Side 1: I bruk

I bruk

Fujifilm bruker sin egen SuperCCD-sensor i sine mer avanserte kameraer. De har alltid hatt godt rykte for lav støy ved høye ISO-verdier. For eksempel hadde S7000-modellen ISO 160 som laveste ISO-verdi, uten å ha mer støy enn konkurrentene på ISO 50-100. Derimot fikk bildekvaliteten ofte blandet kritikk, mye fordi Fujifilm insisterte på å interpolere opp bildene til dobbel oppløsning av antall piksler på sensoren. Da F10 ble lansert kuttet de ut dette og nå leverer også Fujifilm bildefiler med omtrent samme antall bildepunkter som det sensoren har.

S7000 holdt på å bli mitt første digitalkamera, men interpoleringsstrategien, litt kort zoomområde og at LCD-skjermen ikke var vridbar gjorde at jeg valgte en annen modell. Det var derfor morsomt å få teste etterfølgeren S9500 som har rettet på dette og forbedret en rekke andre punkter. Konkurrentene har selvsagt også blitt bedre. I dag er hovedkonkurrentene Panasonic FZ30, Samsung Pro 815 og til en viss grad Nikon 8800 (som ser ut til å være på vei ut av markedet) samt de rimeligste speilrefleksmodellene.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus
Vurdering:

Fujifilm S9500 er stort til å være ”kompaktkamera”. Samsung Pro 815 er vesentlig større, mens Panasonic FZ30 er mer i samme størrelse, og Nikon 8800 er noe mindre. Dette er alt for stort for en lomme, men til gjengjeld en størrelse som gjør kameraet veldig godt å ta bilder med. Det er plass til begge hender for å få et godt grep, og S9500 er rett og slett stort nok for å få plass til alle knapper og brytere som skal til på et moderne digitalkamera. Vekt med bærerem, fire Ni-MH batterier, minnekort, solblender og linselokk er omtrent 810 gram.

Utseendet til S9500 er som et speilreflekskamera, men dette er et ”vanlig” digitalkamera uten speil og pentaprisme. Klumpen på toppen inneholder kun blitsen og blitssko. Søkeren er elektronisk (EVF). Toppen av kameraet har også programvalghjul, knapper for blits, eksponeringskompensasjon og seriebilder. Dessuten finner vi hjelpelampe ti lautofokus og utløserknappen helt fremst på høyre side. Rundt utløserknappen er det en bryter som slår kameraet av/på og velger mellom bildevisning eller å ta bilder. Bakerst til høyre er det et hjul som brukes for å stille blant annet lukker og blender.

Høyre side er relativt tom, men luken for minnekort sitter her. Det er også et stort håndgrep med plass til batteriene.

Venstre side inneholder blant annet luke som skjuler USB-kontakten, inngang for strøm og utgang for video. Det er også knapp for å slå opp blitsen, bryter for valg av fokustype og nærbildeknappen (den lette jeg etter noen ganger). Infoknappen styrer hvilken informasjon som vises på skjermen.

På objektivet er det zoomring og fokusring. Zoomringen er veldig bra, tilnærmet uendelig mye bedre enn en bryter for zooming. Fokusringen er av den elektroniske typen. Det betyr at man ikke får noen feedback på fokuseringen. Den kan vris i det uendelige, og stopper ikke når man når næregrensen. Likevel bedre å bruke enn en vippebryter for fokusering. Det er bajonettfatning for solblenderen og den kan reverser. Objektivet har gjenger for vanlig 58mm filter.

Under kamerahuset er det luke for batteriene, og stativfeste. På baksiden av kamerahuset finner vi søker, LCD-skjerm og knapper for styring av mange funksjoner. Vi skal ikke forsøke å lage en fullstendig bruksanvisning her, men kommer tilbake til noen av knappene når vi går gjennom funksjoner senere i testen.

Byggekvalitet virket bra. Kamerahuset er riktignok et plastmateriale, men det virket solid. Stativfestet er i metall og det var ikke noe slark noe sted. Ergonomien er også god. Liker du tradisjonelt speilrefleksdesign vil du også like S9500. Utseendemessig ligner det veldig og som nevnt over er det mekanisk zoomring. Stort pluss for det.

Utformingen av kamerahuset gir veldig godt grep for høyre hånd. S9500 har mange knapper, men enkelte mye brukte funksjoner som valg av ISO-verdi må man likevel inn i en meny for å stille på.

Fuji har lagt ved en plastdings som kan festes på remmen. Det følger også med en snor for å feste objektivdekslet til remmen. For at dekslet ikke skal henge og slenge når det ikke sitter på objektivet kan man feste lokket på denne plastholderen. Det hele virket som en litt knotete løsning, men vi bestemte oss for å prøve. Og det fungerer faktisk. Det er litt kronglete å sette fast dekslet, men hvis man skal gå lenge og ta bilder er det verdt bryderiet. Og liker man det ikke kan det jo bare tas bort.

Optikk
Vurdering:

Fujifilm har valgt et veldig anvendelig zoomområde for S9500. Det tilsvarer 28-300mm på et 35mm kamera. Det dekker de fleste situasjoner for veldig mange brukere. Lysstyrke ved vidvinkel er F2.8, mens lysstyrken på full tele er F4.9 og det kunne gjerne vært bedre. For eksempel har konkurrenten Panasonic FZ30 blender F3.2 ved maks tele (som er hele 420mm). Spesielt med tanke på at S9500 mangler optisk bildestabilisator er det synd at S9500 ikke beholder F2.8 gjennom hele området.

Objektivet virker solid, delvis i metall og med mulighet for filter. Det virker ikke designet for å henge på tunge enheter foran. Solblender og et filter er ikke noe problem, men en telekonverter som veier flere hundre gram vil være en stor belastning fordi den bevegelige delen av objektivet skyves så langt frem ved full tele. En løsning med intern zoom og fokusering er mye bedre hvis bruk av slikt ekstrautstyr er viktig, men det er ikke lett å få til på et ultrazoomkamera. Fujifilm lager da heller ikke telekonverter for S9500, men man kan bruke tredjeparts konverter ved hjelp av filtergjengene.

Bildekvalitet kommer vi tilbake til på neste side.

Funksjoner
Vurdering:

S9500 har som forventet et ganske komplett sett funksjoner. Vi tar en rask gjennomgang.

Normalt er at fokusering skjer når utløser trykkes halvveis ned og fokus låses. Man får da fokusbekreftelse med både lyd og markering i søkeren. Man kan også velge kontinuerlig autofokus eller manuelt. Det er mulig å få forstørret midtre del av søkerbildet for å forenkle manuell fokusering ved hjelp av LCD-skjermen, men det er fortsatt vanskelig i en del situasjoner. Søkeren ikke er god nok til å bedømme fokus veldig nøyaktig. Man trykker inn en knapp for å slå på funksjonen, og den er da på til man skrur den av igjen eller tar et bilde.

For autofokus kan man velge mellom fokuspunkt i midten eller multipunkt hvor kameraet selv velger et område med god kontrast for fokusering. Det er mulig å manuelt flytte fokuspunktet rundt på skjermen. En egen funksjon for hurtigfokus kan velges, men nærgrensen blir da begrenset til omtrent fire meter ved full tele.

S9500 har alle de vanlige opsjonene for kontroll over bildekvalitet. Kontrast, metning og skarphet kan justeres. Hvitbalanse fungerte bra på auto, men kan også justeres manuelt. Det er ferdigdefinerte valg for de vanligste lyskilder og det er mulig å definere to egne hvitbalanser. Man må inn i menyen for å stille hvitbalanse.

S9500 har alle de vanlige eksponeringstypene. Et fullautomatikkprogram er enklest og gir få overstyringsmuligheter. Vanlig program hvor kameraet velger tid og blender finnes også. Her har man full overstyringsmulighet med programshift og ISO-justering. I tillegg finnes lukkerprioritey, blenderprioritet og manuell. S9500 har bare ett hjul for styring av lukker/blender så manuell blir litt ekstra kronglete fordi man må bruke eksponeringskompensasjonsknappen på toppen av kameraet for å stille blender.
S9500 har flere motivprogram for blant annet portrett og nattbilder. Det siste eksponeringsvalget er et spesiell antibevegelsesuskarphetsprogram. Det er egentlig bare et auto-ISO-program som legger sterk vekt på høy lukkerhastighet. Dette er kameraets ”anti shake”-funksjon som skal erstatte optisk bildestabilisator. Siden S9500 har bedre signal/støyforhold enn konkurrerende kompaktkameraer gir denne funksjonen til en viss grad ønsket resultat, men på bekostning av bildekvalitet. Høyere ISO gir mer støy også for Fujifilm, og det er trist at S9500 mangler stabilisator.
Når det gjelder lysmålingen kan man velge mellom ”matrisemåling”, spotmåling eller gjennomsnittsmåling. Matrisemålingen er bra for de fleste motiver og spotmåling fikser vanskelige situasjoner. Gjennomsnittsmåling brukes når ingen spesiell del av bildet skal prioriteres. Det er mulig å velge eksponeringsbracketing. Man kan selvsagt legge inn eksponeringskompensasjon. Det er egen knapp for dette. Det er også mulig å stille inn kompensasjon for blitsen.

S9500 har ni megapiksler. Det er rekord for denne klassen, Panasonic FZ30, Samsung Pro 815 og Nikon 8800 har alle åtte megapiksler. Man kan også velge mindre bildestørrelser. Det kan jo være aktuelt hvis man er i ferd med å gå tom for plass på minnekortet, eller ønsker bedre hastighet på bekostning av bildestørrelse. S9500 har mulighet for RAW, men det virker som Fuji ikke ønsker at man skal bruke den funksjonen, for man må langt inn i menysystemet for å få valgt dette.

Et annet poeng med S9500 er at det har to kortplasser, en for CF-kort og en for XD-kort. CF-kort er billigere og er tilgjengelig med større kapasitet så hvis man ikke allerede har XD-kort så er det den rimeligste løsningen. Forøvrig følger det med et 16MB XD kort, noe som ikke er nok til et eneste bilde i beste kvalitet (RAW).

Alle hurtighetstester er utført med et Sandisk Ultra II CF-kort med 1GB kapasitet. Dette er raskt nok til normalt ikke å være en begrensende faktor i tester med lagring av bilder. Vi testet også med et XD-kort, og S9500 skriver faktisk raskere til XD-kort enn CF-kort. Det er altså en svakhet i håndteringen av CF-kort på S9500. Sandiskkortet vi brukte har mulighet for vesentlig høyere lagringshastighet enn det S9500 klarte. Ønsker man for eksempel å bruke RAW-funksjonen så kan det være greit å kjøpe et XD kort for å få best mulig lagringshastighet.

Seriebilder

Seriebilder er mulig og lett tilgjengelig med en egen knapp på toppen av kameraet. Du kan velge mellom fire bilder i en serie, eller en serie på opp til 40 bilder der kameraet husker/lagrer (kun) de fire siste. Begge er nyttige funksjoner, men ikke veldig imponerende. Et middels speilrefleks greier raskere og mye lengre serier i normal modus. Brukerveiledningen beskriver også bracketing som en type seriebilder, men for å velge det må du inn i menyen.

Makro

S9500 har to makrofunksjoner, normal makro som kan brukes i hele brennviddeområdet og supermakro som kun er tilgjengelig ved 28mm. Supermakro gir noe mer fortegning og veldig kort arbeidsavstand hvis man ønsker størst mulig forstørrelse. Vanlig makro er mer anvendelig, men gir ikke fullt så bra forstørrelse.
Minste område vi greide å ta bilde av var omtrent 41x30mm, altså noe mindre enn bildet til høyere viser. Da var fronten av objektivet så nærme millimeterpapiret (omtrent 1 cm) at det skygget for motivet. Hvis man tar bilde av motiver som ikke er helt flate kan man greie å få brukbare bilder så nært.

Video

S9500 har videofunksjon med 640x480 oppløsning og 30 bilder per sekund, det er standard i dag. Zooming er mulig mens man filmer og klippene begrenses kun av kortstørrelsen. Det er også mulig å velge 320x240 oppløsning hvis man ønsker å gjøre videoklippene mindre. Filen lagres i AVI-format og lyden er i mono.

Skjerm og søker
Vurdering:

S9500 er utstyrt med en elektronisk søker som er plassert rett over LCD-skjermen. Den har 235000 punkter, og det er det man kan forvente i dag. Ingenting å trekke for her.
S9500 får derimot ikke toppkarakter for LCD-skjermen. Den er på 1.8 tommer mens 2 til 2.5 tommer er mer vanlig i dag. 2,5 tommer er dobbelt så stort som 1,8. Men enda verre er det at oppløsninger er på kun 118000 punkter. Det går utover skarpheten og gir merkbart grovere bilde enn på konkurrenten Panasonic FZ30. Man merker det spesielt ved manuell fokusering og når man skal lage nøyaktige utsnitt, men dårlig oppløsning gjør også at informasjon som vise på skjermen spiser mer plass av skjermbildet.

Skjermen kan vris opp og ned og det er bra, men vridning mot siden mangler. Man kan heller ikke vri skjermen inn mot kamerahuset for å beskytte den bedre. Nå har det i testperioden ikke vært plagsomt mye sollys, men skjermen imponerte ikke veldig i sterkt lys (sannsynligvis ikke antirefleksbehandling). Det at den bare er vridbar opp og ned begrenser også muligheten for å justere den best mulig i forhold til sterke lyskilder. I sterkt lys fungerer imidlertid den elektroniske søkeren mye bedre enn noen LCD-skjerm, så man kan benytte seg av denne.

Man kan velge hvor mye ekstra informasjon som skal vises i tillegg til søkerbildet. Dette velges med infoknappen på venstre side og displayknappen bakpå. Det er flere alternativer, fra helt ren skjerm til visning av eksponeringsinformasjon, hjelpelinjer og histogram.

I svakt lys forsterker S9500 skjermbildet for at det skal bli mulig å se detaljer selv i ganske mørke rom. Det er også mulig å øke lysstyrken på skjermen manuelt. Vi har målt med standardinnstilling og fikk et resultat litt bedre enn middels. Merk at selv med et middels resultat skal det være ganske mørkt før du ikke ser noen detaljer.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – Vidvinkel, EV

Samme måling gjort ved 100mm tele, også her er resultatet helt greit.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – 100mm, EV

 

Batteri
Vurdering:

S9500 bruker fire vanlige AA batterier. I esken fulgte det med alkaliske og de varer ikke fryktelig lenge. Oppladbare batterier anbefales sterkt, men må kjøpes i tillegg. Personlig har jeg veldig sans for bruk av AA batterier, selv om de beste Ni-MH- batteriene har litt dårligere kapasitet i forhold til vekt og volum enn litium-ion batteri som brukes av de fleste proprietære løsningene. De er også litt mer følsomme for kulde. Til gjengjeld må du gjerne ut med 500 kroner eller mer for et ekstra litium-ion batteri, mens et sett med fire oppladbare AA batterier koster rundt 150 kroner. I tillegg kan du som nødløsning bruke et sett vanlige alkaliske batterier og de finner du i nesten enhver kiosk eller bensinstasjon. Husk å snu kameraet før du åpner luken. Det er ingenting som holder batteriene på plass.

Vi viser grafen for CIPA-batteritest denne gangen. Dette er en standardisert batteritest. De fleste produsenter oppgir batterikapasitet basert på CIPA-testen. Merk at tallene ikke kan sammenlignes direkte med Akams batteritester. Fujifilm oppgir at testen er utført med 2500mAh Ni-MH batterier og XD-kort.

Batterikapasitet - CIPA

Autofokus
Vurdering:

Nesten alle ultrazoomkameraer sliter litt med fokushastighet. S9500 plasserer seg omtrent likt med FZ30, og bedre enn både Canon S2 IS og Samsung Pro 815.

Autofokus, vidvinkel

Autofokus ved tele gikk nesten like fort. To hundredelers forskjell er innenfor feilmarginen i testen. Ved 100mm er S9500 dermed noe bedre i forhold til resten i denne testen.

Autofokus, tele - 100mm

Ved full tele er fokus enda tregere, og svakt lys reduserer også hastigheten. Dette er en svakhet for ultrazoomkameraene (ikke bare S9500) i forhold til digitale speilrefleks. Hvis motiver med mye bevegelse er viktig (for eksempel sport og barn) bør man vurdere om speilrefleks er et bedre alternativ.

Forøvrig greide S9500 seg bra på test av autofokus i svakt lys. Det tar litt tid, men S9500 finner korrekt fokus. Vi har målt hvor mye lys som skal til for at autofokus fungerer uten hjelpelampen.

Autofokus i svakt lys - vidvinkel, EV

Forskjellen fra 28mm vidvinkel til tele var overraskende stor. S9500 gjør det fortsatt bra, her med en andreplass av de testede modellene (merk at de to speilrefleksene ikke er testet).

Autofokus i svakt lys - tele, EV

Testene over er altså gjort med hjelpelyset slått av, og med S9500 er det en stor fordel at det kan skrus av i menyen. Lyset er nemlig sterkt og lager et grønt mønster som kan virke forstyrrende i mange sammenhenger. Det at det er kraftig er selvfølgelig en fordel i de fleste tilfeller. S9500 har fantastisk sterkt lys og god rekkevidde, vi målte den til 7-8 meter både ved vidvinkel og tele.

Hurtighet
Vurdering:

Modeller med manuell zoomring gjør det gjerne bra på oppstartstid siden objektivet ikke må skyves frem med en motor. S9500 er intet unntak og får beste resultat av 8-9 megapiksel ultrazoomene.

Oppstartstid

Utløserforsinkelse, prefokusert uten blits er ikke målbar. Med blits gjør S9500 det middels, men bedre enn både FZ30 og Pro 815.

Utløserforsinkelse med blits

Alle tester av antall bilder gjøres med normalt enkeltbildeoppsett, det vil si at utløseren må trykkes ned for hvert bilde (hjelper ikke å holde den nede). S9500 greier syv bilder på 10 sekunder. Det er langt bak Nikon D70 og Canon 350D, men bedre enn snittet.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Med blits klarte S9500 fire bilder på ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

RAW-format er tilgjengelig, men gir veldig lang tid mellom bilder. Grafen under viser ett bilde på ti sekunder og det for så vidt riktig, men ventetiden før neste bilde er på rundt 11 sekunder. Forgjengeren S7000 var raskere, sannsynligvis fordi S9500 ikke buffrer bildene og dermed er avhengig av skrivehastighet til kortet. Skal man bruke RAW kan det være verdt å skaffe et XD-kort som gir noe bedre ytelse. Vi målte omtrent ett bilde per niende sekund med XD-kort. Fujifilm komprimerer ikke RAW-filene og de blir på hele 18MB, noe som er med på å gi lange lagringstider.

Antall bilder på 10 sekunder - Raw

Med blits fullstendig utladet fikk vi åtte bilder på et minutt. Det er dårligere enn snittet for denne testen.

Antall bilder på 60 sekunder - med blits fullstendig utladet

S9500 er utstyrt med USB2-grensesnitt, det gir ganske bra overføringshastighet. Kun Canon 350D ligger over på denne testen. Lurer du på hvorfor Canon 350D sin søyle ser lenger ut når både den og S9500 viser 2 MB pr sekund så er det på grunn av avrundingsfeil, 350D er marginalt raskere.

Filoverføringshastighet i MB/s

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Vi er stort sett fornøyd med S9500. Alle kameraer trenger en viss tilvenning – også S9500, men alle de viktigste funksjonene er godt plassert. Utløser, zoomring og fokusring er der de skal være. Dette er klassisk speilrefleksdesign og vi fikk ingen store overraskelser.

Hurtigheten var litt varierende. Oppstart og fokus var bra for et ultrazoomkamera, mens bilde til bilde var mer gjennomsnittelig. Verst er RAW-funksjonen som er alt for treg.

Skjermen er ikke mer enn middels. Kontrast og lysstyrke er bra, men den er litt liten, har alt for dårlig oppløsning og er kun vridbar opp og ned. Den elektroniske søkeren var derimot i toppklasse.

S9500 har faktisk to menyknapper. En ”normal” menyknapp midt i fireveiskontrolleren på baksiden. Den gir tilgang til alle oppsettsfunksjoner og andre menyvalg man ikke bruker så ofte (og noen man bruker ofte). I tillegg er det en ”F” knapp ved siden av LCD-skjermen. Det er (ifølge Fujifilm) fotograferingsinnstillinger. Det høres kanskje litt kronglete ut, men etter en kort tilvenningsperiode fikk vi litt sans for denne løsningen.
Det som er litt merkelig er hva Fujifilm har valgt å plassere på F-menyknappen. ISO-innstilling forstår vi, bildekvalitet også. Men hvorfor er ikke valg av RAW sammen med de andre kvalitetsinnstilingene? I stedet må man dypt inn i hovedmenyen for å kunne velge RAW. Det hadde vært greit om andre, mye brukte funksjoner, havnet på F-knappen som godt kunne hatt et par menyvalg til uten å bli rotete.
Hovedmenyen fungerte bra med enkel navigering og valg med fireveiskontrolleren bak på kameraet. Konklusjonen for menysystemet må likevel bli at dette kunne vært gjort bedre.

I tillegg til menyene er det en del knapper og hjul for å styre kameraet. Alle modeller har nesten de samme funksjonene, men alle plasserer dem litt forskjellig. S9500s løsning er helt grei den, men tenk om produsenten kunne bli enige om en standard.

Brukerveiledning var på norsk (engelsk versjon er også med). Pluss for det. Den er også inndelt i temaer, men et stikkordregister ville gjort det enklere å finne frem. Vi oppfattet den som litt bedre enn snittet.

Programvaren var derimot fasinerende dårlig. Hovedprogrammet er av typen som installerer seg slik at det starter automatisk når du slå på PCen og bruker ressurser uansett om du trenger det eller ikke. Det overvåker også USB-porten i tilfelle du skulle komme til å koble til kameraet. Også en funksjon jeg misliker sterkt da det kan ødelegge for andre programmer.

RAW konverteren krever egen omtale. Det er ingen innstillingsmuligheter! Selv ikke hvitbalanse eller eksponering. I tillegg er den ufattelig treg. På min PC, en Pentium 4, 2.4GHz, 512MB RAM brukte den 3 minutter og 50 sekunder på å konvertere to filer. Filene det produserer er gigantiske, ikke fordi de er 16-bits (slik de burde vært), men fordi konverteren interpolerer opp bildet til dobbel størrelse!
Adobe Camera Raw (brukes av Photoshop og Photoshop Elements) gjør samme jobben på noen sekunder, kan produsere 16-bits-versjoner og interpolerer ikke. Dessverre er ikke S9500 på listen over modeller som støttes ennå, men versjon 3.3 (som er tilgjengelig i betaversjon når dette skrives) konverterte bider tatt med S9500. Det fines også et gratisprogram for konvertering av Fuji RAW-filer - s7raw. Vi har ikke prøvd dette, men du kan finne mer informasjon her. Fuji selger også en mer avansert RAW-konverter. Den er heller ikke testet.

 

 

Side 2: Bildekvalitet

 

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

I galleriet kan du finne bilder tatt med S9500.

Fujifilm har sin egen SuperCCD teknologi med diagonalt plasserte piksler i sensoren. Dette hevder de skal gi vesentlig høyere oppløsing enn tradisjonelle sensorer, og oppløsningen har derfor tidligere blitt interpolert opp til omtrent dobbelt så mange punkter som sensoren har. Nå har Fujifilm sluttet med det og gir bildefiler med samme antall piksler som sensoren. Vi testet det enkle kompaktkameraet F10 for en stund siden og det imponerte med bra bildekvalitet. Spesielt var egenskapene ved høye ISO-verdier bra i forhold til konkurrentene. Vi var derfor veldig spent på om Fujifilms nye ni megapiksel sensor ville gi like bra resultater. Vi sammenligner med de to av konkurrentene i denne klassen, Panasonic FZ30 og Samsung Pro 815.

Oppløsning

Bildene under viser at S9500 gir velig god oppløsning. S9500 har da også en megapiksel ekstra i forhold til konkurrentene. FZ30-bildet virker kanskje noe renere, det er litt ”digital støy” i S9500 bildet. Samsung Pro 815 er dårligst, men har da også nesten 5x mer zoom en S9500.

Panasonic FZ30	Fujifilm FinePix S9500	Samsung Pro 815

Siden S9500 også har mulighet for RAW tok vi testbildet også i dette formatet. Vi konverterte først i den medfølgende programvaren fra Fujifilm. Fordi konverteren interpolerer opp til 18 megapiksler måtte vi redusere bildet igjen for å få sammenlignbare størrelser på bildene. Til venstre er bildet konvertert uten oppskarping, mens til høyere er det en variant som er noe oppskarpet med USM i Photoshop CS2. Bildene har akkurat samme digitale støy som vi fant på JPG-bildene rett fra kameraet.

Vi gjorde så det samme med Adobe Camera Raw versjon 3.3 (beta). Selv om S9500 ikke er offisielt støttet i denne versjonen er resultatet bedre. Artefaktene fra de andre bildene er borte. Nå er jo en oppløsningstavle ikke noe normalt motiv og vi har ikke testet generell bildekvalitet ved bruk av noen av disse konverterene.

Neste test er midten av hovedkortet. S9500 gjør en bra jobb, den ekstra megapikselen gir muligens litt mer detaljer enn FZ30.

Panasonic FZ30	Fujifilm FinePix S9500	Samsung Pro 815

Hjørnet av hovedkort ser også bra ut. Langt foran Pro 815 og minst like bra som FZ30.

Panasonic FZ30	Fujifilm FinePix S9500	Samsung Pro 815

Mursteinsveggen på Rådhuset sier ikke så mye denne gangen. Alle kameranene greier å skille enkeltmurstein bra.

Panasonic FZ30	Fujifilm FinePix S9500	Samsung Pro 815

Støy

Under ser du utsnitt fra Akamlogoen ved ulike ISO-verdier. Det er her Fujifilm reklamerer med at de er bedre enn konkurrentene. Vi har sammenlignet laveste ISO for de tre modellene. For S9500 og FZ30 er det 80, for Pro 815 er det 50. Resterende sammenligninger er på samme ISO for alle. Spesielt på ISO 400 ser vi at det er mindre støy hos S9500.

Når vi sjekker luminanskanalen ser vi at støyen er lavere hos S9500 ved ISO 80 enn Pro 815 ved ISO 50 og mye lavere enn hos FZ30 ved ISO 80. Når ISO-verdiene øker kan man gå helt opp til ISO 400 på S9500 uten å få vesentlig mer støy enn FZ30 ved ISO 100.

FZ30 - ISO 80	S9500 - ISO 80	Pro 815 - ISO 50
FZ30 - ISO 100	S9500 - ISO 100	Pro 815 - ISO 100
FZ30 - ISO 200	S9500 - ISO 200	Pro 815 - ISO 200
FZ30 - ISO 400	S9500 - ISO 400	Pro 815 - ISO 400

Siden FZ30 og Pro 815 stopper på ISO 400 og S9500 fortsetter til ISO 1600 sammenligner vi med to andre kameraer for de to siste verdiene. Til venstre har vi et eksempel på speilreflekskvalitet (representert ved Canon 350D) ved ISO 1600 og til høyre er Fujifilms egen F10 ved ISO 800 og 1600. Størst forskjell er det naturlig nok til 350D som har mye mindre støy, men også F10 er bedre.

	S9500 - ISO 800	F10 – Iso 800
Canon 350D – Iso 1600	S9500 - ISO 1600	F10 – Iso 1600

Vi kan slå fast at Fujifilm har bedre bildestøyegenskaper enn konkurrentene, men de er likevel ikke fantastisk bra. S9500 må se seg slått av kompaktkameraet Fujifilm F10 ved alle ISO-verdier. Det er prisen Fujifilm må betale for å presse ni megapiksler inn i denne sensoren.

Sammenlignet med speilrefleksmodeller som Canon 350D må S9500 se seg grundig slått. Vil du se flere sammenligninger av F10 mot 350D så kan du lese F10 testen her. Husk at forskjellen til S9500 er ennå litt større.

Fargegjengivelse

Vi har sammenlignet med Panasonic FZ30. Vi synes S9500 gir et bra resultat. Det er nært originalen, og ingen farger skiller seg spesielt mye ut. Forskjellene på disse to bildene skyldes hovedsakelig ulik eksponering.

Fujifilm FinePix S9500	Panasonic FZ30

Røde øyne

Vi har ikke med noe øyebilde denne gangen. S9500 har en blits som spretter høyt opp når den er i bruk. Lang avstand mellom objektiv og blits reduserer sjansen for røde øyne. Blitsen på S9500 fungerte utmerket, og ga ingen problemer med røde øyne. Bra!

I omtalen av funksjoner nevnte vi at S9500 har mulighet for blitskompensasjon. Det er en nyttig funksjon. Hvis man reduserer blitsstyrken litt kan man få blitsbilder som ser litt mindre "blitsaktige" ut, selvfølgelig forutsatt at det er tilstrekkelig med annet lys i rommet.

 

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk aberrasjon er ikke noe stort problem hos S9500. Som vanlig klarte vi å provosere det fram på standardbildet av Stortinget. Bildet til høyre vises i 200% og vi kan klart se noen piksler med feil farge i overgangen mot himmelen, men dette vil kun være synlig ved store forstørrelser.

Flare

Vi fant tendenser til flare i noen bilder. Ikke uventet med et 10x zoom-objektiv. Det er ikke noe stort problem, og solblenderen hjelper så lenge ikke solen kommer rett inn i linsen - som på bildet til høyre.

Vignettering og blitsspredning.

Det var svært lite vignettering selv ved 28mm vidvinkel. Når vi testet blits ved 28mm kunne vi derimot se litt mer lystap mot hjørnene, men dette er ikke synlig i vanlige bilder.

Eksponering

Eksponeringen gir stort sett meget bra resultater. Vi brukte mest matrisemåling hvor kameraet analyserer hele bildet for å finne riktig eksponering. Det er også mulig med spot- eller gjennomsnittsmåling. Matrisemålingen fungerte bra på mange motiver, men på motiver med motlys og høy kontrast hadde vi en del tilfeller hvor høylysene ble overeksponerte. Det skyldes delvis at små bildesensorer ikke takler veldig høy kontrast, men lysmåleren må nok også ta litt av skylden. Dette kan selvfølgelig overstyres med eksponeringskompensasjon eller ved bruk av spotmålingen der man prioriterer selv. Bildet over er et eksempel på et vanskelig motiv og matrisemåling. Lyset kommer inn skrått forfra og måken har områder som er nesten helt hvite. Det gir veldig høy kontrast. Lysmåleren har her prioritert skyggeområdet og den solbelyste delen blir overeksponert. Litt mørkere eksponering ville fortsatt gitt fin tegning i skyggeområdet samtidig med at høylysene ville bli dempet noe. Samme problem får man med bilder av mennesker i sollys.

Med spotmåling kan man prioritere akkurat den delen av motivet man ønsker. Og slår du på histogramfunksjonen kan du få ennå bedre kontroll over eksponeringen enn det søkeren klarer å vise. Det siste bildet er tatt med spotmåling, målt på fuglen. Valgte ISO 200 manuelt og alt annet er auto.

Oppsummering bildekvalitet

Bildekvalitet er utvilsomt en av S9500s sterke sider. Lavere støynivå enn konkurrentene er et stort pluss, og mulighet for bruk av høye ISO-verdier vil nok friste mange. I tillegg fungerer autofokus, hvitbalanse og eksponering bra i de fleste situasjoner.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Fujifilm FinePix S9500 er et virkelig bra kamera. Det virker solid, har god design og er behagelig å bruke. En annen sterk side er bildekvalitet. Fujifilms SuperCCD teknologi gir bilder med lite støy i forhold til konkurrentene, og bildekvaliteten er brukbar i hvert fall til ISO 400, kanskje også ved ISO 800. Bildene var også svært skarpe, og led ikke i noen særlig grad av andre optiske problemer. Hurtigheten var grei, men heller ikke mer. Oppstart og fokus var helt på høyde med konkurrerende kompaktkameraer, men langt bak speilrefleks. Bilde til bilde var ikke fullt så bra. Spesielt var bruk av RAW for langsom med omtrent et bilde hvert tiende sekund.

Det største negative punktet er manglende optisk bildestabilisator. Vi oppfatter hovedkonkurrenten til å være Panasonic FZ30. Takket være mindre bildestøy kan S9500 brukes på høyere ISO enn FZ30, men det virker merkelig å lansere en ultrazoommodell i dag uten stabilisering. Det som kunne vært S9500s store fortrinn er bare nok til å utjevne mangelen på stabilisator. Vi er selvfølgelig klar over at stabilisator er viktigst for motiver uten bevegelse, men ved 300mm trenger man all den hjelpen man kan få.

28-300mm er et godt zoomområde. Hvis man ikke er spesielt teleinteressert er det nyttigere med 28mm vidvinkel enn med mer tele. FZ30 og de fleste andre ultrazoomodellene starter på omtrent 35mm og går opp til 350, 380 eller 420mm. Samsung Pro 815 har jo begge deler, men det koster i bildekvalitet og mye ekstra vekt og volum. S9500 er med valg av zoomområde, høy bildekvalitet og bruk av AA batterier et veldig bra reisekamera.

	-	Design, finish og betjening	-	Mangler Optisk bildestabilisator
	-	Bildekvalitet	-	Liten LCD skjerm med lav oppløsning
	-	Brukbar kvalitet opp til minst ISO 400	-	Skjerm kun vridbar opp og ned
	-	Fokus i dårlig lys	-	Noen funksjoner vanskelig tilgjengelig i menyen
	-	Bra elektronisk søker	-	Dårlig RAW ytelse