på 450 bilder er bra, men ikke så bra som forrige versjon.

Funksjoner:

Nesten alle funksjoner du ønsker deg, men lite "bling". Minus for å ikke støtte RAW.

Autofokus:

Kjapp og grei autofokus om klarer brasene

Hurtighet:

Ganske kjapt på de fleste områder. Mangler litt hurtighet ved bruk av den innebygde blitsen.

Betjening/brukervennlighet:

Dette kameraet er blant de bedre på markdet. Du har det du trenger lett tilgjengelig. Noe mulighet for tilpasning til eget bruk. Mange kapper kan virke forvirrende i begynnelsen, men er svært nyttig når du lærer deg å bruke dem. Vridbar skjerm gjør bruken lettere.

Bildekvalitet:

Bildekvaliteten faller fort ved mindre blendere og høyere ISO-verdier. Benytter du største blender og ISO-verdier ikke over 200, har du god bildekvalitet, selv om vi er skuffet over at den ikke egentlig blir stort bedre enn på forgjengeren. Flere megapiksler betyr ikke alltid høyere bildekvalitet.

Det var med høye forventninger vi kastet oss over S5 IS. Forgjengerene var imponerende, og Canon har tydelig vist at de har lyttet til tilbakemeldinger fra brukre og testere. Derfor forventet vi at S5 IS skulle være enda et hakk opp på stigen.

På mange måter var den det. Når jeg leser gjennom testen av S3 IS fra i fjor, og S2 IS fra 2005, så ser jeg at mye av det jeg klagde på den gangen er gjort noe med, og for en kameratester er det naturligvis meget tilfredsstillende. Mens jeg brukte kameraet, og utførte testene, og lekte meg med det, var dette derfor et morsomt kamera å bruke, og trenger du et kompakt kamera med enorme muligheter, er det lite du vil savne.

Så begynet jeg å kikke på bildekvaliteten, og noe av det første jeg så, var at skarpheten varierte enormt med blenderen. Det gjorde at ved mindre enn største blender, fikk du også mindre skarpe bilder. Ved blender f/5,6 var det så lite skarpt at du så mindre detaljer på bildene fra S5 IS enn du gjorde på bilder fra S3 IS som hadde 2 megapiksler mindre.

Canon har satt inn en ny prosessor, som kan fjerne støy mer effektivt. Det er også nødvendig, siden oppløsningen har økt til 8 megapiksler, mens sensorstørrelsen er den samme. Dessverre har det medførte bilder som ser mer overprosesserte ut.

Selv om eksponeringen var god, og fargegjengivelsen noe av det beste vi har sett, og andre egenskaper ved bildekvaliteten ikke var ille, så trekker støy, skarphet og overprosessering så mye ned, at vi alt i alt ikke kan si oss fornøyd med bildekvaliteten.

Så hva blir konklusjonene vår? Hvis du ikke trenger å leke med ulike blenderåpninger, og ikke trenger høye ISO-verdier, er dette et meget godt kamera. Ikke det billigste i klassen, men et av de morsomste. Trenger du gode egenskaper på høye ISO-verdier, anbefaler vi at du sjekker et Fuji-kamera i stedet. Vi gir S5 IS en "Akam Anbefales" under tvil.

Hvis pris er et spørsmål, og du ikke trenger ekstern blits, vil kanskje S3 IS fortsatt være et bedre kjøp.