I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Selv om det er det enorme zoomområdet som først og fremst skiller SP-570UZ fra konkurrentene, så er ikke det det eneste området hvor Olympus har lagt seg i selen. De har også lagt inn nesten alle tenkelig funksjoner, og spesifikasjonen ser ut som ønskelisten til en utstyrsfreak.

Alle de vanlige automatiske eksponeringsalternativene (P/A/S) er tilgjengelig. Ønsker du mer kontroll er det mulig med både eksponeringskompensasjon eller full manuell kontroll over lukkertid og blender. Ønsker du mindre kontroll finnes en full AUTO-innstilling på modusrattet og det er også 22 motivprogram. Olympus oppgir at det er totalt 31 ulike eksponeringsalternativ.

SP-570UZ har selvfølgelig autofokus som standard med iESP som default innstilling. iESP betyr at kameraet prøver å gjette hvor du vil at det skal fokusere. Alternativer er Spot (senterpunkt) og Area hvor du kan plassere fokuspunktet selv. Ansiktsgjenkjenning er siste alternativ. SP-570UZ gir mulighet for kontinuerlig fokus, noe som vil redusere fokustiden i mange tilfeller på bekostning av batterilevetid. Et annet alternativ er ”AF Predict” som prøver å følge motiv i bevegelse. Manuell fokus velges med en bryter på siden av objektiver. Senter av søkerbildet forstørres da for å forenkle fokuseringen.

Lysmåleren bruker default matrisemåling (ESP) der kamerat analyserer en rekke punkter i bildet for å bestemme eksponering. Alternativene er spot og sentrumskonsentrert gjennomsnittsmåling.

Hvitbalansen står i utgangspunktet til auto, men man kan velge mellom flere forhåndsdefinerte lyskilder eller sette hvitbalansen manuelt. Det finnes også hvitbalansekompensasjon

ISO står som default til auto, men kan settes manuelt fra 64-3200 med full oppløsning og 6400 med 5 megapiksler. Du kan velge mellom to komprimeringsgrader i JPG, eller lagre bildene i RAW-format. Det er også mulig å lagre begge typer format samtidig, men det gjør kameraet ganske tregt.

Drive-knappen på venstre side av objektivet gir valget mellom vanlig enkeltbilde, seriebilde og bracketing. Det er mange varianter av seriebildefunksjonen med og uten fokusering for hvert bilde og med opp til 13.5 bilder i sekundet med lavere oppløsning.

Shadow Adjustment Technology (SAT) høres i utgangspunktet ut som en teknologi for å optimalisere kontrasten i bildet. Nikon (D-lighting) og Sony (Dynamic Range Optimizer) har allerede hatt dette en stund, men SAT er mye mer begrenset og er laget for å optimalisere bilder av personer i motlys. Det dreier seg altså en moderne versjon av en god gammeldags motlysknapp. Velger du SAT skrus ansiktsgjenkjenning på og lysmålingen settes til ESP (matrisemåling).

Det er mange muligheter for justering av bildeparametre. SP-570UZ har mulighet for individuell justering av fargemetning, kontrast og oppskarping. I hovedmenyen under ”Picture Mode” er det to forhåndsdefinerte kombinasjoner - ”Natural” (standard) og ”Vivid” som gir kraftigere farger. Bildene under er av fargekartet med de to innstillingene, samme eksponering og manuelt målt hvitbalanse.

En nyttig funksjon på mange Olympus-kameraer er ”Silent Mode” som med et enkelt valg skrur gir et helt lydløst kamera, og man slipper å justere ned lyden for hver enkelt funksjon.

I avspillingsmodus finnes det noen enkle editeringsfunksjoner som fjerning av røde øyne. RAW-bilder kan dessuten konverteres til JPG-format med kontroll over mange av de samme parametrene som kan justeres for opptak i JPG-format.

Blits

SP-570UZ har selvsagt innebygd blits med alle de vanlige funksjonene som antirødeøynefunksjon, blits kombinert med lang lukkertid, blitskompensasjon osv, men nyheten med denne modellen er blitssko som tillater bruk av ekstern blits. Kameraet kan også styre Olympus sine trådløst kontrollerte blitser.

Makro

Nærgrensen i supermakromodus er det ingenting å si på. Olympus oppgir 1cm og vi fikk fokusbekreftelse ved ca. 7mm.
Denne nærgrensen får du ikke ved full vidvinkel (heldigvis), men ved 9.8 mm som tilsvarer ca 55mm for et 35mm kamera. Denne innstillingen gir litt fortegning, men vesentlig mindre enn ved full vidvinkel. Minste område er omtrent 27x20mm. Hjørneskarpheten er OK, men du vil se at den ikke er perfekt ved store forstørrelser og flate motiv.

Mens supermakro låser brennvidden gir vanlig makro mulighet for zoom. Ved vanlig makro er nærgrensen oppgitt til 10 cm (kameraet ga fokusbekreftelse på under 6 cm), og derfor blir ikke forstørrelsen like god.

 

Zoomer man til full tele, fokuserer SP-570UZ ned til omtrent 110cm. Selv om det ikke er så fantastisk nærme, er brennvidden da tilsvarende 520mm og forstørrelsen blir dermed slett ikke verst.
Bildet til høyre er tatt på denne avstanden, og er 93x70mm godt nok får man en bra kombinasjon av arbeidsavstand og en viss mulighet for å gjøre bakgrunnen uskarp siden reell brennvidde er over 90mm.

SP-570UZ ga samme nærgrense med og uten makromodus.

Stabilisator

Olympus skryter av "Dual Image Stabilisation" hvor den ene består i at kameraet skrur opp ISO for å få kortere lukkertider. Siden SP-570UZ har ganske dårlig bildekvalitet ved høy ISO (mer om det på neste side) kan vi bare anbefale å skru av Auto-ISO og stole på den mekaniske stabilisatoren. Denne er typen som beveger sensoren, og fungerte bra. Vi gjorde ingen formell test av stabilisatoren, men fikk mange skarpe bilder på full tele med ganske lange lukkertider.

Video

Videomodus er ganske dårlig. Beste kvalitet er VGA-oppløsning (640x480 piksler) og 30 bilder per sekund med lyd, men for å kunne bruke optisk zoom må lydopptak skrus av. Olympus advarer dessuten mot overopphetning hvis bildestabilisatoren er på under videoopptak. Skjer det, stopper opptaket og man må vente til kameraet er kjølig nok igjen. Sammenlignet med Canon S5 IS som tillater zooming og opptak av stillbilder mens man filmer blir dette begrenset, men basisfunksjonaliteten er i hvert fall på plass.

 

Autofokus
Vurdering:

Olympus SP-550UZ var usedvanlig tregt, SP-560UZ var vesentlig bedre, men likevel tregere enn de fleste konkurrentene. Vi var selvfølgelig spent på hva Olympus hadde fått til med SP-570UZ, og svaret er en ytterligere forbedring. SP-570UZ slår forrige versjon i mange hastighetstester, men ikke med mye og det er fortsatt et stykke igjen til de raskeste konkurrentene. Ved vidvinkel er resultat fortsatt litt dårligere enn middels.

Ved 100mm tele var resultatet det dårligste av sammenligningskameraene, også dårligere enn SP-560UZ.

Ved full tele er resultatet relativt litt bedre, men 1.5 sekund for å fokuseres er alt for lang tid.

Fokustiden økte i dårlig lys. Det er normalt, men SP-570UZ kunne bruke opp til flere sekunder, spesielt ved tele. Nøyaktigheten var bra, og vi så ingen fokusfeil når kameraet først markerte fokus. Vi så imidlertid flere eksempler på at SP-570UZ ga opp å fokusere på motiver med lite kontrast, og bevegelig motiver var også et problem i dårlig lys.

Ute i godt lys var fokushastigheten bedre enn resultatene over viser, men selv under gunstige forhold fokuserer ikke SP-570UZ veldig raskt.

.

 

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden er lang, men SP-570UZ har tross alt en 20x zoom som skal skyves ut så selv om 3,34 sekunder er dårligst i klassen er det flere kameraer som ligger på omtrent samme nivå.

Utløserforsinkelse uten blits er neglisjerbar. Med blits målte vi den til over tre tideler og det er relativt dårlig, men ikke verre enn mange av konkurrentene.

Bilde-til-bilde hastighetene er målt med et 256MB XD type H kort. Vi utførte også alle testene med et 1GB type M-kort og det var litt tregere i alle testene. Forskjellen er ikke stor ved bruk av JPG-format, men med RAW-format er et H-kort en klar fordel.

Resultatet for bilder på ti sekunder er gjennomsnittelig og det samme som for SP-560UZ.

Med blits er resultatet på ti sekunder ett bilde dårligere enn med SP-560UZ, men forskjellen er reelt ikke så stor siden SP-570UZ så vidt misset grensen på ti sekunder med det fjerde bildet.

I testen med RAW har vi byttet ut de sammenligningskameraene som ikke støtter RAW-format. To bilder på ti sekunder er ikke noe strålende resultat, men bedre enn forrige versjon. Det var også her vi så størst forskjell på korttypen. Mens lagring av et RAW-bilde på et M-kort tok 8.5 til 9 sekunder tok det rundt 5.5 sekunder med det H-kortet vi testet. Til sammenligning brukte SP-560UZ over ti sekunder på å lagre et RAW-bilde så ventetiden er nesten halvert, til tross for at antall piksler er øket med 25%.

SP-570UZ støtter siste USB-versjon og filoverføringsresultatet bra. Dette er også testet med et minnekort av H-type.

....

.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Vi var ikke spesielt fornøyd med brukergrensesnittet til SP-560UZ, men også på dette området er SP-570UZ forbedret. Trykker du på menyknappen får du fortsatt en hovedmeny med noen fine ikoner, men som krever håpløst mange tasttrykk før du får gjort noe nyttig (under til venstre). Bruker du derimot FUNC-knappen som sitter midt i fireveiskontrolleren kommer menyen som vises under til høyre frem. De som har et Olympus speilreflekskamera vil kjenne igjen denne, og det er mye raskere og mer oversiktlig å endre innstillinger med denne menyen enn med hovedmenyen. Forrige generasjon hadde også en FUNC-meny, men det var mye mer begrenset hva man kunne endre med denne. Gammel versjon (som kun dekker litt av skjermbildet) er fortsatt tilgjengelig hvis du foretrekker denne.

Hovedmenyen	FUNC-menyen

På SP-560UZ måtte pilstastene på fireveiskontrolleren brukes til all navigering, men SP-570UZ har et nytt kontrollhjul på toppen av kameraet og det bidrar til at brukergrensesnittet blir enklere. Men alt er ikke like enkelt

LCD-skjerm og søker er bra uten å utmerke seg spesielt hverken i negativ eller positiv retning. 2.7 tommer er litt større enn mange av konkurrentene, men for eksempel Sony H50 har enda større skjerm. Egenskapene i sterkt lys er bare middels.

Olympus har en innebygd elektronisk ”GUIDE” som er et eget valg på modusrattet. Guiden presenterer en rekke oppgaver, og velger man en oppgave så forklares/beskrives den i detalj. I tillegg kan man få hjelp om menyvalg ved å holde inne DISP/?.

Olympus sender med en programvarepakke som inkluderer program for RAW-konvertering. Det følger også med en enkel brukerveiledning, mens den avanserte veiledningen leveres på CD i PDF-format. Forøvrig var selv den avanserte manualen ganske overfladisk.