Side 1: Overblikk

Introduksjon

Ultrazoomsegmentet er kanskje den delen av kompaktkameramarkedet med størst utvikling for tiden. Produsentene lager stadig mindre modeller med stadig flere megapiksler og større zoomområde. Da Olympus lanserte sin SP-550UZ tidligere i år med 18x zoom var vi spent på om de andre produsentene ville følge etter. Sony kom med to 15x modeller (H7/H9) omtrent samtidig og var dermed nærmeste konkurrent. Canon valgte å lansere sin S5IS med "bare" 12x zoom noen måneder etter, så selv om S5IS har mange sterke sider henger det litt etter på zoomområde.

Fujifilm og Panasonic har derimot hengt seg på 18x-bølgen med modellene S8000fd og FZ18. Begge har 8MP sensor mot SP-550UZ sine 7MP. Olympus ønsker tydeligvis å holde tritt med konkurrentene i oppløsning og kom nylig med en ny modell. Den nye versjonen heter SP-560UZ og har i tillegg til ny sensor med 8MP også oppgradert elektronikk. SP-550UZ hadde skuffende dårlig fokus- og bilde til bilde hastighet så det mest interessante med SP-560 er ikke flere piksler, men om ny elektronikk har gjort kameraet raskere. Og selvfølgelig hvor bra SP-560UZ er i forhold til Panasonic og Fujifilm sine modeller.

Les hele testen her.

Fysisk

De tre kameranene har egentlig flere likheter enn forskjeller. Alle er laget vesentlig i plast, men gir likevel et veldig solid inntrykk. Utformingen er også svært lik selv om detaljer selvfølgelig er forskjellig. Alle har 2.5 tommers LCD-skjerm og elektronisk søker. Fujifilm og Olympus bruker standard AA-batterier mens Panasonic har valgt et oppladbart Li-Ion batteri.

I bruk

Alle kameraene tilbyr alt fra pek-og-klikk funksjonalitet hvor kameraet tenker for deg til full manuell kontroll. Det ser imidertid ut til at Olympus og Panasonic retter seg mer til entusiastene enn Fujifilm. For mens SP-560UZ og FZ18 tilbyr RAW-format og god kontroll over bildeparametre hvis du bruker JPG er S8000fd mer begrenset på dette området.

Bildekvalitet

Ingen klarer i dag å lage en perfekt 18x zoom, men Panasonic er et hakk nærmere enn Olympus og Fujifilm. FZ18 har mindre fortegning, bedre korreksjon av feilbrytning, bedre hjørneskarphet og gir høyere oppløsning enn konkurrentene. Det betyr nødvendigvis ikke at Fujifilm og Olympus gir dårlig bildekvalitet for i mange situasjoner vil forskjellen være liten, men det er ingen tvil om at FZ18 er vinneren på dette området.

Konklusjon

Fujifilm S8000fd

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Byggekvalitet	-	Mangler joystick eller ratt for styring av tid og blender
	-	Zoomområde	-	Mangler RAW
	-	Bildesstabilisator	-	Begrensede justeringsmuligheter for bildeparametere
	-	Batterilevetid

 

Olympus SP-560UZ

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Byggekvalitet	-	Brukergrensesnitt litt kronglete
	-	Zoomområde	-	Mangler joystick eller ratt for styring av tid og blender
	-	Bildesstabilisator	-	Litt tregere enn konkurrentene
	-	RAW	-	xD-kort
	-	Batterilevetid

 

Panasonic FZ18

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Objektiv/Zoomområde
	-	Bildekvalitet ved lav ISO
	-	Hurtighet
	-	Bildesstabilisator
	-	RAW
	-	Brukervennlig

 

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriene til S8000fd, SP-560UZ og FZ18.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Kamerahus
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560UZ:
Panasonic FZ18:

Olympus SP-560UZ er en oppgradering av SP-550UZ som har vært på markedet siden januar. Fysisk er kameraene svært like med et ganske kompakt kamerahus, men i følge Olympus er bildeprosessoren oppgradert. Det er også sensoren som har fått 8MP (mot 7 tidligere) og blitt litt større slik at objektivet har blitt litt mer vidvinklet.

Utseendemessig er forskjellen altså liten, det øverste bildet viser SP550UZ mens det nederste er av SP-560UZ. Kameraet har blitt litt mørkere og noen blanke detaljer har fått samme farge som kamerahuset. Ellers er det meste likt og de karakteristiske festene for bæreremmen er beholdt.

På høyre side av kameraet er luken for minnekort. Olympus er nå den eneste produsenten som kun tillater bruk av xD-kort etter at Fujifilm introduserte kameraer som kan bruke både xD og SD-/SDHC-kort tidligere i år. Utløserknappen på toppen er litt skråstilt for å passe med vinkelen på fingeren.

Venstre side har et deksel som skjuler USB-port, A/V utgang og kontakt for batterieliminator. En knapp som brukes for å heve blitsen er plassert rett under denne, mens et hjul for justering av diopter er plassert på siden av den elektroniske søkeren.

 

Baksiden av SP-560UZ har en knapp for å bytte mellom elektronisk søker og LCD-skjerm til høyre for søkeren. resten av knappene er samlet nederst til høyre, noe som gir god plass til et gummiert grep for tommelfingeren. Knappene fungerer OK, men fireveiskontrolleren tar det litt tid å bli vant til. Det er nemlig en ring rundt som stikker litt lenger ut enn selve knappene gjør den litt plundrete å bruke – inntil man oppdager at ringen også kan trykkes på og det har samme effekt som å trykke på fireveiskontrolleren.

Undersiden av kameraet har stativfeste som ikke er sentrert i forhold til den optiske aksen og batteriluken.

Toppen av kameraet har utløserknapp med zoombryter rett foran, knapp for å justere bildestabilisatoren helt ute til høyre og stømbryteren bakerst.

Fujifilm har en hel serie ultrazoomer, men S8000fd er ikke en direkte oppgradering av noen eksisterende modell. De største nyhetene er bildestabilisator og øket zoomområde. De mest avanserte modellene i Fujifilms superzoomserie (som S6500fd og S9600) har brukt Fujifilms egen SuperCCD-brikke og har objektiv med zoom- og fokusringer. Slik sett ligner S8000fd mer på den rimeligere S5xxx-serien, men antall piksler, zoomområdet og pris plasserer det likevel i konkurranse med S6500/S9600. S6500fd ser for øvrig ut til å være fjernet fra sortimentet, det er i hvert fall ingen nettbutikker som har det på lager i øyeblikket (begynnelsen av november 2007). S9600 er egentlig et to år gammel design (S9500) som ble marginalt oppgradert for et års tid siden. Det blir derfor interessant å se om Fujifilm velger å oppgradere S6500fd/S9600, eller om S8000fd blir Fujifilms nye toppmodell.

Venstre side av S8000fd har en luke som beskytter USB-kontakten, A/V ut og inngang for batterieliminator.

På høyre side av S8000fd finner vi luken for minnekort, og som alle de nye kameraene fra Fujifilm støttes både xD- og SD/SDHC-kort.

 

S8000fd er ennå mer ergonomisk utformet enn SP-560UZ med litt større grep på forsiden og mer buet høyreside slik at kameraet sitter veldig godt i hånden. Baksiden av S8000fd minner en del om Olympuskameraet, men fireveiskontrolleren og knappene er spredd litt mer ut. Det gjør det litt enklere å treffe riktig knapp, men F-knappen er faktisk plassert akkurat der tommelen skal være og det er mulig å trykke den ved et uhell slik F-menyen kommer opp i søkeren mens du prøver å ta et bilde. Irriterende når det skjer, men ikke noe stort problem.

Undersiden av kameraet har et deksel for batteriene og stativfeste, og heller ikke Fujifilm har greid å sentere det i den optiske aksen. Toppen av kameraet byr ikke på noen store overraskelser. Blitsen sitter nedfelt over objektivet med søkeren rett bak og modusrattet til høyre. Bakerst til høyre er det to knapper, en for ansiktsgjenkjenning og automatisk fjerning av røde øyne og en for å skru av og på bildestabilisatoren. Helt foran er utløseren med zoombryteren rundt. Powerknappen er av de større og veldig enkel i bruk. Sett rett ovenfra er det også tydelig hvor stort grep S8000fd har, spesielt i forhold til Olympusen

Panasonic FZ18 kan man se som en oppgradering av FZ8 som vi testet tidligere i år. Men selv om designet er ganske likt FZ8 er objektivet byttet ut og FZ18 har dermed blitt en del større. Det som også er verdt å merke seg er at mens FZ8 helt klart var ”lillebror” til FZ50 så er FZ18 i hvert fall på zoomområde i ledelsen. FZ18 ble dessuten sluppet i juli når Panasonic tradisjonelt har oppgradert toppmodellen så vi vet ikke om det kommer noen oppgradering til FZ50.

Baksiden av FZ18 ligner for så vidt mye på det to andre kameraene selv om knappene er stokket litt om i forhold til SP-560UZ og S8000fd.

Bortsett fra blitsknappen som sitter på pil til høyre på alle kameraene er det en herlig blanding og alle har i prinsippet de samme funksjonene som skal plasseres. Av og til kan man lure på hvorfor ikke produsentene kan bli enige om hvor knappene skal plasseres...

FZ18 har imidlertid en finesse som de andre mangler og det er en joystick som er plassert ved øvre høyre hjørne av skjermen.

Venstre side har en luke som skjuler USB-port, A/V-ut og inngang for batterieliminator. På søkeren sitter et lite hjul for innstilling av diopter. På høyre side er håndgrepet, men ingen knapper eller luker.

Ingen overraskelser under kameraet. Batteriluken sitter til høyre og stativfestet mellom den og objektivet. Toppen av kameraet ligner også mye på de to andre med blitsen over objektivet, modusratt, av/på-bryter og to små knapper som brukes for å styre type fokusering. Den ene brukes for å velge mellom manuell og automatisk fokus (AF/MF), mens den andre velger mellom vanlig fokus og makro. På FZ8 var en av disse knappene brukt til å velge mellom AF/Makro/MF mens den andre justerte bildestabilisatoren, og det virket mer nyttig. Nå må man inn i menyene for å velge stabiliseringstype.

 

 

De tre testkameraene er alle modeller med objektiv som trekkes inn i kamerahuset, og uten zoomring på objektivet. Kameraene er ganske kompakte når de er slått av og tar mindre plass enn modeller som Fujifilm S6500/S9600 og Panasonic FZ50. Ulempen med objektiv som må skyves ut ved oppstart og zoomes med en bryter er lengre oppstartstid samt tregere og mindre presis zooming.

Tabellen under viser mål og vekt for de tre testkameraene, samt de nærmeste konkurrentene. Målene er produsentenes verdier, mens kameraene er veid av Akam og inkluderer batteri(er), bærerem, objektivdeksel og minnekort, men ikke solblender.

Modell	Mål (mm)	Vekt
Canon S5IS	117 x 80 x 78	614
Fujifilm S8000fd	111 x 78 x 79	537
Olympus SP-560UZ	116 x 79 x 78	501
Panasonic FZ18	118 x 75 x 88	435
Sony H7	110 x 83 x 86	482

Forskjellen i størrelse er liten, men Olympusen virker minst av de tre er selv om tabellen over sier noe annet. Årsaken er nok først og fremst grepet som er mindre og gir SP-560UZ mindre volum. Utveksten på fronten som er nødvendig for å få plass til objektivet gjør disse kameraene mer klumpete enn vanlige kompaktkameraer, men SP-560UZ går med et nødskrik ned i en litt romslig jakkelomme.

S8000fd sitter best i hånden (i hvert fall i min) takket være stort grep på forsiden og utformingen av baksiden som gir et veldig godt feste for tommelen. FZ18 har nest størst grep, men jeg oppfattet likevel at Olympusen satt minst like godt i hånden. Det skyldes en kombinasjon av kameraenes størrelse som gjør at grepet ikke må være veldig stort for å gjøre nytten samt overflaten som er mer grepvennlig på SP-560UZ enn på FZ18. Men merk at med omtrent samme størrelse og relativt lik konstruksjon er det små forskjeller vi snakker om her.

Det samme gjelder byggekvaliteten som er god på alle kameraene. Vi oppfatter S8000fd og SP-560UZ som veldig like, og en anelse bedre enn FZ18 som føles litt mer plastikkaktig. Skulle vi valgt å kåre en vinner måtte det blitt Olympusen, men forskjellene er ikke så store at vi skiller på karakterene.

 

Optikk
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560UZ:
Panasonic FZ18:

 

Dette punktet tar for seg spesifikasjoner og til en viss grad mekanisk kvalitet. Bildekvalitet behandler vi på en egen side senere i testen.

Vidvinkel

Objektivet til SP-560UZ er oppgitt å ha brennvidde fra 4.7 til 84.2 mm, og største blender varierer fra F2.8 ved vidvinkel til F4.5 ved lengste tele. Minste blender er F8.0 gjennom hele området. Dette er samme spesifikasjoner som på Olympus forrige modell SP550UZ, men sensoren har blitt litt større og det betyr at ekvivalent brennvidde for et 35mm kamera er endret fra 28-504 til 27-486mm.

Fujifilm og Olympus har samarbeidet tidligere, blant annet med å innføre xD-kortene. Denne gangen har de i hvert fall samarbeidet om objektivet for Fujifilm S8000fd har objektiv med eksakt samme spesifikasjoner som SP-560UZ, og så fort vi skrudde på kameraene var det klart at objektivene virket svært like også i ”grunnstilling”.

Og zoomet til maks tele var likhetene ennå mer påfallende. Bortsett fra fargen på plastikken er det liten tvil om at dette er samme objektiv. Om slektskapet mellom S8000fd og SP-560UZ går lenger enn til objektivet er ikke godt å si, men begge oppgir at de bruker en 1/2.35 tommers sensor og sensorbasert bildestabilisator. Kamerahusene er uansett forskjellige.

Full tele

Panasonic FZ18 har Leica objektiv med brennvidde 4.6-82.8 mm. Ekvivalent brennvidde for et 35mm kamera er 28-504mm. Største blender er F2.8 ved vidvinkel og F4.2 ved full tele, altså litt bedre lysstyrke enn Fujifilm og Olympus ved tele, men litt dårligere enn forgjengeren FZ8.

Objektivet stikker litt mindre ut ved vidvinkel og mye mindre ved tele og det ser vi som en fordel, både hvis man ønsker å sette på tilleggsutstyr og fordi momentet blir mindre hvis man skulle være så uheldig å komme borti noe med objektivet. Alt i alt ga Leicaobjektivet et litt mer solid inntrykk. Panasonic er eneste leverandør som sender med solblender som standard og selv om den var ganske omstendelig å montere gir det et plusspoeng.

 

Skjerm og søker
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560UZ:
Panasonic FZ18:

 

Fujifilm S8000fd har en LCD-skjerm på 2.5 tommer og oppløsing på 230000 punkter. Fujifilm oppgir 97% nøyaktighet i skjermbildet (dvs at du får med litt mer enn skjermbildet viser) og det er så nærme 100% at du ikke vil legge merke til forskjellen ved vanlig bruk. Skal man lage veldig nøyaktige utsnitt er imidlertid avviket på tre prosentene nok til at det lønner seg å sjekke at resultatet er OK. Den elektroniske søkeren (EVF) er oppgitt til å være på 0.24 tommer, mens oppløsning og dekning er det samme som for LCD-skjermen. Det er diopterinnstilling på den elektroniske søkeren. Det er flere alternativ for visning av tilleggsinformasjon på skjermen, blant annet med muligheter for hjelpelinjer. Histogram vises hvis man trykker på knappen for eksponeringskompensasjon.

Olympus SP-560UZ har samme størrelse og oppløsning på skjermen som Fujifilm (2.5 tomer/230000 punkter). Olympus oppgir oppløsning for den elektroniske søkeren til 230000 punkter. Olympus sier ikke noe om hvor nøyaktig søkerbildet er, men vi så et lite avvik som lå ganske nært det som er på S8000fd.

En utrolig irriterende særegenhet er at når du buker den elektroniske søkeren så vises likevel bildet du har tatt på LCD-skjermen, så søkeren blir mørk et øyeblikk mens du kan skimte lys fra LCDen i utkanten av synsfeltet. I utgangspunktet vises alltid menyene også på LCD-skjermen og det ser vi en viss logikk i siden du gjerne vil se knappene også når du skal manøvrere rundt i menyene, men dette kan overstyres i oppsettmenyen så menyene havner på den aktive skjermen.

Du velger hvor mye informasjon som skal vises i søkerbildet med DISP-knappen og SP-560UZ har flere alternativ, inklusiv histogram.

Panasonic FZ18 har samme skjermstørrelse som de to andre, men noe dårligere oppløsning med 207000 punkter. Det er ikke så stor forskjell at det betyr mye ved vanlig bruk. Den elektroniske søkeren har ennå et hakk lavere oppløsning med 188000 punkter, og her kan man ane forskjellen opp til 230000 punkter. Vi vil imidlertid ikke si at den fungerer dårligere enn EVFen til S8000fd eller SP-560UZ fordi ingen av dem har høy nok oppløsning til å vurdere skarphet nøyaktig, mens alle fungerer greit for å komponere bilde.

Panasonic oppgir at søkerbildet er 100% likt det ferdige bildet og det så ut til å stemme. Vi så ikke noen forskjeller i dekning. Også FZ18 har en DIPSLAY-knapp hvor man kan velge mengde tilleggsinformasjon i skjermbildet. Histogram er tilgjengelig, men det er litt vel kompakt slik at det er vanskelig å se detaljer.

Det er ingen opplagt vinner (eller taper) når det gjelder skjerm og søker. Vi oppfatter at alle tre er av de bedre på markedet i dag. For å få plass til den elektroniske søkeren, knapper og tommelgrep er 2.5 tommer et bra kompromiss når det gjelder skjermstørrelse. Det vi imidlertid skulle ønske oss er vridbar skjerm slik Canon har på S5IS. Vi ga testkameraene samme score som S5 IS, men vurderte å trekke en halv stjerne - for justerbar skjermen er virkelig en stor fordel.

Når det gjelder egenskaper i kraftig sollys så er ingen LCD-skjermer perfekte. Vi sammenlignet de tre innbyrdes samt med Fujifilm F40fd, og egenskapene var veldig like. Med solen midt i mot ser man speilbilde av seg selv i skjermen, men ikke verre enn at du kan komponere et bilde. Canon G7 er kanskje et hakk bedre, Nikon P5000 klart dårligere. De elektroniske søkerne løser selvfølgelig problemet under slike forhold.

Batteri
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560UZ:
Panasonic FZ18:

 

Fujifilm og Olympus satser på AA-batterier, mens Panasonic bruker Li-Ion. Begge teknologier har fordeler og ulemper. Li-Ion gir mer kapasitet i forhold til vekt og volum, og beholder mer av kapasiteten i kulde. Ulempen er at alle produsenter har sin versjon, og gjerne ulike batterier i ulike kameraer så gjenbruk er vanskelig. Ekstra batterier er dessuten dyre.
Fordelen med AA er at du kan finne et nytt sett med alkaliske i nesten enhver butikk, og det finnes også dyrere Litium-batterier samt oppladbare Ni-Mh med god kapasitet og relativt lav pris.

Fujifilm og Olympus sender kun med ett sett med alkaliske batterier (fra Panasonic) så du må regne med en ekstra kostnad til oppladbare batterier hvis du ikke har det allerede. Panasonic kommer med ett batteri og ekstern lader. Batterikapasiteten er middels, så skal kameraet være med på litt lengre turer uten lademuligheter anbefaler å kjøpe et ekstra.

Olympus oppgir ikke CIPA-tall i sin dokumentasjon, men vi fikk oppgitt 380 fra Olympus Norge. Dette tallet er for alkaliske batterier, og kapasiteten er bedre med et sett gode oppladbare. Verken Fujifilm eller Olympus oppgir om Litium AA-batterier kan brukes. Fujifilm oppgir CIPA-tall for både alkaliske (350) og 2500mah oppladbare batterier (500). Vi var litt i tvil om karakteren for SP-560UZ fordi vi ikke fikk CIPA-tall for oppladbare batterier, men valgte til slutt å gi samme karakter som for S8000fd.

 

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560UZ:
Panasonic FZ18:

Avsnittene under beskriver de viktigste funksjonene samt spesielle sterke eller svake sider. Alle testkameraene kommer med brukerveiledninger på minst hundre sider og vi har ikke gjort noe forsøk på å beskrive alle funksjoner og muligheter.

Fujifilm S8000fd: Modusrattet på toppen har alle de innstillingene man venter å finne på et litt avansert digitalkamera. Auto-innstillingen gir pek-og-klikk funksjonalitet hvor kameraet velger nesten alt og mulighetene for manuell kontroll er liten. P-innstillingen gir vanlig programautomatikk med overstyringsmuligheter (programshift og eksponeringskompensasjon) mens A gir blenderprioritert automatikk og S gir lukkertisprioritert automatikk. Også M (manuell) er på plass og gir full kontroll av både tid og blender. I tillegg finnes to posisjoner (SP1/SP2) for motivprogram og en innstiling for å unngå bevegelser. Det er en innstilling man bør styre unna i størst mulig grad fordi kameraet da skrur opp ISO (ved behov) for å sikre korte lukkertider. N-innstilingen er for Naturlig lys og gjør at kameraet ikke bruker blits. I steden skrus ISO opp i dårlig lys, og dette er en annen funksjon man bør være forsiktig med å bruke siden S8000fd ikke gir fantastiske resultater ved høy ISO. N + Blits gjør at kameraet tar to bilder, et med N-innstilling som beskrevet over og et med blits. Begge lagres og man kan i ettertid velge det man liker best. For så vidt også en nyttig funksjon, men igjen må vi minne om at S8000fd har mange megapiklser og liten bildebrikke og dermed ikke gir spesielt gode resultater når ISO økes. Men for all del, er alternativet uskarpe bilder vil litt bildestøy være å foretrekke. Så hvis man har kameraet normalt i P/A/S-modus med fast (og lav) ISO er N-modus en kjapp måte å få autoiso uten å gå inn i menyene. Siste innstilling på modusrattet er for video.

Det er to knapper til høyre for modusrattet. Den bakerste skrur av og på bildestabilisatoren, mens den andre styrer ansiktsgjenkjenningen. Den ikke finner ansikter i profil, men det finnes en funksjon for automatisk fjerning av røde øyne..

ISO kan velges fra 64 til 1600 pluss 3200 og 6400 med halvert oppløsning. Oppløsningen er maksimalt 8MP og man kan velge mellom to komprimeringsgrader. Det finnes flere lavere oppløsninger å velg mellom (ned til 0.3MP).

S8000fd gir begrenset mulighet for å styre bildeparametere, og på dette området ser vi at kameraet slekter mest på de rimelige Fujifilmkamerane. Oppskarpingsnivå kan justeres, mens fargemetning og kontrast kun kan påvirkes indirekte ved å velge mellom ”Normal” og ”Chrome” i F-menyen eller ved bruk av motivprogram. Fujifilm har tilbudt RAW-format i mange av sine modeller, men det mangler på S8000fd.

Lysmålingstype er valgfritt med matrisemåling som standard og gjennomsnittsmåling og spot som alternativer. Autofokusen har ett punkt i sentrum som standard, men kan la kameraet velge punkt eller sette et annet punkt manuelt. Det er også mulighet for manuell fokusering.

Olympus SP-560UZ er utstyrt med mange av de samme funksjonene som S8000fd. Ser man på modusrattet er P/A/S/M selvfølgelig på plass. Det samme er full Auto, videomodus og motivprogram.

MY-innstillingen gir tilgang til et sett innstillinger som du selv kan definere mens GUIDE er et interaktivt hjelpesystem som lister en del ting du kan ønske å gjøre, for eksempel lage bildet lysere, kompensere for motlys osv. Velger du et alternativ i guiden viser kameraet en eller flere måter å oppnå effekten på. Når det bare er ett alternativ igjen så forteller det deg hvordan. Utvilsomt nyttig for nybegynnere som vil bli kjent med kameraet.

Olympusen gir mer kontroll over bildeparametere enn S8000fd. For det første er individuell justering av oppskarping, kontrast og fargemetning på plass. I tillegg har SP-560UZ mulighet for RAW som gjør at man kan stille alle disse parametrene på PCen i etterkant uten tap av bildekvalitet. Støyfjerning kan settes av eller på og brukes ved lukkerhastigheter lengre enn ½ sekund.

JPG er standard filformat og man kan velge mellom flere komprimeringsgrader og bildestørrelser. Som nevnt over finnes det også mulighet for RAW og RAW + JPG (med valgfri JPG-kvalitet). ISO starter på 50 og går til 3200 pluss 6400 i lavere oppløsning.

Lysmåleren har mulighet for matrisemåling (som Olympus kaller ESP), gjennomsnitts- eller spotmåling. Autofokusen mulighet for senterpunkt, automatisk (iESP), manuelt valg av punkt og ansiktsdetektering. Senterpunktet som Olympus kaller spot selv om det ikke er spesielt lite er noe større enn på Fujifilm og Panasonic slik at det ikke er like lett å plassere fokus på små områder. Det er imidlertid vanskelig å vite om kameraene bruker eksakt det området som markeres i søkeren og dermed hvor stor forskjellen virkelig er. Vi tok en del bilder hvor hovedmotivet var mindre enn fokuspunktet på Olympusen, men kameraet fokuserte korrekt likevel. Manuell fokus er også mulig.

Panasonic FZ18 har også modusratt og P/A/S/M-innstillinger. SCN betyr motivprogram og her kan man velge mellom mange forskjellige fra en meny, men noen av de viktigste har Panasonic fått plass til på modushjulet. CUSTOM gir rask tilgang til ett sett innstillinger man kan definere selv og ligner MY-mode hos Olympus. Full auto hvor kameraet bestemmer alt har Panasonic kalt iA for ”Intelligent Auto”.

Også Panasonic har mulighet for individuell justering av oppskarping, kontrast og fargemetning. I tillegg gir FZ18 brukeren litt kontroll over støyfjerningen hvor man kan velge mellom fem nivåer.

ISO er i utgangspunktet valgfritt i hele steg fra 100 til 800, deretter 1250 og så 1600. I tillegg finnes det et motivprogram ”HIGH SENS” hvor det er mulig å velge opp til ISO 6400 med redusert oppløsning.

FZ18 tilbyr JPG med to kompresjonsnivåer. Man kan også velge lavere oppløsninger enn 8MP eller RAW. RAW + JPG finnes også, men man får kraftigste komprimering på JPG-filen.

Panasonic har alltid et bra utvalg av fokuseringsmuligheter. Som på Fujifilm og Olympus finnes det senterfokus og automatisk valg av fokuspunkt, men i tillegg er det også to hurtigfokusinnstillinger og en egen spotfokus med et lite fokuspunkt i senter. Ved bruk av hurtigfokus fryses skjermbildet et øyeblikk.

Manuell fokus er mulig, og lett tilgjengelig med en knapp på toppen av kameraet. Man kan få forstørres skjermbilde for mer nøyaktig fokusering og en avstandsskala på høyre side av skjermen, men lett blir det ikke uansett.

Matrisemåling er default for lysmåleren, men spotmåling og gjennomsnittsmåling er også mulig.

 

Makro

Fujifilm S8000fd har to makromoduser, vanlig hvor kameraet kan zoomes og Supermakro hvor brennvidden låses til 9.8mm (60mm omregnet til 35mm brennvidde). Fujifilm oppgir fokusområdet fra 10 (vi målte 8) til 80cm for vidvinkel og 1.2-3.5m for tele med vanlig makro og 1-10cm ved Supermakro. Bildet til høyre er tatt med Supermakro ved nærgrensen. Hjørneskarpheten er ikke perfekt, men bildet er da også tatt med største blender. Området som gjengis er ca. 30x22mm. Nærgrense uten makro målte vi til vel 30cm ved full vidvinkel.

Olympus SP-560UZ har som S8000fd to makromoduser. Normal makro gir mulighet for bruk av zoomen og nærgrensen er oppgitt til 10cm (målte 6cm) ved vidvinkel og 1.2 m ved full tele. Supermakro gir nærgrense på 1cm, men er låst til en brennvidde. Olympus oppgir ikke hvilken, men Exif-info sier 9.8mm som er identisk med supermakroen på S8000fd. Bildet over er tatt med supermakro på oppgitt nærgrense, dvs omtrent 1 cm fra frontlinsen, men Olympusen ga fokusbekreftelse litt nærmere enn det (ca. 0.7 cm). Utsnitt er ca 30x22mm. Hjørnene er ikke helt skarpe. Olympus oppgir at SP-560UZ fokuserer til uendelig også i makro- og supermakromodus. Det så ikke ut til å stemme helt. Autofokusen ga ofte, men langt fra alltid opp på lang avstand i makromodus. De gangene det feilet fokuserte kameraet igjen ved andre gangs forsøk, men da var makrosymbolet borte i søkeren. Forøvrig har normal AF de samme næregrensene på SP-560UZ og SP-560UZ husker at du er i er makromodus selv om kamerat skrus av og på.

Panasonic FZ18 har makromodus med nærgrense 1 cm ved vidvinkel som øker til 2 meter når man zoomer mot tele, men i området 12x-18x zoom synker nærgrensen igjen til en meter. Vanlig fokus gir nærgrense på 30cm ved vidvinkel og 2 meter ved full tele.
Kameraet ga fokusbekreftelse på litt kortere avstand enn oppgitt, men bildet til høyre er tatt på ca. 1 cm. Området er 36x26mm. Også Panasonic har litt dårlig skarphet i hjørnene.

Makromodus var grei på alle kameraene, ikke overraskende svært lik på S8000fd og SP-560UZ siden objektivene er identiske. Det er ikke noen klar vinner på dette området, men supermakromodus på Fujifilm og Olympus gir pga litt lengre brennvidde (60mm mot 28mm hos Panasonic) litt større ”forstørrelse” ved samme avstand til motivet, eller litt større arbeidsavstand med samme utsnitt. Til gjengjeld kommer du litt nærmere med Panasonic ved full tele, og objektivet til Panasonic gir litt mindre fortegning i størstedelen av zoomområdet. Hjørneskarpheten til Panasonic er også et hakk bedre.

Bildestabilisator

Alle testkameraene har bildestabilisator. Panasonics stabilisator beveger et element i objektivet, mens Olympus og Fujifilm beveger sensoren. Du kan høre stabilisatoren summe i SP-560UZ, og en veldig svak lyd fra S8000fd. FZ18 er lydløs. Vi tok en del testbilder håndholdt på full tele med og uten stabilisering, men ikke så lange serier at vi vil presentere noen statistikk. Det vi kan si er at alle stabilisatorene øket sjansen for skarpe bilder, og effekten var best i området 1/50 sekund til 1/250 sekund. Ved ennå lengere lukkertider var det vanskelig å få noen helt skarpe bilder selv med stabilisator, og med kortere lukkertider enn 1/250 sekund ble det mye skarpt også uten stabilisator.

Video

S8000fd: Beste kvalitet er 640x480 piksler og 30bps. Du kan ikke zoome mens du filmer og stabilisatoren kan brukes.

SP-560UZ: Olympus kaller beste videokvalitet SHQ og det betyr 640x480 piksler og 30bps. Olympus lar deg zoome mens du filmer, men kun hvis du filmer uten lyd. Stabilisatoren kan brukes, men Olympus advarer mot overoppheting av kamera hvis man filmer lenge. Det vil da stoppe opptaket automatisk.

FZ18 gir video med 640x480 piksler og 30bps, men det finnes også en widescreenmodus med oppløsning 848x480 (16:9). Zooming er ikke mulig, og et klipp kan ikke være større enn 2GB.

Ekstrautstyr

Alle tilbyr ekstrautstyr som batterier, ladere, minnekort osv. Både Olympus og Panasonic tilbyr dessuten 1.7x telekonverter. Dessuten har Olympus undervannshus, og Panasonic en forsatslinse som forbedrer makroegenskapene.

 

Autofokus
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560 UZ:
Panasonic FZ18:

 

Autofokus har to viktige kriterier, hastighet og nøyaktighet. Begge deler er det vanskelig å kvantifisere fordi omgivelsene påvirker resultatene kraftig. Når det gjelder nøyaktighet ser vi på alle bilder tatt med et kamera i testperioden, mens hastighet har vi et standard oppsett for å måle. Så verdiene i grafene under sier hvordan kameraene fokuserer i vårt testoppsett, men ikke hvordan de vil oppføre seg under helt andre forhold. Dette poenget er spesielt viktig for ultrazoomer som vi antar de fleste kjøper for å få mye tele. Så mens testoppsettet med statisk motiv inne på relativt kort avstand er representativt for en god del bilder tatt spesielt med vidvinkel er det ganske utypisk for lengste brennvidde på en ultrazoom som gjerne er 400-500mm.

Den gode nyheten er Olympus som tydeligvis har gjort noe med autofokusen i SP-560UZ. SP-550UZ var noe av det tregeste vi har testet når det gjelder fokusering, og selv om SP-560UZ heller ikke er av de raskeste er forskjellen mye mindre. Av testkameraene denne gangen er det Fujifilm S8000fd som gjør det dårligst og det er litt overraskende for S8000fd virket minst like raskt som Olympusen i vanlig bruk. Fz18 gjør det bedre enn forgjengeren FZ8, men ligger fortsatt litt etter Canon S5IS og Sony H7.

Ved 100mm tele har situasjonen endret seg en del. S8000fd er nesten like raskt som ved full vidvinkel og er dermed like raskt som SP-560UZ. FZ18 gjør det ennå bedre relativt til konkurrentene med (nesten) eksakt samme resultat som ved 28mm, nå likt med Sony og bare hårfint slått av Canon.

Ved full tele har S8000fd fortsatt samme fokushastighet og er dermed best av testkameraene, men slått av Canon og Sony. Olympus og Panasonic har derimot fått vesentlig dårligere resultat selv om de gjør det bedre enn forgjengerne, henholdsvis SP-550UZ og FZ8.
Her må vi imidlertid komme tilbake til problemet vi i innledningen av autofokusavsnittet, nemlig at ved full tele operer vi veldig nær nærgrensen for ultrazoomkameraer, og det er litt forskjellig hvor godt de takler det. Så resultatene er reelle nok, men ikke nødvendigvis representative for vanlig bruk ved full tele. FZ18 virket mye raskere på litt lengre avstander og mer normal bruk (helt på høyde med S8000fd). Vi vil anslå typisk fokuseringstid ute i normalt godt lys til under et sekund for S8000fd og FZ18, og noe mer for Olympusen.

Vi måler autofokushastighet inne i et godt belyst rom, men vi tester også en del i mørkere omgivelser. Alle kameraene fikk lengre fokustider i dårlig lys. Presisheten var generelt bra, men vi så noen bilder fra SP-560UZ som ikke var helt i fokus når lyset var dårlig og motivet noe kontrastløst. Feilen var ikke større enn at den ikke ville vært synlig på de fleste vanlige motiver så vi oppfatter ikke dette som noe problem.

FZ18 utmerket seg med mange valg for autofokusen slik vi har sett på alle de nyere Panasonickameraene. Man kan la kameraet velge fokuspunkt (blant alle eller tre), eller bruke ett fast punkt (som er default). FZ18 har også ”spotfokus” og det er en innstilling som er veldig nyttig for å plassere fokus når hovedmotivet er lite. I tillegg finnes det to hurtigfokusinnstillinger. Vi testet hurtigfokus på ett punkt og lengste tele, men vi fant ikke noen signifikant forskjell i forhold til default fokusoppsett.

 

Hurtighet
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560 UZ:
Panasonic FZ18:

 

Både Olympus og Panasonic har forbedret oppstartstiden siden sist. Vi måler oppstartstid til første bilde er tatt så forbedret fokushastighet ved vidvinkel forklarer noe av forbedringen for Olympus. Panasonic har et nytt objektiv med mer zoom så det her har de tydeligvis jobbet med å få ned oppstartstiden. FZ18 er raskest av testkameraene, men det er et godt stykke igjen til klasseleder Canon S5IS. S8000fd og SP-560UZ er rundt et sekund tregere enn FZ18.

Utløserforsinkelsen med kameraene prefokusert var liten, men med blits er forsinkelsen en del større. 1/3 sekund er merkbart hvis motivet beveger seg.

Bilder på ti sekunder testes med kameraene satt til enkelbilde, dvs at uløseren må trykkes ned for hvert bilde. SP-560UZ er testet med et 512MB type-H xD-kort mens S8000fd og FZ18 er testet med Sandisk Extreme III SD-kort.

Panasonic er raskest av testkameraene, men er slått av Canon S5IS, Sony H7 og ikke minst forgjengeren Panasonic FZ8. Hovedårsaken er sannsynligvis en ekstra megapiksel i forhold til FZ8 som gir litt mer data som skal behandles og lagres, men forskjellen er overraskende stor for FZ18 virket stort sett like raskt på de fleste andre testene. SP-560UZ kommer på andreplass og det er en markant forbedring i forhold til SP-550UZ, og denne forbedringen er sammen med bedre fokushastighet med på å fjerne det største problemet vi fant med SP-550UZ. S8000fd kommer dårligst ut her, og det er noe overraskende fordi det i vanlig bruk virket minst like raskt som Olympusen. Denne testen utføres under samme forhold som fokustest ved vidvinkel, og det kan se ut som S8000fd taklet testoppsettet dårlig.

Det mest overraskende ved denne testen er at S8000fd klarer ett bilde mer enn uten blits. Årsaken er at vi naturlig nok ikke operer med desimaler i disse testene. Så mens kameraet misset 5 bilder på ti sekunder med noen tiendeler i testen uten blits greide det akkurat 5 med blits, så reell forskjell er ikke så stor. I tillegg ble bildefilene litt mindre med blits og det er et resultat av at lyset nødvendigvis blir litt forskjellig med og uten blits. JPG-komprimeringen blir dermed litt forskjellig og filene i dette tilfellet litt mindre. Normalt er det andre faktorer som påvirker mer, men her har vi truffet på et grensetilfelle. FZ18 og SP-560UZ oppfører seg mer som forventet med henholdsvis likt og ett litt dårligere resultat.

Det er bare SP-560UZ og FZ18 som gir mulighet for RAW, og forskjellen i ytelse er enorm. Som forgjengeren FZ8 greier FZ18 4 bilder på 10 sekunder i RAW-format og det til tross for en ekstra megapiksel. I forhold til et speilrefleks er det dårlig, men for et kompaktkamera er dette veldig bra ytelse. SP-560UZ har i denne testen blitt ennå tregere enn forgjengeren som akkurat greide to bilder på ti sekunder. Bilde til bilde for RAW var knappe 8 sekunder for SP-550UZ, mens SP-560UZ bruker rundt 11 sekunder.

Både FZ18 og SP-560UZ har også mulighet for RAW+JPG, og vi testet FZ18 som ga tre bilder på 10 sekunder. FZ18 gir ikke mulighet for valg av JPG-komprimering og lagrer en fil med høy komprimering. SP-560UZ tillater valg av JPG-kvalitet og det er flott, men bilde til bilde tidene blir håpløst lange for vanlig bruk.

Seriebilder

Vi tester alltid kameraene satt til enkeltbilde, men alle tre tilbyr seriebilder i tillegg.

S8000fd: ”High speed shooting” øker fokushastigheten (vi har ikke testet) ved å øke nærgrensen. finnes også flere varianter av seriebilder. ”Top 15” med to megapiksler er gir raskest frekvens, men det finnes også en variant med 4MP og en ”Top 3” variant som kan brukes med full oppløsning, men hvor kun tre bilder lagres. Fujifilm oppgir at ”Long Period” kontinuerlig gir ca et bilde hvert andre sekund så lenge det er plass til bilder på kortet.

SP-560UZ: Olympus har forbedret seriebildefunksjonen i forhold til SP-550UZ, og det er mulig å bruke seriebildfunksjonen med høyeste JPG-bildekvalitet og få rimelig lange serier. Hvis man ønsker full oppløsning har man valget mellom to funksjoner, den ene låser fokus ved første bilde mens den andre refokuserer hele tiden. Vi satte kameraet til SHQ og prøvde begge. Med AF (men nesten fast avstand) greide kameraet 19 bilder på 31.5 sekunder før det hele stoppet opp. Uten AF tok SP-560UZ 21 bilder på 19.3 sekunder. Begge testene ble gjort med et 1GB type M-kort. Merk at til tross for SHQ lå filstørrelsen på rett over 2MB i testen med AF, og rett under 2MB uten AF (litt ulikt utsnitt). Årsaken til de små filene er at motivet hadde lite detaljer, så med større filer vil seriene bli kortere.
Er du villig til å redusere bildestørrelsen tilbyr Olympusen to modi (Hi1 og Hi2) som gir opp til 15 bilder i sekundet (Hi2) og maks 40 bilder (Hi1 gir noe høyere oppløsning, men færre bilder i en serie).

FZ18 har to alternativ for seriebilder (Burst Mode). ”Normal” gir 3 bilder i sekundet (Panasonics tall) og maks 4 bilder i beste kvalitet JPG. ”Unlimited” er kanskje mer imponerende med to biler i sekundet så lenge det er plass på kortet – og kortet er raskt nok. Burst mode er ikke tilgjengelig med RAW-format.

Filoverføring

Både Fujifilm og Panasonic operer fortsatt med gammel og treg USB-standard for filoverføring fra PCen med tilhørende elendige resultat. Olympus har siste generasjon USB og bra overføringshastighet.

Til tross for dårlig resultat på filoverføringstesten er det klart at FZ18 er et hakk bedre enn de andre på hurtighet og imponerer med veldig bra respons (for et kompaktkamera) på de fleste områder. Olympus har blitt vesentlig forbedret fra forrige versjon og vi oppfatter SP-560UZ som et mye mer brukbart kamera enn SP-550UZ. S8000fd er på høyde med Olympus på dette området, litt raskere noen ganger og litt tregere andre, men forskjellene (bortsett fra filoverføring) er små.

Betjening / Brukervennlighet
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560 UZ:
Panasonic FZ18:

Olympus har et litt spesielt menyssystem med en blanding av bra og mindre bra finesser. Posisitvt er GUIDE-systemet (valg på modusrattet) som kan hjelpe deg å utføre en del oppgaver. Det er også mulighet for å få hjelp om et menypunkt ved å trykke på DISP-knappen mens man er inne i en meny. Det som var litt irriterende var at hovedmenyen har et ekstra lag med ikoner som du må gjennom før du kommer inne til menyene som faktisk lar deg endre innstillinger. Dette er muligens bra for nye brukere som blir styrt til riktig undermeny på en strukturert måte, men etter hvert som man blir kjent med kameraet fører det også til mange ekstra tastetrykk. OK/FUNC-tasten midt i fireveiskontrolleren gir tilgang til en ekstra meny hvor mye brukte parametere kan endres. Man kan velg norsk som språk i menyene.

Fujifilms hovedmenyknapp sitter midt i fireveiskontrolleren. I tillegg gir F-knappen en egen meny hvor ISO, bildekvalitet og fargemodus. Ikke noe perfekt menysystem, men heller ikke dårlig. En ting man må være litt oppmerksom på er F-knappen som sitter akkurat der tommelfingeren plasseres og jeg kom borti den ved et uhell flere ganger i testperioden. Heligvis forsvinner F-menyen igjen ved et trykk på utløseren. så det er ikke noe stort problem. Litt verre er det med knappen for stabilisering på toppen av kameraet. Den toggler funksjonen og selv om det vises en beskjed et øyeblikk om at stabilisering er skrudd av eller på er det lett å overse det. Konsekvensen kan være store hvis man skrur av stabilsitatoren uten å merke det. Knappen for ansiktsgjengkenning fungerer på samme måte, men her er konsekvensene ved å endre innstilling mye mindre. S8000fd har ikke mulighet for norsk som menyspråk.

Panasonic viser hvordan brukergrensenittet bør lages. Den store forskjellen i forhold til S8000fd og SP-560UZ er at Panasonic har utstyrt sitt kamera med en joystick på baksiden. Det som mangler er egentlig ikke Joysticken i seg selv, men en måte å gjøre valg kjapt når du for eksempel skal stille tid, blender eller foksuere manuelt. Mange modeller løser dette med ekstra kontrollratt rundt fireveiskontrolleren eller øverst på kamerahuset, men S8000fd og SP-560UZ har ingen av delene og må stadig redefinere hva knappene på fireveiskontrolleren gjør. Det er rett og slett tungvint for å bruke. Joysticken fungerer også som inngang til en hurtigmeny for viktige paramtre på samme måte som F-menyen til S8000fd og FUNC-menyen til SP-560UZ. Panasonic har lagt noen flere valg på denne menyen og det gjør den et hakk mer anvendelig. FZ18 har ikke norsk som menyspråk.

Når det gjelder ergonomi og byggekvalitet oppfatter vi Fujifilm og Olympus som et hakk bedre enn Panasonic. FZ18 virker litt mer plastikkaktig og overflaten er glattere enn på de to andre.

LCD-skjermene er ganske likeverdige. Oppløsningen er litt lavere hos Panasonic, men ikke så mye at det går ut over bruken. Alle har forøvrig elektronisk søker som er nyttig både når det er vanskelig å se LCD-skjermen og for å holde kameraet stødig. Det er mulighet for diopterinnstilling på alle kameranene, men på FZ18 var det litt for lett å vri den ut av stilling.

Vi gjør ikke noen veldig omfattende evaluering av brukerveiledningene, men Olympus er den dårligste av de tre. Kun den enkle veiledningen som kommer i trykt versjon, mens den avanserte bare er tilgjengelig på CD i PDF-format. Selv den avanserte veiledningen er overfladisk på en del områder og mangler faktaopplysninger som batterikapasitet. Fujifilm og Panasonic leverer trykte veildeninger som også er noe mer omfattende.

Panasonic vinner hurtighetstestene på de fleste punkter. Spesielt på forsinkelse mellom to bilder viser FZ18 sin styrke og gir brukbare hastigheter selv med RAW-format. S8000fd og SP-560UZ er det vanskeligere å skille. Begge har ganske like resultater i testene. Det blir fort veldig subjektivt å vurdere responstider utenfor testrommet, men vårt inntrykk er likevel at S8000fd er noe raskere enn SP-560UZ.

Ingen av kameraene utmerker seg som vinner på alle områder, men det er likevel ingen tvil om at vi oppfatter Panasonic FZ18 som det mest brukevennlige kameraet.

 

Side 4: Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet
Fujifilm S8000fd:
Olympus SP-560 UZ:
Panasonic FZ18:

 

I galleriene til S8000fd, SP-560UZ og FZ18 finner du bilder i full størrelse slik at du kan gjøre deg opp din egen mening om bildekvaliteten.

Vi sammenligner normalt testkameraet med to kameraer som vi oppfatter som interessante alternativ. Med tre testkameraer er det i utgangspunktet plass til flere alternativer, men vi har valgt å ta med en ekstra rad i en del bildeserier for å vise de to andre konkurrentene i 8MP ultrazoomklassen. Det er Canon S5IS med 12x zoom og Sony H7/H9 (her representert ved H7) med 15x zoom. I tillegg har vi med noen testbilder fra Fujifilm F40fd som også har 8MP, men er et 3x zoom kompaktkamera. Det som er interessant med F40fd er at sensoren er noe større ennpå ultrazoomene og Fujifilm har med F-serien hatt kameraer som har gitt den beste bildekvaliteten i kompaktklassen ved høy ISO.

Oppløsning

Oppløsningskartet viser at det er store forskjeller mellom Panasonic, Olympus og Fujifilm. For å starte med FZ18 så gir dette kameraet resultat som er vesentlig bedre enn alle de andre ultrazoomene, og nesten på høyde med Fujifilm F40fd. Resultatene til S8000fd og SP-560UZ preges mye moire og det er vanskelig å vite om det er objektiv, sensor eller prosessering som har skylden. Vi ser at problemet er størst for Fujifilm som er litt overraskende siden de vanligvis har lite problemer med moire i sine kameraer. Se for eksempel bildet fra F40fd som er veldig bra for en kompakt 8MP sensor. Uansett årsak, oppløsningsresultatene er de to dårligste av de 8MP ultrazoomene vi har testet. Vi så imidlertid ikke tilsvarende moire i vanlige motiv, men dette begrenser opplagt kameraenes evne til å gjengi ekstremt fine detaljer korrekt.

Fujifilm S8000fd	Olympus SP-560UZ	Panasonic FZ18
Fujifilm F40fd	Canon S5IS	Sony H7

ISO 1600 er høyeste ISO hvor alle kameraene fortsatt har full oppløsning. F40fd er fortsatt best, mens S8000fd og SP-560UZ har mistet moiren og kommet seg vesentlig relativt til FZ18.

Fujifilm S8000fd - Iso 1600	Olympus SP-560UZ - Iso 1600	Panasonic FZ18 - Iso 1600
Fujifilm F40fd - Iso 1600	Canon S5IS - Iso 1600	Sony H7 - Iso 1600

Figuren under viser resultatene fra testprogrammet Imatest gir fra oppløsningskartet.

Det er ingen tvil om at objektivet til FZ18 er et hakk bedre enn objektivet til Fujifilm og Olympus. I senter av hovedkortet er ikke forskjellene store og detaljene er ikke slik at vi får moireproblemer, men i hjørnet ser vi hvor bra FZ18 er. Selv sammenlignet med Fujifilm F40fd er resultatet bra, og FZ18 slår klart alle de andre ultrazoomene.

Fujifilm S8000fd
Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18
Canon S5IS
Sony H7
Fujifilm F40fd

 

Bildene av Rådhuset i Oslo er tatt samtidig med de tre testkameraene og et Fujifilm F40fd. Fordi det ikke er trinnløs zoom er det helt umulig å få utsnittene helt like, men ulikhetene er så små at de ikke burde påvirke eksponering og fargebalanse. Likevel har kameraene valgt litt forskjellige verdier. Alle bilder er tatt med laveste (beste) ISO.

Utsnitt i 100%

 

Fujifilm S8000fd	Olympus SP-560UZ	Panasonic FZ18
		Fujifilm F40fd

Støy

Under viser vi støykurver basert på data fra Imatest. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet og standard verdier for oppskarping, kontrast, fargemetning og støyreduksjon (kun FZ18). Tillegg er det støykurver fra SP-560UZ og FZ18 i RAW-modus konvertert med Adobe Photoshop/ACR med støyreduksjon satt til 0 og alle andre verdier default.

RAW - Merk at disse grafene har en annen skala på Y-aksen for å få med alle resultatene.

Under viser eksempel med hovedkortutsnitt ved ulike ISO-verdier. På støygrafene over så vi at Canon har vesentlig mer støy ved høy ISO enn de andre og det er også veldig synlig på bildet ved ISO 1600. Til gjengjeld er støyreduksjonen så kraftig på de andre modellene at mye detaljer er borte. F40fd utmerker seg med den klart beste serien og viser hva som er mulig ved å øke senorstørrelsen litt eller redusere oppløsningen.

Fujifilm S8000fd – Iso 400	Fujifilm S8000fd – Iso 800	Fujifilm S8000fd – Iso 1600
Olympus SP-560UZ – Iso 400	Olympus SP-560UZ – Iso 800	Olympus SP-560UZ – Iso 1600
Panasonic FZ18 – Iso 400	Panasonic FZ18 – Iso 800	Panasonic FZ18 – Iso 1600
Canon S5 IS – Iso 400	Canon S5 IS – Iso 800	Canon S5 IS – Iso 1600
Sony H7 – Iso 400	Sony H7 – Iso 800	Sony H7 – Iso 1600
Fujifilm F40fd – Iso 400	Fujifilm F40fd – Iso 800	Fujifilm F40fd – Iso 1600

Bildene under er av Akershus festning og er tatt med få minutters mellomrom og med veldig jevne lysforhold. Igjen er bildene fra de tre ultrazoomene og Fujifilm F40fd. Som på Rådhusbildet lenger oppe på siden har kameraene valgt litt forskjellig eksponering.

 

Effekten av høy ISO er ofte mindre i godt lys enn i dårlig og her viser vi utsnitt fra bildene over med ulike ISO-verdier. Det var bare S8000fd som greide å eksponere motivet korrekt ved ISO 1600 (de andre hadde ikke rask nok lukker/liten nok blender) så serien viser derfor 800 som høyeste verdi. Kolonnen til venstre er beste (laveste) ISO fulgt av 400 og 800. Alle utsnitt er i 100%.

Ingen av testkamerane gjør det veldig bra i denne bildeserien. Alle sliter med å gjengi detaljer når ISO økes. F40fd er igjen med som referansekamera for å vise hva som er mulig med et 8MP kompaktkamera i dag og har overlegent best bildekvalitet ved ISO 800.

 

Fujifilm S8000fd – Iso 64	Fujifilm S8000fd – Iso 400	Fujifilm S8000fd – Iso 800
Olympus SP-560UZ – Iso 50	Olympus SP-560UZ – Iso 400	Olympus SP-560UZ – Iso 800
Panasonic FZ18 – Iso 100	Panasonic FZ18 – Iso 400	Panasonic FZ18 – Iso 800
Fujifilm F40fd – Iso 100	Fujifilm F40fd – Iso 400	Fujifilm F40fd – Iso 800

 

Bildekvalitet fortsetter på neste side.

 

Side 5: Bildekvalitet del 2

Bildekvalitet del 2

 

Full tele

Vi antar de fleste som kjøper en ultrazoom med rundt 500mm (ekvivalent) brennvidde er spesielt interessert i tele. Er det vidvinkel du er på jakt etter finnes det mange mindre modeller som dekker den delen av zoomområdet. Bildene i dette avsnittet er tatt på stativ med full tele for alle kameraene. På en måte er det urettferdig siden FZ18 har 28-504mm brennvidde mens de to andre har 27-486mm, men er det maksimal tele du er interessert i så er jo resultatene interessante nok.

Denne skarven hadde slått seg til ro på en gammel stolpe og stilte velvillig opp som testmotiv. Bildet til høyre er fra Panasonic FZ18, mens bildene under er utsnitt i 100% fra alle testkameraene. Bildene er tatt med kameraenes laveste ISO.

I tillegg til testkameraene brukte jeg et Canon 20D og Canon 100-400mm objektiv innstilt på 300mm. Med en omregingsfaktor på 1.6 tilsvarer det 480mm. Siden 20D også har 8MP blir bildene relativt sammenlignbare selv om ultrazoomene har 4:3-format og speilrefleksen har 3:2-format. Siste bilde i denne serien er tatt med Canon-zoomen på 400mm (tilsvarende 640mm).

I tillegg til å vise hvordan kameraene håndterer dette motivet er det klart at en 18x ultrazoom ikke har nok tele for å gi et detaljert bilde av fuglen. Så er du interessert i denne type bilder må du være klar over at selv en 500mm i mange tilfeller ikke gir nok rekkevidde for (detaljrike) bilder av fugler på litt avstand. Panasonic og Olympus selger forøvrig 1.7x teleconvertere som ekstrautstyr...

Serien under er tatt med beste ISO, stativ og full tele for alle testkameraene.

Detaljer i 100% fra bildene over.

I gråvær er kontrastene mindre og dynamisk range er ikke noe problem. Derimot har spesielt Panasonic hatt problemer med å gjengi detaljer i lavkontrastområder på en god måte. Støykurvene viste at både S8000fd og SP-560UZ har omntrent like aggressiv støyfjerning og bildene under viser at de mister minst like mye detaljer som FZ18.

 

Detaljer i 100% fra bildene over.

Eksponering og dynamisk omfang

Fujifilm S8000fd	Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18	Fujifilm F40fd

Imatestresultat for Dynamisk omfang viser ikke de helt store forskjellene. Vi har bare tatt med resultater til ISO 1600 som er høyeste ISO med full oppløsning for alle kameraene. I tillegg til testkameraene viser vi kurven for Canon S5IS som er samme type kamera.

Like viktig som stort dynamisk omfang er at kameraet utnytter det best mulig, det vil si eksponerer optimalt. Vi skal ikke vise noen flere testbilder her, men refererer til bildene lenger oppe på siden. Spesielt på bilder med høy kontrast (for eksempel bildene av Akershus) gir FZ18 noe mørkere bilde enn S8000fd og SP-560UZ. Det reduserer faren for utbrente høylys, kanskje på bekostning av litt mindre detaljer (og mere støy) i de mørkeste områdene. Men utbrente høylys et mye forstyrrende enn litt mørkere skygger og vi synes FZ18 treffer litt bedre med eksponering enn S8000fd og SP-560UZ.

Farger/Hvitbalanse

Imatestbildene er tatt med standard innstilling for bildeparametere og grafene under viser kameraets farger (sirkler) og reelle farger (firkanter). Ideelt skal disse overlappe.

 

Kromatisk Aberrasjon

Vi så litt kromatisk aberrasjon i bilder fra SP560UZ, og litt mer hos S8000fd. Det var svært lite CA på JPG-bildene fra Panasonic, men på RAW-bilder var det noe mer. Panasonic prosesserer altså bort CAen i JPG-bildene. Dette har vi også sett på andre kameraer fra Panasonic.

Blits

Alle de tre testkameraene har blits som slås opp og dermed blir avstand mellom blits og objektiv større en på de fleste kompaktkameraene. Større avstand hjelper generelt litt på problemer med røde øyne. I tillegg har alle antirødeøynefunksjon og S8000fd har mulighet for fjerning av røde øyne automatisk når man bruker ansiktsgjenkjenning.

Vignettering og blitsspredning.

Vi fant lite vignettering hos FZ18, selv ved 28mm og F2.8. Blitsdekningen var også god med merkbart lystap kun ytterst i hjørnene.

S8000fd og SP-560UZ er også rimelig bra ved full vidvinkel, men har litt mer lystap i hjørnene enn FZ18. Med blits blir det mer synlig, men vil ikke gi problemer på de fleste vanlige bilder. Begge disse kameraene har også litt vignettering ved full tele.

Fortegning

Panasonic FZ18 har et usedvanlig godt korrigert objektiv når man tar zoomområdet i betraktning. Igjen må Panasonics programvare ta litt av æren for det for fortegning ved full vidvinkel reduser automatisk i JPG-bildene. Under viser vi bilder av et ruteark ved 28mm i RAW og JPG-versjoner.

 

S8000fd og SP-560UZ har mer fortegning enn vi er vant til å se. En del tønneformet fortegning ved vidvinkel er ganske vanlig, men ved middels og lang tele er som regel fortegningen ganske liten. På disse kameraene fant vi imidlertid en del puteformet fortegning ved tele.

 

Oppsummering bildekvalitet

FZ18 vinner bildekvalitetsdelen med sikker margin, men vi ser også at det er vesentlig i testbilder av oppløsningstavler og i veldig detaljrike motiver vi ser forskjellen. Skulle vi pekt på en fordel med FZ18 i forhold til SP-560UZ og S8000fd så er nok litt mindre utbrente høylys/sikrere eksponering største fordelen. Vi oppfatter det som vel så viktig som bedre hjørneskarphet eller mindre moire for 95% av bildene. En annen fordel er RAW-modus som er mer anvendelig på FZ18 enn på SP-560UZ, vesentlig på grunn av hastighet.

Den "velkjente" Panasonic støyfjerningen er fortsatt her og tar lavkontrastdetaljer så fort ISO skrus opp, men Fujifilm og Olympus er ikke noe bedre på dette området. Disse kjører også på med kraftig støyfjerning som går ut over detaljene. Så til tross for mange gode egenskaper og et velkorrigert objektiv ser vi at FZ18 likevel må se seg slått av et kompaktkamera som Fujifilm F40fd med samme antall megapiksler, både på oppløsning og spesielt egenskaper ved høy ISO.

 

Side 6: Konklusjon

Konklusjon

Ultrazoomer representerer på mange måter den største utfordringen for kameraprodusentene, i hvert fall hvis man ser bort fra speilrefleksene. Problemet er først og fremst knyttet til objektivene som skal dekke et veldig stort zoomområde, og jo mer zoom man ønsker desto mer komplisert blir objektivkonstruksjonen. Samtidig skal kameraene være små, og skal du få til et lite kamera med stort zoomområde må sensoren være liten. Liten sensor stiller igjen høye krav til objektivets toleranser. mer her

De tre kameraene vi har testet denne gangen representerer det største zoomområdet som er tilgjengelig på markedet i dag med 18x zoom. Fujifilm og Olympus har eksakt samme dekning med 27-486mm, mens Panasonic har 28-504mm. I praksis dekker alle kameraene så og si samme område selv om Panasonic har marginalt lenger tele og Fujifilm/Olympus litt bedre vidvinkel. Panasonic har litt bedre blender ved full tele enn de to andre og objektivet stikker ikke fullt så langt ut ved full tele. Det er en fordel, spesielt hvis du ønsker å montere ekstrautstyr som telekonverter.

Konstruksjonsmessig er det små forskjeller. Alle har sin sterke og mindre sterke sider, men ingen veldig dårlige. Fz18 er lettest, S8000fd tyngst. S8000fd har størst grep, SP560UZ minst, og har dermed litt mindre volum. Panasonic virker litt mer plastikkaktig enn de to andre, kanskje mest på grunn av en litt blankere overflate med mindre friksjon. Byggekvaliteten er bra hos alle, selv om kamerahusene er vesentlig i plast. Skal vi peke ut en vinner så foretrekker vi nok Olympus som virker ørlite tightere enn Fujifilmkameraet og med Panasonic på sisteplass.

Vi oppfatter LCD-skjerm og søker som ganske likeverdige. Alle modellene har 2.5 tommers skjerm og elektronisk søker.

Funksjoner. Dette er en klasse kameraer hvor vi forventer alt fra helautomatisk pek-og-klikk funksjonalitet til full manuell kontroll. Alle tre kameraer har dette, inklusiv mulighet for manuell fokus. De mest avanserte brukerne utmer

Panasonic er best på bildekvalitet. Objektivet har mindre feilbrytning, gir høyere oppløsning og har bedre hjørneskarphet. Dessuten er Panasonic et hakk bedre på eksponering og gir litt mindre utbrente høylys enn Fujifilm og Olympus. Mulighet for bruk av RAW-format er også en fordel. Det har Olympus også, men mens du må vente 3-4 sekunder mellom hvert RAW-bilde på FZ18 er ventetiden sekunder for SP-560UZ. S8000fd har ikke mulighet for RAW, og gir mindre muligheter for innstilling av bildeparametere enn de to andre modellene. S8000fd har også litt dårligere oppløsning enn SP-560UZ. Det er imidlertid viktig å huske at når vi vurderer bildekvalitet ser vi på forskjeller som først vil være synlige på store forstørrelser. Skal bildene kun brukes på web og til små kopier vil det være vanskelig å skille disse kameraene – med unntak av eksponering hvor man ser forskjeller nesten uansett bildestørrelse.

Egenskaper ved høy ISO er viktig i mange situasjoner, og her er det vel ingen klar vinner blant testkameraene. Noen vil kanskje si det bare er tapere, for alle har kraftig støyreduksjon som går ut over detaljer og dermed bildekvalitet når du skrur opp ISO. Hva som er "godt nok" er veldig subjektivt, men det er faktisk ikke så ille og vi oppfatter ISO 400 som brukbar i mange sammenhenger.

Panasonic vinner ikke alle hurtighetstestene, men er generelt litt raskere på oppstart, fokusering og bilde-til-bilde. Det er relativt jevnt mellom S8000fd og SP-560UZ som bytter på å ta andreplassen etter FZ18. Vi oppfatter likevel S8000fd som ett like hakk bedre, spesielt på fokusering med full tele. Selv om SP-560UZ havner sist er det vesentlig forbedret i forhold til forgjengeren SP-550UZ og et helt OK kamera for vanlig bruk.

Det er liten tvil om at best-i-test utmerkelsen må gå til Panasonic FZ18. Dette kameraet er best på bildekvalitet og hurtighet, kanskje de to viktigste egenskapene ved kameraer i denne klassen. Når det også er best på brukervennlighet og har det mest komplette settet med funksjoner blir valget enkelt.

Fujifilm S8000fd og Olympus SP-560UZ har også sine sterke sider. Begge ligger litt bedre i hånden enn FZ18 og er vidvinkel viktig så gir disse litt (men bare litt) større bildevinkel. Batteriteknologi kan også være et argument for S8000fd eller SP-560UZ som bruker AA-batterier. Så skal du på tur hvor det er begrenset med lademuligheter kan et kamera som bruker standardbatterier være en stor fordel. Vi vil ikke rangere S8000fd og SP-560UZ, men Olympus har mulighet for telekonverter og bruk av RAW-format mens S8000fd er et litt raskere kamera.

Prismessig er det ikke store forskjellen. Vi sjekket priser i Akams produktguide i slutten av november 2007 og da var det omtrent 150 kroner mellom billigste (S8000fd, ca 3000.-) og dyreste (FZ18) modell. Andre alternativ i denne klassen er Canon S5IS og Sony H7/H9. Også disse lå på omtrent samme prisnivå selv om den rimeligste Sonyen er litt billigere.

 

Fujifilm S8000fd

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Byggekvalitet	-	Mangler joystick eller ratt for styring av tid og blender
	-	Zoomområde	-	Mangler RAW
	-	Bildesstabilisator	-	Begrensede justeringsmuligheter for bildeparametere
	-	Batterilevetid

 

Olympus SP-560UZ

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Byggekvalitet	-	Brukergrensesnitt litt kronglete
	-	Zoomområde	-	Mangler joystick eller ratt for styring av tid og blender
	-	Bildesstabilisator	-	Litt tregere enn konkurrentene
	-	RAW	-	xD-kort
	-	Batterilevetid

Panasonic FZ18

	-	Skjerm og søker	-	Bildekvalitet ved høy ISO
	-	Objektiv/Zoomområde
	-	Bildekvalitet ved lav ISO
	-	Hurtighet
	-	Bildesstabilisator
	-	RAW
	-	Brukervennlig