Side 1: I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

I bruk

Kamerahus:
Vurdering:

Vi nærmest skamroste K100D for en nær perfekt byggekvalitet og ergonomi som var gjennomtenkt og veldesignet til fingerspissene. Har Pentax klart å gjøre K10D, som tross alt er et hakk dyrere, enda bedre?

Ja, imponerende nok så har de det. K10D har en del flere funksjoner som skal ha plass på hjul og brytere, noe som nødvendigvis betyr at det er vanskeligere å få til en god ergonomi, men Pentax har likevel i stor grad lyktes med det på dette kameraet. Brytere, knapper og kontrollhjul sitter der de skal og er letthåndterte, samtidig som gjenkjennelsesfaktoren så absolutt er til stede for dem som oppgraderer fra f.eks K100D. Blitsknappen på K100D som vi ikke kunne forstå plasseringen av (på baksiden) er på K10D flyttet til fremsiden på venstre side av prismehuset, der de fleste andre produsenter har den, uten at vi skal ta æren for det. Akkurat som med lillebror K100D er det en del løsninger på K10D som virker noe underlige til å begynne med, men som så plutselig i en eller annen uforutsett brukssituasjon viser seg å være gjennomtenkt og akkurat slik den bør være. Slik en stille men samtidig hensiktsmessig ytre design er svært tillitsvekkende, og selv om andre produsenter også har god byggekvalitet og ergonomi på sine digitale speilreflekskameraer, så har Pentax gjennomført gitt sine det lille ekstra som vi setter sånn pris på. Et eksempel på det er den litt merkelige antydningen til profilert grep foran på venstre side, som er rart så lenge man holder kameraet korrekt mens man tar bilder, men som man plutselig skjønner i det man skal se bildene på skjermen etterpå. Da holder man kamerahuset på en helt annen måte, og takket være utformingen har man et fast grep om kamerahuset ikke bare mens man tar bilder, men også mens man gjennomgår dem. Vi kan ikke annet enn å bukke dypt og takke designerne hos Pentax som har stått for K10Ds ytre design. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Også innvendig har Pentax tenkt nytt. K10D er ikke bygget på en lettmetallsramme slik som de fleste andre produsenter velger å gjøre, men derimot har K10D en indre ramme av rustfritt stål. Det merkes på vekten, men gjør lite i negativ retning for et kamera i denne klassen. Tyngden er ikke så stor at den blir plagsom, snarere tvert imot gjør den sitt til at kameraet ligger enda bedre i hånden. Uten at vi har testet dette kameraet med store og tunge objektiver, så vil vi anta at kamerahusets ekstra tyngde også kan hjelpe på balansen når man benytter lange og lyssterke teleobjektiver. kameraets ytre skall består av karbonfiberforsterket polykarbonat og er utstyrt med pakninger mot støv og fukt i alle åpninger og sammenføyninger. Her kunne godt Canon ha tatt lærdom av Pentax, for på den fronten må man helt til toppmodellen for å få slik beskyttelse.

Alle åpninger og hull i det ytre skallet er utstyrt med pakninger, noe som merkes på tykkelsen av luker og deksler. Både batteriluke og minnekortluke fremstår som en smule pinglete i hengslene, men de er begge utstyrt med en lås som gjør at de neppe spretter opp av seg selv. Disse låsene kan være temmelig pirkete å betjene med forfrosne fingre, så for fjellklatrere uten hansker er dette neppe rette kameravalg. På den annen side er dette ikke på langt nær noe som er unikt for dette kameraet.

Etter sigende skal K10Ds hus være basert på Nikon D200. Det ser vi få, om noen, tegn på. Likheten er svært langt fra slående, og vi mistenker at om det er tilfelle så er forholdet mellom dem omtrent like nært som mellom en Hollywood-film og den "sanne" historien den angivelig er basert på.

Funksjoner:
Vurdering:

Som speilreflekskameraer flest i entusiastsegmentet - og entusiast bør man nok være for å bruke åtte-ni tusenlapper på bare kamerahuset - har K10D et vell av funksjoner. De fleste av disse er relativt normale å finne på et kamera i denne klassen, og det har derfor liten eller ingen hensikt å gjennomgå dem i denne testen. Vil vil her derfor heller konsentrere oss om eventuelle overraskelser eller uvanlige funn i forholdt til andre kameraer som det er nærliggende å sammenligne med, både i positiv og negativ retning.

En funksjon som blir vanligere og vanligere nå, men som de "to store", Canon og Nikon, enda ikke har implementert på sine speilreflekskameraer og derfor bør nevnes her, er bildestabilisering i kamerahuset. Sony sitt patent på dette baserer seg på piezoelektrisitet mens Pentax' system er i hovedsak magnetisk. I følge Pentax Norge er dette litt av grunnen til at man har valgt å bygge kameraskjelettet i rustfritt stål. Det skal visstnok passe bedre både på grunn av dets magnetiske egenskaper, men også ting som temperatur og elektrisk ledeevne skal ha med saken å gjøre. Uansett er dette en kjærkommen funksjon å ha, og i likhet med Pentax K100D kan man altså benytte nær sagt hvilket som helst Pentax-objektiv på K10D, inkludert de fleste mellomformatobjektiver, og få bildestabilisering med dem. Noe slikt er ikke Canon og Nikon i nærheten av ennå, siden de baserer seg på stabilisering i objektivet. Når det er sagt, så vil ofte objektivbasert bildestabilisering være mer effektivt ved lange brennvidder, mens stabilisering på brikken vil være bedre ved korte brennvidder, så dette er ikke et argument i noen retning i og for seg. Pris for objektiver med stabilisator innebygget tatt i betraktning er imidlertid denne funksjonen et stort pluss i margen for Pentax.

I følge Pentax er forøvrig K10D også utstyrt med en DDR2-basert buffer, så hastighet skulle man i utgangspunktet tro Pentax har satset på. Likevel oppgis ikke hastigheten til mer enn 3 bilder i sekundet.

Med å ha bildestabilisering implementert på selve sensoren følger en annen fordel, så og si "på kjøpet": Mulighet til å riste løs støv. K10Ds støvfjerningsfunksjon er desverre vanskelig å teste i detalj - Pentax hadde neppe latt oss teste et nytt speilreflekskamera dersom vi med vitende og vilje plasserte hybelkaniner på brikken - men det rister såpass kraftig når vi skrur kameraet på at vi uten problemer tror på at det evner å riste løs støv. Når filteret foran sensoren i tillegg er utstyrt med et belegg som er kjemisk glatt, det vil si at selv små partikler vanskelig får feste og detter ned på en klebrig film nedenfor, for å unngå at støvkorn resirkuleres inni kameraet, så tror vi Pentax på deres ord når de sier de har satt sammen et effektivt støvfjerningssystem. Ditt K10D vil nok fremdeles trenge en sensorrens fra tid til annen, spesielt ved hard bruk eller hvis du ofte skifter objektiv i støvete miljøer som ørkener eller snekkerboder, men til vanlig bruk er nok dette systemet et stort steg framover og enda et felt andre produsenter godt kan få opp konkurransefarten på.

Et eget ISO-prioritert eksponeringsmodus eller senstitivitetsprioritert automatikk (Sv) som Pentax kaller det er også temmelig nyttig, i tillegg til de vanlige automatikkfunksjonene som Programauto (P), blenderprioritert auto (Av) og lukkertidsprioritert auto (Tv). I Sv-modus stiller man ønsket ISO og kameraet velger blender og lukkertid. Essensielt er dette akkurat det samme som programautomatikk, men med ISO-innstillingen lettere tilgjengelig - et greit alternativ for dem som ofte endrer ISO mens de arbeider. Der Pentax har tenkt nytt er et nytt modus som er det stikk motsatte av Sv. TAv lar brukeren stille lukkertid og blenderåpning og kameraet stiller da selv inn passende ISO-verdi. Helt sikkert praktisk i enkelte situasjoner.

At Pentax har tenkt grundig gjennom også den indre design av K10D ser man tydelig på hvordan P-automatikken fungerer. I P-auto gir K10D brukeren mulighet til å justere blenderåpningen med det bakre kommandohjulet. Kameraet vil da ta utgangspunkt i verdiene fra P-auto men skru seg over på et slags Av-modus. Dermed kan man når som helst bruke det fremre kommanduhjulet til å justere lukkertiden, og kameraet vil da svitsje over til en slags Tv-automatikk. Dette kan man for øvrig endre på som man vil, enten i alle eller bare noen av automodiene. Man har et stort antall alternativer for dette i oppsettmenyen for brukerfunksjoner. Man kan også når som helst returnere til vanlig P-auto ved å trykke på en knapp rett ved utløserknappen. I det hele tatt en gjennomtenkt og intuitiv måte å gjøre det på. Man får her full frihet uten å måtte lete etter knapper og hjul, og løsningen er så god og enkel at vi undrer oss plutselig på hvorfor ikke andre produsenter har gjort noe lignende.

K10D har også en funksjon for å huske innstillinger i et brukerdefinert modus (USER), slik at man raskt og greit kan stille inn sine favorittinnstillinger uten å måtte fikle seg frem til hver og en av dem hver gang. Veldig bra, og en funksjon som burde vært mer utstrakt på speilreflekskameraer fra ulike produsenter. I tillegg til nevnte modi har også K10D et såkalt "grønn modus" (markert på modushjulet som en grønn firkant) der kameraet velger stort sett det som velges kan. Passende navn, i grunnen, for et slikt "fire and forget" modus som dette. Greit å ha hvis kameraet skulle finne veien til en nybegynners hender eller i et svakt øyeblikk lånes ut til mor. I tillegg har selvsagt K10D også de vanlige M og B innstillingene, henholdsvis for manuelle innstillinger og lange eksponeringer, som de fleste andre også har. Til slutt finner man en X-innstilling, som er en egentlig ganske gammeldags blitsinnstilling for blitssync på 1/180 sekund. Ikke verdt å bry seg om for de fleste, men helt sikkert greit å ha for de få som fremdeles bruker den. I det hele tatt er K10D utstyrt med en så imponerende rekke modi, både i mengde, fleksibilitet og brukervennlighet at vi spontant tar hatten av og bøyer oss i støvet!

Brukeren kan også stille inn kameraets funksjonalitet med 32 alternativer med over 80 parametre, i tillegg til de vanlige menyene, og at man kan stille inn hva slags verdier Auto-ISO-funksjonen kan velge fra, er også meget godt tenkt av Pentax.

Andre funksjoner vi anser som nyttige er elektronisk forhåndsvisning av eksponering og dybdeskarphet, akkurat som K100D også var utstyrt med, og en egen dedikert RAW-knapp, slik at man enkelt og raskt kan ta et RAW-bilde innimellom JPG-bildene dersom man ikke altid skyter i RAW. Er kameraet innstilt på RAW i utgangspunktet, vil man med et trykk på knappen gjøre slik at neste eksponering tar både RAW og JPG. Desverre fungerer ikke denne knappen omvendt, slik at man kan ta kun JPG innimellom RAW (eller RAW+JPG)-bilder med et trykk på den, dersom man har RAW+JPG som standard. Da har knappen ingen funksjon utover et søtt lite "pippip". I brukerfunksjonene kan man velge å gjøre RAW-knappen gyldig for kun neste eksponering, eller alle inntil knappen trykkes igjen. Vi ser både ulemper og fordeler med begge alternativer, men liker at man har muligheten til å justere dette som man selv vil.

Med den nye firmwaren til Pentax K10D får man også ytterligere funksjonalitet. I noen modi får man enklere ISO-innstilling, og på blitz-menyen vil man nå også finne mulighet for å benytte den innebygde blitsen til fjernstyring av eksterne blitser. Vi synes det er meget bra at en produsent tar var på sine kunder ved å gi dem ekstra funksjonalitet helt gratis på denne måten, og det viser at Pentax er like interessert i å holde på eksisterende kunder som i å erobre nye - en strategi som kan vise seg å være smart.

Ønsker du mer informasjon om funksjoner på Pentax K10D, finner du det i Produktguiden.

Skjerm og søker:
Vurdering:

Skjermen på K10D er helt standard, eller et lite hakk under. Som de fleste skjermer denne klassen i dag har K10D en 6,3 cm skjerm (2,5 tommer), men der de fleste konkurrentene har 230 000 piksler har K10D "bare" 210 000. Dette er ikke nok til at det på noen som helst måte er viktig, spesielt når man tenker på at forbruker.no nærmest skamroste skjermen på Microsoft Zune som er på 7,5 cm (3 tommer) og har bare 76 800 piksler, det vil si litt over en tredel av K10D. Skjermen er kanskje ikke fullt så skarp som den på Nikon D80 heller, men forskjellen er så minimal at vi uten å nøle lar tvilen komme Pentax K10D til gode.

K10Ds søker er klar og god og er temmelig nøyaktig like stor som søkeren til Nikon D80. D80s søker er kanskje et lite hakk større, men det er så marginalt at vi velger å se det som mulig målefeil. De er også helt jevne med hensyn til hvor lyse de er. Nikon D80 har nok pittelitt mer informasjon i søkeren, men det er ikke mye mer, og siden begge kameraene har det nødvendige av søkerinfo - og mere til - og K10D dessuten har større og tydeligere tall og ikoner enn D80, velger vi å gi disse kameraene samme karakter for søker og skjerm. Begge er meget bra, og vi tviler på at vi kommer til å se nevneverdige forbedringer på dette i denne klassen før 3-tommers skjermer og fullformatbrikker blir mer vanlige på speilreflekser. Søkeren oppgis av Pentax å ha en dekningagrad på 95%, omtrent som normalt for de fleste ikke-proffe kameraer, og 0,95x forstørrelse av søkerbildet.

Det er forresten verdt å merke seg at Pentax K10D som ethvert digitalt speilreflekskamera med respekt for seg selv tilbyr histogram av bildene du har tatt, og at dette histogrammet er semi-gjennomsiktig, slik at man ikke går glipp av en stor bit av bildet når man har histogramvisningen påskrudd. I tilleg tilbyr K10D ikke bare blinkende indikasjon av mulige utbrente høylys, men også blinkende indikasjon (i en annen farge, selvsagt) av helt sorte områder, i samme visning. Enda en gang har Pentax vist en unik evne til ikke å sitte fast i kovensjoner men tenke på brukernes behov og hvordan best dekke disse.

Batteri:
Vurdering:

Pentax K10D har et CIPA-tall på 500 bilder per lading, noe som er mellom toppen og midt på treet. Interessant nok er dette akkurat hva vi estimerte på Nikon D80 - Nikon oppgir som regel ikke CIPA-tall på sine speilreflekser - og batteriet på de to kameraene er så godt som likt. Fysisk er de nøyaktig like store, ned til tidels millimeter - vi har målt - og formen er også så godt som helt lik. Eneste fysiske forskjell er kontaktpunktenes plassering og plasseringen av hakkene på siden som fester batteriet riktig i laderen. Begge batteriene er på 7,4v, men Pentax-batteriet oppgis til 1620 mAh mot D80s 1500 mAh. Dette passer fint med at K10D har bildestabilisator og støvfjerning av sensoren, men har likevel samme kapasitet som Nikon D80 per lading. Batteriet til Pentax K10D er forøvrig en drøy hundrelapp dyrere enn det til Nikon D80, men på den annen side bør det være mulig å bruke tredjepartsbatterier i K10D, noe Nikon aktivt motarbeider og prøver å forhindre i sine digitale speilreflekskameraer.

Autofokus:
Vurdering:

Vi har lite å si om autofokusen på K10D, ganske enkelt fordi den er meget bra. Den er responsiv, rask og presis, selv om vårt testobjektiv (50mm f1.4) mangler innebygget fokusmotor. Med 0,44 sekunder i snitt fra utløserknappen ble trykket til bildet var tatt, med et 50mm-objektiv som er godt og lyst men uten fokusmotor, er dette er svært godt resultat og fullt på høyde med for eksempel Canon EOS 400D. For å ha et videre sammenligningsgrunnlag med diverse speilreflekskameraer har vi siden sist gått til innkjøp av et Nikon D80 med en AF-D 50mm f1.4, og en kjapp sammenligningsmåling med dette utstyret bekreftet våre mistanker om at Pentax K10D var betydelig raskere. Nikon D80 lå på ca 0,75 sekund der K10D som sagt klarte seg med 0,44, noe som vel må betegnes som utklassing. For ordens skyld kan vi også nevne at vi plasserte kameraet nøyaktig 1 meter fra motivet og fokuserte og fikk da et helt nøyaktig resultat på fokusavstandsindikatoren på testobjektivet vi låner av Pentax. 1m-merket stod dønn på indikatoren - vi kunne ikke bedt om noe mer presist.

Hurtighet:
Vurdering:

Oppstartstid - sekunder

Oppstartstiden er det ingen ting å si på, og med bare 0,29 sekunder fra kameraet skrus på til bildet blir tatt er K10D helt på høyden med konkurrentene. Denne målingen ble gjort med sensorrensen avskrudd - med sensorristing som en del av oppstartsprosedyren vil nok oppstartstiden bli noen tidels sekund tregere, uten at vi ser på det som noen stor ulempe.

Bilder på 10 sekunder - uten blits

30 bilder på 10 sekunder er akkurat som Pentax har lovet, 3 bilder i sekundet, og selv om det ikke akkurat er så "utrolig" som brosjyren vil ha det til, så er det meget bra i forhold til andre kameraer i samme klasse.

Bilder på 10 sekunder - med blits

Skrus blitsen på så endrer hastigheten seg drastisk, selv på et helt ferskt batteri, og hastigheten går ned i under et bilde i sekundet i snitt over ti sekunder. Ikke på langt nær like imponerende, og selv rimeligere kameraer som Canon EOS 400D gjør det bedre enn K10D.

Bilder på 10 sekunder - RAW

Pentax K10D skal klare tre bilder i sekundet også i RAW, men har da bare buffer nok til ni bilder, og hastigheten vil deretter gå markant ned. Det ser vi også her på vår graf, hvor K10D klarte 17 bilder på ti sekunder. Atter en gang et resultat som er helt i tetsjiktet i denne klassen. Kameraer som Nikon D200 og Canon EOS 5D drar her ganske kraftig i fra, men de er også betraktelig dyrere enn Pentax K10D.

Filoverføring - MB/s

6,4 MB/s er en meget bra overføringshastighet - likt med Nikon D80, og bare Sony A100 er raskere. I tillegg fungerte det hele enkelt. Bare plugg kabelen i kamera i ene enden og PCen i andre, skru K10D på og resten ordner seg selv slik at K10D vises som en ekstern harddisk i Windows. Enkelt og raskt, og meget bra.

Betjening/Brukervennlighet:
Vurdering:

Ytre sett er brukervennligheten helt på topp. Som vi allerede har påpekt er alt plassert nært sagt perfekt, og kameraet er ytre sett så gjennomdesignet at man når man får det i hånden lurer på hvor det har vært hele livet. Alle brytere, hjul og knapper er lette å både finne og bruke uten å ta kameraet fra øyet, og det er lenge siden vi har sett noe som helst som har scoret så høyt som K10D på ytre design og brukervennlighet.

Hva menyene angår så fikk K100D i vår test en del pepper for disse, og vi skrev at vi håpte på at Pentax tok seg sammen på dette området før lanseringen av K10D. Det har de heldigvis gjort, i det store og hele. Borte er de idiotiske forkortelsene i menysystemet, og selv om man fremdeles ikke kan få menyer på norsk, så er menysystemet betydelig forbedret i K10D. Noen irritasjonsmomenter sitter imidlertid igjen, som for eksempel at man ikke kommer inn i undermenyer ved å trykke OK, selv om denne knappen ikke har noen annen funksjon akkurat da, men i stedet blir man kastet rett ut av hele menysystemet. Ekstra irriterende siden menyene ikke husker hvor du var sist, så trykker du feil må du begynne på nytt hver gang. Heldigvis er menysystemet i K10D mer konsekvent gjennomført enn i K100D, siden man på K10D kan benytte utløserknappen som bekreftelsesknapp i begge menyene, mens det på K100D kun var mulig i Fn-menyen men ikke i hovedmenyen. Likevel må vi registrere en viss skuffelse over menysystemet også i K10D. Det skulle så lite til for å gjøre det like perfekt som kameraets ytre, men på tross av markante forbedringer har altså Pentax ikke helt klart det. Menyene er nok en vanesak å få inn i fingrene, men de fremstår som gammeldagse og ikke så helt til fingerspissene gjennomtenkt som resten av kameraets betjening. Veldig veldig synd, selv om det som sagt ikke er noe stort problem.

Side 2: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Hovedkorttesten er her med for å si noe om kameraets egenskaper. Kitobjektivet har vi testet før og kommet frem til har variabel kvalitet, så på denne testen av K10D har vi benyttet oss av et 50mm fastobjektiv som er noe av det skarpeste man får til Pentax. Testbildene er alle tatt på f8 for å gjøre objektivets påvirkning på resultatet så liten som mulig.

Siden vi sjelden har tilgang til alle sammenlignbare kameraer på samme tid som vi tester et kamera, vil det nødvendigvis bli små forskjeller i testoppsett og lysssetting fra kamera til kamera. Hovedkorttesten er derfor ikke 100% sammenlignbar, men den gir likevel en pekepinn om hva kameraet er godt for.

Nikon D80	Pentax K10D	Canon EOS 400D

Ser vi på hovedkortbildet her, ser vi med en gang at Pentax K10D gjør det meget bra. Detaljene er svært klare og rene, og vi kan lese detaljer som er helt på grensen av kameraets oppløsningsevne. Det er tvilsomt om K10D er så mye bedre enn Nikon D80 og Canon EOS 400D som det kan se ut som på testbildene her - dette skyldes de tidligere nevnte forskjellene i oppsett - men at det er helt på høyden, om ikke et hakk bedre, synes tydelig. Det er riktignok meget godt mulig å hente frem flere detaljer i alle disse tre bildene ved hjelp av litt forsiktig oppskarping i Photoshop, men da disse bildene er alle tatt fra RAW, gitt samme behandling og lagret i PNG, synes vi det blir riktigst å sammenligne dem slik. Det er uansett klart at Pentax K10D leverer et resultat som er helt i toppklasse.

Den litt pussige moiré-effekten som vi observerte under testingen av Pentax K100D så vi ingen ting til på K10D. Sannsynligvis er effekten et resultat av at en 6 mp oppløsning ikke holder til å klart definere loddepunktene på brikkene. K10Ds 10 megapiksler holder imidlertid i massevis.

Ser vi på sinekartet nedenfor ser vi det samme der. Borte er de pussige mønstrene vi ofte får på andre kameraer med lavere oppløsning, og i likhet med Nikon D80 og Canon EOS 400D sprenger Pentax K10D vår oppløsningsskala. Nytt oppløsningskart er på vei, men slikt er ikke akkurat den mest vanlige varen å ha på lager, så det tar desverre litt tid.

Pentax K10D, jpg	Pentax K10D, RAW

Som vi ser er det en del å hente på å fotografere i RAW med K10D fremfor å skyte rett i jpg. I dette eksempelet er jpg-bildet tatt med helt standard innstillinger, og RAW-bildet har fått standard oppskarping i Adobe Camera RAW (dvs 25).

Olympus E-400	Canon EOS 400D

Både Pentax K10D og de to sammenligningskameraene sprenger som sagt skalaen vår, så det er begrenset hva som kan leses ut av disse resultatene, men at oppløsningsevnen til K10D er helt på høyden med blant andre Canon EOS 400D og Olympus E-400 er hevet over enhver tvil.

På rådhusbildet vårt kommer også Pentax godt ut. Fargebalanse og eksponering er litt forskjellig fra bildene tatt med sammenligningskameraene, men med hensyn til skarphet er det ingen ting å si på resultatet.

Nikon D80, 100 ISO	Pentax K10D, 100 ISO	Canon EOS 400D, 100 ISO

Det samme ser vi også i disse utsnittene av rådhusbildet vårt. Skarphet og detaljgjengivelse er upåklagelig, men fargebalansen er litt pussig, sammenlignet med Nikon D80 og Canon EOS 400D.

Nikon D80, 100 ISO	Pentax K10D, 100 ISO	Canon EOS 400D, 100 ISO

Støy

Som en del av testen har vi avfotografert et felt på 18% grått på forskjellige ISO-verdier og målt standardavviket i luminans i bildefilene. Her er resultatet for en del kameraer:

Luminansstøy

Som vi ser er resultatet for K10D akseptabelt ved lave ISO-verdier, og rundt 200 ISO er K10D blant de beste i klassen, men ved 800 ISO begynner støyen å ta overhånd, og ved 1600 ISO er støyen ille nok til å plassere K10D helt i bunnen.

Dette er imidlertid kun luminansstøy, og i en testlab som neppe reflekterer reelle situasjoner perfekt. Også fargestøy vil spille inn på bildekvaliteten, og hva som oppfattes som forstyrrende støy i en reell opptakssituasjon er selvsagt langt viktigere når man skal vurdere et kamera.

Forholdet mellom støy og data i et bilde er avhengig av antallet fotoner som har truffet brikken. Fysikkens lover dikterer at i dårlig lys vil en større andel av fotonene som treffer brikken forårsake støy, enn det som er tilfelle i mye lys. Støy vil derfor først og fremst være et problem i mørke og ensfargede flater i et bilde, og ved høy ISO-verdi. På rådhusbildene har vi derfor valgt ut følgende utsnitt som fungerer godt som illustrasjon på hvordan støy oppfører seg når ISO-verdien øker og antall fotoner som former bildet minker tilsvarende.

Årsaken til at utsnittet er litt forskjellig for Canon EOS 400D er at det kameraet har en annen crop-faktor enn de to andre. Vi har derfor måttet gå lengre unna for å få samme utsnitt, og dette har påvirket perspektivet. Alle testbildene er tatt med sitt systems 50mm fastobjektiv på blender 8, for å unngå at objektivets skarphet spiller inn på resultatene.

Det som derimot har en innvirkning på resultatene er kameraenes lysmålesystemer. Selv om testbildene ble tatt tilnærmet samtidig, med samme komposisjon og utsnitt, har kameraene eksponert forskjellig. Pentax K10D sin automatikk valgte en tredels EV mer eksponering enn Nikon D80, som igjen valgte en tredels EV mer enn Canon EOS 400D. Siden det skiller to tredels EV mellom lyseste og mørkeste vil støyresultatene bli forskjøvet deretter, men tar man hensyn til dette vil resultatene fremdeles være sammenlignbare. Bildene har fått samme behandling i Adobe Camera RAW, med unntak av en viss justering av eksponering i etterkant, for å gjøre bildene mest mulig sammenlignbare.

Innenfor testens feilmargin på støymengden som en tredels EV i ulik eksponering kan gi, ser vi at det ikke er mye som skiller de tre kameraene hva angår støy i RAW. Pentax K10D er helt på høyden med de to andre, og vi mistenker at den kanskje til og med er et ørlite hakk bedre enn konkurrentene på dette området.

Nikon D80, 100 ISO, 1/5 sek	Pentax K10D, 100 ISO, 1/4 sek	Canon EOS 400D, 100 ISO, 1/6 sek

Nikon D80, 200 ISO, 1/10 sek	Pentax K10D, 200 ISO, 1/8 sek	Canon EOS 400D, 200 ISO, 1/12 sek

Nikon D80, 400 ISO, 1/20 sek	Pentax K10D, 400 ISO, 1/15 sek	Canon EOS 400D, 400 ISO, 1/25 sek

Nikon D80, 800 ISO, 1/40 sek	Pentax K10D, 800 ISO, 1/30 sek	Canon EOS 400D, 800 ISO, 1/50 sek

Nikon D80, 1600 ISO, 1/80 sek	Pentax K10D, 1600 ISO, 1/60 sek	Canon EOS 400D, 1600 ISO, 1/100 sek

En kjapp sammenligning viser også at Pentax kjører en langt mer forsiktig støyfjerning på jpg-filene enn Nikon og Canon gjør med sine konkurrerende kameraer. På de samme bildene (RAW+JPG ble brukt i alle opptak) ser vi klart at vi på både Nikon D80 og Canon EOS 400D mister både støy og detaljer i jpg-filer, på grunn av den agressive støyfjerningsfunksjonen. Vi brukte standard innstillinger der det var mulig, og så klart at Pentax K10D i sine jpg-filer nok beholdt en del støy, men samtidig mistet langt mindre detaljer enn på D80 og 400D. Når det er sagt så er det verdt å merke seg at støyen på Pentax K10D var høyst akseptabel i utgangspunktet, så å skyte jpg i 1600 ISO er faktisk ikke en poengløs tanke. Selv om man mister en del i forhold til perfekt bildekvalitet, så er det fint å vite at man kan benytte seg av muligheten, skulle behovet melde seg, uten at resultatet blir katastrofalt.

Nikon D80 - ISO 100	Pentax K10D - ISO 100	Canon EOS 400D - ISO 100
Nikon D80 - ISO 200	Pentax K10D - ISO 200	Canon EOS 400D - ISO 200
Nikon D80 - ISO 400	Pentax K10D - ISO 400	Canon EOS 400D - ISO 400
Nikon D80 - ISO 800	Pentax K10D - ISO 800	Canon EOS 400D - ISO 800
Nikon D80 - ISO 1600	Pentax K10D - ISO 1600	Canon EOS 400D - ISO 1600

Fargegjengivelse

Nikon D80	Pentax K10D	Canon EOS 400

Fargegjengivelsen er det ingen ting å si på. Fargene sitter godt og er greit gjengitt. Eksemplene ovenfor er fra RAW-filer, men man har også mulighet til å velge forskjellige innstillinger på fargene når man skyter kun JPG. I vår test av Pentax K100D syntes vi fargene ble forholdsvis blasse i "natural", mens i "vivid" var de friske og fine. I henhold til Pentax skal "natural" være enda bløtere i fargene på K10D enn på K100D - sannsynligvis på grunn av målgruppens preferanser. Flere K10D-brukere vil nok etterbehandle bildene. Hvis dette er tilfelle anbefaler vi at man i størst mulig grad benytter seg av RAW når man kan, hvis man likevel skal etterbehandle, siden man da vil få atskillig mye mer ut av bildene sine enn hvis man har JPG som utgangspunkt.

Dynamisk omfang

Da Pentax annonserte et digitalt speilreflekskamera med 22-bits omformer var det mange som spådde en revolusjon i dynamisk omfang, deriblant Pentax selv. Vi har derfor laget et oppsett for å teste om dette holder vann. Oppsettet består av tre felter, hvorav ett er helt hvitt, ett er 18% grått og det siste er helt svart. Vi har så avfotografert de tre feltene sammen, med forskjellige eksponeringer, fra det punktet det hele er helt hvitt og overeksponert, helt ned til bildet er så undereksponert at alt er helt svart. Vi måler så hvor vi kan begynne å skimte forskjell mellom det hvite og grå feltet, og teller antall EV mellom det punktet og korrekt eksponering. På samme måte teller vi antall EV fra korrekt eksponering og ned til siste punkt vi kan skimte forskjell mellom det grå feltet og det sorte feltet. JPG-filene har vi brukt som de kom ut av kameraet, mens vi på RAW-filene har sett på hva vi klarte å hente ut ved hjelp av Adobe Camera RAW. Grafene under viser våre resultater.

I RAW var det ingen nevneverdige forskjeller å spore mellom Nikon D80 og Pentax K10D. Begge begynner å vise tegning ca 3 EV over korrekt eksponering, og vi kan klare å få frem forskjell mellom grå og svart helt ned til 9 EV undereksponering. Bare ca 6 av disse 9 EV er til noen som helst nytte i praktisk fotografering, men når vi engang måler så er det riktigst å holde seg til det som er målbart.

JPG ga merkbart mindre dynamisk omfang. Forskjellen fra RAW var liten ved overeksponering, bare ca 1/2 EV, men ved undereksponering, det vil si det som utgjør skyggepartiene i bildene ved praktisk fotografering, var forskjellen mer markant. Dette var også det eneste feltet vi registrerte at K10D var bedre enn D80. K10D hadde forskjell å spore mellom grått og svart helt ned til ca 7,5 EV undereksponering i JPG, mens D80 her klarte "bare" ca 6,5 EV. Forskjellen var tydelig, men neppe viktig i praksis. Skal man optimalisere bildekvaliteten på bildene sine skyter man uansett i RAW fremfor JPG. Det er forresten verdt å nevne at JPG-filene i begge tilfellene ble tatt samtidig som RAW-filene, slik at resultatene våre illustrerer godt hvor mye mer man kan hente ut fra RAW-filer enn JPG.

Det ser altså ikke ut til at Pentax K10Ds mye omtalte 22-bits omformer har medført den helt store revolusjonen i dynamisk omfang. Det ser ut til at den har en viss effekt på JPG-filer fra kameraet, men dette er ikke avgjørende på noen som helst måte. Skyter man i RAW har omformerens 22-bits lite eller ingenting å si på resultatet.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Pentax K10D

Pentax K10D var en fryd og en glede å teste. Pentax har vært et merke jeg aldri har vurdert å kjøpe, selv om jeg for ikke lenge siden var "utro" og skiftet merke. Men hadde jeg fått en K10D i neven i rette øyeblikket hadde jeg så visst vurdert det. Pentax har med K10D ganske enkelt fått til et herlig kamera som ikke koster skjorta og som absolutt bør få både Canon og Nikon til å skjelve i knærne og svette under snippen. Er det noe som kan finne på å knabbe speilreflekskunder fra "de to store" så er det nettopp Pentax K10D.

Med en direkte rørende omtanke for brukeren, som er tydelig i både design og funksjonalitet, har Pentax med K10D gjort noe stort. Det er ikke perfekt - men det er pokker ikke langt unna. Bare småting som et litt gammeldags menysystem (men kraftig forbedret fra K100D) og en 22-bits omformer som lover mye og leverer lite lager skår i gleden, men K10Ds mange kvaliteter som er helt på toppnivå veier mer enn opp for dem. Vi er imponerte og glade på Pentax' vegne, og håper at de med dette kaprer en større markedsandel på verdensbasis og at andre produsenter tar lærdom av Pentax K10Ds mange geniale løsninger.

	-	Fantastisk byggekvalitet og utforming	-	Litt tungrodd hovedmeny
	-	Meget god bildekvalitet	-	Lite forbedret dynamisk omfang
	-	Bildestabilisator med alle objektiver	-	Variabel kvalitet på kitobjektivene
	-	Beskyttet mot fukt og støv	-	Fokushjelpelys kun med blitsen oppe
	-	Proppfullt av funksjonalitet
	-	Støvfjerning
	-	Dedikert RAW-knapp
	-	Brukervennlig og nytenkende automatikk