Dette er en utskriftsvennlig versjon

Test:

Test av Panasonic Lumix DMC-FZ10

Et objektiv med 12x optisk zoom burde være et godt utgangspunkt for å lage et spennende kamera. At objektivet er lyssterkt og har optisk bildestabilisator er selvsagt et stort pluss. Når objektivet i tillegg bærer det sagnomsuste Leica-navnet, blir forventningene til kameraet skyhøye. Lever kameraet opp til forventningene?

Side 1: I bruk

Kamerahus

Vurdering:

Objektivet til Panasonic DMC-FZ10 kan ikke skrus av, men ellers likner kameraet svært på et speilrefleks. Kameraet er stort og tungt, først og fremst takket være det gedigne objektivet. Objektivet gjør kameraet fortungt, og grepet er alt for lite. Kameraet passer kanskje godt for små japanske hender, men for nordboere er ikke ergonomien ideell.

Dette kameraet holdes best med to hender, og da har høyrehånden enkel tilgang til de fleste funksjoner. En bryter for å aktivisere den manuelle fokusen er logisk plassert på objektivet i nærheten av den elektronisk styrte fokusringen; og dette er den eneste funksjonen man er nødt til å betjene med venstre hånd.

Byggekvaliteten er meget bra, og nærmer seg den utførelsen man ser på profesjonelle speilrefleks. Det eneste vi kan sette fingeren på er et dårlig plassert stativfeste.

At linselokket er løst er noe FZ10 har felles med alle andre kameraer i klassen, men vi liker ikke at det på FZ10 ikke er mulighet til å feste lokket til kameraet under fotografering.

Optikk

Vurdering:

Det er ingen tvil om at dette er et gedigent objektiv. Den optiske zoomen strekker seg helt fra 35 mm til 420 mm omregnet til filmformat. Vi skulle gjerne sett en enda kraftigere vidvinkel, men dette kan man oppnå ved å sette på ekstra vidvinkeladapter.

Den optiske bildestabilisatoren er ikke like nyttig som den ville vært på et digitalt speilrefleks; med digitale kompaktkameraer kan man generelt fotografere i svakere lys på samme ISO-verdi uten at kamerarystelse skal ødelegge bildet. Dette skyldes den ekstremt korte brennvidden på objektivet, som for FZ10 sin del er 6-70 mm.

På stillestående motiver gjør bildestabilisatoren sitt til at man kan fotografere håndholdt i svakere lys enn man ellers hadde kunnet. Vi har eksperimentert litt med funksjonen, og konkludert med at funksjonen ikke alltid fungerer etter hensikten. Av og til kan man få klare bilder helt ned til 1/4 sekund på full tele, mens man andre ganger kan få uklare bilder allerede ved 1/100 sekund. Bildestabilisatoren erstatter ikke et godt stativ.

Lysstyrken til objektivet er det ikke noe å si på; med største blenderåpning F2.8 på både vidvinkel og tele. Det er bare et fåtall kameraer på markedet som har enda bedre lysstyrke enn dette.

Zoomen er også presis, men det ville vært fint med variabel zoomhastighet - gjerne med en egen zoomring rundt objektivet som en opsjon. Den integrerte zoom-knappen rundt utløseren fungerer ellers fint.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Funksjoner

Vurdering:

FZ10 har flere automatiske modi, men ingen helt idiotsikker "Auto"-modus slik en del andre kameraer har. Kameraet er utstyrt med de vanlige manuelle eksponeringsfunksjonene, men det er tungvint at man må bruke menyene for å skifte fra f.eks. blenderprioritet til lukkerprioritet. Det er et pluss at kameraet har programskift, men denne er dessverre heller ikke ideell å betjene.

Kameraet mangler nyttige funksjoner som diktafon, intervallfunksjon, automatisk bilderotasjon og ikke minst støtte for RAW-filer. Kameraet har heller ikke støtte for TIFF, i motsetning til den nye FZ20. Man kan heller ikke velge mellom evaluerende eller sentrumsdominert gjennomsnittsmåling av eksponeringen.

Videofunksjonen har støtte for 30 bilder i sekundet, men har lav oppløsning.

Skjerm og søker

Vurdering:

Skjermen er på hele 2 tommer, dette er naturlig nok et stort pluss. Oppløsningen kunne imidlertid vært høyere; mange skjermer på 1.5 tommer matcher oppløsningen på 130 000 piksler. Skjermen er derfor ikke særlig godt egnet til å vurdere fokus.

FZ10 er utstyrt med en elektronisk søker - en innkapslet LCD-skjerm i miniatyr. Denne er velplassert og utstyrt med dioprijustering, men er på langt nær så god å bruke som en optisk søker. Skarpheten, oppdateringsfrekvensen og kontrasten er langt bedre på en optisk søker av god kvalitet.

Informasjonen som vises på skjermen er god, men vi skulle gjerne sett at ISO-innstilling blir vist når ISO velges automatisk. Ideelt sett burde også andre eksponeringsdata bli vist før man trykker utløserknappen halvveis ned.

Dessverre har ikke skjermen nok signalforsterking til at skjermen kan brukes i virkelig svakt lys. Egenskapene i dunkel belysning er dårligere enn et gjennomsnittskamera, og det hadde vi ikke forventet i denne prisklassen.

Skjermen mangler også antirefleksbelegg, så i direkte solskinn er man nødt til å ta til takke med den elektroniske søkeren.

Batteri

Vurdering:

Det følger med et ganske svakt oppladbart batteri på 680 mAh. En ekstern lader medfølger også, men denne er stor og klumpete. På den nyere FZ20 har Panasonic klart å krympe størrelsen på laderen betraktelig.

Til tross for at batteriet er svakt, ligger batterikapasiteten et stykke over snittet totalt, og godt over snittet for kompaktkameraer. Vi er likevel ikke imponert; Lumixen er svær stor, og Panasonic burde funnet plass til en enda kraftigere batteriløsning.

Batteriet holdt til nesten to timers kontinuerlig knipsing. Illustrasjonen under viser hvor mange bilder sammenliknbare kameraer har klart på batteritesten vår:

Autofokus

Vurdering:

Autofokusen er så godt som lydløs, noe som er et stort pluss i mange sammenhenger. Dessverre er autofokusen også svært treg. Nedenfor følger målingene våre av hurtigheten til autofokusen, sammenliknet med noen andre tilsvarende kameraer:

Autofokus ved vidvinkel, angitt i sekunder:

Autofokus ved 100 mm brennvidde (35 mm), angitt i sekunder:

Autofokus ved full tele, angitt i sekunder:

Den trege autofokusen gjør at kameraet er totalt ubrukelig til fotografering av raskt bevegelige motiver. Du kan bare glemme å bruke kameraet til å fotografere sport. Tro oss; vi har prøvd.

Den manuelle fokusen er også dårlig; skjermen er ikke skarp nok til å vurdere fokusen, og forstørrelsen av bildet som skal lette fokuseringen hjelper lite. Her ville en avstandsskala vært på sin plass.

Autofokusen er heller ikke særlig presis, vi har opplevd mange bilder ute av fokus selv i gode lysforhold. Finnes det ikke vertikale kontrastlinjer i motivet sliter fokusen voldsomt. Problemet er størst rundt nærgrensene i makromodus.

Kameraet kan fokusere i ganske svakt lys, men med et så stort og lyssterkt objektiv forventet vi enda bedre egenskaper. Kameraet har ikke hjelpelampe til autofokusen, og kan dermed ikke fokusere i stummende mørke.

Hurtighet

Vurdering:

Kameraet er temmelig tregt til å bli klart til fotografering. Når et forbigående, interessant motiv åpenbarer seg føles oppstartstiden som en evighet. Dette gjelder imidlertid også for mange av de andre kameraene i klassen.

Oppstartstid i sekunder, minst er best:

Utløserforsinkelse

Utløserforsinkelsen uten blits er i praksis ikke merkbar. Med blits er imidlertid utløserforsinkelsen på FZ10 større enn snittet.

Diagrammet under viser utløserforsinkelsen angitt i sekunder, minst er best:

Bilde til bilde

FZ10 har en seriebildemodus der man på beste oppløsning kan ta 5 bilder etter hverandre med 4 bilder i sekundet. I enkeltbildemodus kan man med et Sandisk Ultra II minnekort, som vi brukte til testingen, presse inn 6 bilder på 10 sekunder. Dette er noe bedre enn snittet:

Med blits går ytelsen noe ned, og kameraet ligger da omtrent på snittet. Illustrasjonen viser antall bilder man kan ta med blits på 10 sekunder:

Blir blitsen fullstendig utladet går ytelsen ned ytterligere, men ikke så mye ned som på de fleste andre kameraer. Blitsladingen er i de fleste forhold tilfredsstillende rask.

Ytelsen er OK alt i alt, men prisen og segmentet tatt i betraktning er vi likevel noe skuffet.

Brukervennlighet

Vurdering:

Kameraet er helt greit å bruke i vanlige forhold, men det mangler det lille ekstra.

En del småting irriterer, vi skjønner for eksempel ikke hvorfor man ikke kan kombinere makrofunksjonen med manuell eksponering. Angivelsen av oppnådd autofokus kunne også vært bedre.

Lite kyndige brukere vil savne en helautomatisk modus der blitsen automatisk spretter opp når det er lite lys.

På nye FZ20 er det foretatt noen små grep som betyr en hel del for brukervennligheten. Blant annet er det på dette nye kameraet enkelt å skifte mellom de manuelle eksponeringsmodiene via modushjulet på toppen av kameraet.

Side 2: Bildekvalitet

Vurdering:

Bildekvalitet er ofte et spørsmål om smak og behag. Du bør derfor gjøre deg opp din egen mening ved å studere bilder tatt fra dette og andre kameraer.

Vi har lagt ut bilder tatt med Panasonic Lumix DMC-FZ10 i dette galleriet. Du kan også sammenlikne bildene tatt med kameraet mot 5 andre tilsvarende kameraer i sammenlikningsgalleriet vårt.

Oppløsning

Oppløsningsevnen til FZ10 er det ingenting å si på. Utsnittene under er fra sentrum i bildet, men objektivet holder seg skarpere mot kantene enn de fleste andre i klassen. Forskjellen er imidlertid ikke så stor som prisforskjellen skulle tyde på.

Fujifilm S5500 Konica Z3 Olympus C-765
Olympus C-770 Panasonic FZ10 Panasonic FZ20

 

Fujifilm S5500 Konica Z3 Olympus C-765
Olympus C-770 Panasonic FZ10 Panasonic FZ20

Støy

Støynivået er også bedre enn de fleste i klassen, som alle har det til felles at bildebrikken er liten i fysisk størrelse. Den lille størrelsen fører til at støynivået er høyere på enn de beste kameraene med 4 megapiksler oppløsning, men disse har da ikke så kraftig zoom.

Et utsnitt av Gretagmacbeth-fargekartet ved forskjellige ISO-verdier kan gi en indikasjon på støynivået:

  ISO-verdier:
50 *
100
200
400
 Fujifilm Finepix S5500
 Konica Minolta Dimage Z3
 Olympus Camedia C-765
 Olympus Camedia C-770
 Panasonic Lumix DMC-FZ10
 Panasonic Lumix DMC-FZ20

* Hvis kameraet ikke har ISO 50, men 64 eller 80, brukes denne innstillingen.

Støynivået i disse utsnittene, målt ved avviket i luminansekanalen, kan demonstreres grafisk slik:

Merkelig nok går støyen noe ned fra ISO 100 til 200 på denne målingen. Dette skyldes trolig at kameraets støyfjerningsalgoritmer blir forsterket ved ISO 200.

Fargegjengivelse

Fujifilm S5500 Konica Z3 Olympus C-765
Olympus C-770 Panasonic FZ10 Panasonic FZ20

Fargegjengivelsen av denne fargeplansjen var utvilsomt meget bra. Det gjelder også for de aller fleste bildene vi har tatt av normale motiver. Leica-objektivet gir også mindre kromatiske aberrasjoner i bildene enn normalt.

Dessverre har vi i mange tilfeller fått bilder med for lite kontrast. Dette kan riktignok rettes opp i programvare i ettertid, men dette krever en kompetanse av brukeren som ikke nødvendigvis kan forventes.

Hvitbalansen har også vært noe ustabil, noe som også kan rettes opp i ettertid. Fordi kameraet ikke har RAW-format vil resultatet likevel ikke bli optimalt.

Vi har også slitt en del med feileksponeringer, og da både undereksponeringer og overeksponeringer.

Til typiske nattbilder må man eksperimentere med manuelle innstillinger, da automatikken lett gir undereksponering. I P-modus må man være oppmerksom på at lengste lukkertid bare er 1/4 sekund.

Det dynamiske omfanget kunne vært bedre; høylys blir lett brent ut. Men problemet er minst like stort på andre kameraer i klassen.

Mange av bildene vi har tatt har vært uklare. I enkelte av tilfellene er det ikke så godt å si om dette skyldes feilfokus eller at bildestabilisatoren har virket mot sin hensikt.

Side 3: Konklusjon

Totalkarakter:

Ideen bak Panasonic Lumix DMC-FZ10 virker genial. Her får man et svært kraftig Leica-objektiv med 12x optisk zoom, F2.8 lysstyrke på alle brennvidder og optisk bildestabilisator til prisen av et middels godt speilrefleksobjektiv. Det finnes ikke noe liknende objektiv til speilrefleks i dag; skulle man laget noe slikt ville det sannsynligvis veid flere kilo og kostet like mye som en ny bil.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kameraet likner litt på et speilrefleks både i utforming og størrelse, men der stanser også alle likheter. FZ10 ligger mange divisjoner bak både på ytelse, brukervennlighet og bildekvalitet.

Kameraet er rett og slett tregt i bruk, og til fotografering av bevegelige motiver henger verken autofokusen eller LCD-skjermene med. Dette er imidlertid ikke FZ10 alene om blant kameraene i ultrazoom-klassen. At LCD-skjermen ikke kan brukes i direkte sollys eller i mørke forhold er imidlertid skuffende i denne prisklassen.

Når kameraet leverer varene blir bildene meget bra, men autofokusen, eksponeringen eller kameraets behandling av bildene svikter litt for ofte etter vår smak.

Likevel tyder prisguidens erfaringer på at kjøperne av kameraet er svært fornøyde. Det er ingen tvil om at Leica-objektivet gir en fleksibilitet til fotograferingen som nesten savner sidestykke på kameramarkedet i dag.

Konklusjonen er at FZ10 representerer et genialt kamerakonsept, men at utførelsen i dette tilfellet kunne vært bedre. Ytelsen og bildekvaliteten matcher ikke prisen, men for noen vil kanskje objektivet alene være verdt prisen.

Likevel vil vi anbefale folk å vente med kamerakjøpet til den nye Panasonic Lumix DMC-FZ20 kommer på markedet. Vi har testet dette kameraet samtidig med FZ10, og nykommeren er betydelig bedre på mange områder. Test kommer snart.

De beste prisene, høyoppløselige produktbilder, andre brukeres erfaringer og spesifikasjoner finnes i prisguiden. En sammenlikning av spesifikasjonene mot en del andre tilsvarende kameraer finnes her.

 
  • Gedigent objektiv
  • Optisk bildestabilisator
  • Stor LCD-skjerm
  • Kraftig blits
  • Meget bra bildekvalitet
  • Varierende bildekvalitet
  • Treg autofokus
  • LCD-skjerm kunne vært bedre
  • Tungvint valg av manuelle modi
  • Ikke RAW-bildeformat