Side 1: I bruk

I bruk

Dette er Canons trede generasjon ultrazoom, og vi ser forbedringer for hver gang. Denne gangen er forbedringene relativt små, men så ble også forgjengeren så godt mottatt, at Canon nok har kviet seg for å endre for mye.

Siden kameraet på mange måter er likt S2 IS, anbefaler vi å lese den testen først, så tar vi heller for oss endringene i den nye modellen her. På den måten slipper vi å skrive det samme som vi gjorde forrige gang, og dere som allerede kjenner S2 IS slipper å lese en masse ting dere allerede vet.

Tusen takk til Fotovideo for utlån av testeksemplar

 

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus
Vurdering:

Kamerahuset er solid og godt skrudd sammen. Det er i et kraftig plastmateriale. Designet er identisk med forgjengeren, men fargen er nå mørk koksgrått i stedet for sølv. Vi liker bedre den nye mørke fargen, men det er i stor grad en motesak, virker det som.

Knappene har samme layout og funksjon som før, men programhulet på toppen har flyttet ”My Colors”-funksjonen til menyene, og lagt inn et sportsprogram i stedet.

I forrige test kritiserte vi objektivdekselet som satt veldig løst. S3 IS har samme løsning som forrige modell, men den er gjort litt strammere, så den detter ikke av uprovosert. Det er kun friksjon som holder dekselet på plass, og den friksjonen lages av filt på innsiden av dekselet. Dersom denne filten blir slitt, vil friksjonen bli mindre, og lokket dette lettere av. Det er med andre ord fortsatt ikke noen optimal løsning, men bedre enn før.

Stativfestet er fortsatt i plast. Vi har egentlig sluttet å henge oss opp i det, siden få bruker kompaktkamera på stativ. Men akkurat med disse entusiastmodellene, er det relativt stor andel som vil bruke det med stativ, og da synes vi Canon kunne spandert på seg et metallfeste. De har det på Ixus-modellene, der det vil bli mye mindre brukt, så vi forstår ikke helt logikken. Dersom du ikke bruker stativ i utstrakt grad, vil det ikke være noe problem.

 

Optikk
Vurdering:

Så vidt vi kan se, er optikken den samme som på forrige modell. Samme størrelse, samme zoomomfang og samme lysstyrke. Dessverre mangler fortsatt vidvinkel, så toppkarakter blir det ikke.

Optisk kvalitet tar vi som vanlig for oss på neste side.

Funksjoner
Vurdering:

Kameraet har omtrent de samme funksjonene som forrige modell, det vil si overflod av dem. I fjor var mange av dem nyvinnende, i år er de litt mer ordinære. Vi hadde derfor håpet at Canon skulle legge til noen spennende nyvinninger på årets modell. Det har de ikke gjort. Kameraet har fått ett eller to nye motivprogrammer.

Videofunksjonen skrøt vi av på forrige modell. Den er fortsatt en av de beste på markedet, og har i tillegg fått mulighet til å ta opp 60 bilder i sekundet i 320 x 240 punkters oppløsning. Det er spennende når du vil ta opp hurtige bevegelser og vise dem i sakte film. Muligheten som forrige modell hadde, til å ta bilde mens du filmer er beholdt. Det samme er den separate videoknappen, som gjør at du slipper å skifte til videomodus før du kan ta opp. Det gjør det hele mer fleksibelt enn normalt er.

Makrofunksjonen er også blant de bedre vi har sett. I likhet med forgjengeren, gir supermakro deg mulighet til å fokusere ned til 0cm. Da må du ha et transparent motiv som ikke er lettskremt. Vi hadde gjerne sett at fokusavstanden var mindre på full tele, da det kunne gitt bra makromulighet og litt mer komfortabel arbeidsavstand.

Kikker man på spesifikasjonene til kameraet, så ser det ut som om blitsen har blitt kraftigere. Det har den ikke. Det oppgis riktignok at den når lengre, men det skyldes at kameraet har fått høyere ISO-verdier å boltre seg i, og det gjør at blitsen når lengre. Nytt er ISO 800 og ISO High Auto. Den siste skiller seg fra ISO Auto ved at den tillater at kameraet automatisk velger ISO-verdi helt opp til 800.

Seriebildefunksjonen lar deg ta opp til 2,3 bilder i sekundet til minnekortet er fullt. Det er relativt bra, og omtrent som på forgjengeren (som hadde 2,4. forskjellen skyldes nok at den høyere oppløsningen krever mer prosessering og raskere skriving til minnekortet).

Ellers er S3 IS identisk med forgjengeren. Dette er med andre ord et kamera som tilfredsstiller omtrent alle behovene du har til funksjonalitet. Den eneste vesentlige mangelen vi finner er fravær av støtte for RAW. Dette er et entusiastkamera, og burde tilby en fungerende RAW-modus.

Skjerm og søker
Vurdering:

En av de tingene som skiller S3 IS fra mange andre kompakte ultrazoomkameraer er at skjermen er vridbar i nesten alle retninger. Dette ser vi normalt bare på de større ultrazoomkameraene. Hvis du vil fotografere i litt vanskelige vinkler, er det nesten en forutsetning. I hvert fall med så lang tele som på dette kameraet. Jeg har brukt S3 IS litt på konsert, og da er det veldig godt å kunne fotografere over en folkemengde og likevel se hva man tar bilde av.

Ulempen med vridbar skjerm, er at den ofte er mindre enn de faste. Forrige versjon hadde en skjerm på 1,8 tommer, og vi poengterte at med litt bedre utnyttelse av plassen, kunne den enkelt vært økt til 2. Canon hørte på oss, og den er nå økt til 2 tommer, som er akseptabelt, men fortsatt ikke mye. Det er nok vanskelig å lage den vesentlig større uten å endre mye på hele kameradesignen. Nå som vi alle er vant til 2,5 tommer skjermer, virker 2 tommer lite, men fleksibiliteten kompenserer for det. Oppløsningen på 115 000 punkter er den samme som før. Det er også den elektroniske søkeren.

Skjermen gir deg omtrent all den informasjon du ønsker. Her er opplysninger om eksponering, lysmåling, gjenværende kapasitet på minnekortet, både for bilder og video, Kvalitetsinnstillinger, eksponeringskompensasjon, opptaksmodus og mye mer. Nytt i denne modellen er histogram. Dessverre mangler det en ordentlig batteriindikator. Den dukker først opp når det er lite batteri igjen.

 

Batteri
Vurdering:

Batterikapasiteten er omtrent som på forgjengeren. Med medfølgende AA-batterier skal du kunne ta 110 bilder i følge CIPA-standarden, mot 130 på forgjengeren. Forskjellen skyldes antakelig høyere oppløsning og større skjerm. Det er mulig å sette spesialbatterier i kameraet, og da er kapasiteten omtrent som før – 560 bilder. Det går også an å få strømadapter til kameraet. Det er samme adapter som til S2 IS, så hvis du har dette, og ønsker å oppgradere, kan du fortsatt bruke strømadapteren.

560 bilder er svært mye på et kompaktkamera, og er i samme gate som mange speilreflekskameraer. Da vi tidligere gjorde batteritest på forrige modell, skåret den bedre enn noe annet kompaktkamera. Alt tyder på at den kapasiteten er beholdt. Når kameraet benytter AA-batterier, er vi meget imponert over løsningen Canon har gitt kameraet.

Autofokus
Vurdering:

Vi opplevde autofokusen som presis, og det ga oss sjelden hodebry. På vidvinkel har den meget akseptabel hastighet, og hastigheten holder seg ganske bra på lengre tele. Sammenliknet med forgjengeren har den blitt en del raskere på de kortere brennviddene, men noe tregere på full tele. Hvis vi sammenlikner med andre kameraer, så ligger den midt i feltet på vidvinkel.

På moderat tele, har en del andre kameraer allerede begynt å få problemer med hastigheten og på full tele er det bare Sony som er raskere.

 

I mørket er ikke autofokusen voldsomt god. Den klarer seg greit på vidvinkel, men på tele trenger du mye lys hvis du ikke skal bruke hjelpelampen. Hjelpelampen har god rekkevidde, men hvis du fotograferer på full tele, er nok motivet lenger unna enn hjelpelampen rekker uansett. Så lenge du håndholder kameraet, er det ikke noe problem, men hvis du bruker stativ, kan det være at du kommer over motiver som er for mørke til at kameraet klarer å fokusere.

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden er økt noe fra forrige versjon, og er nå over to sekunder. Vi ville helst sett at den gikk andre veien. Med 2,19 sekunder, er oppstartstiden høyere enn på kameaer det er naturlig å sammenlikne med. Når kameraet har gått i hvilemodus, må du slå det på igjen før det kan brukes, så da får du disse to sekundene på nytt.

Utløserforsinkelsen er som vanlig ikke noe problem, så lenge vi ikke bruker blits. Slår vi på blitsen, er forsinkelsen 14 hundredeler, som er blant de aller beste i klassen. På forgjengeren klarte vi ikke å måle noen forsinkelse i det hele tatt, så også her tar det nå litt mer tid, men ikke så mye at du noen gang vil merke det, antakelig.

Hvis vi ser på hvor fort kameraet kan ta bilder, rekker vi 7 bilder på 10 sekunder når vi ikke bruker seriebildefunksjon. Det er ett bilde mindre enn S2 IS, og det skyldes antakelig at det er større bilder som må håndteres. Det skal sies at det ikke var langt unna at vi fikk 8 bilder, så det kan også være målefeil.

Skrur vi på blitsen, får vi 6 bilder. Det er bedre enn tidligere, og skyldes antakelig at kameraet lader blitsen fortere enn tidligere.

Tar vi bilder der blitsen blir helt utladet, rekker vi 11 på ett minutt. Det er ganske bra, og bedre enn forgjengeren, noe som styrker teorien om at blitsen lader raskere nå.

Overføringshastigheten har også gått noe opp, og nå på over 2 MB/s, som er blant de beste i klassen.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Testen av S2 IS hadde ganske fyldig beskrivelse av brukervennlighet og betjening på dette kameraet, og det meste gjelder fortsatt.

Kameraet har fått histogram i sanntid, så det ankepunktet kan vi ta bort. Det som overrasker oss stadig mer, er at Canon ennå ikke har lært å skrive Norsk. Da jeg testet S2 IS hang jeg meg opp i skrivefeil i menyene (ja, jeg vet at jeg også skriver feil noen ganger, men jeg skriver litt større mengder og litt oftere enn det Canon gjør til menyene sine). De samme skrivefeilene er der ennå. Og hvis ingen hadde gjort Canon oppmerksomme på sånt, så kan det selvfølgelig glippe, men jeg må innrømme at jeg nesten ikke har latt en eneste anledning gå fra meg til å fortelle Canon at de ennå ikke har fått skikk på det. Nå har det gått over et år, og de har ennå ikke klart å gjøre noe med det. Ellers skal Canon berømmes for å tilby 23 menyspråk, deriblant altså noe som likner på norsk.

Den noe større skjermen er bedre å bruke enn den forrige, men bortskjemte som man blir, føles den ganske liten. At den er vridbar er en stor fordel – ikke bare når du skal ”skyte fra hofta”, men også i sterkt lys, da du kan vri skjermen i en mer optimal vinkel.

Forrige modell kritiserte vi for at programhjulet var for løst, og det lett endret seg ved en feil. Det har blitt mye bedre, og vi opplevde det aldri som noe problem.

En ting som irriterte oss litt under testen, var at bildene ikke inneholder informasjon om hvilken ISO-verdi de er tatt på. Det manglet også på S2 IS, og vi forstår ikke hvorfor. Det kan være svært nyttig noen ganger å ha denne informasjonen tilgjengelig.

Side 2: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

Ta en kikk i galleriet vårt for å se bilder i full størrelse. Det er forskjeller mellom bilder fra ulike kameraer, og noen av forskjellene er vanskelige å si om gjør bildet bedre eller dårligere. Det blir i stor grad en smakssak, så vurder det selv. Vi skal derimot se på noen egenskaper som er lettere å vurdere.

Oppløsning

Ser vi på oppløsningskartet, så ser vi en tydelig forbedring fra S2 IS. Det skyldes nok i stor grad den økte oppløsningen. Den er ikke fullt så god som på Fuji F10, som er det beste vi har sett til nå, men den er heller ikke langt unna.

Canon S2 IS	Canon S3 IS	Fuji F10

Tar vi en kikk på hovedkortet, så er senter meget bra. Et hakk bedre enn S2 IS, som vi skrøt fælt av den gang vi testet det. Nå er det altså et hakk bedre, og selv om det ikke her helt der opp med Fujifilm Finepix F10 ennå, så er det ikke veldig stor forskjell lenger.

Canon S2 IS	Canon S3 IS	Fuji F10

I hjørnet er forskjellen opp til F10 blitt enda mindre, og forskjellen er nesten neglisjerbar. Her er kanskje den største forbedringen fra S2. Vi vet ikke helt hva det skyldes, for de har tilsynelatende det samme objektivet, og hjørneuskarphet er en egenskap ved objektivet. Men det kan være det er gjort små endringer som ikke er lette så se ut fra spesifikasjonene.

Canon S2 IS	Canon S3 IS	Fuji F10

Denne forbedringen i skarphet, særlig i hjørnet var overraskende å gledelig. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde forventet andre forbedringer på dette området enn det som kunne tilskrives høyere oppløsning.

Hvis vi ser på bilde fra rådhuset i Oslo, ser vi den samme tendensen. Det er mulig at mye av forbedringen her skyldes høyere oppløsning, men mursteinene er mye klarere definert, og omtrent på høyde med Fuji F11. Dette er meget bra.

Canon S2 IS	Canon S3 IS	Fuji F10

 

 

Støy

Støy oppstår når signalet fra sensoren er svakt, og man må forsterke signalet mye. Da forsterker man også støyen, og den blir lett synlig. På speilreflekskameraer har Canon vært ledende på lavt støynivå, mens på kompaktkameraer er Fujifilm i en særstilling.

Det er ikke noen sak å bli kvitt støy fra et bilde, men man gjør det ikke uten samtidig å fjerne detaljer. Canon S2 IS fikk kritikk for høyt støynivå. Canon hadde valgt å beholde mye detaljer, selv på høyere ISO-verdier, og tilgjengjeld ble det en del støy på bildene. La oss se hvordan S3 IS gjør det.

Canon S2 IS - ISO 100	Canon S3 IS - ISO 100	Fujifilm F10- ISO 100
Canon S2 IS - ISO 200	Canon S3 IS - ISO 200	Fujifilm F10 - ISO 200
Canon S2 IS - ISO 400	Canon S3 IS - ISO 400	Fujifilm F10 - ISO 400
	Canon S3 IS - ISO 800	Fujifilm F10 - ISO 800

Som forventet har S3 IS vesentlig mer støy enn Fuji F10 på høye ISO-verdier. Men det er blitt tydelig bedre enn på S2 IS. ISO 400 er nå ikke verre enn at den kan brukes, du har fått muligheten til ISO 800 som du kan bruke i nødsfall, eller hvis du ønsker å bruke støy som en effekt. Selv om vi alltid ønsker oss mindre støy, og Fuji viser at det er mulig uten å miste mye detaljer, er vi ikke lenger skremt av støynivået på S3 IS.

Nedenfor er to bilder som ble tatt under konserter på rådhusplassen i juni. Selv om bildene ikke er helt sammenliknbare, fordi de er tatt av forskjellige artister på forskjellig avstand, får du likevel et inntrykk av forskjellen i støynivå på ISO 400 og ISO 800. Der støyen på ISO 400 kan gi litt spennende effekter på et konsertbilde, blir 800 for mye, og detaljene forsvinner. Klikk på bildene for å se hele.

Canon Powershot S3 IS - ISO 400	Canon Powershot S3 IS - ISO 800

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelsen er meget presis. Den gir, med standardinnstillingene, klarere farger enn Fuji F10. Særlig gult kommer klart og tydelig fram – kanskje litt i meste laget. Sammenliknet med originalen, er dette noe av det beste vi har sett fra et kompaktkamera. Fargemetningen er justerbar i kameraet, og du kan også forsterke enkelte farger.

Canon Powershot S3 IS	Fujifilm Finepix F10

 

Eksponering

Vi er stort sett fornøyd med eksponeringen fra kameraet. På bildene under, er det til venstre tatt med standardinnstillinger. Himmelen er overeksponert, og skyene er utvasket. Skulle vi fått en flott himmel, måtte vi undereksponert mye. Bildet til høyre har korrekt eksponerte skyer og himmel. Der har vi undereksponert med 1,5 stopp.

Normal eksponering	1,5 stopp undereksponert

 

Andre egenskaper ved bildekvaliteten er omtalt i testen av Powershot S2 IS. Disse egenskapene er ufroandret.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Oss bortskjemte digitalkamerabrukere er vant til nye og revolusjonerende egenskaper i alle nye modeller. Derfor er det litt overraskende at Canon ikke har gjort større endringer på det året som har gått siden S2 IS kom. Samtidig ble vi veldig glade i S2 IS, og det gjør at det ikke er så stort behov for voldsomme endringer. Samtidig har utviklingen gått framover, og det som imponerte oss for et år side, er ikke like imponerende i dag.

Deler av kameraet har blitt raskere, slik som autofokus på korte brennvidder, mens andre har blitt tregere. Dette er ikke dramatisk i noen retning, men siden de fleste vil bruke kortere brennvidder mer enn lange, ser vi dette som positivt. Vi ville fortsatt hatt raskere autofokus på de lange brennviddene, men sammenliknet med de fleste andre, er det ikke dårlig.

Funksjonaliteten er omtrent den samme som før, det vil si svært omfattende. Dette kameraet har omtrent alle de fotografiske funksjoner du kan ønske deg, bortsett fra RAW, relativt få av de funksjonene du ikke trenger, slik som MP3-spiller og webkamera. Vi skulle likevel ønske at Canon kunne tilby fjerning av røde øyne og opplysing av mørke områder i etterbehandlingen av bildet, slik stadig flere andre produsenter gjør. Her henger Canon klart etter mange andre.

Til å ha så lang zoom som kameraet faktisk har, er vi imponert over hvor kompakt kameraet er. Det går riktignok ikke i en vanlig bukselomme, men sammenliknet med de andre kompakte ultrazoomene på markedet, er det mindre enn de fleste (med hederlige unntak for Panasonic TZ1 og Kodak V610). Den vridbare skjermen har blitt litt større enn den var, men fortsatt er den liten etter dagens målestokk. Men skjermer som er større er vanligvis ikke vridbare, så her må hver enkelt avgjøre hva som er viktigst.

Det som imponerte oss aller mest, er at bildekvaliteten har blitt bedre. Vi var svært fornøyde med bildekvaliteten på S2 IS, og siden objektivet er det samme, hadde vi ikke forventet oss større forskjell enn den man får med litt høyere oppløsning. Likevel ser vi forskjeller utover det, selv om det ikke nådde helt opp, var kvaliteten stort sett meget sammenliknbar med Fujifilm F10/F11, som er det beste vi har sett til nå.

For øvrig gjelder kommentarene vi skrev i konklusjonen til testen av Powershot S2 IS.

Men hva koster så denne herligheten? Powershot S3 IS er blant de aller dyreste kompakte ultrazoomkameraene på markedet. De nyeste modellene vil alltid være dyrere enn modeller som har vært på markedet en stund, og vi forventer at prisen vil falle noe, men denne serien har alltid hatt relativt høy pris. I skrivende stund, koster det fra 4000 kroner. S2 IS får du nå til en tusenlapp mindre, noe som er et svært godt kjøp. Men hvis du ønsker den ekstra oppløsningen, større skjerm og enda høyere bildekvalitet, vil vi anbefale å gå opp et hakk.

Vi kan ikke annet enn å anbefale dette kameraet til den som vil ha et relativt kompakt kamera som gjør alt. Samtidig synes vi ikke endringene fra forrige versjon er store nok til at vi anbefaler en oppgradering dersom du allerede har S2 IS.

Se også erfaringene som andre brukere har lagt inn i produktguiden.

	-	Svært høy bildekvalitet	-	Litt for treg autofokus på tele
	-	Lang zoom og bildestabilisator	-	Mangler RAW
	-	Masse funksjoner	-	Kunne ønsket oss større skjerm
	-	Godt bygd og med god ergonomi	-	Stativfeste i plast
	-	Utmerket batterikapasitet	-	Mangler funksjoner for fjerning av røde øyne og opplysing av mørke områder

 

Tusen takk til Fotovideo for utlån av testeksemplar