Side 1: I bruk

I bruk

Canons nye toppmodell heter Ixus 800 IS, der IS står for ”Image Stabilizer” eller bildestabilisator. Det er det første kameraet i Ixus-serien som har denne svært nyttige funksjonen. Ellers har kameraet 6 megapiksler og 4x optisk zoom. Forgjengeren hadde 7 megapiksler, og vi må berømme Canon for å tørre å gå ned til 6. Det kan tyde på at megapiksler ikke lenger er det viktigste salgsargumentet. Den lengre zoomen er også kjærkommen.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus
Vurdering:

Som vanlig for Ixus-serien, er også 800 IS et lite lommekamera, der det er lagt vekt på design. Kameraet er meget stilig med matt ”aluminium” foran, og mye svart bak. Jeg skriver ”aluminium” i anførselstegn, for det er ikke ekte. Det er et plastmateriale, og som vi også påpekte på Ixus 55, så får det dessverre lett riper. Vi la også ganske fort merke til at det kom noen riper på skjermen. Vi anbefaler derfor at du ikke har det i lommen sammen med nøkler eller annet som kan skade overflaten.

Bortsett fra dette, virker kameraet velbygd. Alt er fast, og føles som det er skrudd ordentlig på plass. Stativfestet er i metall, og selv om få brukere vil benytte dette så mye at det blir viktig, så tyder det på at det er lagt litt ressurser i byggekvaliteten.

Kameraet er overraskende tungt i forhold til størrelsen. Nå vil vi på ingen måte kalle det tungt, men det veier litt mer enn du ville forvente. Det kan igjen tyde på at de har bygget kameraet mer solid, og det gir utvilsomt en følelse av kvalitet. Med sine 194g, inkludert batteri og minnekort (164g uten), så er det tyngre enn de aller letteste, men over hodet ingen tungvekter.

På lommekameraer gjøres det alltid kompromisser i forhold til ergonomi. Så også på Ixus 800 IS. Baksiden av kameraet har en 2,5 tommer stor skjerm. Over denne har Canon klart å presse inn en optisk søker og en på-/av-knapp. Personlig setter jeg pris på optisk søker, for det er mange tilfeller der LCD-skjermen ikke klarer jobben. Problemet er bare at den dekker langt mindre enn det du faktisk får med på bildet, og dermed er den vanskelig å bruke til å komponere bilde med. Den er også svært liten.

Til høyre for skjermen er det de vanlige knappene for å endre enkelte ofte brukte innstillinger, og for å komme inn i menyen. Det er også en knapp for direkte-utskrift. På tidligere Ixus-modeller har det vært et programhjul der du kan velge ulike opptaks- og avspillingsfunksjoner. Dette hjulet er nå felt inn i selve kameraet, og bare en liten bit stikker fram. Det gjør det mer diskret, og du endrer ikke så lett på det ved et uhell.

De mest brukte funksjonene ligger tilgjengelige uten at du må inn i menyen. Knappene er små, og for store fingre, kan det noen ganger være vanskelig treffe riktig på noen av dem.

Zoom-bryteren ligger rundt utløseren, og dette sparer ikke bare plass, men er en svært hensiktsmessig måte å plassere den, da du fortsatt kan ha et godt grep på kameraet med tommelen.

Kameraet er best å betjene med begge hender, men vær oppmerksom på at blitsen er plassert helt ute i hjørnet, så fingre fra venstre hånd lett kan dekke for blitsen, hvis du ikke passer på.

 

Optikk
Vurdering:

I motsetning til tidligere Ixus-modeller, har Canon nå fått plass til 4x optisk zoom, tilsvarende 35-140mm. De aller fleste vil sette pris på mer zoom, men som vanlig må vi påpeke at det hadde vært langt å foretrekke at de begynte videre enn 35mm, i stedet for å putte på mer i den lange enden. 28-112, hadde vært et mye mer anvendelig zoomområde.

Lysstyrken er f/2.8 på vidvinkel, men såpass dårlig som f/5.5 på tele. Det gjør at du vil trenge en del lys for å få skarpe bilder. Kameraets innebygde bildestabilisator hjelper en del, og det skal vi komme tilbake til, men bildestabilisatoren bør ikke brukes som en grunn for å gjøre lysstyrken dårligere, da disse ikke erstatter hverandre, men heller utfyller hverandre.

Canon har valgt å beholde objektivet som kommer ut av kameraet, i stedet for å bruke internt objektiv som en del andre produsenter bruker i lommekameraene sine. Objektivet er beskyttet av to plastlameller som åpner seg når du skrur på kameraet. Det er en enkel løsning som gir god beskyttelse. Men det går an å skyve lamellene til side, så det kan fortsatt komme noe borti objektivet hvis du er uheldig.

 

Funksjoner
Vurdering:

Canon er relativt konservative når det kommer til fancy funksjoner. Flere og flere produsenter implementerer fjerning av røde øyne, og opplysing av undereksponerte områder i prosesseringen av bildet. Dette har vi fortsatt ikke på Ixus 800 IS. Men Canon har denne gangen implementert optisk bildestabilisator. Canon var de første som begynte med dette i noen objektiver til speilreflekskameraer midt på nittitallet. Siden har mange kommet til, også på kompaktkameraer, og Canon har hatt dette på sin ultrazoom-modell i flere år. Men nå har det da også kommet til Ixus-serien. Foreløpig bare på denne modellen, men vi forventer at dette blir standard på alle Ixus-modeller om ikke lenge.

Bildestabilisatoren fungerer ved at det er noen små gyroer som registrerer bevegelser, og en mikroprosessor som ut fra denne informasjonen styrer et linseelement som kompenserer for disse bevegelsene. Det hele er svært avansert, men fungerer imponerende bra. Hvor stort utbytte du får av det, varierer fra person til person, men i gjennomsnitt kan du holde kameraet ca 4 ganger så lenge uten å få uskarpe bilder.

Kameraet tilbyr ikke så mange manuelle funksjoner. Dette er ment som et ”pek-og-klikk”-kamera. Men du kan stille hvitbalanse, og til og med sette den manuelt. Du kan også velge lysmålesystem, og naturligvis over- eller undereksponere.

Canon har noe de kaller ”My Colors”, som er en funksjon for å leke med fargene på bildet. Du kan forsterke enkelte av fargene, eller til og med bytte ut en farge med en annen. Dette er ganske avansert, og fungerer rimelig greit, men vi må innrømme at sånt er lettere å gjøre kontrollert i et bildebehandlingsprogram. Men her får du muligheten til å gjøre slike ting, selv om du ikke bruker PC, og det kan være en fordel for enkelte.

Bildet til venstre er tatt med My Colors-innstillingen "Vivid red". Du kan se at rødfargene er kraftigere. Det er også mulg å justere mye av dette manuelt. Du har også valg for svart/hvitt, sepia og andre spesialeffekter.

Det er innebygd en hjelpefunksjon for panoramabilder, som viser deg hvor mye hvert bilde bør overlappe. Den er ikke fantastisk, og vi har sett bedre funksjoner. I tillegg setter den ikke sammen bildene for deg, slik for eksempel HPs kameraer gjør. Det følger med programvare for å sette sammen bildene etterpå, men det burde ikke være noe problem å ha denne muligheten også i kameraet.

Makrofunksjonen på kameraet er en av de bedre vi har sett. Den gir deg utsnitt på ned til 30 x 22mm ved en fokusavstand på ca 2 cm. Det er ikke lett å fotografere på slike avstander, og vi hadde helst sett at makrofunksjonen fungerte bedre på tele, men det er få kameraer som tilbyr dette. Makrofunksjonen fungerer med andre ord likt som på de fleste kameraer, men du kommer litt nærmere enn det som er vanlig.

 

Videofunksjonen er som på nesten alle kameraer om dagen. 640 x 480 piksler med 30 bilder pr. sekund så lenge det er plass på minnekortet. Du får med andre ord bra videokvalitet til visning på TV. Den optiske zoomen fungerer ikke mens du filmer, men siden videoopptak har så mye lavere oppløsning enn sensoren, kan du bruke digital zoom, uten å miste bildekvalitet. Du kan benytte digital zoom på videoopptak selv om du har skrudd den av for stillbilder. Hvis du kan akseptere lavere oppløsning på opptaket, kan kameraet ta 60 bilder i sekundet. Det gjør at du har muligheten til å fange raske bevegelser, som du så kan vise i langsom hastighet. Du kan også justere på fargene, litt som du kan med stillbilder.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen er på 2,5 tommer, og består av 173 000 piksler. Vi liker at det er over 200 000, men 173 000 er ikke dårlig, og det fungerer bra på denne skjermen. Det er ikke lett å se forskjell på denne, og en med 200 000. I dårlig lys fungerer den meget bra, og det er mulig å komponere et bilde selv i ganske mørke rom. Skjermen klarer dette ved å ha lav oppdateringsfrekvens på skjermen, slik at den fanger mye lys pr. bilde, i mørke omgivelser. Den forsterker også signalet en del, så du kan se en del støy hvis det er svært mørkt, men ikke plagsomt mye. Kombinasjonen av disse to funksjonene, gjør at bildet på skjermen blir lysere enn i virkeligheten, og fungerer utmerket sammen, uten at noen av dem blir så framtredende at det blir plagsomt.

I sterkt lys er det en refleksbehandling på skjermen, som gjør at den fungerer tilfredsstillende. Men i likhet med alle andre LCD-skjermer, fungerer den ikke optimalt i sterkt lys. Det er vanskelig å komponere, det er vanskelig å se detaljer i bildet, og det er vanskelig etterpå å se bildet på skjermen. Dette er felles for alle kompaktkameraer, og er ikke verre her enn på andre.

For å bøte litt på problemene i sterkt lys, velger Canon fortsatt å beholde den optiske søkeren. Mange liker å bruke den, men dessverre er søker så liten at den er vanskelig å bruke. Den dekker heller ikke hele bildet, bare ca 70%, så du får med mye mer på bildet enn det som vises i søkeren. Det virker unødvendig på oss, for litt annen optikk i søkeren kunne gjort det bedre, og det medfører at søkeren kun kan brukes i nødsfall. Det hadde vært å foretrekke med en litt bedre søker, når den først er der.

Skjermen gir deg informasjon om de fleste relevante innstillinger på kameraet, slik som bildekvalitet, oppløsning, ISO-verdi, blitsinnstilling, lysmålingsmetode, ledig plass på minnekortet og så videre. Du kan velge å ta bort denne informasjonen, eller skru skjermen helt av for å spare strøm. Når bildet er tatt, kan du også få opp informasjon om når bildet er tatt, størrelse på bildefila og histogram. Vi har ingenting å utsette på informasjonsmengden, og den er spredd rundt kanten av skjermen, så den dekker ikke mye av bildet.

 

Batteri
Vurdering:

Batteriet er et ganske lite litium-ion-batteri på 3,7v og 1120mAh. I følge CIPA-standarden, skal det gi 240 bilder på en lading. Mer hvis du ikke bruker skjermen.

Batterikapasitet CIPA

Det følger med lader, så hvis du kjøper et ekstra batteri, kan du lade det ene mens du bruker det andre. Det er ikke mulighet for å bruke standardbatterier.

 

Autofokus
Vurdering:

Ett av ankepunktene mot Canons digitale kompaktkameraer har lenge vært autofokushastighet. Det ser ut som de virkelig har gjort noe med det, og IXUS 800 IS framstår som ett av kameraene med aller raskest autofokushastighet i sin klasse.

Autofokushastighet - vidvinkel

På full tele ser vi det samme, at hastigheten er bedre enn de andre kameraene, og det selv om det er noe lengre tele på dette enn på de fleste andre. Dette er framskritt, Canon.

Autofokushastighet - tele

Vi opplevde autofokusen som presis, og den ga oss skarpe bilder i alle situasjoner. Kameraet har flere fokuspunkter, og disse blir valgt automatisk. Hvis du ønsker det, kan du velge å bare benytte det midterste fokuspunktet. Da har du alltid kontroll på hvor kameraet fokuserer.

Kameraet kan fokusere i selv ganske dårlig lys. Vi målte dette til 0,7 EV på vidvinkel, noe som er svært bra for et kompaktkamera. På tele falt prestasjonene en del, og vi måtte over 2 EV for å kunne fokusere konsistent. Det er litt svakere enn gjennomsnittet.

Det svakeste lyset der autofokusen fungerer - EV

Selv om fokus ikke er oppnådd, vil kameraet kunne ta bilde. Det kan være en fordel, for det gir deg mulighet til å fange situasjonen, selv om autofokusen svikter, men du må være oppmerksom på det, så du ikke tar bilder du tror er fokusert, men ikke er det.

Autofokusen lager en litt ubehagelig lyd. Den er ikke veldig høy, så plagsom kan den ikke kalles, men den er litt skjærende, og høres ikke helt god ut.

 

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden på kameraet er bra. Det er lite venting, og det er få kameraer som gjør det raskere enn dette. Dette er en trend vi ser på flere og flere kameraer, og det er på også på tide. Ideelt sett bør kameraet være på med en gang du skrur det på. Men på grunn av objektiv som skal flyttes på, vil dette være umulig. Vi håper likevel på å se tider under ett sekund etter hvert.

Oppstartstid - sekunder

Hvis vi ser på hvor mange bilder vi kan ta i løpet av 10 sekunder, klarer kameraet seg bedre enn gjennomsnittet der også.

Antall bilder på 10 sek. - uten blits

Hvis vi skrur på blitsen, blir tallene enda bedre. Da er den plutselig best i klassen. Det betyr at ladetiden på blitsen er kortere enn på de fleste andre kameraer. Dette gjelder på kortere avstander. Hvis vi tar bilder som lader ut blitsen hver gang, blir kameraet dårligere enn gjennomsnittet.

Antall bilder på 10 sek. - med blits

Utløserforsinkelsen målte vi til 0.03 sekunder. De fleste kameraer klarer vi ikke å måle noen forsinkelse på, men forskjellen er så minimal, at til alle praktiske formål vil den ikke ha noe å si. Du kan ikke merke at det er noen forsinkelse på utløseren.

Hvis vi setter på blitsen igjen, vil man normalt få en langt større forsinkelse. Her bruker Ixus 800 0,1 sekund, som igjen er best i klassen. (middelkameraet gjør det såpass bra her, fordi det inkluderer alle kameraer vi har testet, også speilrefleks).

Utløserforsinkelse med blits

Et irritasjonsmoment ved mange kameraer er overføringshastigheten for bilder til datamaskinen. Alt for mange kameraer bruke fortsatt gammel USB 1.1 for denne overføringen. Canon bruker nå USB 2.0 Hi-Speed, og det gjør at vi får en overføringshastighet som er meget bra. Best i klassen igjen. Vi anbefaler ofte å kjøpe en kortleser for å overføre bildene, da det går raskere. Med Ixus 800 vil ikke det bety noe forskjell, men en kortleser er alltid praktisk.

Overføringshastighet - MB/s

Alt i alt er dette et meget raskt kamera, som tar bilder når du trenger at de blir tatt, og som du slipper å vente på.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Canons Ixus-kameraer har alltid vært greie å bruke. De har gitt ganske gode muligheter til å sette innstillinger selv, samtidig som du har kunne bruke full automatikk hvis du vil overlate alt til kameraet. Slik er det også på Ixus 800. Kameraet har en automatisk funksjon, som styrer nesten alt, og en manuell funksjon der du kan bestemme mer selv. Det er ikke innstillinger for lukkertid og blenderåpning, eksponeringskompensasjon, lysmåling, hvitbalanse, bildekvalitet finnes.

Kameraet har to menyer, og det kan noen ganger virke litt forvirrende. Den ene menyen, som du bruker minst, finner du ved å trykke på meny-knappen. Her finner du innstillinger du gjerne bare setter en gang, slik som dato og klokkeslett, lysstyrke på LCD-skjermen, språkvalg og så videre. I tillegg finner du valg for farger og bakgrunner i menyene, og noen oftere brukte funksjoner som hjelpelampe for autofokus, innstillinger for bildesatbilisator med mer.

Men de funksjonene du bruker veldig ofte, finner du ved å trykke på ”Func. Set”-knappen i midten av fireveisvelgeren. Da får du opp innstillinger for hvitbalanse, bildekvalitet, lysmåling og eksponeringskompensasjon og litt til. Denne menyen endrer seg alt etter hvilken opptaksfunksjon du bruker. I automodus er den svært begrenset.

Enkelt fortalt, er alle de mest brukte funksjonene under denne menyen, og resten i den vanlige menyen. Men mange funksjoner trenger du ikke gå inn i noen meny for å sette i det hele tatt. De er tilgjengelige på knapper på kameraet. Det er med andre ord en god løsning for å gi lett tilgang til funksjonene i kameraet.

Kameraet er ikke så lett å bruke med en hånd, og det anbefaler vi heller ikke å bruke med noen kameraer. En ulempe er at blitsen er plassert slik at du lett får en finger på venstre hånd foran den når du bruker to hender. Programhjulet er innfelt i kamerahuset, og er ikke så lett å endre ved et uhell. Dette er en bedre plassering enn på tidligere modeller.

Kameraet kommer ikke med krybbe du kan plassere det i for lading over overføring av bilder. Det er ganske hendig hvis du stort sett er hjemme når du tar bilder, men hvis du er mye på farten, vil du foretrekke en separat batterilader og en løs kabel til overføring. Dette blir smak og behag.

Alt i alt er det lite å utsette på dette kameraet. Alt virker forseggjort og gjennomført, og bildestabilisatoren gjør sitt til at det er lettere å fotografere i mange situasjoner. Men viktigst av alt er kanskje bildekvaliteten. La oss ta en kikk på den.

 

 

Side 2: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Bildekvalitet
Vurdering:

Forskjellige kameraer gir bilder med litt forskjellig utseende. Det ene trenger ikke være bedre eller dårligere enn det andre, men noen vil subjektivt like det ene bedre. Vi skal prøve å overlate den subjektive vurderingen til deg, ved å ta en kikk på bilder vi har tatt, i galleriet, og i stedet se litt på noen mer objektive faktorer.

Oppløsning

Først ser vi som vanlig på oppløsningen. Ixus 800 gjør det ikke spesielt imponerende. Oppløsningen er sammenliknbar med Panasonic FX9, men dårligere enn Fujifilm F10. Det skal sies at F10 har høyest bildekvalitet av alle kompaktkameraene vi har testet.

Panasonic DMC-FX9	Canon Ixus 800	Fujifilm Finepix F10

Hvis vi ser på hovedkortet vårt, så ligger Ixus 800 også der en del bak Fuji F10, men det er også å forvente, da ingen andre kameraer (bortsett fra noen andre modeller fra Fujifilm) kommer i nærheten. Sammenliknet med FX9, er det mye likere.

Panasonic DMC-FX9	Canon Ixus 800	Fujifilm Finepix F10

Men så endrer bildet seg litt når vi ser på hjørnet. Her gjør Ixus 800 det meget bra, og er nesten på høyde med Fuji F10, og langt bedre enn Panasonic FX9.

Panasonic DMC-FX9	Canon Ixus 800	Fujifilm Finepix F10

Men dette er alle innendørsbilder, og på kort fokusavstand kan ytelsen bli en annen enn på lang fokusavstand. Så hvis vi ser på et utsnitt fra hjørnet på Oslo Rådhus, ser vi den samme tendensen som på hjørne av hovedkortet. Fuji F10 er fortsatt best, men Canon Ixus 800 er ikke så langt bak. Panasonic FX9 faller også her igjennom.

Panasonic DMC-FX9	Canon Ixus 800	Fujifilm Finepix F10

 

 

Støy

Hvis vi ser på bildestøy, er det igjen Fuji F10 som briljerer, og det var også som forventet. Canon har mer støy også enn Panasonic, men hvis du ser etter, så ser du at bildene fra Panasonic blir mer slørete på høye ISO-verdier. Det tyder på at det gjøres mer støyfjerning i kameraet. Problemet med støyfjerning er at det også fjerner detaljer, og det er det som skjer med Panasonic FX9. Canon tilbyr for første gang ISO 800 på en Ixus-modell. Vi kan ikke helt se at vi ser det store poenget med det, da det er mye støy allerede ved ISO 400. Men hvis det er den eneste måten å få tatt bildet på, så kan det jo brukes. Men være forberedt på at du ikke kan lage store forstørrelser av slike bilder, dersom støyen ikke brukes som en effekt.

Panasonic FX9- ISO 100	Ixus 800 - ISO 100	Fujifilm F10- ISO 100
Panasonic FX9 - ISO 200	Ixus 800 - ISO 200	Fujifilm F10 - ISO 100
Panasonic FX9 - ISO 400	Ixus 800 - ISO 400	Fujifilm F10 - ISO 200
	Ixus 800 - ISO 800

Det samme fenomenet ser vi på mange nye kameraer. De tilbyr høy ISO-verdi, men kjører så kraftig støyfjerning i kameraet, at bildene kommer ut med langt mindre detaljer enn på lavere ISO-verdier. Det er bedre at kameraene tilbyr høye ISO-verdier med mindre detaljer, enn at de ikke tilbyr det i det hele tatt, men det er viktig å være oppmerksom på hva som skjer, så man forbeholder de høye verdiene til de gangene det virkelig trengs.

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelsen er bra. Litt kraftigere høyere metning enn på Fuji F10, men med litt mye grønt i det gule. Fargene holder seg bedre inn på det mørke området.

Canon Ixus 800	Fujifilm Finepix F10

 

Vignettering

Kameraet vignetterer veldig lite. Ved fotografering av en hvit vegg, kan vi så vidt ane noe mørkere hjørner. Det kan være kameraet fjerner dette i etterbehandlingen, men det er vanskelig å si sikkert. Uansett er det ikke noe du trenger å forholde deg til. Hvis vi tar det samme bildet med blits, blir hjørnene på bildet tydelig mye mørkere. Det betyr at blitsen ikke klarer å spre lyset ut i hjørnene like godt som på midten. Det er ikke like alvorlig på blitsbilder som uten blits, men det kan være greit å være oppmerksom på. Vignettering kan du selv fjerne i et bildebehandlingsprogram hvis du har behov for det.

Kromatisk aberrasjon

Under spesielle forhold, lar det seg gjøre å få fram noe kromatisk aberrasjon, men det er ikke mye, og det er sjelden vi ser det. Kromatisk aberrasjon sees som feilfarging i overgangen mellom store kontrastforskjeller. På eksempelet her, kan du se det som lilla misfarging på venstre side av ”tårnet”. Dette er ikke noe du vil være plaget av. Merk at dette bildet er forstørret opp til 200% for at det i det hele tatt skal være synlig for et utrenet øye.

Bildekvaliteten på dette kameraet er omtrent som forventet. Det mer støy på høye ISO-verdier enn mange andre, til gjengjeld beholdes detaljgjengivelsen bedre. Objektivet er omtrent så skarpt som gjennomsnittet for klassen, men hjørneskarpheten er nesten på høyde med Fujifilm Finepix F10, som er det skarpeste vi har testet. De andre egenskapene ved bildekvaliteten er bra, og bedre enn gjennomsnittet.

Dette kameraet har lavere oppløsning enn den forrige toppmodellen i Ixus-serien. De har gått ned fra 7 til 6 megapiksler. Årsaken til dette kan være flere. Først trodde vi det var for å redusere støyen. Men da det viste seg at Canon samtidig hadde redusert sensorstørrelsen, var det nok andre grunner. Mindre sensor gir mulighet for mindre kamera. Kameraet er likevel ikke noe mindre enn forrige modell. Så hva har skjedd? Det er to ting som krever mer plass i dette kameraet enn i Ixus 750, og det er bildestabilisatoren og en 4x optisk zoom. Med den reduserte sensorstørrelsen har Canon fått plass til disse tingene uten at kameraet har endret størrelse nevneverdig. Siden vår test av Ixus 700 (som har samme bildekvalitet som Ixus 750) ble gjennomført uten de vanlige testmotivene, kan vi dessverre ikke gjøre noe direkte sammenlikning av detaljgjengivelse og andre forskjeller. Men dersom du ikke skal forstørre bildene dine til over A3, så spørs det om du vil se særlig forskjell.

Side 3: Konklusjon

Konklusjon

Igjen har Canon levert et Ixus-kamera som gjør jobben sin med glans. Det vi ble særlig positivt overrasket over var hvor raskt det var. Det skåret godt over gjennomsnittet på omtrent alle hastighetstestene våre. Det er ikke alle Canon-kameraer som har gjort det, så dette var kjærkomment. Vi setter naturligvis pris på produsenter som lytter til resultatet av tidligere tester når de videreutvikler kameraene sine.

Funksjonsmessig har kameraet det du trenger, men vi savner en del funksjoner som andre produsenter har, for å kunne fjerne røde øyne og lyse opp mørke områder. Det er med på å gjøre bildene bedre, og vil være svært nyttig for mange.

Byggekvaliteten på kameraet er høy, og den relativt høye vekten, sammenliknet med størrelsen er med på å forsterke følelsen av kvalitet. Knappene er tydelige, men noen vil kanskje finne dem litt små. Finishen i fronten får lett riper, noe vi også påpekte for Ixus 55. Det burde Canon gjøre noe med.

Ser vi på bildekvaliteten, er det litt mer støy enn vi hadde ønsket. Men de andre egenskapene er bra. Skarphet i sentrum er omtrent som de fleste andre kameraer i denne prisklassen, men hjørneskarpheten er utmerket. Det samme er fargegjengivelse, vignettering og kromatisk aberrasjon.

Noen ganger blir det nesten kjedelig å teste Ixus-kameraer, fordi de har få svakheter, men også få overraskelser. Det er stødige ting som varer i lang tid, og leverer det de skal. Denne gangen klinket Canon til med optisk bildestabilisator, og det er meget kjærkomment, og et stort pluss, synes vi.

Canon Ixus 800 IS er ikke det billigste kameraet på markedet. I skrivende stund koster det i underkant av 4000 kroner, og er ett av de dyreste 6 megapiklers kameraene på markedet. Men for den prisen får du et kvalitetskamera som er solid bygd, har få svakheter, lengre zoom enn normalt, og har optisk bildestabilisator. Dessuten er det riktig lekkert å se på. Det koster å være kar.

	-	Lekkert	-	Finishen får lett riper
	-	Raskt	-	Ingen fjerning av røde øyne o.l.
	-	Optisk bildestabilisator	-	Dårlig lysstyrke på tele
	-	Generelt høy bildekvalitet	-	Litt mye støy på høye ISO-verdier
	-	Solid bygd	-	Relativt dyrt