Side 1: I bruk

I bruk

Da vi fikk se spesifikasjonene på dette kameraet, så vi umiddelbart at det hadde potensialer til å bli et kamera vi senere ville komme til å sammenlikne andre med, rett og slett fordi det tatt nesten det som er av fotografiske funksjoner, og puttet dem alle sammen inn i dette ene kameraet. Men vi kunne ikke være sikre på at Canon hadde fått til denne bragden ordentlig. Derfor var vi raske med å få tak i et testeksemplar, så vi kunne se om Canon hadde fått det til.

Mange vil mene at 5 megapiksler er lite på et så kraftig kamera. Vi vil påstå at den største fordelen med høyere oppløsning er muligheten til å beskjære, og at man i veldig liten grad vil føle det behovet med 12x optisk zoom, og mulighet for en 1,5x telekonverter.

Ellers har dette vært et krevende kamera å teste, og å skrive om. Det har så mye. Det er så mye man skal ta stilling til, og det gjør at det blir mange ting å like eller mislike.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus
Vurdering:

PowerShot S2 IS ser ut som et typisk superzoomkamera, med objektiv som stikker noe ut, selv når det er slått av, og et stort og godt grep, som gir deg ordentlig tak på kameraet. Størrelsen er også, som vi har sett før: For stort til å ha i en lomme, men mindre enn man skulle forvente av et så kraftig kamera. Det er ingenting å si på størrelsen, når man får 12x optisk zoom.

Siden dette ikke er et lommekamera, er det et kamera man må velge å ta med seg. Men det er ikke større enn at det fint går nedi en romslig jakkelomme.

Se større bilder i produktguiden

Kameraet er bygget i plast. Mange kameraer kommer i metall, og metall vil normalt være mer solid. Men dette er ikke billig Hong-Kong-plast. Det et meget kraftig plastmateriale, som føles omtrent som Canons analoge kamerahus. Det er fast, og ikke noe slark noe sted. Det virker som ingeniørene hos Canon har gjort en ordentlig jobb med å sette sammen dette kameraet. Plastmaterialet bidrar også til den relativt moderate vekten på cirka 400g. Alle kontakter er dekket med et gummideksel som er godt integrert i kamerahuset, og som sitter godt. Vi reagerte på at stativfestet er i plastikk. Ikke det at det betyr all verden, men dette er et kamera som det er stor sjanse for at man faktisk vil bruke med stativ, i motsetning til for eksempel Ixus 50, som har metall-feste.

Objektivdekselet er løst, men med en snor som gjør at det ikke forsvinner. Det gjør at dekselet blir hengende og slenge når du bruker kameraet. Dessverre sitter dekselet så dårlig at på en 20 meters spasertur innendørs i godt vær og mildt klima, uten å dunke borti noe, falt lokket av to ganger. Det er ingen festemekanisme for det, bare litt friksjon. Det kan være vi har et spesielt løst eksemplar, men vi likte det ikke. Det gjør at det ytterste linseelementet fort blir liggende ubeskyttet i for eksempel en håndveske, og det kan fort lage riper.

Kameraet har en rekke knapper, på høyre side. På toppen, er det et programvelger-hjul, på/av-bryter, velger for bildevisning eller fotografering, knapp for seriebildefunksjon/selvutløser, og selvfølgelig utløseren. Sistnevnte har integrert zoom-hendelen rund selve knappen. Det er en utmerket løsning som gjør zoomingen enkel, og sparer plass. På venstre side, på toppen er det en knapp for å styre blitsfunksjon og lydopptak. Dette er den eneste knappen man ikke når med høyre hånd. På baksiden av kameraet er det ikke mindre enn 7 knapper og en ”styreknapp” for å navigere menyer og liknende. Det kan virke overflødig med så mange knapper, men det er funksjonelt, og fungerer bra. De knappene man bruker mest er lette å finne med fingrene selv når man holder kameraet opp til øyet og bruker søkeren. En av fordelene med et litt stort kamera, er at det er mye lettere å lage god ergonomi. Det er lettere å få plass til det man ønsker, uten at ting blir for smått eller for tett.

Optikk
Vurdering:

Et av de store salgsargumentene for dette kameraet er 12x optisk zoom. Det gjør at du kan komme svært nær motivet. Dessverre har Canon valgt å ikke spandere noe av denne overfloden av zoom-mulighet på vidvinkel. Brennvidden tilsvarer 36-432mm. Det er mulighet for å sette på både tele- og vidvinkelkonverter for de som måtte trenge mer i den ene eller andre retningen. Zoom-omfanget bør derfor ikke plage noen.

Noe som imponerte oss var lysstyrken på objektivet. Med en største blender på f/2,7 på vidvinkel, og f/3,5 på full tele, er dette absolutt bedre enn snittet for slike kameraer. Ofte går det dramatisk ut over lysstyrken når man får så lang zoom. Det var ikke tilfellet her, og det gjør en så lang zoom mye mer brukbar.

Se større bilder i produktguiden

Zoom-motoren er nesten trinnløs. Den er ikke så god som en manuell zoom, men fungerer veldig bra. Det er enkelt å få det utsnittet man vil. Zoomen er også veldig rask dersom du skal zoom fort gjennom hele området. Når du skrur på kameraet, kommer objektivet lengre ut. Men det endrer seg ikke verken ved fokusering eller zooming.

Canons USM (Ultra Sonic Motor) har i mange år vært i bruk på fokusmotoren på de bedre objektivene. Denne gangen har Canon valgt å koble den til zoom-motoren også, slik at zoomingen blir omtrent lydløs.

Mange kameraer har en rekke fokuspunkter, for å kunne fokusere et annet sted enn i midten. Problemet med det, er at man overlater til kameraet å avgjøre hva som er hovedmotivet som det skal fokuseres på. Med PowerShot S2 IS har Canon forsøkt noe nytt. Det har bare ett fokuspunkt, men det kan du enkelt flytte akkurat dit du vil. Det blir litt som å manuelt velge et fokuspunkt på tidligere kameraer, men du kan stille det mye mer nøyaktig nå.

De optiske egenskapene diskuterer vi på neste side, under avsnittet Bildekvalitet.

Funksjoner
Vurdering:

Canon har stappet dette kameraet så fullt av funksjoner at det nesten renner over. Vi kan ikke engang nevne alle, men noen er viktige å trekke fram.

Den aller viktigste er kanskje bildestabilisatoren. Den er uvurderlig når du skal fotografere på full tele. Siden dette kameraet har svært lang tele, kan det være vanskelig å holde kameraet stille nok til ikke å få uskarpe bilder på grunn av rystelser. Bildestabilisatoren hjelper mye, særlig når du har lange brennvidder. Bildet til høyre, av vokalisten i Big Bang, er tatt på full tele (tilsvarende 432mm), på 1/60 sekund, håndholdt i en tett folkemengde. Det er ikke sylskarpt, men absolutt akseptabelt, og direkte imponerende, forholdene tatt i betraktning. Bildestabilisatoren har fire innstillinger: Av, på når du halvtrykker utløseren, på hele tiden, og Panorering (virker kun mot vertikale bevegelser, for å muliggjøre panorering). Vi har laget et par filmklipp som viser denne effekten. Klippene er i lav oppløsing og bare 15 bilder pr. sekund, for å spare nedlastningstid. Her er filmen med bildestabilisator aktivert, og her er den deaktivert.

De manuelle funksjonene er meget omfattende. Her er det man trenger av blenderprioritet, lukkerprioritet, full manuell eksponering, manuell fokus og manuell hvitbalanse. I tillegg er det eksponeringskompensasjon og blitseksponeringskompensasjon. Det er til og med mulig å velge om blitsen skal synkronisere på første eller andre lukkergardin. Det var vel heller kryptisk for mange, og mystisk for alle andre. Jeg skal prøve å forklare: På et speilreflekskamera, består lukkeren av to gardiner. Når den første går ned, åpnes det for lys til sensoren. Når den andre går ned, lukkes det igjen. Hvis blitsen synkroniserer med første gardin, fyres den av helt i begynnelsen av eksponeringen. Motsatt hvis den synkroniserer med andre gardin. Dette har en effekt hvis du bruker lang lukkertid, og har et motiv i bevegelse. Det som gjør det hele litt spesielt, er at dette ikke er et speilreflekskamera. Siden kompaktkameraer kan bruke skjermen som søker, er det vanskelig å ha en slik mekanisk lukker. Men i følge spesifikasjonene til Canon, er det det på PowerShot S2 IS, i tillegg til en vanlig elektronisk lukker. Vi vet ikke helt hvordan det fungerer, men det gjør det.

Som på de fleste slike kameraer, er det ikke helt enkelt å bruke den manuelle fokusen. Men når den er valgt, blir midten av søkeren forstørret, for å hjelpe deg litt. Det gjør det mulig å fokusere manuelt, men det blir ikke lett.

Kameraet har også en rekke ferdigdefinerte programmer. Ett som er ganske viktig er Snø. Det er to problemer med å fotografere snø. Det ene er at bildene normalt blir undereksponerte, og det andre er at de blir blå, på grunn av at den automatiske hvitbalansen ikke takler det godt. Dette gjør snø-programmet noe med, så nå skal det være mulig å ta gode bilder om vinteren også.

Fokussystemet på kameraet synes vi er svært imponerende. Ikke bare er det mulighet for manuell fokus, men Canon har lagt inn mulighet for fokus-bracketing. Det betyr at kameraet tar tre bilder med forskjellig fokus. Veldig nyttig når fokusering er vanskelig.

Makrofunksjonen tilbyr fokus ned til 0cm. Det betyr i praksis at du kan fotografere et motiv som er i kontakt med det ytterste linseelementet. Det forutsetter naturligvis at det er delvis gjennomsiktig, så det kommer noe lys til. Når vi fotograferte vårt nye makromotiv (som ikke er gjennomsiktig), og gikk inntil noen få millimeters avstand, fikk vi et bildeutsnitt på ca 24 x 18mm. Hvis vi hadde gått helt inntil motivet, sier Canon at utsnittet hadde vært på 22 x 16mm. Dette er en meget bra makrofunksjon, men fungerer dårlig hvis motivet er lettskremt. Dessverre er det en del tønnefortegning i supermakromodus.

Dersom du har satt kameraet i makromodus, og glemmer å slå den av, så slår den seg av automatisk når du fokuserer utenfor det som er makrofunksjonens arbeidsområde. Meget praktisk, så du slipper å miste bilder fordi kameraet ikke kunne fokusere så langt unna.

Videofunksjonen er den beste vi har sett til nå. Ikke bare klarer kameraet å ta opp video i 640 x 480 med 30 bilder pr. sekund. Den har også stereolyd, og en lydløs zoom-motor som gjør at du kan zoome mens du filmer. Både optisk og digital zoom kan benyttes. Når man bruker et kamera, hender det at det dukker opp noe som gjør at du vil filme umiddelbart. Dette kameraet har en egen knapp for å starte videoopptak, så du slipper å vri på hjul og endre innstillinger. Trykk på knappen, så filmer du. Det gjør det mulig å raskt starte videoopptak.

Omvendt hender det at du trenger å ta et bilde mens du filmer. Da er det bare å trykke på utløseren, så stopper videoopptaket et øyeblikk, og et bilde blir tatt. Opptaket fortsetter straks bildet er lagret. Man får lyden fra utløseren med på filmen, og man mister et kort sekund av opptaket, men det er en liten pris å betale for å ha denne muligheten, mener vi. Her finner du en filmsnutt som viser effekten. Også den er i redusert kvalitet for å spare nedlastingstid.

Til slutt finnes det også enkle redigeringsmuligheter for videoopptak. Du kan klippe på begynnelsen og på slutten av filmen.

Alle disse mulighetene gjør at kameraet nesten kan brukes som et ordentlig videokamera. Naturligvis tar opptak i høyeste kvalitet mye plass, og det skal ikke mye til før minnekortet er fullt. Så hvis du skal filme mye, trenger du å ha med deg en liten kortstokk med minnekort.

Det er ganske mange innstillinger for å justere farger, både før og etter eksponering, og en morsom funksjon er ”My colours”, som gjør at du kan bytte ut en farge med en annen. Hvis du for eksempel vil ha bilde av en blå banan, eller du vil at bilen du fotograferte skulle hatt en annen farge. Hvor nyttig det er vet vi ikke, men….

Det er mulighet for å knytte et lydopptak til et bilde, eller bare bruke kameraet som diktafon, og det er støtte for intervallopptak.

På baksiden av kameraet er det en knapp der du kan legge en fritt valgt funksjon som du bruker ofte. Det letter bruken av kameraet.

Som du ser, er det lite som er utelatt her. Det eneste vi savner er histogram i sanntid. Det er mulighet for histogram ved bildevisning. Noen produsenter har også innebygget avansert programvare for å fjerne røde øyne, eller annet. Det kunne også Canon hatt. Likevel er det så omfattende funksjonalitet, at annet enn toppkarakter blir feil å gi.

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen på PowerShot S2 IS er vridbar i de fleste retninger, så det er enkelt å bruke den som søker, uansett hvordan du holder kameraet. Det gjør det mulig å fotografere over en stor folkemengde, eller ”skyte fra hofta”.

Se større bilder i produktguiden

Slike vridbare skjermer er nesten alltid mindre enn andre, og her er intet unntak. Skjermen er på 1,8 tommer, som vi synes er i minste laget. Det er helt vanlig på denne typen kameraer, men når langt mindre kameraer kan ha dobbelt så stor skjerm, synes vi det blir litt smått.

Oppløsningen er på 115 000 piksler, som er bra på en skjerm av denne størrelsen. Det gir et rimelig skarpt og klart bilde, og det gir plass til ganske mye informasjon som er nyttig for fotografen. Kvaliteten på skjermen er også upåklagelig. Bildet er klart, og det er høy oppdateringsfrekvens på skjermen, så det ikke blir hakking ved raske bevegelser. Kontrast og lysstyrke blir automatisk justert, så man får et bra bild, selv i dårlig lys, og det er lett å bruke skjermen som søker i de aller fleste tilfeller. I sollys er den også ok, og på grunn av at skjermen er vridbar, kan du lettere snu den i en vinkel som gjør at sola ikke treffer, og dermed blir det lettere å bruke den.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer - Lux

Skjermen inneholder all den informasjonen du trenger, unntatt opplysning om gjenværende batterikapasitet. Når batteriet er nesten tomt, dukker det opp et rødt symbol som tydelig indikerer dette, men før det, er det ingen informasjon å finne.

Kameraet har også en elektronisk søker, som stort sett har de samme egenskapene som skjermen. Som alternativ til en optisk søker lik den som finnes på speilreflekskameraer, er vi ikke så veldig glade i elektronisk søker. Men siden en slik optisk søker sjelden er alternativet, må vi si at en god elektronisk søker fungerer tilfredsstillende. På dette kameraet har Canon lagt en god øyemusling rundt søkeren, slik at lys ikke så lett slipper inn fra sidene. Det gjør at den fungerer bra, selv i veldig sterkt lys. Det er også Diopter-justering for søkeren, så langsynte eller nærsynte kan bruke den uten å ha på seg briller.

Skjermen og søkeren tilbyr egentlig alt man trenger, men på grunn av den er litt liten, kan vi ikke gi den toppkarakter.

 

Batteri
Vurdering:

Nok en gang har Akams redaktør måttet sloss i timevis for å tvinge et kamera i kne. Det virker som vi er i ferd med å se slutten på den tiden da dårlig batterikapasitet var et problem. Denne gangen satt jeg i cirka 4 timer, og klarte å ta 3769 bilder før batteriet endelig ga opp. Etter litt over 3700 bilder, dukket det opp en tydelig advarsel om lavt batterinivå. 60 bilder senere nektet kameraet å slå seg på igjen, og ga beskjed om at det trengte nye batterier.

Batterikapasitet

Siden kameraet bruker vanlige AA-batterier, er det en enkel sak å sette i andre batterier. Det følger med et sett med vanlige alkaliske batterier. Vi gjorde testen på noen ganske kraftige oppladbare batterier (2350mAh).

Resultatet av testen var meget bra, og svært mye bedre enn på forgjengeren, S1 IS, som klarte 1465 bilder med de samme batteriene. Det er også det beste resultatet vi har fått på annet enn speilreflekskameraer.

Autofokus
Vurdering:

Noe av det vi var mest spente på var hvor rask autofokusen var. På forgjengeren, S1 IS, var autofokusen den gang den langsomste vi hadde testet på noe kamera. En slik ytelse ville totalt ødelegge for et ellers godt kamera.

Kameraet er utstyrt med Canons USM-motor, og det gir normalt svært raskt autofokus. Målingene vi gjorde, viste at ytelsen er dramatisk forbedret. Den er fortsatt ikke i super, men heller ikke på et nivå vi kan si ødelegger for kameraet.

Autofokushastigheten på vidvinkel var blant de langsomste blant tilsvarende kameraer. Men hvis man sammenlikner med gjennomsnittet for kameraer vi har testet, ligger det ganske likt.

Dette er et kamera der Canon har lagt stor vekt på at det er utstyrt med et langt zoom-objektiv. Ytelsen, i forhold til andre kameraer er bedre på tele enn på vidvinkel. Dette så vi på autofokushastighet, og vi ser det samme på ytelsen i dårlig lys.

Autofokusen fungerer dårlig i svakt lys på vidvinkel. Men her har den en hjelpelampe som gjør at det fungerer helt bra på moderate fokusavstander. På full tele yter den omtrent likt, mens andre kameraer yter vesentlig dårligere på tele enn på vidvinkel. Det er viktig at ytelsen er bra på tele, siden man da stort sett har så store fokusavstander at hjelpelampen ikke når fram.

På vidvinkel, virket autofokusen, uten bruk av hjelpelampe, ned til ca 4 lux, som er dobbelt så mye lys som gjennomsnittet. På full tele, virket den ned til 5 lux, som er omtrent som gjennomsnittet. Men når vi tar i betraktning at de aller fleste kameraer har mye kortere tele enn S2 IS, er ikke resultatet for tele så verst likevel.

Hjelpelampen på S2 IS hadde en tendens til å tennes i alt for godt lys. Selv i et fullt opplyst rom, ble hjelpelampen brukt. Våre målinger viser at det er helt unødvendig, og bruker ekstra strøm, og kan irritere folk som blir tatt bilde av. Det er mulig å skru av hjelpelampen hvis man ønsker.

Dersom kameraet ikke oppnår fokus, vil det likevel ta bildet. Det gjør at du ikke blir forhindret fra å ta et bilde, men det gjør også at du kan komme hjem med uskarpe bilder, dersom du ikke passer på. Dersom tiden tillater det, anbefaler vi at du halvtrykker utløseren først, og ser at fokus blir oppnådd, før du tar bildet. Hvis ikke, er det ikke mulig å se om kameraet oppnådde fokus før bildet ble tatt. Da må du i så fall sjekke det i ettertid for å se om det ble skarpt.

Som nevnt, er makrofunksjonen meget kraftig, men vi hadde litt problemer med autofokusen på de aller korteste avstandene. Sikkert på grunn av at lite lys. Men fordi det er mulighet for manuell fokus, var det ikke noe stort problem. Man har normalt ikke dårlig tid når man driver med makrofotografering likevel.

Alt i alt må vi si at autofokusen fortsatt er kameraets svakeste punkt. Det er en sterk forbedring fra forgjengeren, men det skulle også bare mangle. Ytelsen ligger generelt et stykke bak selv mye eldre kameraer, særlig på vidvinkel. Canon skryter av at deres DIGIC II-prosessor skal gi så god ytelse. Det ser vi ikke på dette kameraet.

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden på kameraet er avgjørende for om du får med deg et plutselig oppstått motiv, eller om du mister det. På nye speilreflekskameraer, er oppstartstiden nesten eliminert. Så bra er det ikke på kompaktkameraer, men de kommer seg.

I så måte går PowerShot S2 IS foran med et godt eksempel. Til tross for at det er mye optikk som skal flyttes i posisjon, klarer den det raskere enn de fleste kameraer i dag. 1,82 sekunder er sammenliknbart med Sony P150, som er et lite lommekamera, og Sony P828, som ikke skal flytte på noe optikk. Meget bra, og en dramatisk forbedring fra forgjengeren, som var dårligst i klassen også på dette området.

Oppstartstid

Vi tok så mange bilder vi kunne på 60 sekunder, for å se hvor raskt det klarer å ta bilder over tid. I løpet av de første 10 sekundene, klarte kameraet å ta 8 bilder. Dette er vesentlig bedre enn gjennomsnittet, og på linje med de beste, bare slått av Panasonic FZ20, som klarte imponerende 10 bilder. Men kameraet har ingen merkbar forsinkelse ved skriving fra buffer til minnekort, så den holdt den samme hastigheten i alle de 60 sekundene, og klarte 43 bilder på den tiden.

Antall bilder på 10 sekunder, uten blits

Hvis vi skrur på blitsen, og gjør den samme testen om igjen, blir resultatene alltid dårligere. Blitsen trenger tid for å lade seg opp, og det går naturligvis ut over hastigheten. S2 IS rakk 5 bilder med blits på 10 sekunder. Det er mer som vanlig, men de beste kameraene i denne klassen klarer ikke mer enn 6, så forskjellene er ganske små.

Antall bilder på 10 sekunder, med blits

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Når man bruker litt tid på å teste et såpass funksjonsrikt kamera som dette, dukker det alltid opp en del ting man enten gleder seg over, eller irriterer seg over. Noen av disse tingene reagerer man på bare fordi det er uvant. Andre ting fordi de enten er idiotiske eller smart.

En del slike ting er nevnt over, men listen er lang. Vi har stort sett likt dette kameraet, og hatt stor glede av å teste det, men det er noen ting som ikke er som det skal. Noe av det første vi reagerte på, var da vi slo på kameraet, stilte klokken, og begynte å kikke i menyene. Først må vi berømme Canon for å tilby Norske menyer. Ikke mange gjør det. Men på S2 IS, som jeg tydelig bemerket også på EOS 350D, har Canon brukt en som ikke kan skrive norsk til å oversette menyene. Jeg har nå tilbudt meg å gjøre det for dem neste gang.

Noen ganger, når jeg tok kameraet opp av lomma, og skulle fotografere, var innstillingene gale. Ved nærmere ettersyn, viste det seg at programvelgeren hadde vridd seg til en annen innstilling enn den jeg hadde valgt. Dette er litt irriterende, for det skjer veldig lett, og plutselig er noe ikke som det skal være. Det kan være lurt å sjekke denne før man begynner å fotografere.

Se større bilder i produktguiden

Ellers er det litt synd at man ikke kan få fram histogram i sanntid, så man kan vurdere eksponeringen før man tar bildet. Man kan se histogram etterpå, men da kan det være for sent.

Noen ganger fikk vi uskarpe bilder, fordi kameraet tok bildet selv om fokus ikke var oppnådd. Det er forståelig at den muligheten er der, for noen ganger blir kameraet forvirret, og tror at fokus ikke er oppnådd, selv om det er det. Derfor kan muligheten være nyttig. Men det slår begge veier, og man må være oppmerksom på det.

Dette er et kamera som en del brukere noen ganger vil bruke med stativ. Likevel har Canon valgt å gi det stativfeste i plast. Mens de har gitt for eksempel Ixus 50 stativfeste i metall. Vi forstår ikke logikken, da S2 IS vil være mye mer aktuelt å bruke med stativ.

Blitsen må vippes opp før den kan brukes. Det gjør at man ikke kan kjøre kameraet på 100% automatikk. På speilreflekskameraene til Canon spretter blitsen opp ved behov, og det hadde ikke krevd så mye å gjøre det samme her. Til gjengjeld gjør sprettoppblitsen at den kommer lengre vekk fra objektivet, og det er bra.

Det er helt tydelig at Canon har gjort mye for at dette skal være et virkelig godt kamera. De har lagt sin flid i en rekke detaljer som gjør livet lettere for brukeren – ting man ofte ikke tenker på. Et eksempel på det er søkemulighet ved visning av bilder. Man kan søke etter dato, man kan vise bare videoene, eller man kan bla 10 eller 100 bilder av gangen. Når man har store minnekort, er dette en helt genial funksjon.

Men den største fordelen dette kameraet har når det gjelder brukervennlighet, er bildestabilisatoren. Den gjør at du mye sjeldnere trenger å tenke på om du har nok lys. Du kan lettere bruke telen, og særlig på videoopptak gjør den underverker.

Hvis du har satt kameraet til makrofunksjon, blir du ikke hindret i å ta vanlige bilder. Dette er flott hvis du har glemt å skru av denne funksjonen.

De aller fleste funksjoner kan betjenes med en hånd, men det føles bedre hvis man bruker to. Da blir ikke fingerbevegelsene så spesielle,

Den vridbare skjermen gjør at du lett får riktig innsynsvinkel, og kan holde kameraet i et utall ulike posisjoner. Vi skulle gjerne sett at skjermen hadde større innsynsvinkel, men siden man kan vri den til riktig posisjon, gjør det ikke mye.

En virkelig fin mulighet er at man kan fotografere mens man filmer, og filme mens man fotograferer, uten at det er nødvendig å vri på hjul, og endre innstillinger. Flott.

Vi setter pris på små detaljer som for eksempel at man kan velge forsinkelse på selvutløseren, at man har et flyttbart fokuspunkt, i stedet for mange faste, at det er diopter-justering for søkeren og så videre.

Alt i alt er det lite å utsette på brukervennligheten. Etter å ha brukt det noen dager, vendte vi oss fort til bruken, og til å være et såpass avansert kamera, var det meste overraksende lett.

Side 2: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Link til galleriet:

Oppløsning

Oppløsningen til et bilde er et mål på hvor små detaljer som kan gjengis.
Det bestemmes ikke bare av antall piksler på sensoren, men også i stor grad av kvaliteten på objektivet. Hvis du har et objektiv som minner mest om bunnen på en cola-flaske, hjelper det lite om du har aldri så mange megapiksler.

Nedenstående utsnitt er fra et kart vi bruker for å måle nettopp oppløsning. Linjene går tettere og tettere, og tallet ved siden av sier hvor mange hundre linjer per tomme kameraet klarer å skille. Canon Powershot S2 IS klarer å skille disse linjene omtrent til 15, altså 1500 linjer per tomme. Det må regnes som meget bra for et 5 megapikslers kamera.

Canon S2 IS	Ricoh Caplio R2	Konica Minolta Z3

Dette er en relativt kunstig test, og vi bruker derfor andre motiver også.
Hovedkortet vårt viser at detaljgraden i midten av bilde er noe bedre enn Ricoh Caplio R2, men forskjellen er ikke veldig stor, og du vil antakelig ikke kunne se det på en utskrift. Men det er en god del skarpere enn Konica Minolta Z3.

Canon S2 IS	Ricoh Caplio R2	Konica Minolta Z3

Hvis vi kikker på hjørnet av bildet, ser ting litt annerledes ut. Canon S2 IS er vesentlig mindre skarp enn Ricoh Caplio R2. Det har også dårligere kontrast. Det skal sies at Ricoh Caplio R2 var eksepsjonelt skarp i hjørnet til å være et kompaktkamera, og vi har ikke hatt mange kameraer som har kunnet måle seg med det. På den annen side, så kan vi sammenlikne med Olympus C-7070, som er et relativt kostbart 7 megapikslers kamera. Det er ikke mye mer detaljer i bildet fra Olympuskameraet, selv om oppløsningen er høyere. Det tyder på at det er relativt god optikk i dette kameraet.

Canon S2 IS	Ricoh Caplio R2	Olympus C-7070

Disse bildene er tatt på en meters avstand. Et objektivs egenskaper kan være annerledes ved større fokusavstander. Her er et utsnitt av øvre, venstre hjørne på rådhuset, tatt på uendelig fokusavstand. Her ser vi at Canon S2 IS er omtrent like skarp som Ricoh Caplio R2. Konica Minolta Z3 er vesentlig mindre skarp. Her må vi ta et lite forbehold, for utsnittet fra Z3 er ikke helt det samme, og detaljene blir dermed mindre, så det er ikke 100% sammenliknbart.

Canon S2 IS	Ricoh Caplio R2	Konica Minolta Z3

Det kan også være stor forskjell på hvor skarpt objektivet er på vidvinkel og på tele. Objektiver med stort zoom-omfang, og lang tele, har en tendens til å bli lite skarpe på full tele. Dette så vi ikke noe til med dette kameraet. Det var fint og skarpt gjennom hele zoom-området. Til venstre ser du nok et utsnitt fra Rådhuset i Oslo, denne gangen tatt på full tele.

Alt i alt må vi si at bildene blir svært skarpe fra Canon PowerShot S2 IS. Vi kunne ønsket oss mer skarphet og kontrast i hjørnene, men også her scorer kameraet bedre enn mange andre – nesten på nivå med enkelte 7 megapikslers kameraer. Dette viser at optikken har mye å si for oppløsningen. Ofte mer enn antallet megapiksler.

Støy

Støyen på dette kameraet har vi målt til litt høyere enn snittet for slike kameraer. Men når vi studerer bildene, er det ikke lett å se noen forskjell. Det er mulig å stille ISO-verdien til 50, 100, 200 eller 400, og det er med dette kameraet, som med omtrent alle kompaktkameraer for tiden, nemlig at opp til ISO 100, så trenger man ikke tenke på støy som et problem. På ISO 200, skal du være oppmerksom på den, men det fungerer fortsatt greit. Vi vil likevel ikke anbefale å bruke det annet enn når du faktisk trenger det. Hvis du går opp til ISO 400, blir det så mye støy at det går kraftig ut over detaljene i bildet. Bruk det kun hvis det er eneste måten å få tatt bildet på. S2 IS har synlig noe mer støy enn Ricoh Caplio R2, men eksponerer riktigere på ISO 400.

Canon S2 IS - ISO 100	Canon S2 IS - ISO 200	Canon S2 IS - ISO 400
Ricoh Caplio R2 - ISO 100	Ricoh Caplio R2 - ISO 200	Ricoh Caplio R2 - ISO 400

Her er et mer normalt motiv, fotografert både på ISO 200 og ISO 400. Som dere ser, er det stor forskjell på detaljnivå, og hvor skarpt bildet oppfattes. Begge bildene er tatt på full tele, med lukkertid på 1/60 sekund.

Canon S2 IS - ISO 200	Canon S2 IS - ISO 400

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelsen på S2 IS er god, men med en anelse mye gult og grønt. Det gjør blåfargene litt mindre klare, og rødt litt mørkere. Det er mulig å gjøre fargene mer eller mindre intense hvis det er ønske om det. Sammenliknet med forgjengeren er det svært likt, men grønnfargene var litt mer intense på PowerShot S1.

Canon S2 IS	Ricoh Caplio R2

 

Røde øyne

Da vi tok bilde av vår medarbeider, som alltid får røde øyne, så fikk han det. Det var ikke ille til ham å være, og det skyldes nok vippoppblitsen. Så valgte vi røde-øyne-funksjonen, og tok bildet på nytt. Det som slo oss var at blitsen ikke blinket flere ganger slik den pleier å gjøre. I stedet var det en liten lampe foran på kameraet, som sendte ut litt lys. Vi kunne ikke se noen effekt av dette, verken på de røde øynene, eller på pupillenes størrelse, så vi tviler litt på effekten av den. En del andre produsenter har løsninger for å fjerne røde øyne i etterbehandlingen i kameraet. Det savner vi hos Canon.

Kromtaisk aberrasjon

Det skjer ikke så ofte, men med dette kameraet, måtte vi faktisk lete etter kromatisk aberrasjon før vi fant noe. Det skyldes blant annet at største vidvinkel ikke er bedre enn 36mm. Problemet blir større når det brennviddene blir kortere. Naturligvis er det noe kromatisk aberrasjon også på dette kameraet, men det er ikke så mye at du vil legge merke til det. Det er faktisk noe av det beste vi har sett på et kompaktkamera. Bildet til venstre er forstørret til dobbel størrelse for at du skal kunne se det. Du ser det her som rødfiolett misfarging på venstre side av utstikkerne. Fenomenet oppstår der hvor det er store kontraster, og særlig i hjørnet av bildet.

Linsereflekser

Linsereflekser, eller Flares, klarte vi ikke å framprovosere. Det framkommer på grunn av at lys, som normalt ikke skulle blitt med på bildet, treffer et linseelement, og blir brutt slik at det vises på bildet likevel. Dette framkommer som lyse flekker (ofte runde) på bildet. Bildet til venstre er tatt fordi det egner seg til å framprovosere flares. Når vi ikke fikk det her, vil du ikke få det i det hele tatt. Unntaket er hvis det er støv på linsa. Da kan det oppstå.

Vignettering

Vignettering, eller lysavfall mot hjørnene er et fenomen som finnes på alle objektiver i større eller mindre grad. På Canon PoweShot S2 IS, ser vi det nesten ikke i det hele tatt. Dette bildet er etterbehandlet for å framprovosere fenomenet. Likevel er det ikke lett å se. Veldig bra, Canon.

 

Oppsummering

Dette kameraet har vist imponerende bra bildekvalitet på omtrent alle områder. Det eneste området hvor det ikke er helt på topp er på støynivå. Støy er mulig å fjerne etter at bildet er tatt, og hvis man gjør det i for stor grad, går det utover skarpheten på bildet. Vi tror at Canon her har prioritert skarphet framfor lavt støynivå. For den avanserte bruker er det en entydig fordel, for støy kan man fjerne selv. Manglende detaljer kan aldri hentes fram igjen.
Vi hadde også gjerne sett litt mer skarphet i hjørnet, men det er bedre enn gjennomsnittet også der.
På andre områder som vedrører bildekvalitet, er vi imponert over ytelsen
Vi velger derfor å gi kameraet toppkarakter for bildekvalitet, fordi det ikke har noen store svakheter, men briljerer på mange områder.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Totalkarakter:

Dette kameraet har vært en glede å få teste. Det har utallige muligheter, det gjør det det skal gjøre, og det har vært lite store ting å utsette på det.

Det som trekker mest ned er fortsatt autofokushastigheten. Den er under middels, og det holder ikke på et kamera som er rettet mot såpass avansert bruk som dette.

Følelsen kameraet gir, og mange av løsningene som er valgt, tyder på at dette er et kamera i Canons PowerShot A-serie, selv om det ikke bærer det navnet. Det gjør at kameraet er relativt rimelig, men at det er brukt hovedsakelig plastdeler, også der hvor det burde vært metall. Canon burde gjort programvelgeren litt fastere, så den ikke endret seg så lett. Ellers er det mekaniske slik det bør være

Se større bilder i produktguiden

Vi synes skjermen var litt liten, og tror at vis de hadde gjort bare noen små designmessige endringer, så kunne de fått plass til en 2 tommers skjerm.

Men det er mye å glede seg over også. 12x optisk zoom med bildestabilisator, vet vi er manges våte drøm. Kombiner det med utmerket bildekvalitet, en funksjonsrikdom å fryde seg over, og meget bra batterikapasitet, så er dette ikke mindre enn et supert kamera.

I løpet av testperioden, tok jeg med kameraet på jubileumskonserten i Oslo, 7. juni. Jeg sto ganske langt fra scenen, og det ble mørkt ute. Likevel fikk jeg relativt skarpe nærbilder. Det hadde jeg ikke ventet på forhånd, og selv om det var litt fokusproblemer, er jeg imponert over at det gikk an.

Videofunksjonen er det beste vi har sett. Nesten alt dette kameraet har av muligheter for videoopptak har vi sett før, men ikke i ett og samme kamera. Mulighheten for å ta bilde mens du filmer, og å starte videopptak uten å dreie på hjul og endre innstillinger, er også nytt.

Vi må berømme Canon for å ha gitt kameraet god optikk, som resulterer i jevnt over meget god bildekvalitet til kompaktkamera å være. Det er ikke ofte de scorer så bra på alle faktorene vi tester for. Meget bra.

Når vi velger å ikke gi kameraet toppkarakter, er det fordi det var ting å trekke for. Det viktigste er at den lange zoomen, kombinert med langsom autofokus, og muligheten for å ta bilder når fokus ikke var oppnådd resulterte i at vi ble sittende igjen med en del uskarpe bilder. Særlig i dårlig lys var dette et problem. Det er en såpass alvorlig sak at vi må ned på en femmer. Men det er en sterk femmer, og vi vet at Canon kan gjøre dette bedre, for de har raskere autofokus på alle de nye kameraene sine.

Hvis du stort sett skal bruke kameraet i godt lys, eller du har tid til å sikre deg at fokusen blir riktig, og du ikke er ute etter et lommekamera, kan vi varmt anbefale dette. Hvis du er en avansert bruker, som ikke vil ha speilrefleks, så er dette et meget interessant alternativ. Med alle manuelle funksjoner, alle brennvidder du normalt bruker, mulighet for vidvinkel- og telekonverter, samt en makrofunksjon som kan gi meget detaljerte bilder, får man ekstremt mye kamera med PowerShot S2 IS.

	-	Veldig bra bildekvalitet	-	Treg autofokus
	-	Svært funksjonsrikt	-	Litt upålitelig autofokus i dårlig lys
	-	Utmerket makrofunksjon	-	Liten skjerm
	-	Glimrende videomulighet	-	Mangler ordentlig vidvinkel
	-	God batteriløsning med høy kapasitet	-	Objektivdekselet faller lett av