Side 1:

Innledning

Canons første digitale speilreflekskamera rettet spesifikt mot den delen av markedet som hittil har kjøpt digitale fotoapparater av kompakt-typen har påkalt stor interesse. Som kjent har Canon i løpet av tre år lansert tre digitale speilreflekser av svært høy kvalitet i en prisklasse som begynte å bli spiselig også for andre enn de mest velbeslåtte amatører og proff-fotografer, og det startet i 2000 da D30 ble lansert. To år senere kom D60, før 10D ble sluppet på markedet våren 2003.

Felles for alle disse fotoapparatene er at de, selv om de ikke er vanntette eller helt i høyeste klasse når det gjelder slagfasthet, definitivt ligger i klassen for seriøse amatører og også møter mange yrkesfotografers krav. De har i ganske stor utstrekning blitt brukt også av sistnevnte kategori, selv om pressefotografene med sitt behov for at kameraet skal tåle vannsprut og skitt i første rekke har valgt andre modeller som Canon 1D som har vært i salg siden 2001, eller Nikons velkjente D-serie. I mellomtiden har Canon sent i 2002 lansert hva som etter alt å dømme er markedets beste digitale kamera, nemlig 1Ds som har en ekte fullformatssensor på filmformatets 24 x 36 mm. 

Betrakter man alle disse modellene under ett, ser man at en kategori manglet: Det rendyrkede amatørkameraet som er tiltenkt førstegangskjøpere, fotografer som ikke har sin aktivitet som altoppslukende hobby eller som prioriterer lav pris fremfor en mest mulig solid konstruksjon. Det var således en ledig nisje for et digitalt speilreflekskamera som kunne være en parallell til filmbaserte speilreflekser i  prisskiktet rundt 2500-4000 kroner. De som ikke kunne eller ikke ønsket å betale 15 000 for et digitalhus hadde ingen andre alternativer enn kompaktmodeller, eventuelt de mer avanserte varianter av disse med et stort og ikke-utskiftbart zoomobjektiv og elektronisk søker.

Canon rådet bot på denne mangelen da 300D ble lansert høsten 2003. Med denne modellen har Canons første rimelige digitale speilrefleks blitt tilgjengelig, i skrivende stund fås kamerahuset til under 9000 kroner. Kameraet leveres også med en "pakkeløsnings-zoom" av samme type som er velkjent blant kjøpere av filmbaserte speilreflekser, og koster i november 2003 da ca. 1000 kroner i tillegg. For rundt 10 000 kroner tilbys man således et ekte digitalt speilreflekskamera inkludert et prisbillig objektiv.

Kameraet i nærmere øyesyn

Bildebrikken som brukes i EOS 300D har samme flateinnhold som den som sitter i 10D, og har lik oppløsning; 6.3 megapiksler. Ifølge Canon er det ikke eksakt samme sensoren. Alessandro Stanzani, som leder markedsføringsavdelingen hos Canon Consumer Imaging Europe, uttalte i en pressemelding som ble utgitt i august 2003 at "CMOS-sensoren i EOS 300D tilsvarer den som sitter i EOS 10D. Produksjonsprosessen er litt forskjellig, men kvaliteten på hva du får ut av de to er i det vesentlige lik."

Vi la umiddelbart merke til at 300D er "made in Taiwan," mens de foregående D30 og D60, samt 10D er produsert i Japan. Vi noterer oss dette, men vi har ikke grunnlag for å ta for gitt at skiftet av produksjonssted i seg selv er negativt. Fluktuasjoner i valutakursen kan gjøre det profitabelt å produsere i et land hvor valutaen er mer stabil uten at beslutningen om å sette produksjonen til for eksempel Taiwan nødvendigvis innebærer at kvalitetskontroll og produksjonsprosesser er mindre gode enn tilfellet ville vært ved fabrikasjon i Japan.

Når man tar i 300D er det ikke direkte simpelt i utførelsen, men ved en direkte sammenlikning blir det tydelig at 10D liksom forgjengerne D30 og D60 uten tvil er mer solid bygget. Dette er øyeblikkelig merkbart detalj for detalj i det ytre. Prisforskjellen mellom 10D og 300D, som i desember 2003 er på rundt 4000 kroner, skyldes ikke bare metall kontra plast i kamerahuset, men at konstruksjonen totalt sett er annerledes. Blant annet er innmaten i 300D forenklet i forhold til 10D. Der hvor den dyrere modellen har en mer modulær oppbygning har 300D ett stort kretskort, noe som potensielt gjør kameraet mer kostbart å reparere hvis noe først skjer. I hvilken grad mekaniske detaljer som lukker- og speilmekanisme er konstruert for større styrke og holdbarhet i 10D var det umulig for oss å si noe sikkert om. Imidlertid er det i all industriproduksjon vel kjent at i sammenliknbare konstruksjoner i ulik prisklasse og som er rettet mot forskjellige brukergrupper eller segmenter i markedet, finner vi at komponenter som tilsynelatende er like og som kommer fra samme fabrikk like fullt produseres med svært forskjellige spesifikasjoner for slitestyrke og estimert levetid i forhold til det konkrete apparatet de er tenkt brukt i. De rimeligere konstruksjonene er med andre ord produsert etter lavere kravspesifikasjoner. For en fabrikant er det ganske enkelt ikke økonomisk regningssvarende å benytte like gode komponenter til produkter i økonomiklassen som i de litt dyrere versjonene. På bakgrunn av dette er det ganske sannsynlig at flertallet av komponentene i 300D er spesifisert til en kortere levetid enn de tilsvarende i 10D. Hva som er viktig å være klar over, er at 300D ikke er å betrakte som en nedskalert 10D - denne modellen er en annen konstruksjon. 

Når det er sagt, er det all grunn til å gå ut fra at 300D er like godt eller dårlig med hensyn til slitestyrke og levetid som filmbaserte speilreflekser i den rimelige klassen. Dersom denne modellen skulle grupperes sammen med et filmbasert hus, må det bli det som i Norge går under navnet 300v og som (desember 2003) koster like under 3000, men som i USA heter Canon Rebel. Betegnende nok kalles 300D der da også Digital Rebel. Mange eksemplarer av filmbasert EOS 300 og tilsvarende modeller fra andre fabrikanter har blitt solgt, og selv om holdbarheten ikke er på linje med mer påkostede modeller holder de i årevis uten større problemer når de brukes pent av "familiefotografer," om man nå skal gripe til en stereotypi. Dette betyr ikke at det ikke lønner seg å betale litt ekstra for en mer påkostet modell, spesielt hvis man satser på å ha kameraet en stund, selv om 300D må antas å gjøre nytten på samme måten som filmbaserte speilreflekser i økonomiklassen har vist seg å gjøre det.

I søkerhuset på 10D sitter et pentaprisme for høyest mulig lystransmisjon. I stedet for prismer, har Canon i 300D brukt et speilsystem som er billigere og lettere, og som gir et marginalt mørkere søkerbilde. Dessuten kan en i den øvre delen av søkeren få øye på en lysrefleksjon, men etter vår vurdering er denne av liten betydning under fotograferingen. Dessuten har 300D en hel del færre funksjoner. Fiksering av speilet for fotografering med svært lange brennvidder, gjennom kikkerter o.l. er ikke mulig på 300D. Det samme gjelder blitzkompensasjon, programmering av autofokuspunkter, finjustering av hvitbalanse med nøyaktig farvetemperatur i tall og mange andre spesialfunksjoner som kan stilles inn og endres på 10D, men som er fraværende i 300D. Dette er imidlertid funksjonalitet som mange knipsere ikke er interessert i eller forstår å bruke, og det er dermed kanskje derfor ikke veldig alvorlig når disse mulighetene mangler på et kamera i denne klassen. For den entusiastiske fotoamatør som fotograferer mye forholder det seg annerledes, og  trolig vil både den bedre konstruksjonskvaliteten og de flere funksjonene i 10D passe bedre for denne gruppen. Vi fant det ubekvemt i forhold til 10D at det raske og lettbetjente menyhjulet er erstattet med et langsommere trykknapp-system som i tillegg gir en litt billig følelse.  På toppen av 10D sitter en LCD-rute som viser informasjon om eksponeringskompensasjon, filformat, gjenværende antall bilder på kortet hvitbalanse, fokusvalg, ISO-verdi, lukkermodus og batteristatus. Denne, i en noe forenklet form på grunn av et mindre antall funksjoner, er plassert på baksiden av kamerahuset på 300D.

Stativfestet er plassert slik at det kommer i senter av objektivets siktelinje. Gjengene er utført i metall. Bra.

Fotografiske egenskaper

En detalj potensielle kjøpere bør være oppmerksomme på, er at standardinnstillingene (gjenfinnes i menyene som Parameters 1) er satt opp med en ganske stor grad av oppskarping i kameraet. Fargemetning og kontrast er samtidig også justert opp. Det skulle man kanskje tenke seg at var en fordel, og er det også hvis filene er tenkt brukt til umiddelbar utskrift uten noen videre redigering og optimalisering. Men oppskarping i kameraet betyr samtidig at det blir mindre spillerom for senere redigeringer av den digitale filen som kameraet produserer. Ettersom oppskarping paradoksalt nok er en destruktiv prosess ved at piksler som ligger i kontrastoverganger "moses" i stykker og dermed gjøres mer markante, vil videre bearbeiding av en fil som er blitt oppskarpet i kameraet gi et mindre godt resultat enn dersom man starter ut fra en mest mulig ubearbeidet fil. Dette gjelder for både farve- og kontrastjusteringer og eventuell skalering. Skal slike bildefiler for eksempel skaleres ned til en størrelse som er optimal for skjermvisning må de skarpes opp som siste ledd i prosedyren, og dersom kameraet har skarpet filene kraftig opp på forhånd blir det ikke så bra som det kunne ha blitt. Disse tingene er viktige for optimalt resultat.

Blant mange nye brukere av digitalkameraer er det en alminnelig misforståelse at bildene helst skal være skarpe rett ut fra kameraet. Så enkelt er det ikke, og bilderedigering er i den digitale tidsalder like viktig for et optimalt resultat som korrekt fremkalling og fiksering var dengang man brukte film og kjemikaliebasert mørkerom. Heldigvis kan brukeren skru av oppskarpingen i 300D, noe som gir langt bedre muligheter til riktig tilpasning senere.  Dette gjøres ved at man velger "Parameters 2," som gir mer nøytrale innstillinger. Kameraet leveres imidlertid innstilt på Parameters 1, og brukeren må gå inn i menyene og endre dette når ønskelig. Angående Parameters 1, er disse misvisende fordi kontrollene for farvemetning, skarphet og kontrast alle sto i midtstilling ved levering, mens effekten tilsvarte høyere nivåer for alle parametrene. Normalverdiene for Parameter 1 er altså helt andre enn for Parameters 2. Denne måten å gjøre det på er selvsagt ment å skulle gjøre det enklere for brukeren som ønsker enklest mulig utskrifter uten å tenke på bildebehandling. Derimot er dette litt  kompliserende for den mer avanserte bruker som ønsker å etterbehandle bildene, hvis man ikke er klar over forholdet. Parameters 1 er det riktige valget dersom fotografiene skal brukes til direkte utskrifter uten forutgående bearbeiding og hvor man heller ikke tenker seg at de skal optimaliseres senere. Vil man ha muligheten til optimal redigering av bildene er Parameters 2 en selvfølge. EOS 300D støtter PictBridge-standarden, noe som betyr at kameraet kan koples direkte til en hvilken som helst PictBridge-kompatibel printer for øyeblikkelig utskrift uten at man trenger å gå veien om en datamaskin, og det er nettopp dette som har motivert Canon til å gjøre det enklere for brukeren å få til direkte utskrifter ved å la kameraet gjøre jobben med farvemetning, kontrast og oppskarping.  Hvilket altså samtidig kan ha sine ulemper på andre måter. 

I likhet med 10D kan farverommet Adobe RGB velges ved opptak med 300D. Denne muligheten innebærer at filene fra begge disse kameraene kan brukes til avansert trykk med godt resultat ettersom Adobe RGB er et bedre utgangspunkt for CMYK-konvertering enn sRGB som er tilpasset skjermvisning og fotoutskrifter. Merk at dersom man har tatt et bilde i RAW-formatet, er det mulig å senere overstyre dette valget i konverteringen slik at man ut av en RAW-fil kan ekspandere til både 16-bits TIFF i Adobe RGB og sRGB, samt 8-bits TIFF og dertil JPEG. Det er med andre ord flere grunner til å anbefale opptak i RAW. Nå vil enkelte si at de aller fleste kjøpere av 300D høyst sannsynlig ikke vil bruke bildene primært til trykk, men poenget er at dersom vi ser helt bort fra at kameraet har endel funksjonalitetsmessige begrensninger og heller ikke er så solid konstruert som D30/D60/10D, blir det klart at 300D er i stand til å levere bildefiler av en kvalitet som bokstavelig talt er salgbar. Dette betinger imidlertid at også objektivet som brukes har en ytelse som innfrir slike krav, og det kommer vi tilbake til.

Hva angår bildekvaliteten, er det å fastslå at en sammenlikning vi skal komme tilbake til gjorde det klart at kvaliteten på hva man får ut av et 10D og et 300D i utgangspunktet er likeverdig, selv om 300D som nevnt tar bilder som med hensyn til skarphet, kontrast og fargemetning er justert opp uten at dette egentlig har noe å gjøre med kvaliteten som sådan.

Bruken av kameraet

Bortsett fra spesialfunksjonene - 17 i alt - som er tatt vekk i forhold til 10D, var det andre ulikheter mellom kameraene. Det var merkbart at lukkeren på 300D er mer støyende og skaper en anelse mer vibrasjon, noe som neppe har noen større betydning ved normal fotografering selv om det vil være et minus ved bruk av meget lange brennvidder. Vi regner her med at de fleste kjøpere av et typisk konsumentkamera som 300D ikke planlegger å bruke store telelinser. Hvorvidt den mer støyende lukkeren i 300D skyldes bruk av en mer bråkete lukkermekanisme eller bare at støy forplanter seg lettere i et mindre solid bygget hus er det ikke mulig for oss å svare på, vi kan bare registrere det. Kameraet er forøvrig språkmektig, og du kan velge mellom 12 menyspråk, deriblant både norsk, svensk og dansk.

To funksjoner er forbedret i forhold til D30/D60/10D. Den ene er oppdateringen av LCD-skjermen ved bildevisning. Med de foregående modellene var der en liten forsinkelse hver gang man skulle sjekke et nytt bilde. I 300D spretter bildet frem på skjermen umiddelbart. Den andre forbedringen ligger i blitzen. Den innebyggede blitzen på 300D har en høyere posisjon i oppslått tilstand, noe som gir en vinkel til motivet som reduserer risikoen for røde øyne i forhold til de foregående modellene. Ved direkte sammenlikning fant vi at dette holdt stikk, ved at vi unngikk røde øyne i testmotivet selv uten at anti-rødøyefunksjonen var brukt, mens vi med 10D fikk røde øyne dersom denne ikke ble slått på. Anti-rødøyne fungerer ved at blitzen umiddelbart før eksponering sender ut et lysglimt som får blodkarene i personers eller dyrs netthinne til å trekke seg sammen akkurat nok til at øynene får sin naturlige farve på bildet i stedet for et blodrødt skjær. 

Seriebilder

Canon 300D har en mindre buffer enn Canon 10D, og vi var spente på å se hva dette hadde å si for ytelsen. Tabellen under viser hvor mange bilder man kan ta på henholdsvis 10 og 60 sekunder med kameraene. Vi brukte et Sandisk Ultra II 256 MB CompactFlash minnekort under testingen av Canon-speilrefleksene:

	Canon EOS 10D	Canon EOS 300D	Canon G3	Nikon 5700	Olympus C-5050	Sony F717	Sony V1
10 sek	13	9	4	4	4	4	7
60 sek	37	23	23	11	20	20	39

Imponerende nok ble ytelsen like god med den innebygde blitsen:

	Canon EOS 10D	Canon EOS 300D	Canon G3	Olympus C-5050	Sony V1
10 sek	13	9	3	3	2
60 sek	35	23	16	15	11

Med RAW-formatet gikk ytelsen som ventet en del ned:

	Canon EOS 10D	Canon EOS 300D	Canon S45	Canon S50	Fujifilm F700	Fujifilm S5000	Olympus C-5050
10 sek	11	6	3	3	3	6	2
60 sek	19	13	9	10	13	34	11

I seriebildemodus klarer 300D 4 bilder med 2.5 bilder i sekundet, mens 10D klarer 9 bilder med 3 bilder i sekundet. For folk flest må vi anta at dette er mer enn god nok ytelse.

Autofokus

Kameraet fokuserte bra, og langt raskere og sikrere enn vanlige kompaktkameraer, noe som også viste seg i relativt dårlig belyste rom. Våre fokusmålinger viste at 300D fokuserer like raskt som 10D. Fokushastigheten er imidlertid objektivavhengig, og 18-55 mm objektivet i pakkeløsningen imponerte ikke spesielt på hastighet. Med dette objektivet er faktisk enkelte kompaktkameraer raskere:

	Canon EOS 10D m/17-40	Canon EOS 300D m/18-55	Canon G3	Casio EX-Z4	Olympus C-5050	Sony V1	Sony F717
Vidvinkel	0.26	0.37	0.77	0.23	0.75	0.28	1.19
Tele	0.23	0.52	0.94	0.46	1.48	0.57	1.50

Batteri

Batteriet som brukes i 300D er BP-511, et 1100 mAh Lithium Ion-batteri som vi målte til å klare å ta 1794 bilder i beste JPG-kvalitet før batteriet ble tømt. Dette er noe dårligere enn 10D, som klarte 1934 eksponeringer under batteritesten.

Objektiver - en historie for seg

EOS 300D er kompatibelt med samtlige av Canons EF-objektiver, men til 300D hadde Canon i sinne å sette sammen en pakkeløsning slik det er vanlig for speilrefleksmodeller tiltenkt det brede konsumentmarkedet. Ettersom det koster mer å lage et digitalt speilreflekshus enn et filmbasert måtte Canon innse at det kunne bli vanskelig å få ned prisen på en pakkeløsning til et slikt nivå at også familiefotografene og knipserne kunne finne prisen akseptabel.

Løsningen ble å utvikle et spesielt rimelig objektiv, EF-S 18-55mm. På grunn av at bildebrikken i Canon 300D måler 15.1 x 22.7 mm i stedet for 24 x 36 millimeter blir vinkelen mellom denne og objektivets bakre del en annen, slik at man får den etter hvert velkjente avbildningsfaktoren på 1.6x. Brennvidden på objektivet er vel å merke den samme, mens skaleringen endres. Dette betyr at effekten av 18-55mm tilsvarer 28.8-88 mm, hvilket gir en ekte vidvinkel, men bare en kort tele. Lysstyrken er beskjeden, største blender går fra F3.5 på 18mm og blir redusert til F5.6 ved 55mm. Nå skal man ta i betraktning at en 300D kan skrus opp til en følsomhet av ISO 400 uten at kvaliteten synker i nevneverdig grad. En 300D stilt inn på 400 ISO er i likhet med 10D overlegen i detaljgjengivelse i forhold til filmer på samme hastighet. Likevel er det ikke til å komme forbi at lysstyrken på EF-S 18-55mm ikke er optimal. Gjennomgående ser man at objektiver som tilbys i en pakkeløsning sjelden eller aldri er tilpasset fotografer som stiller høye krav. Kvalitetsoptikk koster å produsere, og det ville ikke lønne seg for Canon å tilby et objektiv til en så rimelig pris dersom det skulle produseres etter høye optiske og mekaniske standarder.

En annen særegenhet er at EF-S er laget spesielt for 300D, og bare kan kjøpes sammen med dette kameraet. EF-S objektivet er konstruert for å tillate en plassering av objektivets bakre linseflate nærmere bildebrikken. Derfor stikker det så langt inn i kamerahuset at speilet på andre kamerahus hadde blitt sperret. Når det ikke skjer, er det fordi selve speilet og speilbevegelsen på 300D er tilpasset EF-S objektivets fysiske konstruksjon, som i tillegg til å være plassert nær sensoren også har en svært liten bildesirkel. Bakgrunnen for denne egenartede konstruksjonen er naturligvis ønsket om å presse prisen ned så langt som mulig uten at ytelsen blir altfor dårlig. At bildesirkelen objektivet dekker er liten, betyr at EF-S objektivet bare kan dekke en sensor på størrelse med den som sitter i 300D. Med andre ord, dette objektivet ville ikke kunne brukes på et filmbasert hus eller på et fremtidig digitalt hus med større bildebrikke selv om det hadde vært mulig å sette det på kameraet.

Det finnes et annet objektiv som Canon har utviklet med tanke på 300D, nemlig 55-200mm 4.5-5.6. Dette er også et rimelig og som vi ser ganske lyssvakt objektiv. I motsetning til hva vi først fikk opplysninger om, er det ikke EF-S, og lar seg derfor bruke på andre av Canons kamerahus enn 300D og eventuelle etterfølgere i økonomiklassen. Når dette skrives, er det ikke introdusert her i landet.

På neste side skal vi se på hva det medfølgende 18-55 objektivet presterte i sammenlikning med andre tilsvarende objektivkonstruksjoner fra Canon, og ikke minst skal vi se nærmere på hva mange har lurt på: Hvordan er kvaliteten på bildene fra 300D i forhold til de fra 10D?

Side 2: Bildekvalitet og mer om objektiver

300D versus 10D

Vi kan med én gang slå fast at noen påviselig forskjell i kvaliteten på hva disse kameraene presterer er der ikke. De følgende eksempelbildene ble begge tatt opp i RAW-formatet og ekspandert med nøytrale verdier for skarphet, farvemetning og kontrast til 16-bit TIFF og så til JPG for publisering på nettet. Bildene fra begge kameraene ble komprimert med samme komprimeringsgrad, og ingenting er gjort med dem etterpå. Alt er dermed gjort mest mulig sammenliknbart.

Bilde fra 300D  til venstre, 10D til høyre. Klikk på pekerne under for å se mer av testobjektene og få et enda bedre inntrykk av hva du ser.

• Litt større utsnitt, 300D
• Stort bilde, hele hovedkortet. NB: 1,5 Mb
• Litt større utsnitt, 10D
• Stort bilde, hele hovedkortet. NB: 1,5 Mb
  

Neste test var rødøyetest med blitz

Klikk her for å se uten og med anti-rødøyefunksjon. Bestått med god margin. Disse bildene er oppskarpet og optimalisert.

Neste trinn var innendørs blitztest

Klikk her for å se 300D i sammenlikning med 10D.  Vi observerte gjentatte undereksponeringer fra 300D med den innebyggede blitzen på lengre avstand, mens 10D klarte å belyse motivet med mer lys på tilsvarende avstander.

Vi ser her også at 300D har mer kontrast, sterkere fargemetning og oppskarping som standard. Her ble dette ikke kompensert for, og resultatet er at bildene fra de to kameraene har et helt forskjelig utseende. Merk at dette ikke har sammenheng med kvaliteten som sådan, en kan oppnå det samme med begge. For maksimum fleksibilitet er det å foretrekke å foreta opptak med mest mulig nøytrale verdier, selv om bildene da kan se litt "kjedeligere" ut før de redigeres i et bildebehandlingsprogram.

Innendørs foto, bilder av hovedkort

Her har vi igjen satt opp Akameras hovedkort, som inneholder mange forhåpentligvis avslørende detaljer. Så la oss se hva som skjedde her. Vi valgte å sette objektivet i pakkeløsningen opp mot to av Canons andre objektiver, og da de som er mest sammenliknbare, nemlig 17-40mm f/4 L og 28-135mm 3.5-4.5.

• Hovedkortbilde 01,18-55mm på 18mm, blender 3.5
• Hovedkortbilde 02,17-40mm på 17mm, blender 4
• Hovedkortbilde 03,18-55mm på 28mm, blender 4
• Hovedkortbilde 04, 28-135mm på 28mm, blender 3.5
• Hovedkortbilde 05, 28-135mm på 28mm, blender 5.6
• Hovedkortbilde 06,17-40mm på 28mm, blender 4
• Hovedkortbilde 07,18-55mm på 35mm, blender 5.6
• Hovedkortbilde 08,17-40mm på 35mm, blender 5.6
• Hovedkortbilde 09,18-55mm på 50mm, blender 5.6
• Hovedkortbilde 10, 28-135mm på 50mm, blender 5.6

Her var det lett å se at 18-55 EF-S objektivet, som Canon selv forventer at majoriteten av kjøperne skal velge sammen med 300D, fremsto som det svakeste av disse tre. Det later også til at Canon har prioritert gjengivelsen i det ekstreme vidvinkelområdet, da 18-55 gjorde en bedre figur der enn lengre ut i brennviddeområdet. Å bygge et zoomobjektiv som gir noenlunde resultater er én ting, noe annet er å konstruere det slik at det holder kvaliteten gjennom hele zoomområdet. Fotograferingsavstanden i disse tilfellene var mellom én og to meter, og det er ikke gitt at et objektiv som avbilder godt på kort hold oppfører seg likt mot motiver på lengre avstand. Det var derfor nødvendig å gå ut og ta flere bilder.

Utendørstest

Standard Akamera-foto med Stortinget, Rådhuset og bryggen i Oslo.

Vi gikk først til Stortinget. For å få frem hva det medfølgende objektivet 18-55mm 3.5-5.6 klarte å prestere, sammenliknet vi med Canons eget høykvalitets-zoomobjektiv 17-40mm 4.0 L USM. De samme resultater hvis ikke enda bedre kan oppnås med objektiver som har fast brennvidde, men siden det er et zoomobjektiv som følger med i pakkeløsningen oppfattet vi det som mest nærliggende å sammenlikne med et presumptivt bedre objektiv av den tilsvarende typen og på de tilsvarende brennviddene der disse overlappet. Canons 17-40mm kostet på testtidspunktet rundt 8000 kroner, eller åtte ganger så mye som pakkeløsningsobjektivet. Det ville ikke være noen sensasjon dersom ytelsen også var høyere, spørsmålet var bare om det ville være synbart ved realistiske fotograferingssituasjoner utendørs.

Merk at av alle de publiserte bildene du ser det kun de som har "sharpened" i navnet som har blitt oppskarpet av fotografen. I alle andre tilfeller er filene uskarpet og ubehandlet rett ut fra kameraet. På denne måten blir det direkte sammenliknbart. Sharpened-versjonene viser hva som optimalt kan fås ut av det aktuelle fotografiet når det behandles riktig ut fra sine forutsetninger. Siden leserne ikke har noen mulighet til å kontrollere at vi ikke jukser med å behandle noen bilder riktigere enn andre, legger vi naturligvis også ut ubehandlede bilder både i form av utsnitt og den fulle ubearbeidede versjonen i full oppløsning.

Resultatene ble som følger: 

• Stortinget, 300D, 18-55mm EF-S på blender 5.6, 25mm brennvidde
• Detaljutsnitt fra Stortinget, ovennevnte bilde
• Stortinget, 300D, 17-40mm L USM på blender 5.6, 25mm brennvidde
• Detaljutsnitt fra Stortinget, ovennevnte bilde

Til venstre 18-55mm 3.5-5.6 EF-S, til høyre 17-40mm f/4 L USM. Ser du forskjellen i denne størrelsen?

Neste bilde, Oslo rådhus:

• Rådhuset i Oslo, 300D, 18-55mm på blender 5.6,  30mm brennvidde
• Detaljutsnitt fra Rådhuset, ovennevnte bilde 
  

• Rådhuset i Oslo, 300D, 17-40mm på blender 5.6, 29mm brennvidde
• Detaljlutsnitt fra rådhuset, ovennevnte bilde

I begge tilfeller legger vi merke til hvor mye bedre farvegjengivelsen er gjennom 17-40 f/4 L i forhold til pakkeløsningsobjektivet 18-55mm 3.5-5.6 EF-S. Hva mer er, detaljskarpheten er iøynefallende mye bedre. Et godt eksempel på hvor store forskjellene er innen optikken. Det rimelige 18-55 objektivet er kanskje hva som i blant uttrykkes som "godt nok for de fleste" men saken er at man kan oppnå synbart bedre resultater med bedre optikk. Spørsmålet er derfor om det er godt nok for deg. For vår egen del synes vi nok at kvalitetsforskjellen her var noe i overkant, og at også den som ikke er kvalitetsfanatiker vil mene at forskjellene er av betydning. Det finnes objektiver som er av klart høyere optisk og mekanisk kvalitet enn 18-55 EF-S uten å være like kostbare som 17-40 zoomen den her er sammenliknet med.

Det tredje i rekken av rådhusbilder er tatt med 28-135mm 3.5-4.5.

• Rådhuset i Oslo, 300D, 28-135mm på blender 5.6, 28mm brennvidde
• Detaljlutsnitt fra ovennevnte

Interessant nok ser vi at 28-135 kiler seg inn mellom 18-55 og 17-40 i optisk ytelse. Ingen av de to andre kommer opp mot 17-40 f/4, og her har vi en illustrerende trio.

Til høyre et foto tatt i motlys fra Oslo havn ut mot Oslofjorden. Objektivet er 17-40. Selv i sterk og direkte solbelysning var det bare et ganske lite parti som ble utbrent. Bra.

Bedømmelse, fototest:

EOS 300D er i stand til å levere høykvalitetsresultater, og her kan det vanskelig være noe brennbart spørsmål hva som må bli konklusjonen. Bedre sammenliknbare objektiver er til dels betydelig overlegne i forhold til objektivet som følger med i pakkeløsningen. Dette viser seg gjennom tydelige kvalitetsforskjeller både i kontrast, skarphet og evnen til å gjengi farver korrekt og pent. Nå skal det riktignok sies at 18-55 3.5-5.6 EF-S ikke kan regnes som direkte ubrukbart. På en utskrift vil bilder tatt gjennom det gi resultater som for mange vil regnes som akseptable, det samme gjelder for avbildning på skjerm. Likevel er det en synbar avstand i kvalitet opp til objektiver med høyere kvalitet. Et pakkeløsningsobjektiv som det som selges med 300D er beregnet på å være akkurat "godt nok," slik at den som kjøper et slikt får et objektiv som fungerer, men som ikke kan måle seg med bedre sammenliknbare zoomer eller faste brennvidder. Du ser forskjellene helt tydelig, og dersom man kjøper et 300D med pakkeløsningsobjektivet får man ikke utnyttet dette kameraets potensiale. Da kreves det at man velger objektiver med bedre ytelser, selv om disse dessverre koster mer.

Her viste både 28-135mm 3.5-4.5 og 17-40mm f/4 synbart bedre resultater, selv om  sistnevnte lå foran.

Når det gjelder konstruksjonskvaliteten, var det merkbart at EF-S objektivets byggekvalitet var mindre god, og plastfølelsen var umiskjennelig. I bruk er å si at det på grunn av en smal fokuseringsring var ubehagelig å fokusere manuelt. Neste nivå i byggekvalitet av de som ble testet her var 28-135mm. Denne var bedre, men i sammenlikning med 17-40 merket vi godt at tilpasning og konstruksjon var hakket mer gjennomført i sistnevnte. Små detaljer, men likevel tydelige.

Side 3: Konklusjon

Hvis en utelukkende ser på det optiske kvalitetspotensialet, er konklusjonen positiv. At kameraet kan skilte med både Adobe RGB og sRGB fargerom betyr at filene fra 300D er godt egnet for trykningsformål. Kameraets styrke er i det hele tatt bildekvaliteten man kan oppnå forutsatt bruk av objektiver som yter det rettferdighet. Det er opplagt at 300D i første rekke tiltaler de som ikke stiller høye krav til at et kamera skal være fremragende i sin soliditet, men som er interessert i en desidert økonomimodell. Canon mener selv at 300D innebærer et nærmest revolusjonerende stadium i digital fotografi, på grunn av at dette er den første digitale speilrefleksmodellen som er beregnet på massemarkedet og ikke bare på de krevende amatører eller yrkesfotografer.

Angående 18-55mm EF-S objektivet som følger med i standardpakken, er det opp til hver enkelt kjøper å avgjøre hvorvidt dette er "godt nok," men som denne testen også forteller oss: Det er på ingen måte snakk om et stjerneobjektiv. For den som vektlegger optimalisert bildekvalitet og setter pris på en bedre mekanisk konstruksjon er andre og mer høyverdige løsninger å anbefale. Dersom man bruker optikk av høy kvalitet sammen med 300D vil en kunne oppnå meget gode resultater. Forskjellen mellom middels og god optikk har uten tvil en mye større betydning for det endelige resultatet enn eksempelvis kvalitetsforskjeller mellom opptak i RAW og JPG, selv om kritiske fotografer mener at førstnevnte filformat er å foretrekke ikke minst med tanke på redigérbarhet når filene ekspanderes til ukomprimerte TIFF-filer med stor bitdybde.

Canon fortjener absolutt honnør for å ha laget og markedsført en digital speilrefleksmodell til en rimelig sum som dertil er i stand til å ta bilder som ligger tilbake for svært få andre digitalkameraer på markedet, og som er på linje med 10D. Mange lurer sikkert på om de skal anskaffe 300D eller 10D. Når dette skrives koster 10D kroner 4000 mer enn 300D. På grunn av den lavere kvaliteten på 18-55 zoomen i forhold til objektiver av høyere kvalitet, er argumentet om at man får et brukbart objektiv med på kjøpet hvis man velger 300D ikke sterkt. Hvis man unngår dette objektivet, blir heller ikke prisbesparelsen med 300D kontra 10D så stor, den begrenser seg reelt sett til den nevnte differansen mellom de to modellene.

I en valgsituasjon mellom 300D og 10D er det umulig å gi definitive anbefalinger. Man kan på den ene siden hevde at det "lønner" seg å kjøpe 300D fordi man da sparer 4000 kroner i forhold til et 10D som i stedet kan brukes til et bedre objektiv der og da, og dette momentet er selvsagt noe som må være med i vurderingen. På den annen side er det liten tvil om at 10D er en mer solid konstruksjon som vil kunne gi sin eier større tilfredsstillelse ved bruk, spesielt hvis man er den typen som er glad i å ta mange bilder og jobbe mye med kameraet. Da er det ikke bare jåleri å velge noe som er litt bedre og mer solid bygget enn den rimeligste konsumentmodellen, og ivrige fotoamatører som satser på å beholde kameraet en stund gjør klokt i å vurdere om merprisen kanskje likevel er verd pengene, selv om en må spare en måned eller tre ekstra. Når det gjelder objektiver, behøver man ikke kjøpe alt på en gang, og nettopp dette er en stor fordel med et kamerasystem: Du kan bygge det opp litt etter litt ettersom økonomien gir rom for nye anskaffelser.

Valget er kjøperens, men en grunnleggende erkjennelse blant erfarne fotografer som også tydelig kom frem i vår test er at uansett hvilket kamerahus man velger er objektivenes kvalitet den helt sentrale faktor for å oppnå gode bilder. Det finnes definitivt langt bedre objektiver på markedet enn 18-55 EF-S, både blant zoomobjektiver innen samme brennviddeområde og ikke minst blant faste brennvidder. Zoomobjektiver er "på moten," men det er på sin plass å fremheve at man ikke nødvendigvis må ha zoom. Et antall velvalgte fastobjektiver er et kvalitetsmessig bedre alternativ til zoom hvis man velger gode objektiver, og denne løsningen er i regelen gunstig sett fra et pris/ytelsesforhold. Fastobjektiver er samtidig oftest betydelig mer lyssterke. Når det gjelder zoomer, finnes mange muligheter der også. Blant annet har Sigma en 18-50 3.5-5.6. Videre har Vivitar en 19-35 3.5-4.5, Tamron har et tilsvarende. Alle disse alternativene passer på både 300D, 10D og alle andre Canon EOS-modeller i motsetning til EF-S som bare er kompatibelt med 300D.