Side 1: I bruk

I bruk

Hittil har kompaktkameraene slitt med dårligere bildekvalitet enn speilrefleksene. Årsaken er først og fremst at det brukes mye mindre bildesensorer. Speilrefleks har speilet (selvfølgelig) som gir en veldig bra optisk søker. Ulempene med speilet er flere bevegelige deler og litt bråk når det slås opp for å ta et bilde. Speilet hindrer også at lys kan nå sensoren mens man ser i søkeren. Konsekvensen av det er at LCD-skjermen ikke kan brukes som søker og at man heller ikke får nyttige funksjoner som histogram og videosnutter som er vanlig på digitale kompaktkameraer.

Det Sony har gjort er å lage en stor CMOS sensor med høy oppløsning som også kan gi kontinuerlig videosignal. De har også puttet den inn i et kompaktkamera, eller i hvert fall et kamera som ikke er speilrefleks og til en pris om er på høyde med de billigste speilrefleksene.

Vi har tro på at dette blir en populær klasse kameraer for entusiaster som ønsker god bildekvalitet, men ikke ønsker en speilrefleks. R1 har fordelen av å være først på markedet, men er det også et bra kamera? Vi har sjekket.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus
Vurdering:

Sony R1 gir et meget godt førsteinntrykk. Kameraet minner om et speilrefleks, både i utforming og størrelse. Det er laget vesentlig av plast på en metallramme og virker solid bygget. Vi så ingen opplagte svakheter, men luke for minnekort og batteri vil aldri være like robust som resten av kameraet. Objektivet har både zoomring og fokusring, og det er ikke noe slark. Zoomringen virket nesten for fast i starten, men etter litt tilvenning ble den veldig behagelig å bruke.

R1 er både noe større og tyngre enn de minste speilrefleksmodellene som for eksempel Canon EOS 350D. R1 veier omtrent 1080 gram inklusiv bærerem, batteri, minnekort, solblender og objektivdeksel. Dette virker mye, men objektivet som er inkludert i denne vekten har både bedre blender og større zoomområde enn noen av standardzoomene som følger med speilreflekspakkene. Sammenligning med en ultrazoom som Fujifilm S9500 blir litt urettferdig. Fujifilm har klart å lage en 10x zoom like kompakt som Sonys 5x zoom, men her er det sensorstørrelsen som må ta skylden. Stor sensor vil alltid kreve større objektivet enn en liten sensor.

R1 leveres med solblender som kan reverseres. Bildet over viser denne montert og kameraet zoomet til maks brennvidde. Legg merke til hvor langt søkeren stikker ut bak. I bruk er det ikke noe problem, men når man skal pakke ned R1 er den i veien.
Venstre side har en luke som dekker tilkoplingsmulighet for strøm, USB-kontakt og video ut. Dette var litt knotete å bruke, men ikke verre en lignende løsninger på andre modeller. I tillegg er det knapper for styring av blits, hvitbalanse og fokus.

 

 

På høyre side er det ingen knapper, men i overgangen til baksiden er det en luke for minnekort. R1 tillater bruk av både CF-kort og Memory Stick (Pro). Det kan godt være to kort i kameraet på en gang, og man velger hvilket som skal brukes ved hjelp av en bryter nederst til høyere på baksiden. Dette er en løsning man finner i noen få andre modeller, men som godt kunne vært i flere. Kort nummer to reddet meg ved en anledning når CF-kortet jeg vanligvis bruker stod igjen i kortleseren hjemme.

Det er god plass på baksiden. Det skyldes først og fremst at LCD skjermen er plassert på toppen av R1. Vi har ingen spesielle kommentarer til plassering av knapper, men hjulet for valg av eksponeringsautomatikk er plassert under og til venstre for søkeren. Det er en plassering jeg ikke likte spesielt godt. Det var rett og slett litt kronglete å komme til så nær søkeren.
Det er to hjul til for å kontrollere funksjoner på baksiden av R1. Det ene sitter øverst til høyere, det andre ved søkeren og har en joystick i midten. Disse brukes for å velge lukkertid og blender, navigere i menyene samt å gjøre valg når en av knappene er trykket inn. For eksempel trykker man inn knapp for valg av lysmålingsmetode (nederste rekke til venstre) og får da mulige valg opp på skjermen. Man velger så i menyen ved hjelp av hjulet oppe til høyere.

Vi skal ikke beskrive alle knapper i detalj, men kan konkludere med at løsningen fungerte rimelig greit. Det var ikke alltid like lett å vite hvilket hjul som skulle brukes, men dette er en tilvenningssak. Det at kameraet er utstyrt med to kontrollhjul er en fordel. Spesielt i manuelt modus hvor man har behov for å justere både tid og blender. Fokusområde velges ved å trykke på joysticken. Praktisk, men det er ikke markert med noe symbol og ikke lett å gjette.

Toppen av R1 er spesiell. Det første man legger merke til er at LCD-skjermen er plassert her. Normalt ligger den beskyttet ned mot kamerahuset, men den kan også plasseres som bildet viser eller vris i andre retninger. Rett foran skjermen sitter den innebygde blitsen. Det er dermed ikke noen plass igjen til blitssko, så den er flyttet ut på håndgrepet. Blitsskoen er plassert rett ved feste for bærerem, så ekstern blits kommer i veien for bæreremmen, eller motsatt. Dette er ikke en spesielt smart plassering.

Det som derimot fungerte veldig greit var ISO-knappen rett ved utløseren. Litt uvant, men valg av ISO er til gjengjeld veldig raskt og enkelt når man først har lært seg hvor knappen er plassert.

Undersiden av R1 har kun stativfeste og luke for batteri.

Optikk
Vurdering:

R1 har et objektiv med 5x zoom som tilsvarer 24-120mm på et 35mm kamera. Reelt er dette 14.3-71.5mm. Blender starter på F2.8 mens ved 120mm er lysstyrken redusert til F4.8. Vi skulle gjerne sett at lysstyrken var bedre, men det ville gjort et allerede stort kamera enda større og tyngre. Sammenlignet med et speilrefleks (i samme prisklasse) kommer R1 veldig bra ut fordi både zoomområde og blender er bedre enn alle standardzoomer vi har sett hittil.

Sony mener kanskje at gode bildegenskaper ved høy ISO og et zoomområdet fra middels vidvinkel til kort tele gjør at bildestabilisator ikke er nødvendig, men vi er ikke helt enig i det. R1 er jo et godt alternativ når man trenger et lydløst kamera med god bildekvalitet. Eksempler er konserter, kirker og andre høytidelige anledninger – og da følger lite lys gjerne med. Stativ er ikke alltid et alternativ, og en bildestabilisator ville gjort R1 enda bedre for denne typen motiver.

Det står Carl Zeiss på fronten, og det øker selvfølgelig forventingene til objektivet. Bildekvalitet kommer vi tilbake til på neste side.

Funksjoner
Vurdering:

Som vi skrev i innledningen er det sensoren som gjør Sony R1 unikt. Den har 10 megapiksler og er nesten like stor som sensorene man finner i de fleste rimelige (og noen dyre) digitale speilreflekser. Med R1 prøver Sony å kombinere bildekvaliteten en stor sensor gir med det tradisjonelle digitalkameraets fordeler. Sony er den første produsentens som har klart å lage en så stor sensor som kan gi kontinuerlig videosignal. Man kan dermed bruke LCD skjermen som søker. Det er jo en funksjon man tar for gitt på et kompaktkamera, men som hittil ikke har vært tilgjengelig i et kamera med stor sensor. Selv ikke Epson R-D1 har mulighet for dette.

Bortsett fra sensorstørrelse og -teknologi (CMOS) er R1s konstruksjon svært lik det som finnes i kameraer som Fujifilm S9500, Panasonic FZ30 og andre modeller med elektronisk søker og LCD-skjerm.

Dette er Sonys toppmodell og som forventet er kameraet utstyrt med svært mange funksjoner. Man har alt fra superenkel pek og klikk funksjonalitet til full manuell innstilling. Vi starter gjennomgangen med eksponeringskontrollen hvor man kan velge manuell, lukkertidsprioritering, blenderprioritering, vanlig program der R1 velger både tid og blender og motivprogram. Lysmålingen kan også konfigureres både med bracketing og eksponeringskompensasjon. For lysmålingen er det tre muligheter: Matrisemåling, sentrumsprioritert og spot.

Tilsvarende er det mulig å velge autofokusområde i tre nivåer/størrelser. Når R1 har fokusert markeres det både visuelt og med lyd (hvis man ønsker det). Spesielt med R1 er at standardinnstillingen for fokus gjør at kameraet fokuserer før du trykker på utløseren. Når utløseren så trykkes halvveis ned låses fokus. Sony kaller dette ”Monitor” mode og det koster litt ekstra batteri, men gir noe raskere fokustider. En annen grunn til å bruke denne innstillingen er at R1 har mindre dybdeskarphet enn kameraer med liten sensor og objektivet trenger å være fokusert for å gi et bra søkerbilde. Man kan også velge at kameraet først begynner å fokusere når utløseren trykkes halvveis ned eller kontinuerlig fokus som fortsetter å fokusere helt til bildet tas. Vi synes Monitor mode fungerte utmerket og brukte det for all vanlig fotografering. Helt manuell fokus er også mulig. Sony har egen fokusring på objektivet (bra) og mulighet for å forstørre midten av søkerbildet for å lette fokuseringen.

R1 har mulighet for å justere mange bildeparametere. Man kan velge mellom flere størrelser fra 10 megapiksler ned til omtrent en megapiksel. Det er to komprimeringsgrader, Fine og Standard for JPG bilder. Oppskarping, kontrast og metning kan justeres, alle i tre nivåer (det kunne godt vært flere). R1 gir mulighet for tre fargerom: Adobe RGB, Vivid og Standard. Vi antar standard betyr sRGB. Hvitbalansen kan justeres automatisk, settes til faste standard lystyper eller settes ”manuelt” ved å måle et hvitt (nøytralt) motiv. Ønsker du bedre kontroll enn JPG gir kan du bruke RAW. Siste versjon av Adobe Camera Raw for Photoshop CS2 og Elements støtter Sony R1. Det følger dessuten med et program fra Sony for konvertering av RAW bilder.

Vi hadde håpet at R1 skulle være konkurransedyktig med speilreflekser når det gjelder hurtighet, men verken seriebilder eller autofokushastighet var veldig bra. Vi kommer tilbake med mer detaljer om dette lenger nede i testen.

Makro

Makro er ikke R1s sterke side. Nærgrensen er 35-40cm avhengig av brennvidde. Siden nærgrensen er nesten konstant er beste nærbildefunksjon ved maks tele. Minste område man får bilde av er omtrent 99x66mm. Sammenlignet med mange kompaktkameraer med nærgrense på 5 cm eller mindre er dette ikke overbevisende. Det er derimot omtrent samme nærgrense som man finner på standardzoomene som følger med speilreflekskameraer. Fortegningen er eksemplarisk liten.

Video

Sony R1 er ikke mulighet for videoopptak. Dette er en merkelig beslutning fra Sonys side. Så lenge det er mulig å hente videodata ut av sensoren for søkeren burde det være mulig å tilby videoopptak også. Hvorfor Sony har utelatt denne funksjonen vet vi ikke.

Skjerm og søker
Vurdering:

Vi var veldig spent på søker og LCD-skjerm. R1 er jo et klart alternativ til speilrefleks og søkeren må dermed konkurrere med den optiske søkeren i et speilrefleks. Det positive er at søkeren viser 100%, og det får man kun på de dyreste speilrefleksene. Andre fordeler i forhold til et speilrefleks er mulighet for å vise ulik informasjon, histogram og hjelpelinjer. Når det gjelder selve bildet er det langt igjen til en speilreflekssøker, og i dårlig lys blir oppfriskningsraten redusert. I tillegg til histogram har R1 mulighet for noe Sony kaller Zebra funksjon. Når den er skrudd på vises det ”zebrastriper” i områder som vil bli overeksponert. Dette gjør at problemområder sees øyeblikkelig, men det er også litt forstyrrende å plutselig få zebrastripene frem på skjermen. Vi gir et pluss for denne, og liker du den ikke så er bare å skru den av igjen.

Sammenlignet med andre kompaktkameraer er den elektroniske søkeren noe av det beste vi har sett. Konika Minolta A2 har høyere oppløsning, men jeg må si R1s søker likevel er bedre. Dette blir jo subjektiv, men fargene virket bedre og den reduserte dybdeskarpheten i R1 gjør at det blir mye lettere å se om bildet er i fokus. Den høyere oppløsningen til A2 klarte jeg ikke å se i selv bildet, men til en viss grad på tekst og ikoner. Sammenlignet med andre og kanskje mer relevante modeller som Fuji S9500 og Panasonic FZ30 har R1 søkeren samme oppløsning (235000 punkter).

LCD-skjermen til R1 er spesiell, først og fremst med tanke på plasseringen på toppen av kameraet. I starten virket dette som en stor tabbe fra Sonys side, men etter hvert så vi også en del positive sider. Først og fremst fungerer plasseringen på toppen bra når kameraet er på stativ og/eller brukes i en lav posisjon. Det som er irriterende er når man bærer rundt på kameraet og fotograferer i ansiktshøyde. Hvis man ønsker å bruke skjermen da blir den stående rett opp og er rett og slett i veien. Personlig endte jeg opp med å nesten alltid bruke søkeren til ”vanlig” fotografering og LCD-skjermen kun i spesielle situasjoner.

LCDen fungerte greit i varierende lysforhold, men oppløsningen er lav. 134000 punkter på en 2” skjerm er ikke spesielt bra. I sterkt lys fungerte søkeren bedre enn LCD-skjermen.

Bak på kameraet er det en bryter hvor man velger mellom Preview og Framing. Preview gjør det mulig å bedømme eksponeringen mens Framing justerer lysstyrken på skjermen for å gi best mulig bilde for å bedømme komposisjon. Dette er en nyttig funksjon og veldig positivt at man enkelt kan velge mellom de to funksjonene.

Det er også en bryter hvor man kan velge mellom LCD, EVF eller automatisk valg. Auto fungerte kun middels bra fordi sensoren som bytter til EVF var så følsom at bildet ofte forsvant fra LCD skjermen uten at øyet var i nærheten av søkeren.

I grafene som viser svakeste lys hvor man kan se detaljer var kameraet satt i Preview mode. Det ville kanskje vært mer rettferdig å sammenligne i Framing mode siden mange kompaktkameraer bruker en forsterkningsfunksjon for skjermen. Uansett, selv i Preview mode får R1 et helt greit resultat selv om det er noe dårligere enn snittet. Merk at speilreflekskameraer ikke blir målt i denne testen siden det er snakk om en optisk søker.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – Vidvinkel, EV

Samme måling gjort med tele. Her ser vi det trengs en del mer lys, og det er som forventet siden zoomen ikke er like lyssterk ved 100mm.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – 100mm, EV

 

Batteri
Vurdering:

Sony R1 er utstyrt med et ganske kraftig litium-ion batteri. Dette er et eget Sonybatteri med deres ”info-litium” teknologi. Det betyr at kamera og batteri ”snakker sammen” og kameraet viser et estimat for gjenværende brukstid basert på parametere som ladning og mode for kameraet (for eksempel viser det mer gjenværende tid ved bildevisning enn ved fotografering, gitt samme ladning).

Vi er litt ambivalente til funksjonen. Det positive er at man får et tall i minutter å forholde seg til isteden for en tre eller firedelt indikator som finnes på mange kameraer. Når gjenværende tid endrer seg hver gang man bytter modus på kameraet blir nytten redusert betraktelig. Selv når vi brukte samme modus var tallet for gjenværende antall minutter ikke spesielt nøyaktig. Da vi startet batteritesten med fullt oppladet batteri viste kameraet 310 minutter. Batteritesten vår tok rundt 220 minutter, altså et avvik på nesten 30%. Når batteriindikatoren var kommet til null greide vi fortsatt å ta godt over 100 bilder før batteriet ga seg.

Vi var imponert over antall bilder kameraet greier. Det er riktignok ikke øverst på batteritestlisten, men husk at her skal 10 megapiksler lagres for hvert bilde og i motsetning til speilrefleksmodellene skal det vises kontinuerlig video på skjermen.

Vi brukte også R1 ute i ned mot 10 kuldegrader, og kameraet greide mange bilder uten at gjenværende tid ble redusert mye.

Sonys ladeløsning er den dårligste vi har sett på lenge. På et såpass dyrt kamera er det utrolig at de ikke har tatt seg råd til å levere en ekstern lader. R1 lader nemlig batteriet i kameraet, og kan dermed ikke brukes under ladning. Den medfølgende strømforsyningen er ikke spesielt liten heller, og kontakten sitter bak et plastdeksel som virker som den minst solide delen av kameraet. Man kan kjøpe en ekstern lader som ekstrautstyr.

Batterikapasitet

Autofokus
Vurdering:

Vi hadde håpet at R1 i tillegg til speilreflekskvalitet på sensoren, ville ha tilsvarende god autofokus. Det har det ikke. Sammenlignet med andre avanserte kompaktkameraer er autofokushastighet helt grei, men sammenlignet med speilrefleks er den dårligere. Grafen under viser at på vidvinkel greier R1 akkurat å holde følge med Canon 350D med standardobjektivet. Forskjellen er at på et speilrefleks kan du sette på et bedre objektiv og få raskere autofokus. Alle de andre speilrefleksmodellene slår R1 i denne testen.

Merk at for autofokustestene var R1 satt til å først begynne å fokusere når utløseren trykkes (halvveis) ned. Standardinnstillingen for R1 er at kameraet fokuserer kontinuerlig, noe som vil gi raskere fokushastigheter.

Autofokus, vidvinkel

Autofokus, tele - 100mm

I svakt lys ble R1 veldig tregt, og jobbet lenge før fokus ble funnet. Til gjengjeld greide det å fokusere i ganske dårlig lys og vi fikk aldri fokusbekreftelse uten at fokus faktisk var funnet.

Autofokus i svakt lys - vidvinkel, EV

På tele blir resultatet dårligere siden objektivet har over en blender mindre lysstyrke enn ved vidvinkel.

Autofokus i svakt lys - tele, EV

Autofokuslampen var ikke spesielt sterk, og vi merket ikke noen stor forbedring når den var i bruk. Den kan slås helt av via et menyvalg.

Hurtighet
Vurdering:

For å være en fullverdig speilreflekskonkurrent må R1 kunne konkurrere på hurtighet. Vi har allerede sett at autofokus ikke er helt i speilrefleksklasse, og her har vi gjort en del andre hurtighetstester.

Oppstartstid er middels, bedre enn mange kompaktkameraer, men dårligere enn nesten alle speilrefleksmodellene. Vi oppfatter likevel ikke startid som noe problem.

Oppstartstid

Utløserforsinkelse med blits

Bilde-til-bilde-hastighet er viktig i mange situasjoner. Igjen ser vi at mange av speilrefleksene er langt raskere, mens resultatet er bra i forhold til kompaktkameraer. R1 har også mulighet for seriebilder, men greier kun tre bilder på rad. Det er latterlig dårlig i forhold til Canon 350D og Nikon D70s som er opplagte konkurrenter. R1 klarer faktisk tre bilder per sekund, men er begrenset av at Sony har spart noen kroner og puttet inn et alt for lite buffer. I tillegg er skrivehastighet til kortet litt for dårlig så det blir litt for lang tid mellom hver serie.

Vi testet R1 med et 2GB Sandisk Extreme III CF kort og et 1 GB Memory Stick Pro Duo (ved hjelp av et adapter). På ti sekunder fikk vi identiske resultat, men antall bilder på et minutt av noe høyere for Memory Stick kortet. Memory Stick er ikke så mye dyrere enn et CF kort av god kvalitet, så for å få mest mulig ut av R1 vil vi faktisk anbefale Memory Stick. Spesielt med RAW blir R1 klart raskere med Memory Stick.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Sony R1 er et avansert kamera, og det er begrenset hvor brukervennlig det er mulig å gjøre det - samtidig som alle mulighetene skal kunne utnyttes. Man kan stille det på ”grønt program” der R1 bestemmer alt selv og bruke det som et rent pek-og-klikk kamera. Det er for så vidt brukervennlig nok, men det er jo ikke derfor man kjøper R1.

Sony har mange spesielle løsninger, noen veldig bra og noen merkelige. For eksempel er egen ISO-knapp veldig bra, mens vi aldri ble fortrolige med plasseringen av LCD-skjermen, programvelgerhjulet og blitssko. Menyene er greie nok, men det krever en del tilvenning å vite hvilket hjul man skal bruke for å styre de ulike funksjonene. Det ene kommandohjulet kan brukes for å overstyre eksponeringen. Det dukker da opp en stjerne i søkeren, men det er alt for lett å komme borti dette hjulet ved et uhell.

Sony leverer en del tilleggsutstyr til R1, blant annet en telekonverter. Denne veier nesten en kilo! For å montere denne må man ha et adapter fordi den er alt for tung for å henges rett på objektivet. Vi har ikke testet denne kombinasjonen, men ønsker man mer tele enn det R1 allerede har blir det både dyrt, tung og upraktisk. Man må derfor være klar over R1 har begrensede utvidelsesmuligheter i forhold til et speilrefleks. Til gjengjeld får man et meget bra objektiv og ingen støvproblemer på sensoren.

 

Side 2: Bildekvalitet

 

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

Sjekk bildekvaliteten selv i galleriet.

For å sammenligne bildekvalitet har vi plukket ut to modeller, en som representerer speilrefleks med sensor i APS-størrelse og en som viser hva som er mulig med en liten ”kompaktkamerasensor” i dag.

Canon 350D er det kameraet som i øyeblikket ligger nærmest R1 blant de rimelige speilrefleksene med 8 megapiksler og bra egenskaper når det gjelder støy. Vi valgte likevel å sammenligne med Canon EOS 20D med et godt fastobjektiv, fordi dette tillater bilder på ISO 3200 mens 350D stopper på ISO 1600. Vi hadde dessuten et 20D tilgjengelig under testen slik at det var mulig å ta bilder samtidig med begge modellene. Canon 20D er en del dyrere enn 350D, men dette skyldes vesentlig byggekvalitet. Bildekvalitet er tilnærmet identisk (opp til ISO 1600), så sammenligningen er representativ også i forhold til 350D. Olympus E-500 har jo også 8 megapiksler, men noe mindre sensor og ikke fullt så bra støyegenskaper som de andre modellene ved høy ISO. Nikon D200 ville selvsagt vært en interessant modell å sammenligne med, men da er man over i en annen prisklasse.

Fujifilm S9500 representerer ”kompaktkameraene” og er nesten like stort som R1. S9500 er en ultrazoom med 9 megapiksler og 10x zoom. Det er regnet som et av de beste når det gjelder støy blant modeller med liten sensor. Denne sensoren brukes dessuten også i Fujifilm E900 som er et mye mindre kamera.

Oppløsning

Som forventet gjør R1 det veldig bra på oppløsningskartet, men forskjellen til 350D og S9500 er ikke veldig stor. Litt overraskende er det at vi kan se både litt moire og digital støy fra oppskarpingen i overgangen fra sort til hvit. Bildene er tatt med standard innstillinger for oppskarping og kontrast. Sony har valgt å tilføre noe mer skarphet enn det vi hadde ventet i et halvprofesjonelt kamera.

Fujifilm S9500	Sony R1	Canon 20D

Kvalitet med raw
Siden Sony R1 har mulighet for raw testet vi det også. Bildet er konvertert med Adobe ACR (og oppskarpet litt), og viser at Sonys JPG algoritmer ikke er helt optimale. ACR gjorde en bedre jobb med mindre moire og uten oppskarpingsartifakter. Et enkelt eksempel med RAW sier selvfølgelig ikke alt om R1s RAW-egenskaper, men viser at man kan oppnå noe bedre oppløsning. Den største fordelen ved bruk av RAW for mer vanlige motiver er at man får bedre dynamisk område og det sier ikke et slikt testbilde noenting om.

R1 er et kamera for entusiaster, og mange ville sikkert ønsket seg muligheten for å bruke RAW hele tiden. Dessverre er ikke R1s håndtering av RAW god nok til det. Både dårlig hastighet og filstørrelse på over 20MB pr bilde gjør at RAW kun kan brukes når man har god tid og mulighet til å laste ned bildene ganske ofte.

Hovedkorttesten viser at R1 er helt på høyde med konkurrentene. R1 klarer å vise mye detaljer. Både eksponering og farger er også bra.

Fujifilm S9500	Sony R1	Canon 20D

Hjørnet av hovedkortet ser også bra ut. Husk at når dere ser disse bildene så påvirkes resultatet av hvor mye oppskarping som gjøres med standardinnstillinger.

Fujifilm S9500	Sony R1	Canon 20D

Støy

Første rad med bilder viser alle modeller ved laveste ISO. Det betyr at det er beste kvalitet kamerat kan gi, men ISO er henholdsvis 80, 160 og 100 for S9500, R1 og 20D. De neste radene er tatt med samme innstillinger for alle modeller. S9500 stopper på ISO 1600.

R1 kommer bra ut av testen. Både bilder og sjekk av luminanskanalen viser at R1 er vesentlig bedre enn Fujifilm S9500 gjennom hele området. R1 er også på høyde med Canon 20D opp til ISO 800. Ved ISO 3200 er det vesentlig mer støy i R1 bildene enn hos Canon 20D.

Fujifilm S9500 – Iso 80	Sony R1 – Iso 160	Canon 20D – Iso 100
Fujifilm S9500 - ISO 200	Sony R1 - ISO 200	Canon 20D - ISO 200
Fujifilm S9500 - ISO 400	Sony R1 - ISO 400	Canon 20D - ISO 400
Fujifilm S9500 - ISO 800	Sony R1 - ISO 800	Canon 20D - ISO 800
Fujifilm S9500 - ISO 1600	Sony R1 - ISO 1600	Canon 20D - ISO 1600
	Sony R1 - ISO 3200	Canon 20D - ISO 3200

Denne gangen hadde vi et lite overlapp av testene på S9500 og R1 og fikk tatt bilder utendørs med identiske lysforhold. Ikke noe vakkert motiv, men med masse detaljer i ulik størrelse i alle deler av bildet. Merk at bildene er tatt uten stativ (men med støtte for kameraene) så man bør ikke bedømme skarphet. Bildene fra Canon 20D er tatt med et 50mm F2.5. I tabellen under ser vi kun på fronten av toget. Vi laget en tabell med bilder tatt med forskjellige ISO-verdier.
Det interessante her er hvor mye bedre R1 og 20D er med hensyn til støy i forhold til s9500. Selv ved ISO 200 ser man tydelig støy hos S9500. Sammenligner man R1 og 20D ser man at 20D er bedre på de to høyeste ISO-verdiene.

Fujifilm S9500 - ISO 200	Sony R1 - ISO 200	Canon 20D - ISO 200
Fujifilm S9500 - ISO 400	Sony R1 - ISO 400	Canon 20D - ISO 400
Fujifilm S9500 - ISO 800	Sony R1 - ISO 800	Canon 20D - ISO 800
Fujifilm S9500 - ISO 1600	Sony R1 - ISO 1600	Canon 20D - ISO 1600
	Sony R1 - ISO 3200	Canon 20D - ISO 3200

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelse er bra, bildet er tatt med JPG og standardverdier for kontrast og fargemetning. R1 har eksponert noe lysere enn 20D.

Sony R1	Canon 20D

Røde øyne

Blitsen i R1 har mange innstillingsmuligheter. Det er antirødeøynefunksjon, auto, hvor R1 analyserer behovet for blits, alltid på og mulighet for å kombinere blits med eksisterende lys. Man kan også velge å synkronisere med starten eller slutten av eksponeringen. R1 har blits som hever seg litt over objektivet, nok til at røde øyne ikke er noe stort problem. Portretter på et par meters avstand ble bra selv uten bruk av antirødeøynefunksjonen. Bildet er tatt med anti rødeøynefunksjonen på, 120mm og ”passfotoutsnitt”. På litt lengre avstand, rundt 5 meter fikk vi røde øyne i enkelte tilfeller. Totalt sett et bra resultat.

Kromatisk aberrasjon

Sony R1 viste gode egenskaper på vårt testbilde av Stortinget. Det var nesten ikke noe rød/fiolett kromatisk aberrasjon, men kan se litt grønt som ikke burde vært der i høyere halvdel mot himmelen. Husk at dette utsnittet er 200%. På vanlige utsnitt vil dette ikke være synlig.

Det er fullt mulig å provosere fram flare. Solen rett inn i objektivet gir en del reflekser.

På bildet til høyere er solen plassert bak et tre og da blir de fleste refleksene borte. På originalen kan man se litt foran skituppene og litt rett under solen. Forøvrig synes vi at R1 greide et ganske vanskelig motiv eksemplarisk. Dette er tatt med programautomatikk og både ansikt som ligger i skyggen og snøen er godt definert. Du kan se hele bildet i galleriet.

Vignettering og blitsspredning.

R1 har lite vignettering. Vi kunne se at hjørnene var en anelse mørkere ved fullvidvinkel når vi tok bilde av en helt ensfarget flate. Dette vil ikke være synlig på vanlige bilder.

Blitsdekningen var ikke perfekt ved største vidvinkel. Det var synlig mørkere hjørner når vi tok bilde av en hvit flate. Når vi zoomet inn litt var dekningen mye bedre. Selv ved vidvinkel vil dårlig blitsspredningen kun være synlig ved bilder av flate områder.

Eksponering

Vi er godt fornøyd med eksponering. Selv ganske vanskelige motiver (som bildet over) ble bra eksponert. Det er selvfølgelig mulig å velge spotmåling og måle på feil del av bildet, men det er fotograffeil og ikke kamerafeil. Vi så ingen eksempler der R1 bommet fullstendig. Har motivet høy nok kontrast vil man få overeksponerte eller undereksponerte områder, men sannsynligvis takket være stor sensor med bra dynamisk omfang var dette et mindre problem enn med de fleste kompaktkameraer.

Oppsummering bildekvalitet

Totalt sett overbeviste R1 med veldig bra bildekvalitet. Her er det mye som spiller inn. Bra objektiv er nødvendig, men nøyaktig eksponering, og autofokus er også viktig. I tillegg er lite bildestøy avgjørende under vanskelige lysforhold. Vi kan trygt slå fast at dette er beste bildekvalitet noensinne, når vi ser bort fra speilreflekskameraer. Det som godt kan forbedres er ikke bildekvaliteten i seg selv, men hurtighet i fokus og bilde til bilde.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Det er lett å like Sony R1. Kvalitetsfølelse og et kamera som sitter veldig godt i hånden gjør det morsomt å ta bilder, og utmerket bildekvalitet gjør det morsomt å se på dem etterpå. Sonys nye CMOS-sensor gjør R1 virkelig konkurransedyktig med digitale speilrefleks når det gjelder bildekvalitet og støynivå ved høy ISO.

Men å like R1 er en ting, å kjøpe et er noe annet. Vi er litt i tvil hvem som vil velge dette kameraet. Objektivet med 24-120mm er veldig bra, men man må være helt sikker på at det er alt man noensinne vil trenge for at R1 skal være et godt alternativ. I tillegg må hurtighet, både autofokus og bildeserier ikke være spesielt viktig. For omtrent samme pris får man et speilrefleks som er mye bedre på disse områdene.

Sammenlignet med kompaktkameraer vinner R1 på bildekvalitet, men taper på størrelse, zoomområde og makrofunksjon. R1 mangler også videomulighet.
Det er ikke vanskelig å tenke seg områder hvor R1 virkelig er overlegen. På konserter, i kirker og i alle andre situasjoner hvor man ønsker høy bildekvalitet og fullstendig lydløs operasjon er R1 enestående. Vi savnet bildestabilisator nettopp for denne typen bilder, men selv uten dette er R1 veldig bra.

Konklusjonen er at vi likte konseptet med APS-sensor veldig godt, men R1 bærer litt preg av å være første modell. Nå som Sony overtar Konica Minoltas kameraproduksjon, er vi spente på hva som kan komme utav den nye teknologien som blir tilgjengelig for Sony. R1 (eller blir det R2) med Konica Minoltas Anti Shake teknologi vil være et utrolig spennende kamera. Vi har også sett at andre produsenter har klart å lage mindre modeller basert på samme brikke som Sony. Sammenlign for eksempel størrelsen på Sonys forrige toppmodell 828 med hva Minolta (A2), Nikon (8800) og Canon (Pro1) fikk ut av samme sensor.

Det er mulig kommentarene over virker for negative for dette er et veldig bra kamera. Vi skal derfor til slutt vil vi gjenta konklusjonen om bildekvalitet: Dette er beste bildekvalitet vi noensinne har sett fra et avansert kompaktkamera.

 

	-	Meget god bildekvalitet	-	Dårlig seriebildefunksjon
	-	Bra ytelse ved høy ISO	-	Treg RAW-håndtering og store filer
	-	Godt objektiv	-	Plassering av LCD-skjerm
	-	Lydløst og ingen vibrasjoner fra speil	-	Autofokus tregere enn på speilrefleks
	-	CF og Memory Stick minnekort	-	Fast objektiv begrenser utvidelsesmuligheter
	-	Solid bygget og mekanisk zoomring