Her bestemte vi oss for å måle det gode zoomobjektivet mot følgende fastobjektiver:

• EF 20mm 2.8 USM
• EF 35mm 2.0
• EF 28mm 2.8

På grunn av at zoomobjektivet ikke hadde en zoominstilling på nøyaktig 20mm, valgte vi å la zoomen stå på 17mm i testen mot 20mm 2.8 USM. Forskjellen i brennvidde er av mindre betydning for bedømmelsen.

17-40mm mot 20mm 2.8 USM

Canons faste 20mm vidvinkel gir også en bra vidvinkeleffekt på testkameraet 300D, da utsnittet tilsvarer en 32mm på et filmbasert kamera. (Canons D30, D60, 10D og det 300D-kameraet som her ble brukt har alle bildebrikker på 22.7x15.1 mm).

17-40mm på 17mm og F4.0 mot 20mm 2.8 USM på F2.8

17-40 mm @ 17 mm F4.0		20mm 2.8 USM @ F2.8
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Til tross for at studiobelysningen sto på eksakt samme sted under alle opptakene, fikk vi en tydelig ulikhet i eksponeringen ved dette bildet. Dette kan skyldes ulikheten i brennvidde og lysvinkel. Selve skarpheten i bildet ser ut til å være svært lik mellom 17-40 F4.0 L og 20mm 2.8 USM, selv om fastobjektivet altså er stilt inn på én blender over. Her vil det være interessant å se hva som skjer ved 4.0.

17-40mm på 17mm og F4.0 mot 20mm 2.8 USM på F4.0

17-40 mm @ 17 mm F4.0		20mm 2.8 USM @ F4.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Her har L-zoomen faktisk et tilsynelatende skarphetsovertak i senter, men det er lite, og dessuten vanskelig å avgjøre hvorvidt dette inntrykket skyldes en annerledes lysvinkel. I bildets periferi kan man derimot trekke den sikre konklusjonen at fastobjektivet her er overlegent ved blender 4.

17-40mm på 17mm og F5.6 mot 20mm 2.8 USM på F5.6

17-40 mm @ 17 mm 5.6		20 mm 2.8 USM @ F5.6
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Et merkelig resultat på blender 5.6. Den faste 20-millimeteren faller helt av. Her imidlertid avviket er så stort at det trolig dreier seg om en tilfeldig unøyaktighet i fokuseringen. I denne situasjonen valgte vi å ikke gjøre opptaket på ny, fordi vi ville vise hvordan slike avvik kan oppstå.

17-40mm på 17mm og F8.0 mot 20mm 2.8 USM på F8.0

17-40 mm @ 17 mm F8.0		20 mm @ F8.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Er det gamle myter om fastobjektivers ubetingede overlegenhet som her står for fall? I alle fall er 17-40 L helt tydelig det beste på blender 8 i denne sammenlikningen - også i bildets ytterkant. Også etter absolutte målestokker viser 17-40mm F4.0 L en absolutt glimrende optisk ytelse. Dette samsvarer fullstendig med tidligere utendørsopptak foretatt med samme objektiv.

17-40mm på 35mm og F4.0 mot 35mm 2.0 på F2.0

17-40 mm @ 35 mm F4.0		35 mm @ F2.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Den faste 35-millimeteren oppviser her dagens desidert dårligste resultat, og her er det liten tvil om at fokusavvik er årsaken til det ytterst svake resultatet, som var like dårlig i sentrum som i periferien.

17-40mm på 35mm og F5.6 mot 35mm 2.0 på F5.6

17-40 mm @ 35 mm F5.6		35 mm @ F5.6
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Fortsatt er 17-40 klart foran, og det ville være spennende å foreta flere typer tester også utendørs for å bringe på det rene hvorvidt denne zoomen virkelig er så overlegen totalt sett. Videre legger vi merke til at også her viser 17-40 L bedre ytelse på blender 4 enn på 5.6.

17-40mm på 35mm og F8.0 mot 35mm 2.0 på F8.0

17-40 mm @ 35 mm F8.0		35 mm @ F8.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Også ved blender 8 er 17-40 zoomen foran, med bedre kontrast.

17-40mm mot 28mm 2.8

En annen populær brennvidde er 28mm. På et filmbasert kamerahus gir dette en ganske vid vidvinkel, mens effekten på det digitalhuset vi her brukte blir et utsnitt som tilsvarer den skaleringen man hadde fått med en 44-45mm brennvidde, altså en moderat vidvinkel/normal.

17-40mm på 28mm og F4.0 mot 28mm 2.8 på F2.8

17-40 mm @ 28 mm F4.0		28 mm @ F2.8
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Ingen tvil om at 17-40 zoomen er bedre ved 28mm og F4.0 enn 28mm 2.0 er på 2.8. Men dette er egentlig ikke fullstendig uventet, da det er oppsiktsvekkende dersom et objektiv er like bra på 2.8 som 17-40 viser seg å være på 4.0. Vi går derfor videre og tester 28-millimeteren også på blender 4, slik at det blir helt likt.

17-40mm på 28mm og F4.0 mot 28mm 2.8 på F4.0

17-40 mm @ 28 mm F4.0		28 mm @ F4.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Dette må vel kunne betegnes som hva vi i idrettsverdenen gjerne kaller dødt løp. Ved samme blender 4.0 er de to objektivene like skarpttegnende, selv om eksponeringen av en eller annen grunn ble mest optimal gjennom L-objektivet.

17-40mm på 28mm og F5.6 mot 28mm 2.8 på F5.6

17-40 mm @ 28mm F5.6		28 mm @ F5.6
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

Her har det skjedd en ytterligere overeksponering, og resultatet er at kontrasten nå er litt lavere.

17-40mm på 28mm og F8.0 mot 28mm 2.8 på F8.0

17-40 mm @ 28 mm F8.0		28mm @ F8.0
Sentrum	Periferi	Sentrum	Periferi

17-40-millimeteren faller litt av ved blender 8.0 i forhold til 5.6, og nå synes 28-millimeteren å ha et lite overtak skarphetsmessig, selv om den uforklarlige tendensen til overeksponering holder seg for 28mm 2.8.

Konklusjon

Zoomen 18-55 kan vanskelig anbefales da den i tillegg til beskjedne optiske ytelser også har en direkte skrøpelig mekanisk utførelse med en bajonettfatning i plast. Fatningen på et objektiv er en slitedel som må være av metall dersom objektivet skal oppfylle elementære minstekrav til mekanisk holdbarhet. I tillegg var dette objektivet direkte ubehagelig å fokusere manuelt, med en tynn fokusring som både ga en simpel følelse og virket lite presis. Stjernen blant de testede objektivene er uten tvil 17-40 L, som er et meget godt om enn ikke helt billig kvalitetsalternativ for den som vil ha et allsidig vidvinkelobjektiv med meget god optisk ytelse og en mekanisk kvalitet på høyt nivå. At L-objektivet er helt i toppen også mekanisk er det nemlig ingen tvil om, med en svært overbevisende byggekvalitet.

Når vi ser på hva som ble prestert av objektivene med fast brennvidde, er dette langt mer flertydig, med til dels sterkt varierende resultater. Man kan mistenke at autofokusering mot hovedkortet representerte en stor utfordring, men det gjenstår i så fall at 17-40 f/4.0 L USM var det objektivet som totalt sett mestret oppgaven på best måte. Ut fra totalinntrykket av hele testen synes det som om en kan trekke slutningen om at det ikke foreligger kvalitetsmessige grunner som tilsier at man behøver å avstå fra zoomobjektiver, forutsatt at man satser på høykvalitetsprodukter. Teknisk sett kan det best tenkelige zoomobjektiv aldri få den samme ytelse som det best tenkelige fastobjektiv, men et meget godt konstruert zoomobjektiv kan i dag lages slik at ytelsen likevel blir meget høy.