Side 1: I bruk

I bruk

I forbindelse med denne testen, har vi endret på karaktersystemet for testene. Her finner du en beskrivelse av det nye karaktersystemet.

 

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus
Vurdering:

 

Kamerahuset er kompakt og enkelt i designet, og domineres av objektivet som stikker en del ut, også når kameraet er slått av. Objektivet er noe større enn vi er vandt til på så små kameraer. Årsaken til det er at sensoren er noe større enn på de fleste andre kameraer, og at det er 4x optisk zoom med ordentlig vidvinkel. Det bidrar til at optikken tar større plass.

Se større bilder i produktguiden

 

 

 

 

 

 

 

 

På selve objektivet er det brytere for å velge bildeformat. Du har valget mellom 16:9, 3:2 eller 4:3. Hvis du benytter ett av de to sistnevnte formatene, vil bildet beskjæres. Det er også bryter for fokusmetode: Autofokus, Autofokus med makro eller manuell fokus.

Toppen av kameraet har utløseren, med zoombryter rundt, hjul for programvelger, strømbryter, blitsutløser og knapp for å velge funksjon på bildestabilisatoren.

På baksiden av kameraet er det først og fremst en 2,5 tommers skjerm. I tillegg er det knapper for å endre innstillinger. Noe vi sjelden ser på små kompaktkameraer er en liten joystick som brukes blant annet den manuelle fokusen, og til raskt å kunne endre en del innstillinger på kameraet. Det finnes også en knapp som du kan definere til å låse enten eksponeringen eller fokusen.

Se større bilder i produktguiden

Kameraet hadde vært et meget attraktivt lommekamera hvis det ikke hadde vært for det utstikkende objektivet. Det gjør at det passer dårlig i en vanlig lomme. Men når vi ser på funksjonaliteten og spesifikasjonene til kameraet, så ser man at dette er ikke et lommekamera av type. Så i stedet for å synes at det er et litt for stort lommekamera, så vil vi påstå at det er et svært kompakt entusiastkamera.

Byggekvaliteten er upåklagelig. Huset er bygget i metall, og alle knapper og brytere gir et godt kvalitetsinntrykk. Her er det ikke noen slark, og ingen ulyder. Selv små detaljer som deksel for batterirom og kontakter føles solide og veldesignete. Her er det gjort skikkelig jobb hele veien.

Kameraet er lett å bruke, og knappene er stort sett plassert veldig logisk, slik at man enkelt finner ut hvordan man endrer innstillinger. Men det er et par ting vi ikke var veldig glade for. Det ene er at kameraet er utstyrt med et løst objektivdeksel. Det er mulig det hadde vært vanskelig å løse det på annen måte, og det er ikke tvil om at det beskytter godt, men det blir hengende litt i veien når man bruker kameraet. Det er festet med en liten snor til kameraet, og man kan naturligvis velge å ikke feste det, men da kan man lett miste dekselet.

Kameraet har en sprettoppblits, men den spretter ikke opp av seg selv. Du må trykke på en knapp for å aktivisere blitsen. Det burde være unødvendig. Hvis man valgte at blitsen skulle være på, eller benyttes ved behov, så burde blitsen sprette opp av seg selv. Nå må man gjøre to grep for å benytte blitsen.

Bryteren for å endre bildeformat er fin å ha lett tilgjengelig på objektivet. Vi tenkte først at det var unødvendig, og at det kunne ligget i en meny, men i løpet av testen ble vi oppmerksomme på hvor ofte det er aktuelt å skifte bildeformat, og da var det fint at den hadde en egen bryter.

Optikk
Vurdering:

 

Kameraet har et objektiv som gir brennvidder tilsvarende 28-112mm, Det er sjelden vi ser ordentlig vidvinkel på et så kompakt kamera. Desto større pris setter vi på det når det dukker opp. 4x zoom gjør at man likevel får nok tele til de fleste formål. Lysstyrken er f/2,8 på vidvinkel, som er bra og f/4,9 på full tele, noe som er ganske normalt på små kameraer. Det oppgitte zoomområdet gjelder hvis du benytter 16:9-formatet. Ved andre formater blir bildene beskåret, og utsnittet du får blir derfor et annet.

Objektivet er produsert av Leica, som er et legendarisk merke innen optikk. Men det sier seg selv at de ikke kan benytte sine aller ypperste (og dermed dyreste) teknikker i objektivet til et kompaktkamera. Om navnet dermed blir noe annet enn et salgsgimmick vil vi finne ut på neste side.

 

Funksjoner
Vurdering:

 

De mørke feltene på sidene utgjør forskjellen mellom 4:3 og 16:9

Dette kameraet har en del unike, eller ganske spesielle funksjoner. Det mest slående er naturligvis at det har ekte 16:9-format. Det er flott for de som skal vise bildene på en widescreen-TV, eller som liker å ta bilder i panoramaformat. Oppløsningen på 8,3 megapiksler, og vidvinkel på 28mm får man bare i med dette formatet. Hvis man endrer til 3:2- eller 4:3-format, blir oppløsningen henholdsvis cirka 7 og 6 megapiksler.

Men viktigere for mange er nok den optiske bildestabilisatoren. Flere og flere kameraer har en eller annen form for bildestabilisator, og alle skryter av hvor effektiv den er. For å teste, tok vi noen bilder innendør i vanskelig vinkel, så det ikke skulle være så lett å holde kameraet stødig. Vi gjorde gjentatte forsøk for å se at vi fikk konsistente resultater, og det viste seg at med brennvidde tilsvarende 42mm, og 1/30 sekund lukkertid fikk vi nesten like bra resultater med bildestabilisatoren, som vi gjorde med stativ. Håndholdt uten stabilistoren var bildene ubrukelige.

Uten bildestabilisator	Med bildestabilisator	Med stativ

Kameraet har de fleste manuelle funksjoner du ønsker deg: Blenderprioritet, lukkerprioritet, full manuell eksponering, manuell hvitbalanse, manuell fokus og manuell ISO-innstilling. På grunn av joysticken på baksiden av kameraet er det enkelt å endre de manuelle innstillingene mens man fotograferer. Vi hadde ikke problem med at de ble endret ved et uhell.

Både blenderåpning og lukkertid kan endres i 1/3 trinn, så man har med andre ord svært mange innstillinger å velge i. Det er bra, men på grunn av det kan det ta tid å endre fra den ene ytterligheten til den andre. Det er ikke så ofte man har behov for det, så det er nok ikke noe stort problem for noen.

Øverst til høyre for skjermen er det en knapp som enten kan brukes til å låse fokus eller eksponering. Noen ganger har man behov for å enten måle lyset eller fokusen et annet sted der man tar bildet. Med denne knappen har du mulighet for å måle lyset ett sted, fokusen et annet sted, og ta bildet et tredje sted. Meget fleksibelt, og veldig bra.

Den manuelle fokusen er en av de bedre vi har sett på kompaktkameraer. Senter av bildet blir forstørret, og du bruker den lille joysticken til å endre fokus. Den har mange trinn, og skjermen er god nok til at du kan vurdere skarphet. Men alle kompaktkameraer i dag har så stor dybdeskarphet, at det er vanskelig å se når du har oppnådd optimal fokus. Dette avhenger av sensorstørrelse, og ikke av kameraprodusenten.

Kameraet har 14 motivprogrammer, som dekker det meste. Alle er ikke like viktige, da kameraets automatikk lett håndterer mange av dem, men det finnes programmer for fotografering om natten. og i snø. Begge deler er viktige, da hvitbalanse og eksponering er veldig vanskelig i slike situasjoner.

Videofunksjonen er også noe for seg selv. Den er nemlig også i 16:9-format. Oppløsningen er på 848 x 480 piksler, og altså den høyeste vi har sett på noe digitalkamera. Med 30 bilder pr. sekund, kan dette bli interessante filmer å vise på en widescreen-TV. Videofunksjonen ligger som et eget valg på programhjulet, og man må derfor velge det for å filme, og så velge det bort igjen når man skal fotografere. Vår erfaring er at det er lett og glemme, og tar mye ekstra tid. Derfor er det bedre med en separate knapper for utløseren og filmopptak.

Av andre funksjoner er det ikke så forferdelig mye, men en litt morsom funksjon er muligheten til å sette samme enkeltbilder til en film. Man velger funksjonen, tar bildene, velger antall bilder pr. sekund, og så blir de satt sammen til en filmsnutt. Det er ikke mulig å endre rekkefølgen på bildene eller noe annet, men hvis man vil lage små animasjonssekvenser, kan det være en interessant funksjon.

Makrofunksjonen er omtrent som på de fleste kameraer. Vi kom inntil 5 cm fra motivet, og det minste utsnittet vi klaret å fotografere var på 60 x 44mm i 4:3-format. I 16:9 ble det 80 x 44mm. Se galleriet for makrobilde i 16:9-format.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Kameraet har en stor 2,5 tommer skjerm med oppløsning på 207 000 punkter. Det betyr at skjermen er skarp, og man får plass til mye informasjon på den. Generelt synes vi skjermen fungerte bra, men i dårlig lys var den litt vanskelig å bruke. Siden du ikke har noen optisk søker, kan det være vanskelig å komponere bildet i svært dårlig lys. I godt lys derimot, var den bra, og vi måtte holde kameraet nesten rett mot sola før kontrasten ble så dårlig at vi ikke så noe lengre. Sammenliknet med skjermen på for eksempel Fuji F10, er skjermen langt skarpere, og klarer seg bedre i sterkt motlys. En annen ting som ikke er helt optimalt er innsynsvinkelen. Bildet blir ganske fort dårlig hvis du ser på skjermen fra en vinkel. Det betyr at å ta bilde i litt uvanlige posisjoner kan være vanskelig.

Informasjonen på skjermen er fyldig, og viser alt du trenger å vite, unntatt kanskje bildeformat. Men det kan du se, fordi de ulike innstillingene gir ulike svarte kanter på skjermen. Skjermen er i 4:3-format, slik at i 16:9- og 3:2-format får du svarte kanter oppe og nede på skjermen.

Skjermen viser hva slags program du har valgt, oppløsning, bildekompresjon, ISO-verdi, eksponeringsinformasjon, blitsinnstilling, lysmålemetode, gjenværende plass på minnekortet, batterikapasitet og innstilling for bildestabilisatoren. I tillegg kan du velge å ha histogram. For å hjelpe på komposisjonen, kan du også få opp rutemønster som deler inn skjermen i ni ruter.

 

Batteri
Vurdering:

Dette er et kamera med høy oppløsning, bildestabilisator, kraftig prosesseringsmotor og stor skjerm med høy kontrast. Mye ligger derfor til rette for at batterikapasiteten ikke skal være all verden. Batteriet er et proprietært litium-ion-batteri, og er av ganske ordinær størrelse.

Batteritesten tok to timer, og vi rakk å ta 1064 bilder i løpet av den tiden. Etter ca 400 bilder gikk batteri indikatoren ned fra tre til to streker. Etter ca 600 bilder var den nede på en strek, og etter 900 bilder var det ingen streker igjen.

Batterikapasitet

Kameraet klarte seg bra helt til det slo seg av, og da gikk det ikke an å slå det på igjen. Før det hadde batteriindikatoren begynt å blinke rødt. Batteriindikatoren er rimelig presis, og du får gode advarsler før batteriet dør. Det klarer også å utnytte all kapasiteten i batteriet. 1064 bilder i vår test er ikke et fantastisk resultat, men omtrent midt på treet. Til å være et såpass lite kamera, med så mye funksjonalitet er det slett ikke verst. Det bør også nevnes at kameraet ikke ble vesentlig tregere i løpet av testen, slik enkelte andre kameraer blir når batteriet blir dårligere.

Det følger med ekstern lader, så du kan lade ett batteri mens du fotograferer med et annet. Ett batteri følger med når du kjøper kameraet.

 

Autofokus
Vurdering:

Kameraets autofokus er ikke så rask som vi hadde håpet. På vidvinkel er den tregere enn gjennomsnittet, og vi har måt den til 0,86 sekunder. Dette er så mye at du ofte vil irritere deg over at det tar tid.

Autofokushastighet - vidvinkel

Til forskjell fra de fleste andre kameraer, så ble ikke autofokusen noe nevneverdig tregere på tele. Derfor scorer det noe bedre her, og er omtrent på gjennomsnittet. Men det er fortsatt ikke et bra resultat for et helt nytt kamera beregnet på de litt mer avanserte brukerne. Panasonic er tydeligvis klar over dette, og tilbyr hurtigfokuseringsmodus med ett eller tre fokuspunkter. De forbedrer tiden med cirka 0,2 sekunder.

Autofokushastighet - tele - Standard fokushastighet

Men autofokusen var presis, og klarte seg svært bra i dårlig lys. Den blir noe tregere, men slutter ikke å fungere før det er svært mørkt. Vi hadde aldri problemer med ufokuserte bilder under noen forhold.

Autofokus - Lux - Tele

Det er ikke mulig å manuelt velge fokuspunkt. Da må man i så fall velge å bruke bare det midterste fokuspunktet, og så rekomponere hvis man ønsker å fokusere på noe utenfor midten av bildet.

 

Hurtighet
Vurdering:

I likhet med hva vi har sett på andre Panasonic-kameraer, er ikke dette et raskt kamera. Vi tok så mange bilder som mulig i løpet av 60 sekunder. På de 10 første, klarte kameraet 6 bilder uten blits. Det er noe under gjennomsnittet.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Med blits klarte det 5 bilder som er litt over gjennomsnittet.

Anall bilder på 10 sekunder - med blits

Kameraet har en seriebildefunksjon som gjør at det kan ta bilder mye raskere, men da fokuserer det ikke mellom hvert bilde. I den modusen klarer kameraet opp til 2,5 bilder i sekundet.

Men kanskje viktigere enn hvor lang tid kameraet bruker mellom hvert bilde, er hvor lang oppstartstiden er. Dette kan avgjøre om du rekker å fange et motiv eller om det forsvinner før du eller kameraet er klart. Vi målte oppstartstiden til 3,98 sekunder.

Oppstartstid

Det er så lenge at man må vente på kameraet. Hvis du alltid planlegger bildene du tar, er det ikke noe problem, men for oss andre, som plutselig ser noe som bør fotograferes, kan dette bety at du mister en del bilder. Mange kameraer det er naturlig å sammenlikne med, klarer dette på under halve tiden.

Et annet viktig moment er utløserforsinkelse. Tidligere var det vanlig at det tok en god stund fra du trykket ned utløseren, til bildet ble tatt. Få kameraer sliter med dette lenger. Panasonic Lumix LX1 gjør det bra på dette området. Hvis du ikke bruker blits, er ikke forsinkelsen målbar. Dersom du setter på blitsen, målte vi et tidels sekund forsinkelse. Det vil du normalt ikke merke.

Utløserforsinkelse - med blits

Filoverføringshastigheten var omtrent gjennomsnitlig. Vi målte 0,8 MB/s, noe som tilsvarer normal hastighet for USB 1.1. Noen produsenter har utnyttet den hastigheten som USB 2 kan gi, og har dermed vesentlig høyere hastighet. Hvis du synes det går for sakte, anbefaler vi en kortleser.

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Dette kameraet har meget høy grad av brukervennlighet, og jo mer avansert bruker du er, jo bedre vil du synes at det er. Knapper og funksjoner er tilrettelagt for avanserte brukere, og du vil sjelden savne enkel tilgang på funksjoner du benytter ofte. Dette er godt gjort på et kamera av denne størrelsen.

Kameraet egner seg best til å betjene med to hender. Det er mulig å gjøre det med en hånd, men det kan fort bli litt krampaktig. Dessuten er det veldig vanskelig å holde et kamera skikkelig stødig med bare en hånd.

Den kompakte utførelsen gjør at kameraet ikke blir et drass, selv om det blir litt for stort til å putte i en lomme.

En god skjerm med mye informasjon gjør at du hele tiden har kontroll på hva du gjør. Vi hadde ønsket at den var litt bedre i dårlig lys, og hadde litt større innsynsvinkel.

Menyene på kameraet er ganske selvforklarende, og bør ikke by på problemer for noen. Litt uvandt navigering var det eneste, men det er en vane.

Vi savnet trykt bruksanvisning. Det følger med elektronisk på CD, men mange liker å sette seg i godstolen med kameraet og bruksanvisningen for å finne ut hvordan ting fungerer. Det blir vanskeligere med bare elektronisk versjon. Den er heller ikke så lett å ta med seg hvis du skal ha den som referanse når du er ute og fotograferer.

Det eneste vi egentlig var skuffet over var hastigheten på kameraet. Det yter i beste fall gjennomsnittlig. Andre produsenter har vist at det går an å lage raske kameraer.

Men et brukervennlig, solid kamera gjør lite nytte hvis bildene som kommer ut av det ikke er bra. La oss se på bildekvaliteten på neste side.

Side 2: Bildekvalitet

 

Bildekvalitet

Vurdering:

Før du leser denne siden, anbefaler vi at du tar en kikk på bildene i galleriet for å gjøre deg opp din egen mening om bildekvaliteten. Den er til en viss grad subjektiv, og du vektlegger kanskje andre egenskaper enn vi gjør.

Oppløsning

Ser vi på utsnittene fra oppløsningskartet, ser vi først at bildet fra LX1 ser mye mindre skarpt ut enn de to andre. Det kommer vi tilbake til nedenfor. Men antall linjer vi kan se er omtrent det samme på Panasonic og Fuji, mens Ricoh har noe mindre. Siden Ricoh også har lavere oppløsning er resultatet omtrent som forventet.

Ricoh Caplio R2	Panasonic Lumix LX1	Fujifilm Finepix F10

Hvis vi tar en kikk på utsnittene av hovedkortet, ser bildet litt annerledes ut. For det første ser vi at nå er det plutselig LX1 som gjengir minst detaljer. Det er brukt litt mer kunstig oppskarping på LX1 enn på de andre, så det er ikke alltid så lett å se, men ved nøye ettersyn er det mer detaljer på Ricoh R2, selv om sensoren har lavere oppløsning. Forskjellene er ganske små, så det betyr ikke all verden, men vi ser en annen ting, nemlig at det er synlig bildestøy på bildet fra LX1. Det er litt bekymringsfullt.

Ricoh Caplio R2	Panasonic Lumix LX1	Fujifilm Finepix F10

I hjørnet av bildet ser vi den samme tendensen som på midten. Fiji F10 er klart skarpest, deretter følger Ricoh Caplio R2. Til slutt, med dårlig detaljgjengivelse og mye støy, kommer Panasonic LX1

Ricoh Caplio R2	Panasonic Lumix LX1	Fujifilm Finepix F10

Dette er alle sammen bilder som er tatt innendørs på relativt kort fokuseringsavstand. Mange kameraer oppfører seg annerledes under andre forhold. Nedenfor ser du utsnitt fra hjørnet av rådhuset, altså tatt under helt andre forhold. Her er Panasonic nesten oppe på nivå med Fuji F10, mens Ricoh ligger et hakk bak.

Ricoh Caplio R2	Panasonic Lumix LX1	Fujifilm Finepix F10

 

Støy

Støy oppstår i sensoren, og forsterkes når kameraet forsterker bildesignalene. Det betyr at jo mindre hvert lysfølsomme element er, jo mer må bildet forsterkes, og desto mer blir støyen også forsterket. Alle produsenter bruker avanserte støyfjerningsalgoritmer for å få bort det verste, men gjør man det for mye, fjerner man også detaljer fra bildet.

På utsnittene nedenfor ser du støy på ulike ISO-verdier. Det er helt tydelig at LX1 sliter med mye støy. Faktisk viser vår målinger at det er over dobbelt så mye som gjennomsnittet, og det er mye. Det betyr at kameraet har mer støy på ISO 100, enn de aller fleste andre har på ISO 200. Det betyr også at det er synlig mengde støy på bildene, selv på den laveste innstillingen. I praksis kan du med andre ord ikke få støyfrie bilder. Det varierer hvor tydelig det er, og det er tydeligst innendørs, men man ser det på alle bilder, særlig på flater med jevne farger, slik som himmelen.

Panasonic LX1 - ISO 100	Panasonic LX1 - ISO 200	Panasonic LX1 - ISO 400
Ricoh Caplio R2 - ISO 100	Ricoh Caplio R2 - ISO 200	Ricoh Caplio R2 - ISO 400

På bildene over, ser vi at ISO 400 på LX1 er fullstendig ubrukelig, mens ISO 200 har mer støy en godt er. Derfor står man igjen kun med ISO 80 og ISO 100 som er brukbare. Vi mener at det ikke er noe poeng i å tilby ISO 400 i det hele tatt, og kanskje det enkleste hadde vært å bare hatt ISO 100.

Blant kameraets mange innstillinger, er det også en mulighet for å stille hvor mye støy som skal fjernes. Setter man denne innstillingen til High, blir resultatet noe bedre, men fortsatt er det over dobbelt som mye som gjennomsnittet. Vi ser ingen forskjell i detaljgjengivelsen selv om man setter denne innstillingen til High. Vi andbefaler derfor at det gjøres.

Panasonic Lumix LX1	Fujifilm Finepix F10

Også på måling av støy, oppfører kameraer seg annerledes ute enn inne. Her er derfor utsnitt av to utendørsbilder, tatt med få minutters mellomrom. Begge deler er utsnitt av samme del av himmelen mellom tårnene på rådhuset i Oslo. Vi benyttet den ekstra sterke støyreduksjonen på LX1 da bildet ble tatt. Se hvor tydelig støyen er på bildet tatt med LX1, mens den er helt fraværende på bildet fra Fuji F10.

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelsen på kameraet er grei. Den er ikke så presis som fra enkelte andre kameraer, men den har en tiltalende fargetone, så mange vil synes at det er bedre slik. Det er opp til den enkelte å vurdere. Det er mulig å stille fargemetning i menyen. Det endrer ikke fargetonene, men hvis du ønsker sterkere eller svakere farger har du muligheten til det.

Panasonic Lumix LX1	Sony Cyber-shot DSC-P150

Fargegjengivelsen fra Sony P150 er den mest presise til nå. Vi ser at på LX1 heller det oransje litt mot rosa, det grønne er litt for svakt, og blått er litt for lyst. Men det siste gir for eksempel flott himmel. Se for eksempel på himmelutsnittet over, under avsnittet om støy. Det er opp til deg hva du egentlig foretrekker, men hvis du likevel ønsker å etterbehandle bildene, er det mulig å gjøre slikt selv, og da er mest mulig korrekte farger å foretrekke.

Kromatisk Aberrasjon

Vi måtte lete etter kromatisk aberrasjon på dette kameraet. Det fantes antydning til det under ekstreme forhold, men generelt var det ikke noe du noen gang vil legge merke til på et bilde. Vi sammenliknet igjen med Fuji F10, og da fant vi noe kromatisk aberrasjon fra F10, men på de samme bildene tatt med LX1, var det ingenting. Men heller ikke for F10 var fenomenet synlig annet enn ved å forstørre bildet til 200%. Dette er med andre ord ikke noe problem på noen av disse kameraene.

Vignettering og blits

All optikk er mindre lyssterk i hjørnene, og dette kan man se ved at bildene av og til blir litt mørkere i hjørnene. Vanligvis er det ikke synlig, men hvis det blir for mye av det, kan det bli tydelig. Da vi tok testbilder for å sjekke dette fenomenet på LX1, var det ikke noe lysavfall mot hjørnene over hodet. Det kan bare bety en ting, og det er at kameraet kompenserer for det i etterbehandlingen av bildet. Dette er meget smart, og er en funksjon som er mulig i digitale kameraer, som ikke var mulig før. Enkelte andre produsenter gjør det samme, men alt for få. Dette burde flere ta etter.

Blitsen på kameraet er av sprettopptypen, og får dermed litt større avstand til objektivet enn de faste blitsene. Det gjør at det ikke så lett blir røde øyne på personer på bildet. Vi slet med å få det fram, og det er meget bra.

Blitsen eksponerer stort sett bra, og sprer lyset helt ut i hjørnene, selv på vidvinkel, noe vi sjelden ser på kameraer med ordentlig vidvinkel. Noe av dette må igjen tilskrives korrigeringer i etterbehandlingen, men like fult får du et riktig opplyst bilde nesten hver gang.

Blitsbildene blir ganske varme i fargene. Det gjør at man får ganske stemningsfulle bilder, selv om man bruker blits. Igjen er det noen som ikke vil ha det slik, for de ønsker kontrollen selv, mens andre vil sette stor pris på å slippe det harde kalde lyset man ofte får på blitsbilder.

 

Eksponering

Generelt synes vi at kameraet eksponerer bra. På bilder med store kontrastforskjeller, er eksponeringen vanskelig, og man kan ikke uten videre få både lyse og mørke områder riktig eksponert. Kameraet eksponerte etter hovedmotivet, og det førte til at himmelen ble lysere enn den burde være, men ikke verre enn at det var akseptabelt. Dersom du vil justere for eksponering i etterbehandlingen, kan du undereksponere litt, slik at himmelen ikke blir utvasket, og så gjøre forgrunnen lysere i etterkant.

Normalt eksponert	2/3 stopp undereksponert

 

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Dette har vært et morsomt kamera å teste. Det har funksjoner som andre kameraer ikke har, og det tilbyr en grad av kontroll som gir store muligheter.

Generelt, var vi også svært fornøyd med kameraet. Det aller meste fungerte som det skulle. Særlig var vi fornøyd med bildestabilisatoren som gjør det svært mye lettere å få skarpe bilder. Skjermen var også av meget høy kvalitet, og bortsett fra litt liten innsynsvinkel, fungerte den utmerket, selv i sterkt sollys.

De manuelle funksjonene gjør dette kameraet spennende for entusiaster. Du har alle muligheter til kreativ utfoldelse, og funksjonene er plassert slik at de er lette å komme til.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En videofunksjon som tilbyr widescreen er nytt, og vi gledet oss også over den. Kvaliteten var så bra som man kan forvente av et kompaktkamera.

Vi må også nevne at kameraet føltes solid bygd, og ga inntrykk av kvalitet hele veien gjennom.

Vi synes kameraet var litt for tregt, både i oppstart og i autofokushastighet. Dette er sider som kan føre til en del irritasjon, og tapte bilder, og er den største mangelen når det gjelder bruken av kameraet.

Kameraet hadde generelt god bildekvalitet. Vi kunne tenkt oss noe bedre detaljgjengivelse, men det var ingen vignettering, ingen kromatisk aberrasjon å snakke om (noe som er sjelden på vidvinkel), bra eksponering og en fargegjengivelse som mange vil like.

På den annen side, var det hårreisende mye støy. Vi har faktisk aldri sett så mye støy på bilder fra en seriøs kameraprodusent. Det var veldig synlig støy selv på ISO 80, og det betyr at det ikke er mulig å ta bilder med kameraet uten synlig støy. Veldig synd, for uten dette problemet hadde det vært et helt fantastisk kamera. Nå lurer vi på hva vi skal si om det. Kameraet retter seg mot entusiaster, og de er også mer kritiske overfor bildestøy enn andre. Derfor faller kameraet litt mellom to stoler.

I forbindelse med det nye karaktersystemet vi har innført, har vi besluttet å ikke gi totalkarakter. Årsaken til det er at aller brukere vektlegger de ulike egenskapene forskjellig, og derfor blir den karakteren vi hadde gitt, feil for veldig mange. Derfor sier vi heller: Les hele testen, og gjør deg opp din egen mening.

 

 

	-	Solid og kvalitetsmessig bygd	-	For mye støy på bildene
	-	God optisk bildestabilisator	-	Treg autofokus
	-	Høy oppløsning og 16:9-format	-	Lang oppstartstid
	-	Meget god skjerm	-	Dårlig innsynsvinkel på skjermen
	-	Svært mange fotografiske funksjoner	-	Bildene kunne vært litt skarpere