Side 1: I bruk

I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus
Vurdering:

 

Nikon Coolpix S4 er Nikons tilbakevending til rotasjonsdesignet som vi kjenner fra Coolpix 900-serien, og som også forekom på Coolpix SQ. Rotasjonsdesignet betyr at kamerahuset og objektivet kan rotere uavhengig av hverandre, noe som gir mulighet til å fotografere fra vanskelige vinkler. Men det gir ikke den samme friheten som en vridbar LCD-skjerm.

Selve kamerahuset er utført i sølvfarget plast, men virker ganske robust og veldesignet. Objektivet er dekket av et grått plastdeksel som er festet til objektivet med en hengsel.

Objektivdekselet kan enkelt vippes av, så det blir liggende langs objektivets side. En fiks og funksjonell løsning, selv om det store, grå plastdekselet ikke er spesielt pent. Blitsen sitter plassert til venstre for objektivet, sett forfra.

På toppen av kameraet finner vi ytterst til høyre en skyvebryter med tre posisjoner. Den første er for alminnelig fotografering, den andre gir adgang til en rekke motivprogrammer og den siste er for videoopptak.

Knappen ved siden av er av/på-bryteren, som er pent integrert i kameraet. I begynnelsen kan det være litt vanskelig å slå på kameraet, da bryteren er nedfelt i kamerahusets overflate. Til gjengjeld er man godt sikret mot at kameraet slår seg av eller på ved et uhell.

Den siste knappen i rekken er zoom-bryteren, som er integrert rundt utløseren. Normalt pleier Nikon å ha en vippezoomknapp på baksiden av kamerahuset. Denne løsningen har de forlatt her – formodentlig av plasshensyn, da det ganske enkelt ikke er plass bak på kameraet. Men det synes vi er en fordel, da den valgte løsningen er langt mer funksjonell.

På oversiden av den 2,5 tommer store skjermen, sitter det også en rekke knapper. Den første er for å velge hvor mye informasjon som skal vises på skjermen. Den nesten er en QUICk VIEW-knapp, som gir rask tilgang til bildevisningen. Når du befinner deg i bildevisningen, kan du bruke denne knappen til å slette bilder med.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Den tredje knappen i rekken er MENU-knappen, som gir adgang til menyene for fotografiske funksjoner og oppsett av kameraet. Den fjerde knappen gir adgang til bildevisningen.

Sist i rekken er det en liten joystick, som brukes til å skifte mellom ulike blitsinnstillinger, velge selvutløser og makrofunksjon.

På undersiden finnes dekselet til batterirommet og stativfeset, som er av plast. Denne løsningen er klart mindre holdbar enn hvis festet var av metall. Men på den annen side er det nok de færreste som vil bruke kameraet med stativ i stor grad.

På høyre side, sett bakfra, er dekselet som skjuler minnekortet. Ergonomien er ikke helt topp, men er som man kan forvente av et såpass lite kamera. Her må man inngå visse kompromisser. Jeg savnet særlig et godt håndgrep på høyre side av kameraet. Men siden skjermen går helt ut til kanten på høyre side, så er det ikke plass. Det betyr at man lett dekker til skjermen med høyre hånd, og får fete fingermerker på den.

Kvaliteten på knappene er god.

Alt i alt et kamerahus med fornuftig kvalitet, med forbehold for en litt dårlig ergonomi, som et resultat av at man ønsker å lage et så kompakt ultrazoomkamera som mulig.

Se billederne vi har taget med kameraet i galleriet.

 

Optikk
Vurdering:

 

Det største salgsargumentet for dette kameraet, er uten tvil at det har 10x optisk zoom, noe man normalt ikke finner på et så kompakt kamera.

Omregnet til 35mm-formatet, gir det et zoomområde fra 38-380 millimeter. Det gir en god teleeffekt, men går til gjengjeld utover vidvinkelen, som nærmest må betraktes som ikke-eksisterende. Det kan gi problemer når man vil fotografere i små rom, der man ikke bare kan trekke seg lenger unna for å få med mer på bildet. Men dette er felles for omtrent alle ultrazoomkameraer.

Største blenderåpning er f/3.5 over hele zoomområdet. Det er ikke topp for de korteste brennviddene, men svært bra på de lange. Mange liker også at det er samme blender hele veien.

Vi talte totalt 18 zoomtrinn. Det gir riktig gode muligheter for å finne det helt rette utsnittet, når man skal komponere bildet. Det er dessverre langt fra alle ultrazoomkameraer som har så mange trinn.

De optiske egenskapene vil vi diskutere på neste side.

Funksjoner
Vurdering:

 

Dette er først og fremst et point-and-shoot-kamera, med begrensete manuelle funksjoner. Det er mulighet for å velge mellom ISO 50, 100, 200 og 400. Og så er det de vanlige hvitbalanseprogrammer, og mulighet for å måle hvitbalansen manuelt ved vanskelige lysforhold. Eksponeringskompensasjon, valg av blitsfunksjon og selvutløser finnes også.

Men i likhet med andre nyere Nikon-kameraer, har det et par interessant funksjoner, nemlig D-lighting og innebygget fjerning av røde øyne. D-lighting-funksjonen lyser opp mørke områder i kontrastfylte motiver, og det gjør den særdeles effektivt, selv om det kan bli synlig mer bildestøy i områdene som gjøres lysere. Tlisvarende er fjerningen av røde øyne også svært effektiv. Mer om det under bildekvalitet.

Av annen interessant funksjonalitet er en ”ristevarsler”, som signaliserer når den tror at du ikke vil kunne holde kameraet stille mens bildet blir tatt. Det kommer et ikon fram på skjermen for forteller deg at bildet du er i ferd med å ta risikerer å bli uskarpt.

Det finnes også film-intervallopptak, så du med bestemte intervaller kan bilder av for eksempel en solnedgang, eller skyenes bevegelse over himmelen. Disse bildene kan så settes sammen til en kort film som viser forløpet.

Som vanlig, er det en anselig samling motivprogrammer – 16 i alt, noe som utvider kameraets bruksområder betraktelig. Vi vil her særlig framheve portrettprogrammet ”Ansiktsprioritert AF”, der kameraet selv finner ansiktet i bildefeltet, og fokuserer på riktig sted, og dermed reduserer risikoen for å få uskarpe portretter.

Når man tar i betraktning at dette er et Point-and-shoot-kamera, var det ikke så mye funksjonalitet vi savnet. Men det hadde vært fint med en bildestabilisator, noe som strengt tatt er nesten uunnværlig på alle kameraer med så kraftig tele, da man kan fotografere håndholdt på de lengste brennviddene uten så å få uskarpe bilder. Slik det er nå, kreves det mye lys og en rask lukker for å være sikker på å få skarpe bilder uten bruk av stativ. Men vi må huske på at dette er et ganske billig kamera. Vi savnet også muligheten til å vende tilbake til fotomodus fra bildevisning, ved å trykke utløseren halvt ned.

Så det er de ekstra finessene D-lighting og automatisk fjerning av røde øyne, som trekker kameraet opp over gjennomsnittet hva gjelder funksjonalitet. Vi må også huske å glede oss over at det er hjelpelampe til autofokusen.

Makrofunksjonen kan, i følge Nikons egne opplysninger, gå inn til en avstand av 4cm fra motivet. I praksis lyktes det oss å gå så nær som 2cm, og likevel får skarpe bilder. Et godt resultat.

Videofunksjonen plasserer seg midt i feltet, rent kvalitetesmessig. Oppløsningen er på 640x480 piksler, men det trekker ned at det kun kan ta opp med 15 bilder pr. sekund, der hvor de fleste i dag klarer 30, noe som gir langt jevnere bevegelser. Lyden er i mono.

 

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Dette kameraet har ingen elektronisk søker, noe som elles er normalt på ultrazoomkameraer. Det er kun en LCD-skjerm, noe som stiller store krav til kvaliteten på denne. Størrelsen på 2,5 tommer er bra. Til gjengjeld er oppløsningen med 110 000 piksler langt fra det man kunne ønske seg. Det er ikke nok til å kunne vurdere om et bilde har blitt skarpt eller ikke. Innsynsvinkelen på skjermen er heller ikke god.

Skjermen klarer seg fint under mørke lysforhold på grunn av den kraftige signalforsterkningen på skjermen. Prisen for det er at man får betydelige mengder bildestøy i søkerbildet, men man kan fortsatt se motivet. Så får man heller leve med støyen.

I direkte sollys er skjermen omtrent som gjennomsnittet.

Skjermen er alt i alt litt skuffende på grunn av den lave oppløsningen og fraværet av elektronisk søker. Fraværet av søker skyldes formodentlig at det ikke har vært mulig å finne plass til den.

 

Batteri
Vurdering:

Nikon Coolpix S4 får strøm fra to AA-batterier. Man kan fint bruke vanlige alkaliske batterier i en nødsituasjon, og det er den store fordelen med denne batteriløsningen, da to AA-batterier jo kan kjøpes overalt, i motsetning til litium-ion-batterier.

Men vi anbefaler å investere i et sett gode oppladbare batterier, da de har langt høyere kapasitet enn vanlige alkaliske batterier.

Her på Akam bruker vi kraftige, oppladbare 2350 mAh Hähnel batterier til batteritesten. Til tross for at det snakk om svært kraftige batterier, klarte vi kun å klemme 864 bilder ut av kameraet. Dette er et resultat under gjennomsnittet, men allikevel et greit resultat for klassen (de fleste andre kameraer av denne typen bruker 4 batterier, og ikke bare to). Våre gjennomsnittstall inneholder verdier for både store og små kameraer, og da resultatene for store kameraer er markant bedre, trekker det gjennomsnittet opp.

Ved 790 bilder fikk vi første varsel om lav batteristand. Her viste indikatoren halv kapasitet når vi brukte blitsen. Uten blits gikk det ytterligere ca 20 bilder før indikatoren viste halv kapasitet .Vi fikk blackout på skjermen også fra ca 790 bilder. Under blackouten var kameraet fullstendig låst.

Fra 790, og fram til og med 861 bilder, fortsatte batteriindikatoren å vise halv batteristand. Ved bilde nr. 861 fikk vi ”Battery exhausted”. Ved å slå av og på noen ganger, fikk tatt tre bilder til før kameraet ga helt opp. Vi kunne gjerne ønsket oss flere og tidligere indikasjoner på lav batterikapasitet.

Man bør absolutt sette av penger til innkjøp av 4 kraftige oppladbare batterier, pluss en hurtiglader. Men da bør man også være godt dekket.

 

Autofokus
Vurdering:

Ultrazoom-kameraer – store og små – frister i kraft av sin rekkevidde til actionfotografering og fotografering av dyreliv som beveger seg raskt. Dette forutsetter både presis og rask autofokus. Nikon Coolpix yter omtrent som gjennomsnittet i så måte, med 0,68 sekunder på vidvinkel. På tele går det langsommere enn gjennomsnittet, med 1,88 sekunder. Det betyr i praksis at man egentlig kan glemme å bruke dette kameraet til å fotografere motiver som beveger seg raskt.

Autofokus vidvinkel

Autofokus tele

Til gjengjeld har vi ingenting å utsette på autofokusens presisjon. Både under hurtighetstesten og ved vanlig fotografering, oppførte autofokusen seg særdeles konsistent. Fint.

Hjelpelampen til autofokusen slo seg på selv under forhold hvor kameraet fint kunne klart seg uten hjelp. Vi har også sett kraftigere hjelpelamper.

 

Hurtighet
Vurdering:

Utover autofokushastigheten, er også oppstartstiden avgjørende for om man rekker å fange et flyktig motiv. Coolpix S4 brukte 2,5 sekunder fra vi slo på kameraet, til det første bildet var tatt. Det finnes ultrazoomkameraer i dag som er raskere – for eksempel Canon Powershot S2 IS og Sony Cybershot DSC-H1 – men oppstartstiden er kortere enn gjennomsnittet. Likevel ville vi foretrukket en oppstartstid på under to sekunder, slik man finner på de raskeste ultrazoomkameraene.

Oppstartstid

I noen situasjoner kan man eliminere effekten av en langsom autofokus ved å prefokusere en smule foran et bevegelig motiv. En teknikk som krever litt øvelse, men som jeg ofte har hatt glede av. Her er utløserforsinkelsen til gjengjeld av stor betydning. Den skal helst være 0, eller så nær null som overhodet mulig.

Uten blits var ikke utløserforsinkelsen målbar, noe som er normalt i dag. Med blits målte vi den til 0,18 sekunder, som er litt dårligere enn gjennomsnittet.

Utløserforsinkelse med blits

Med, og uten blits, lå resultatet av enkeltbilder på 10 sekunder på henholdsvis 5 og 3 bilder, som er noe under gjennomsnittet.

Antall bilder på 10 sekunder, uden blits

Fra begynnelsen av testen var det merkbar ventetid mellom blitsbildene på grunn av lang ladetid, noe som harmonerer fint med resultatet av enkeltbilder med blits. Det var over 3 sekunders ventetid mellom hvert blitsbilde

Hurtighetstestene er foretatt med et SanDisk Ultra II SD-kort.

 

Betjening/Brukervennlighet
Vurdering:

Med få manuelle funksjoner, et godt informsjonsnivå på en stor LCD-skjerm, og overskuelige menyer, gir Nikon Coolpix S4 et godt førsteinntrykk. Det trekker dog ned at blitsfunksjonen velges på en litt knotete måte. Når man velger blitsfunksjonen, dukker det opp en liten undermeny på skjermen, og hvis man bruker litt lang tid på å studere denne menyen, så forsvinner den igjen. Det gjelder ganske enkelt om å være raskt til å se alternativene, og trykke seg ned til riktig valg, og velge dette. Vi har tidligere kritisert denne måten å velge blitsfunksjon på andre Nikon-modeller. Men produsenten må visst mene at det er godt nok. Det gjør ikke vi. Men vi bør påpeke at det fungerer greit etter litt tilvending. Men fikst er det ikke.

Andre ting som trekker ned, er at man ikke får vist den ISO-verdien som kameraet velger når det er satt til Auto-ISO.

Vi hadde også gjerne sett at man kunne vende tilbake fra bildevisningen med et lite trykk på utløseren.

Noe som også påvirket brukervennligheten er det faktum at LCD-skjermen går helt ut til høyre side av kameraet, så det ikke er plass til et håndgrep man kan gripe om. Det betyr at det kan være vanskelig å få et godt tak på kameraet, og dessuten at det er lett å lage store, fete fingermerker på LCD-skjermen.

Den lille OK-knappen er ikke alltid like responsiv første gang man trykker på den, og det hender at den krever et ekstra trykk før man får foretatt et valg.

Ekstra pluss for brukervennligheten er muligheten til å ta bilder fra vanskelige vinkler på grunn av at kamerahuset er dreibart.

Selv om en LCD-skjerm på 2,5 tommer ikke er noe spesielt i dag, er den så stor at ikoner og tekst har en fornuftig størrelse, hvilket naturligvis bidrar til brukervennligheten. Vi har heller ikke sett noe annet ultrazoom-kamera med like stor, dreibar skjerm.

Alt i alt, ender kameraet opp omtrent midt på treet, hva gjelder brukervennlighet.

Side 2: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Bildekvalitet er i stor grad et spørsmål om smak og behag. Før du leser videre, bør du derfor kaste et blikk i galleriet med bilder tatt med Nikon Coolpix S4.

Oppløsning

Vi bruker et oppløsningskart til å måle kameraets oppløsningsevne. Dette kartet viser hvor mange linjer kameraet kan gjengi pr. tomme.

Nikon Coolpix S4 kunne, med sine 6 megapiksler, gjengi detaljer tilsvarende ca 1300 linjer pr. tomme. Mens et annet kamera med 6 megapiksler – Konica Minolta Z6 kun klarte 1200 linjer, ga Sony Cybershot DSC-H1, med kun 5 megapiksler, 1600 linjer pr. tomme. Alle utsnittene er tatt fra midten av bildet.

Nikon S4	Konic Minolta Z6	Sony H1

Skarphet

En annen måte å vurdere detaljgjengivelsen er ved å ta bilde av hovedkortet vårt, som er et litt mer naturlig motiv. La oss først se hvordan det ser ut på midten.

Her er resultatene de samme som for oppløsningskartet. Sony H1 gjengir detaljene bedre enn både Nikon S4 og Konica Minolta Z6.

På alle tre kameraene avtar skarpheten når vi beveger oss ut mot kanten av bildeflaten. Mest markant er uskarpheten på Konica Minolta Z6, mens forskjellene er mindre tydelige mellom Nikon S4 og Sony H1. Men fortsatt med en ganske tydelig forell til Sony H1.

Kantskarphet - Nikon S4	Senterskarphet - Nikon S4

Kantskarphet - Sony	Senterskarphet - Sony

Kantskarphet - Minolta Z6	Senterskarphet - Minolta Z6

Fortegning

Ikke uventet, fant vi ganske tydelig tønnefortegning på full vidvinkel. Utsnittet nedenfor er tatt med makro-funksjonen, der effekten er tydeligst.

Fortegning

Linsereflekser

Ved fotografering opp mot solen lyktes det oss ikke å framprovokere linsereflekser. Fint

Kromatisk aberrasjon

Et problem som plager mange ultrazoom-kameraer er kromatisk aberrasjon, som normalt ses som lilla kanter omkring kontrastflater. Problemet er størst på vidvinkel ved store blenderåpninger. Utsnittene nedenfor viser at dette også er et problem på Nikon Coolpix S4.

Mek at nedenstående utklipp ikke er forstørret opp.

Bildestøy

Nikon Coolpix S4 er fint brukbar ved ISO 50 og 100, mens det begynner å knipe, allerede fra ISO 200. ISO 400 er, etter vår oppfatning, så fullt av støy, at det kun bør brukes som en siste utvei for å få tatt bildet.

Vår anbefaling er at man normalt ikke bruker dette kameraet over ISO 100.

Hvis lite bildestøy er viktig, er Sony Cybershot DSC-H1 kart best av disse tre kameraene. Og som det eneste av disse som vi godt kunne bruke på ISO 200 uten store betenkeligheter. Ved ISO 400 er bildestøyen mye tydeligere, men stadig vekk så godt under kontroll at den er brukbar i nødsfall.

Nikon S4 - ISO 50	Canon S2 - ISO 50	Minolta Z6 - ISO 50

Nikon S4 - ISO 100	Sony H1 - ISO 100	Minolta Z6 - ISO 100

Nikon S4 - ISO 200	Sony H1 - ISO 200	Minolta Z6 - ISO 200

Nikon S4 - ISO 400	Sony H1 - ISO 400	Minolta Z6 - ISO 400

Da vi fotograferte himmelen, for å få en jevn flate å vurdere støyen på, ble resultatet det samme. Vi anbefaler ikke å gå over ISO 100 med Nikon S4

Nikon S4 - ISO 50	Nikon S4 - ISO 100	Nikon S4 - ISO 200	Nikon S4 - ISO 400

Farger

Nikon er tradisjonelt kjent for litt blek, men ganske korrekt fargegjengivelse. Det gjør seg også gjeldene her. Vi liker bedre den litt varmere fargegjengivelsen fra Canon, som vil gi utskrifter med gode, friske farger rett fra kameraet. Det er mulig å velge større fargemetning på Nikon S4

Canon S2 IS	Nikon S4

Blits og mørketest

Nikon Coolpix S4 har innebygd fjerning av røde øyne, som viste seg å være svært effektiv, noe nedenstående bilder tydelig viser.

Uten rødøye-reduksjon	Med rødøye-reduksjon

Vi gjør oppmerksom på den innebygde blitsen er ganske svak, noe du kan se på bildet nedenfor. Dette er altså ikke noe spesielt godt kamera til fotografering under mørke forhold.

Med blitz i rum med dæmpet belysning

Eksponering

 

På vårt vanskelige standardmotiv, overeksponerte Nikon S4 kun i liten grad. Studerer man den store versjonen av bildet, uten eksponeringskompensasjon, kan man se at den hvite gavlen på huset med rød takstein er litt utbrent.

Men alt i alt er vi svært fornøyd med eksponeringen dette kameraet gir.

Med negativ eksponeringskompensasjon	Uten eksponeringskompensasjon

Oppsummering av bildekvalitet

En god og sikker eksponering, fravær av linsereflekser og en fornuftig fargegjengivelse trekker opp. Detaljgjengivelsen kunne vært bedre, selv om kameraet gjør det bedre enn Konica Minolta Z6, som vi testet nylig. Vi kunne også ønsket oss mindre bildestøy ved ISO 200 og 400. Slik det er nå, vil vi normalt prøve å holde oss til ISO 100.

Totalt sett har dette kameraet en bildekvalitet en anelse over gjennomsnittet.

Side 3: Konklusion

Totalt sett er inntrykket vårt av Nikon Coolpix S4, at det er et ganske gjennomsnitlig kamera, som verken vekker den store begeistringen, eller får en til å løpe skrikende vekk.

Når vi snakker om hurtighet, er ytelsen totalt sett gjennomsnitlig. Det positive unntaket er at oppstartstiden er noe lavere enn gjennomsnittet. Det negative er at autofokusen på full tele bruker tett oppunder to sekunder. Det er en del langsommere enn normalt.

Den litt spesielle konstruksjonen med dreibart kamerahus, er et pluss når man skal ta bilder fra vanskelige vinkler. Vi synes likevel at det er bedre med en dreibar skjerm, da det gir en mer fleksibel løsning.

Det største problemet med konstuksjonen av kameraet er at LCD-skjermen sitter så langt til høyre at man ikke får plass til et håndgrep, og det blir i stedet lett for at man plasserer fingrene på skjermen, så de etterlater fettmerker og sperrer for sikten. En annen uheldig detalj er det iøynefallende stygge plastdekselet som beskytter objektivet. Det beste som kan sies om det, er at det er hengslet fast på selve objektivet, i stedet for å henge i en snor. Til slutt tar vi med at den lille OK-knappen ofte ikke reagerer på første trykk.

Se billederne vi har taget med kameraet i galleriet.

Kameraet er ikke spesielt funksjonsrikt, men D-lighting-funksjonen, et effektivt innebygd system for å fjerne røde øyne, samt hjelpelampe til autofokusen trekker pent opp. Den funksjonen vi savnet mest, var en bildestabilisator, som etter vår mening nærmest er uunnværlig på kameraer med kraftig zoom.

Bildekvaliteten hever seg kun litt over det gjennomsnittlige. Positivt er fraværet av linsereflekser, god og sikker eksponering, og en fornuftig fargegjengivelse, selv om vi hadde foretrukket litt varmere farger.

På minussiden finner vi tydelig tønnefortegning, middelmådig detaljgjengivelse, kromatisk aberrasjon og for mye bildestøy fra ISO 200.

Blant ultrazoomkameraer er konkurransen svært hard. Det betyr at det ikke blir helt lett for Nikon Coolpix S4 å finne en nisje. Hvis vi skal peke på en nisje til dette kameraet, vil det være størrelsen. Ønsker man seg et rimelig kamera med masser av zoom, som ikke tar for mye plass, kan Nikon Coolpix S4 være tingen, da det ikke finnes andre ultrazoom-kameraer i den størrelsen.

Men hvis bildekvalitet og mange funksjoner er viktig, er det ikke vanskelig å finne bedre alternativer.

	-	Dreibart kamerahus	-	Ergonomien kunne vært bedre
	-	10x zoom i et kompakt kamerahus	-	Alt over ISO 100 anbefales ikke
	-	God fargegjengivelse	-	Langsom autofokus
	-	D-lighting-funksjon og innebygd effektiv rødøjefjerner	-	Middels ytelse ved enkeltbilder på tid
	-	2,5 tommer LCD-skjerm	-	Lav oppløsning på LCD-skjermen
	-	God og sikker eksponering	-	Dårlig dekningsgrad på blitzen
	-	Rimelig kort oppstartstid	-	Middelmådig detaljgjengivelse
	-	Hjelpelampe til autofokusen	-	Savner bildestabilisator