Side 1: 01 Innledning - Kamerahus

I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Denne testen skulle egentlig hatt Nikon D50 i stedet for D70, men ingen testkamera var tilgjengelig da vi testet, og vi måtte derfor bruke D70s i stedet. De tre kameraene har vi valgt ut fordi de er rimelige, retter seg mot amatører, og er mye diskutert i forumet.

Alle tre kameraene har fordeler framfor de andre, og vi skulle ønske vi kunne plukke litt herfra og derfra for å lage et superkamera. Men det går dessverre ikke. Derfor må vi nøye oss med å se på de ulike sidene ved kameraene, og prøve å vurdere ut fra det.

Vi har testet kameraene med kit-objektivet som følger med. Det betyr at mye av det vi sier om bildekvaliteten kan endres hvis du setter på et annet objektiv. Men til gjengjeld får dere et inntrykk av hva man kan forvente ”ut av esken” med disse kameraene.

Kamerahus
EOS 350D
D70s
E-300

Størrelse:

EOS 350D er det minste av kamerahusene. Hvis du har store hender, kan du kanskje synes at det blir litt i minste laget. Hvis ikke, vil du antakelig sette stor pris på at det har blitt så kompakt som dette. Du slipper å dra på mer enn nødvendig. Med få unntak har Canon klart å presse ned størrelsen, uten at det har gått ut over ergonomien. Det føles også rimelig solid, selv om det er laget i plast. Overflaten er ru, som gir godt grep, men den får lett merker etter negler eller annet. Disse merkene kan lett fjernes.

D70s er det største og tyngste kameraet av de tre. Det gjør at det kjennes mer solid ut. Hvorvidt det faktisk er det, har vi ikke tenkt å prøve å finne ut. Det er også bygget i plast, lik som 350D. For de med store hender, ligger dette kameraet svært godt i hånden, mens de med mindre hender nok vil foretrekke et mindre hus.

E-300 har et litt utradisjonelt design. Det har ikke den lille pukkelen på midten der pentaprismet normalt sitter. Olympus har lagt dette på siden, helt integrert i kameraet, og dermed unngår man pukkelen. Det gjør at kameraet blir relativt bredt i forhold til høyden. Vi synes det ser litt rart ut, og mindre pent enn på de tradisjonelle kameraene, men det er en smaksak. Vi må likevel gi et poeng til Olympus for å tørre å tenke nytt. Huset føles litt mindre solid enn de andre, men igjen – vi har ikke tenkt å verifisere det.

Ergonomi:

Ergonomi er også relativt subjektivt, og ofte en vanesak, og noen vil nok være uenige i våre vurderinger.

EOS 350D: Stort sett fungerer det bra. Hvis du skal endre fra enkeltbilder til seriebilder eller selvutløser, er det bare å trykke inn en knapp en eller to ganger. Det gjør at det er lett å endre innstilling uten å vite om det, og plutselig får du ikke tatt bildet. Denne knappen skulle vært til bruk sammen med et kommandohjul, slik at man ikke endret det uforvarende. Knappen for å over- eller undereksponere er plassert slik at den kan være litt vanskelig tilgjengelig for brillebrukere når du holder kameraet opp til øyet. Ut over disse tingene, er det lite å si på ergonomien. De funksjonene som er mest brukt er lett tilgjeneglige, og er plassert slik at du lærer deg å bruke dem uten å måtte lete.

D70s: Dette kameraet er utstyrt med to kommandohjul, ett til tommelen, og ett til peke- eller langfingeren, så det er flere innstillinger som kan gjøres ved å vri på ett av dem, i stedet for å trykke gjentatte ganger på en knapp. Det er absolutt en fordel. Den har også en knapp som fungerer som en joystick, som blant annet brukes for å navigere menyer med - også veldig hendig. Hvis vi skal utsette noe på ergonomien, må det være at det er så mange knapper på kameraet, at man i begynnelsen vil måtte lete etter den rette knappen. Dette lærer man seg fort, og bør ikke være noe hinder for noen. Hvis man velger å bare bruke ett fokuspunkt, så er knappen for å sette hvilket man skal bruke, veldig lett å komme borti, og da har man plutselig skiftet fokuspunktet uten å vite det. Man kan se i søkeren hvilket punkt som er valgt, men i farten er det ikke alltid man legger merke til det. Det finnes også en lås, så man ikke endrer det ved et uhell, men da blir det straks mer komplisert å endre det når man har behov for det.

E-300: Har ett kommandohjul, men i motsetning til EOS 350D, buker man tommelen på det. Siden man også bruker tommelen på knappene, blir det en del fingerflytting når man endrer innstillinger. Også kanskje en vanesak, men vi liker bedre å kunne gjøre det med forskjellige fingre. I motsetning til EOS 350D, der det var litt for lett å sette på selvutløseren, synes vi det er litt for vanskelig på E-300. Man må inn i menyen, og så inn i en undermeny for å endre det. Ikke mindre enn seks knappetrykk kommer du unna med, ofte mer.

Side 2: 02 Optikk

Optikk
EOS 350D
D70s
E-300

Objektivene som følger med er laget for å kunne holde prisen på pakken nede, samtidig som det skal tilby en grei start for en førstegangskjøper. Det betyr at disse objektivene ikke er representative for hva du kan forvente deg av andre, dyrere objektiver fra disse, eller andre produsenter. Likevel har vi valgt å teste med disse, da de aller fleste bruker disse objektivene i lang tid etter de har kjøpt dem.

Vurderingen her tar ikke hensyn til bildekvaliteten fra disse objektivene. det vil vi se på senere i testen. Vi har kun vurdert design, mekanisk kvalitet, funksjonalitet og følelse.

EOS 350D: Kameraet støtter all optikk med EF-fatning (Canon EOS). Kameraet støtter også den nyere EF-S-fatningen, som kit-objektivet har. Denne fatningen er for kameraer med redusert bildesirkel, og passer bare på Canons nyere digitalkameraer for amatører.

Kit-objektivet har vært på markedet en stund, og fått en del kritikk for å være dårlig. Vårt inntrykk er at det hovedsklig er stor variasjon mellom ulike eksemplarer, og du kan være heldig å få et bra objektiv, og du kan være mindre heldig å få et dårligere ett. Mer om dette under ”Bildekvalitet”.

Brennvidden på objektivet er 18-55mm, som tilsvarer 29-88mm på et analogt kamera. Det er et greit område, men vi kunne ønske oss litt mer tele. Lysstyrken på vidvinkel er bra, med f/3,5 som største blender. På tele er den f/5,6, som er ganske vanlig, men likevel ikke noe å skrive hjem om. Du kan ikke manuelt overstyre autofokusen, Hvis autofokusen ikke gjør jobben, må du skifte til manuell fokus for å kunne endre den. Objektivet har en svært dårlig fokusring, som føles slapp og upresis. Det er ingen avstandsindikator. Det er derfor ikke noe godt objektiv for manuell fokus.

Objektivet er svært lite og lett, og i kombinasjonen med kamerahuset er det den minste komplette pakken med digitalt speilreflekskamera du kan få. Totalvekt under 700 gram, inkludert batteri og minnekort, er ikke verst. Det er mindre enn enkelte ultrazoom-kameraer i kompaktklassen.

Zoomringen har riktig følelse og fasthet, og gjør det lett å zoome nøyaktig. Objektivfatningen er i plast, noe som er langt mindre slitesterkt enn metall. Men vi mistenker brukere av dette kittet for å ikke skifte objektiv så ofte at det vil bli et problem.

D70s: Kameraet har standard Nikon-fatning, og kan bruke alle Nikon-objektiver. Det er ikke alle som gir full funksjonalitet, men de vil fungere. I motsetning til Canons objektiv, har dette fått mye skryt rundt omkring. Det optiske tar vi for oss senere i testen, men objektivet er på mange andre områder langt bedre enn Canon sitt. For det første har det mulighet for manuelt å overstyre autofokusen. Det er viktig når autofokusen feiler. Det har også en god fokusring, som gjør manuell fokusering mer presis. Til slutt har den en avstandsindikator for de tilfellene der lyset er så dårlig at verken du eller autofokusen klarer jobben. Da er det bare å stille inn objektivet så godt man kan ved hjelp av avstandsindikatoren.

Objektivet dekker brennvidder fra 18-70mm, noe som tilsvarer 27-105mm på et analogt kamera. Det er et bedre område enn Canon og Olympus har. Objektivet har samme blender på vidvinkel som Canon, men har f/4,5 som største blender på tele. Siden det også har større tele, er dette vesentlig bedre. Endelig har objektivet også metallfatning. Selv om vi har konstatert at det kanskje ikke betyr all verden, er det i høyeste grad et kvalitetstegn.

Vi synes at zoom-ringen føltes mindre bra enn på de to andre objektivene. Litt lite motstand, og følelse av kvalitet. Fokusringen var heller ikke optimal, men sammenliknet med Canon, var den naturligvis langt foran, og enda lengre foran Olympus (se nedenfor).

Objektivet er en del større og tyngre enn Canon sitt. Nikon-kittet med batteri og minnekort veier nesten 1100g, altså ca 60% mer enn Canons løsning.

E-300: Olympus startet fra grunnen av, da de for en tid siden begynte å lage speilreflekskameraer igjen. De trengte derfor ikke tenke på bakoverkompatibilitet, og var mye friere. De valgte et system med bildeforhold 4:3, slik det er på de fleste kompaktkameraer, og med mindre bildesirkel enn på Nikon og Canon. Det gjør systemet mer kompakt. De åpner for at andre skal kunne bruke det samme formatet, og på den måten lettere få et godt utvalg av optikk. Systemet heter Four thirds.

Kit-objektivet minner på flere måter om Canon sitt. Det er lite og lett, og har samme lysstyrke, og omtrent samme zoom-område. Brennvidden er på 14-45mm, som tilsvarer 28-90 på et analogt kamera. I motsetning til Canon, har det metallfatning. Olympus sitt objektiv har ikke mekanisk fokus i det hele tatt. Det har en fokusring som styrer en servo, som fokuserer. Det gjør at det er forsinkelse på fokuseringen, og det gjør det vanskelig å fokusere presist. Det utelukker også manuell overstyring av autofokus. Det er ingen avstandsindikator. Å endre fra aufofokus til manuell, gjøres på knapper på baksiden, ikke på objektivet som på Canon og Nikon. Vi mener at elektronisk fokus ikke hører hjemme på et speilreflekskamera.

Sensor:

Dette avsnittet tar for seg noen av de ulike egenskapene til sensoren i kameraene, og er ikke egentlig en del av testen. Men det er nyttig for å forstå hva ulike sensorer har å si for et kamera. Hvis du føler du har kontroll på dette, så gå videre til neste side.

Sensorene i digitalkameraer er en kilde til forvirring. Sensorene i disse tre kameraene har forskjellig størrelse, forskjellig format og baserer seg på forskjellig teknologi.

Det som skaper mest forvirring er sensorstørrelsen, og det som omtales som crop-faktor. Grunnen til at vi hele tiden regner om brennvidder til ”tilsvarende et analogt kamera” er at sensorene i disse digitalkameraene er mindre enn et negativ i et analogt kamera. Derfor får man plass til mindre på et slikt bilde, og man får den samme effekten som om man beskjærer et bilde fra film. Til de fleste formål blir dette det samme som om brennvidden var lengre. Derfor operer man med crop-faktor, som er det tallet man må multiplisere brennvidden på kameraet med for å få brennvidden på et analogt kamera som gir det samme utsnittet.
Siden dette ble litt komplisert, tar vi et eksempel. Olympus E-300 har en crop-faktor på 2. Det vil si at 25mm brennvidde på dette kameraet gir det samme utsnittet som 50mm på et analogt kamera.

I tillegg til utsnittet man får, er det også andre effekter av sensorstørrelse. Den viktigste er støy. Jo flere elementer du skal ha inn på et areal, jo mindre må de være. Jo mindre de er, jo mindre lys fanger de opp. Jo mindre lys de fanger, jo mer må signalet forsterkes, og jo mer man forsterker signalet, jo mer forsterker man støyen.
Så finnes det en rekke metoder for å redusere støyen, men det vil likevel være mer støy på en sensor med høyere tetthet av elementer det er på den.

Det er flere momenter med sensorstørrelse, men de vil vi ikke komme inn på her.

 

Side 3: 03 Funksjoner

Funksjoner
EOS 350D
D70s
E-300

Alle tre kameraene er bemerkelsesverdig velutstyrte når det kommer til funksjoner, og det er lite amatørbrukeren vil savne ved daglig fotografering. Hvis man begynner å lete, vil man kanskje savne noe på alle modellene, men det vil være for spesielt bruk.

Alle kameraene har naturligvis helautomatiske og helmanuelle funksjoner, samt lukker- og blenderprioritet, bracketing, programskift, enkel over- og undereksponering, valg av lysfølsomhet (ISO-verdi), og innstilling av oppløsning og kompresjonsgrad på bildet.

Hvis vi skal trekke fram den største funksjonelle fordelen og den største mangelen ved de tre kameraene, vil listen se omtrent slik ut:

Kameranavn	Fordel	Mangel
Canon EOS 350D	Speillås	Spotmåling
Nikon D70s	1/500sek blitssynkronisering	Speillås
Olympus E-300	Mange tilpassningsmuligheter	Dybdeskarphetskontroll

Som du ser, er ikke dette funksjoner som vi bruker hver eneste dag. Vi vil påstå, at uansett hvilket av disse kameraene du kjøper, er det ikke funksjonaliteten som gjør om du blir fornøyd eller ikke. Unntaket er naturligvis om du har spesielle behov. Her hos Akam, tar vi nesten alle bildene på stativ, og da vil de bli marginalt skarpere om vi vipper opp speilet en stund før bildet blir tatt. Speillås var derfor en faktor vi vurderte da vi skulle kjøpe kamera.

En stadig viktigere funksjon på digitale kameraer er lysfølsomheten. Hvor høyt kan du skru ISO-verdien, og hvor høyt kan du skru den uten at bildene får merkbart mye støy. På speilreflekskameraer har man heldigvis prioritert lav støy framfor høyest mulig oppløsning. Det gjør at vi i dag har små lommekameraer med høyere oppløsning enn avanserte speilreflekskameraer.

Olympus E-300 er det kameraet som sliter mest med støy. Det er ikke merkbart på lave ISO-verdier, så til daglig er det ikke avgjrøende, men skal du fotografere i svakt lys, er det uvurderlig å kunne sette opp ISO-verdien, og fortsatt få bilder med moderat støy. E-300 kan i utgangspunktet settes til ISO 100, 200 eller 400. I menyene kan du velge ISO-boost, som gjør at du også får tilgang til ISO 800 og 1600. Under Bildekvalitet vil vi se på hva dette gjør for støynivået.

Canon og Nikon har større sensor, og Nikon har også lavere oppløsning, og derfor vil disse kameraene har mindre støy enn Olympus sitt. Begge disse gir tilgang til ISO 1600. Nikon har svært mange nivåer på ISO-innstillingen. Den opererer med 1/3 trinn i stedet for hele trinn, og har derfor to nivåer mellom hvert nivå de andre kameraene har. Vi vet ikke hvor nyttig dette er, men det skader, ikke, bortsett fra at du må passe litt bedre på, og vri litt mer på et kommandohjul når du skal endre ISO-verdien.

Alle kameraene har omfattende menyer som gir deg mange muligheter til å gjøre akkurat det du vil. Olympus E-300 går litt lengre, og gir deg mulighet til å definere hvordan noen funksjoner og hvordan noen knapper skal virke. Dette er viktig for at kameraet skal fungere slik du ønsker det, og ikke omvendt. Bra.

Nikon har noe mer avansert lysmålingssystem enn de andre. Den benytter avstandsmåling og fargeinformasjon til å beregne eksponeringen. Det skal gjøre lysmålingen mer presis. Våre i våre tester har bildene fra Nikon-kameraet ofte vært undereksponerte, og vi har ikke greit å se at det gjør det mye bedre under slike forhold. Men erfaring med andre Nikon-kameraer med det samme systemet har vist at det klarer vanskelige motiver med spesielt lyse, eller spesielt mørke områder noe bedre enn andre kameraer.

Bortsett fra dette, er alle kameraene ganske tradisjonelle. Det er ikke mye nyvinning når det gjelder funksjonalitet. Eksponeringsbracketing har de alle sammen, og Olympus og Canon har bracketing av hvitbalansen, men hva med bracketing av ISO-verdi? Hva med en ISO-prioritet i tillegg til lukker- og blenderprioritet? Ja, man har det ved å velge automatikk, og sette ISO-verdi manuelt, men det er normalt en mye mindre tilgjengelig funksjon. Det er sikkert en hel masse andre funksjoner vi ønsker oss som vi ikke vet om ennå. Men noen der ute har som jobb å finne på sånt, så sett i gang og finn på, og putt det inn i kameraene våre. Det er faktisk ganske mye prosesseringskraft i disse kameraene, og den må kunne utnyttes bedre enn i dag.

Fordi alle kameraene har unike funksjoner, men også mangler ting vi synes burde vært der, velger vi å gi dem fire på kunksjonalitet. Samtidig skal det sies at mange funksjoner ikke er et speilreflekskameras viktigste egenskap, og dermed heller ikke produsentenes høyeste prioritet. Den viktigste funksjonaliteten kommer først og fremst fra tilbehør man kan sette på - objektiver, blitser, grep og annet spesialutstyr. Her har alle ganske mye, men det bør nevnes at Olympus foreløpig har et mindre utvalg enn de to andre.

Side 4: 04 Skjerm og søker

Skjerm og søker
EOS 350D
D70s
E-300

Som det ligger i speilrefleksens natur, har alle kameraene en ordentlig optisk søker. Du ser det som kommer på bildet. Dessverre er det få speilreflekskameraer som viser alt. Det er bare de profesjonelle kameraene som gjør det. De vi har testet her, viser litt mindre enn hele bildet. Det gjør at det er særdeles vanskelig å få nøyaktig det utsnittet man vil. Normalt er det ikke noe problem å beskjære bildet etterpå, men i enkelte tilfeller kan det by på problemer. Det er omtrent det samme for alle kameraene. Søkeren dekker noen og nitti prosent av bildet.

En annen kvalitet ved søkeren er hvor lys den er. Det bestemmes hovedsakelig av to faktorer: objektivets lysstyrke og størrelsen på speilet. Jo mindre sensor man har, desto mindre speil kan man ha, og likevel få med seg hele bildet. Hvis vi studerer speilene på disse kameraene, ser vi den samme tendensen. Nikon har det største speilet, og den lyseste søkeren. Olympus har det minste speilet, og den mørkeste søkeren. Forskjellene er ikke så store at du vil legge merke til det uten å sammenlikne dem. Produsentene lager speilene så små som mulig, for å spare plass.

Olympus har litt mindre informasjon i søkeren enn de to andre. Alle har informasjon om eksponering, fokus og blits. Nikon viser også hvilket fokuspunkt som er valgt, og hvor mange flere bilder du har plass til på minnekortet og i bufferet. Canon viser hvor mange bilder det er plass til i bufferet.

Alle kameraene har diopterinnstilling av søkeren, så nærsynte og langsynte kan bruke dem uten briller. Innstillingen for dette er enkel, og sitter rett ved siden av søkeren. Bra løsning på alle kameraene.

På vanlige speilreflekskameraer kan man ikke bruke skjermen som søker. Den tekniske årsaken til det er at det er et speil og en mekanisk lukker i veien, slik at lys ikke slipper inn på sensoren før bildet skal tas. Dette sparer sensoren, og gjør hele operasjonen mer presis. Men det er også en annen grunn, nemlig at når du har et stort og tungt kamera, så er det ikke gunstig å bruke skjermen som søker. Du bør holde kameraet inntil kroppen (øyet) for å få ekstra støtte, og ikke belaste armene mer enn nødvendig. Det er derfor ikke noe stort ønske blant erfarne speilrefleksbrukere å kunne gjøre dette.

Men skjermen er viktig for å kunne vurdere bildene i etterkant. Derfor er det viktig med en stor og klar skjerm. EOS 350D og E-300 har begge skjermer på 1,8 tommer. Dette synes vi begynner å virke litt arkaisk, når du får bitte små kompaktkameraer med dobbelt så stor skjerm. Men det skyldes kravet til ergonomi. En vesentlig større skjerm, ville tatt så mye plass at man måtte gjort plasseringen av knapper mindre gunstig. Likevel har Nikon fått plass til en skjerm på 2 tommer, som er en god del bedre. Vi tror de andre kunne fått til det også, hvis de virkelig ville. Alle skjermen er greie å se på, med en oppløsning som er ok, i forhold til størrelsen på skjermen.

Skjermens viktigste funksjon er å vurdere bildene etter at de er tatt. Alle kameraene kan vise histogram, som gjør at du kan vurdere eksponeringen. I tillegg vil man ofte vurdere skarphet, eller se etter detaljer. Da må man kunne forstørre bildet, så du kan se alle detaljer. Canon og Olympus gjør dette ved å velge bildet, og så forstørre ved å trykke på en knapp, eller vri på et hjul. På Nikon D70s må du først forstørre bildet litt, ved å trykke en knapp. Deretter kan du forstørre det mer ved å trykke en annen knapp, og vri på et hjul. Unødig omstendelig, synes vi, men lett å se hvilket utsnitt du får med deg.

Nikon og Canon har en ekstra LCD-skjerm til teknisk informasjon som lukketid, blenderåpning, lysmålemetode, hvitbalanse osv. Olympus har plassert denne informasjonen på samme skjerm som bildevisningen. Det gjør at de har plass til mye mer informasjon, og større og tydeligere visning. Til gjengjeld gjør det at den ikke alltid er tilgjengelig. Nikon og Canon har stort sett plass til den informasjonen de trenger i sine mindre skjermer, men informasjonen er mer selvforklarende på Olympus. Og det er en viktig opplysning som mangler på Nikon og Canon, nemlig informasjon om hvilken ISO-verdi som er satt. Dette må man til å trykke på knapper for å finne ut, og jeg tror alle brukere av disse kameraene har satt kameraet til en høy ISO-verdi en gang, for så å glemme å sette den ned igjen når behovet ikke lenger var der, og dermed kommet hjem med en masse bilder med alt for mye støy. Veldig synd. Brukerne har etterlyst dette gang på gang, og produsentene gjør ikke noe med det. Det kan høres ut som en detalj, men mangler som gjør at brukerne får dårligere bilder vil aldri være en detalj. Fy, Canon og Nikon. Takk Olympus.

Egenskapene i sterkt lys er omtrent like. Alle kameraene får problemer i direkte sollys. Men siden skjermen ikke brukes som søker, er ikke dette like viktig som på et kompaktkamera. Nikon kommer med et beskyttelsesdeksel over skjermen. Når dette er på, blir refleksene større, og det er vanskeligere å se. Men det er lett å ta av.

Side 5: 05 Batteri

Batteri
EOS 350D
D70s
E-300

Det slo oss, da vi sjekket batteriet til kameraene, at Nikon og Olympus har nesten identiske batterier, som tilfeldigvis også nesten er identisk med batteriene til tidligere Canon-modeller. Antakelig er det samme produsent av batteriene, men kontaktene er plassert på forskjellige steder, så man ikke skal kunne bruke noen annens lader eller batteri. Dette virker utelukkende som en metode for å tjene mye penger på å selge ekstra batterier og ladere, og gjør egentlig bare kameraet dyrere. På kompaktkameraer ser vi at flere og flere støtter standardbatterier, og vi skulle ønske at noe sånt ble tilgjengelig for speilreflekskameraer også.

Batteri til EOS 350D, og til D70 / E-300 / EOS 20D

Vi tok den svært omstendelig jobben med å teste batterilevetiden på alle kameraene, og fikk litt overraskende resultater. Canon, som har omtrent halvparten så kraftig batteri som de andre (720mAh), hadde den desidert lengste batterilevetiden. Deretter kom Nikon, som har et 1400mAh batteri, men den største skjermen, og til sist kom Olympus, som har det kraftigste batteriet (1500mAh), og bare én skjerm.

Det er med andre ord tydelig at det er langt mer enn bare batteriets kapasitet som har betydning. Det er mye som kan gjøres ved å lage et kamera som utnytter strømmen effektivt. En av årsakene til at Canon-kameraet bruker mindre strøm, er at den benytter CMOS-sensor, mens de to andre har CCD.

Alle tre kameraene har batteri-indikator, som sier fra når det begynner å bli lite strøm, og du bør bytte eller lade. På E-300, vises den av en eller annen grunn bare når du skrur på kameraet. Det finner vi litt pussig, siden de har desidert mest plass til slik informasjon. Ingen av indikatorene er detaljerte, men gjør nytten, og sier fra når du bør lade.

Olympus E-300 ble fort tregere når det ble mindre strøm. Særlig merket vi det på blitslading. Når det fortsatt var mulig å ta 1000 bilder til (halvparten med blits), ble blitsladingen så treg, at når vi tok bilder der blitsen ble helt utladet, tok det flere sekunder før den var klar igjen. I mellomtiden var det mulig å ta bilder, men blitsen gikk ikke av. Dette er litt uheldig, når man har satt kameraet til å alltid fyre av blits. Olympus har vel vurdert det dit at det er bedre om den tar bildet uten blits, enn å ikke gjøre det i det hele tatt. Det kan de noen ganger ha rett i, men problemet var at da tok det enda lengre tid før blitsen var klar igjen. Det virket også som det ikke var noen konsistens i når den fyrte av uten blits, og når den ville vente til blitsen var ladet. Dette er ved bruk av den interne blitsen. Vi har ikke testet med ekstern blits.

Batterikapasitet

Kapasiteten på batteriene er svært bra på alle sammen. Men det er tydelig at det kan bli bedre enn det er. Speilreflekskameraer brukes mye mer intensivt enn kompaktkameraer, og det er derfor viktig at batteriet holder en stund. Man kan ikke få for god batterilevetid. Selv med de kapasitetene vi ser her, anbefaler vi ekstra batteri. Særlig på Nikon og Olympus.

 

Side 6: 06 Autofokus

Autofokus
EOS 350D
D70s
E-300

Autofokushastigheten kommer både an på kameraet og på objektivet. Derfor vil resultatene her, i stor grad skyldes objektivet vi har brukt. Dersom du setter på et annet objektiv, vil du få andre resultater.

Vi har sammenliknet resultatene fra disse tre kameraene med resultater fra andre modeller fra samme produsent. Vi ser klare forskjeller i hastigheten, og noe av dette skyldes som sagt objektivvalget. For Canon og Olympus sin del, så sammenliknes det med dyrere modeller.

Vi ser av grafen nedenfor at på vidvinkel, så er Canon svært treg på fokusen, mens Nikon og Olympus klarer seg mye bedre.

Autofokushastighet - vidvinkel

Når vi zoomer inn til full tele, ser bildet litt annerledes ut. Her yter Canon omtrent som på vidvinkel, mens de andre er en del tregere, så forskjellen mellom dem er omtrent borte. Det er likevel ikke imponerende hastigheter vi snakker om her. Men fra rimelige objektiver som følger med i pakken, forventer vil heller ikke superfart.

Autofokushastighet - tele

I svakt lys, klarte Nikon seg best. Det hadde imponerende evne til å klare å fokusere i nesten stummende mørke. Riktignok ble fokusen treg, men den virket fortsatt. Olympus gjorde det noe dårligere, men ikke så verst den heller. Canon slet med fokusen i mørket. Men alle kameraene har hjelpelys, så i mange tilfeller betyr det ikke så mye. Men hvis du skal fotografere, for eksempel inni ei kirke, så har ikke hjelpelyset lang nok rekkevidde, og da er det bra om autofokusen takler det.
Hjelpelyset til Nikon tente selv om lyset i rommet var ganske bra. Så godt som kameraet fokuserer i mørket, er dette helt unødvendig, og forstyrrende for omgivelsene.

Autofokus i svakt lys - EV

Canon fokuserte alltid veldig presis, og de bildene som ikke ble i fokus, var stort sett vår egen skyld. Olympus hadde en tendens til å la oss ta bildet, selv om fokus ikke var oppnådd. Det var altså ikke det at den bommet på fokusen, men den gav opp å forsøke, og lot oss ta bildet. Litt uheldig, synes vi. Vi foretrekker at kameraet gir tydelig beskjed, og så kan vi velge å skifte til manuell fokus, eller fokusere et annet sted hvis det er problemer.
Nikon slet litt med å finne fokus. Den krevde mye mer kontrast enn de andre kameraene for å klare å fokusere. Det gjorde flere ganger at vi strevde med å finne fokusen. I tillegg har de gjemt bort innstillingene for autofokusmetode og valg mellom ett eller alle fokuspunktene til en meny. Det gjør at det er tidkrevende og komplisert å endre disse innstillingene. Dette er funksjoner som man endrer ofte, og det er svært uheldig at disse er så godt gjemt.

Ingen av objektivene som fulgte med kameraene er egentlige makroobjektiver. Men mange har lyst til å ta et nærbilde nå og da, så vi testet hvor nært vi kunne gå, og hvor lite utsnitt det var mulig å få med de objektivene som fulgte med. Igjen er dette opp til objektivet, og det er mulig å få dedikerte makroobjektiver til alle tre.

Canon EOS 350D	Olympus E-300	Nikon D70s

Som du ser av bildet ovenfor, skiller Canon seg klart ut, med et utsnitt på 6,5 x 4,4cm. Dette er langt bedre enn de to andre, og godt nok for mange nærbilder.

Canon har tregest på autofokus på vidvinkel, og trenger mest lys for å fungere. Til gjengjeld var autofokusen mer presis og konsistent, og lot deg fokusere ned til kortere avstand. De to andre objektivene var litt lite konsistente eller lette å få til å fokusere, og hadde ikke så god makrofunksjonalitet. Vi velger derfor å gi alle kameraene en firer.

Side 7: 07 Hurtighet

Hurtighet
EOS 350D
D70s
E-300

Da vi målte tiden det tok fra vi skrudde på kameraet, til det første bildet var tatt, klarte Nikon dette på 0,24 sekunder. Det er et veldig bra resultat, og en klar forbedring fra forgjengeren, D70. Canon var like bak med 0,44 sekunder. I praksis vil du ikke merke denne forskjellen, for tiden det tar fra du skrur på kameraet, til du selv er klar til å ta bildet, er minst så lenge.

Olympus kom langt bak, med 1,75 sekunder. Det er ikke bra i 2005. utviklingen går så fort, at ett år tidligere hadde det vært et veldig bra resultat, men ikke lenger. Med E-300 må man vente på kameraet etter man har skrudd det på. Her mister man bilder mens man venter.

Oppstartstid

I konkurransen om hvilket kamera som kan ta flest bilder på en gitt tid, fikk vi litt interessante resultater. Canon og Nikon er begge ekstremt raske uten blits. Henholdsvis 22 og 25 bilder på 10 sekunder, uten bruk av seriebildefunksjon, er meget bra. Olympus klarte bare en tredel av dette, og rakk 8 bilder før tida gikk ut. Også her ser vi en klar forbedring på Nikon D70s, framfor forgkjengeren

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Når vi satte på blitsen, jobbet Olympus i nesten samme hastighet, og havnet på 6 bilder, mens Canon og Nikon ble langsommere enn de var, men fortsatt meget sterke, og klarte 10 og 14 bilder henholdsvis. Denne testen tar vi over 60 sekunder, for å se hva som skjer etter hvert, når bufferne er fulle, og kameraet må begynne å skrive til minnekortet. Da oppdaget vi at Nikon må ta lange pauser innimellom. I løpet av 60 sekunder, klarte det bare 26 bilder, som er mindre enn det dobbelte av hva det gjorde på 10 sekunder. Årsaken er at den underveis, stoppet og tok tre ca 14 sekunder lange pauser. Vi vet ikke hva den gjorde, for det var tilsynelatende ingen aktivitet, men det er sannsynlig at den ladet blitsen. Canon hadde ikke disse oppholdene, og klarte 54 bilder med blits på ett minutt, og også Olympus klarte mer enn Nikon, med 31 bilder.

Antall bilder på 60 sekunder - med blits

Side 8: 08 Betjening / Brukervennlighet

Betjening / Brukervennlighet
EOS 350D
D70s
E-300

Alle kameraene er ordentlige speilreflekskameraer, og alle som har brukt et speilreflekskamera en tid, vil kjenne seg igjen, og lett klare å gjøre de viktigste innstillingene. Dette er takket være den konservativismen som regjerer i dette markedet. Det har til gjengjeld gjort at det ikke har vært så mange funksjonsmessige nyvinninger. Men som et verktøy til å ta gode bilder med, er det bedre at operasjoner er enkle og intuitive å utføre, enn at man kan gjøre en hel masse gøy på det. Jeg har fått mobiltelefon med flysimulator på. Jeg er egentlig glad det ikke er flysimulator på kameraet mitt.

Olympus E-300 er det kameraet som skiller seg mest ut fra de andre, og fra tradisjonelle speilreflekskameraer. Olympus har tenkt litt i nye baner, både med design, optikk, sensor og funksjonalitet, og skal ha all ære for det.

Dessverre har kameraet en del områder der det kommer til kort i forhold til de andre kameraene. Det er langsommere på de fleste områder, det har noen funksjoner som er alt for vanskelig å komme til, det har en sensor som gjør at det blir mer støy, og blitsen blir forferdelig treg når batteriene ikke er fulladet.

Men det vi reagerer mest på er den elektroniske fokuseringen. Det er sikkert bare på dette objektivet, men siden vi nå en gang tester med kit-objektivene, må vi kommentere det. Den fungerer ikke godt hvis man skal bruke manuell fokus en del.

Nikon D70s er det nyeste av kameraene. Det er det største, det som føles mest solide, det raskeste kameraet, og det kameraet med det teknisk beste objektivet. Ting virker grundig og gjennomtenkt, og viser tegn på at det er laget av noen som har laget kameraer før. Desto mer undrer vi oss over at de har gjemt bort et par mye brukte funksjoner, som AF-metode og innstilling av fokuspunkt, langt nede i en meny, mens de har satt langt mindre brukte funksjoner som bracketing på egen knapp. Vi hadde også store problemer med å sette manuell hvitbalanse, og å forsøke å lese bruksanvisningen på dette punktet gjorde oss ikke klokere. Kameraet oppførte seg annerledes enn det bruksanvisningen sa.

Kit-objektivet overgår de andre i kvalitet og funksjon, men føles litt upresist og billig, både på zoomringen og fokusringen.

Canon EOS 350D er det minste og letteste av kameraene, og likevel det med lengst batterilevetid. Vi irriterer oss over funksjonsmåten og plasseringen til et par av knappene, og vi ville gjerne sett at autofokusen var litt raskere, særlig på vidvinkel. Ellers yter kameraet bra på alle områder.

Kit-objektivet er ikke all verden å skrive hjem om, og særlig er manuell fokus dårligere enn vi skulle ønske. Men zoom-ringen føles ”riktig”, og det kan ta bilder nærmere enn de andre objekivene

La oss se på bildekvaliteten fra disse kameraene. Det er i bunn og grunn kanskje det aller viktigste.

 

Side 9: 09 Bildekvalitet

Bildekvalitet

 

Oppløsning
EOS 350D
D70s
E-300

 

Hvis vi først tar en kikk på oppløsningskartet vårt, ser vi at det ikke er enormt mye som skiller kameraene. Canon har kanskje noe høyere oppløsning enn de to andre. Men vi må huske på at Nikonkameraet er 6 megapiksler, mens de to andre er 8. Det gjør at vi bør kunne forvente mer fra Canon og Olympus enn fra Nikon i denne sammenhengen.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Hvis vi i stedet ser på hovedkortet vårt, er det svært vanskelig å se forskjell. Her skal det sies at vi zoomet inn noe nærmere med både Olympus og Nikon, enn vi gjorde med Canon, og derfor er det ikke 100% korrekte utsnitt vi har fått. Vi kan se at bildet fra Canon er skarpet opp mer i kameraet enn de to andre. Derfor framstår det som skarpere. Men vi har store problemer med å se noe mer detaljer på det ene bildet enn på det andre.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Kikker vi på hjørnet av hovedkortet, ser vi at Olympus E-300 klarer å gjengi mest detaljer, fulgt av Nikon, og til slutt Canon. Vi skulle forvente at Canon ville gjøre det bedre enn Nikon, siden det har høyere oppløsning, men her ser vi en bekreftelse på det vi nevnte innledningsvis, nemlig at objektivet som følger med Nikon D70s, er hakket skarpere og bedre enn det som følger med til EOS 350D. Det var ikke tydelig på midten av bildet, men så er det også lettere å lage et objektiv som er skarpt i midten, enn ett som er det i hjørnene.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Ved større fokusavstander oppfører ofte objektiver seg annerledes. Hvis vi ser på et utsnitt fra rådhuset, er det ikke så lett å se store forskjeller i skarphet, men det ser ut som Canon er litt mindre skarp enn de andre. Det har fått noen rare skygger i områder med høy kontrast. Det er likevel den sammen detaljeringen i bildene. Men Canon-objektivet har veldig lav kontrast på dette utsnittet. Nikon gir helt gale farger. Vi vet ikke hvorfor, for det har ikke vært problem på andre bilder, men det kan ha noe med at det undereksponerer.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Alle disse tre kameraene kan i seg selg gjengi ekstremt skarpe og gode bilder. At disse eksemplene ikke er optimale, skyldes objektivene. Dersom du ikke er fornøyd med kvaliteten fra ett av disse kameraene, ikke la deg skremme fra å kjøpe kameraet, men du bør vurdere å ikke kjøpe med det objektivet som følger med i kittet. Kjøp heller et annet av høyere kvalitet.

Støy
EOS 350D
D70s
E-300

 

Støy er derimot en egenskap i kameraet, og påvirkes ikke av objektivet. I ethvert elektronisk signal er det støy. Når kameraet registrerer lyset som faller inn på sensoren, må den forsterke dette lyset, og da forsterker den også støyen. Det er altså om å gjøre å
a) ha kretser som genererer minst mulig støy
b) Ha sensorer som gjør at du ikke trenger å forsterke signalene så mye
c) Ha gode systemer for støyfjerning i etterbehandlingen i kameraet.
Disse tre punktene er med på å bidra til at det blir lite støy i bildet.

Som vi har skrevet tidligere i testen, så har sensorstørrelsen mye å si. Og når vi nå sammenlikner bilder tatt med de ulike kameraene, på ulike ISO-verdier, så er vi at på ISO 200, så er det ikke så stor forskjell, og det er uansett så lite at det ikke er noe å bry seg med. Når vi skrur opp til ISO 400, begynner det å bli synlig på Olympus, men ikke fortsatt svært bra på Nikon og Canon. Hvis vi så skrur opp verdien til det aller høyeste, ser vi at bildet fra Olympus egentlig ikke er brukbart på så høy verdi, og det har også dukket opp en tydelig forskjell mellom Nikon og Canon, der Canon har klart minst støy.

Nikon D70s - ISO 200	Nikon D70 - ISO 400	Nikon D70 - ISO 1600
Olympus E-300 - ISO 200	Olympus E-300 - ISO 400	Olympus E-300 - ISO 1600
Canon 350D - ISO 200	Canon 350D - ISO 400	Canon 350D - ISO 1600

Vi tok et lite utsnitt fra et annet bilde. Nedenfor ser du det samme utsnittet tatt med hvert av kameraene. Men bildet fra Olympus er tatt på ISO 400, mens de fra Canon og Nikon er tatt på ISO 800. Her ser vi at Olympus gjør det i hvert fall ett trinn svakere enn de andre.

 

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Hvilken praktisk betydning har så dette? Jo, hvis du skal kjøpe deg et lyssterkt objektiv, for å kunne ta bilder i dårlig lys, så vil du med Canon, og til dels også Nikon, kunne skru opp ISO-verdien ett hakk mer, og dermed klare deg med et mindre lyssterkt objektiv, eller du kan ta bilder i enda dårligere lys.

Her skal man huske at siden Olympus har mindre sensor, er det billigere og enklere å lage lyssterke objektiver, så det kan godt være at denne forskjellen blir veid opp av mer lyssterke objektiver fra Olympus.

Fargegjengivelse
EOS 350D
D70s
E-300

 

Fargene er svært bra på alle kameraene. Nikon har litt høyere fargemetning rett ut av kameraet, men dette kan stilles på alle, til det nivået man selv ønsker. Nikons farger er litt gulere enn de andre, og kanskje en anelse mer korrekte, men dette er så små forskjeller at få amatører vil noen sinne tenke over det. Vi bemerker også at på utsnittet av rådhuset, over, så ga D70s litt gale farger.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

 

Eksponering
EOS 350D
D70s
E-300

 

For at bildene skal bli riktig eksponerte, må lysmåleren gjøre ikke bare nøyaktig måling, men også en ”riktig” måling. Hvis du tar bilde av noe foran en lys himmel. Vil du ha himmelen eller forgrunnen riktig eksponert? Hvordan kan kameraet få med mest mulig informasjon, slik at litt etterbehandling kan gjøre det enda bedre? Dette er utfordringene.

Nikon skal ha en bedre lysmåler enn de andre, da den tar avstand og farger med i betraktningen. Vår erfaring var heller motsatt, at Nikon undereksponerte. Dette var såpass tydelig at det kan være en feil på kameraet, men det er vanskelig å si.

Hvis vi ser på nedenstående eksempler, så er huset klart undereksponert fra D70s. Men himmelen har mer detaljer. E-300 har eksponert ganske bra, men det er lite eller ingen detaljer igjen i himmelen. Canon har en enda litt lysere eksponering, men har beholdt noen detaljer i himmelen. Klikk på bildene for større utgaver.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

Selv om Nikon undereksponerer, velger vi å ikke ta fullt hensyn til det, da det antakelig skyldes en feil ved vårt testeksemplar. Vi trekker likevel litt, siden dette er usikkert, og det uansett ikke skal forekomme den typen feil på så kostbart utstyr.

Kromatisk aberrasjon
EOS 350D
D70s
E-300

 

Kromatisk aberrasjon er en egenskap ved objektivet, og igjen, hvis du ikke synes det er bra nok med ett av disse kameraene, så går det an å bruke et annet objektiv. Ikke la deg skremme fra å kjøpe kameraet av den grunn.

Kromatisk aberrasjon arter seg som fargete skygger i områder med store kontrastforskjeller. Man ser det lettest i hjørnene av bildet, og lettere på vidvinkel enn på tele. Nedenstående eksempler er ikke ektremtilfeller. De er tatt fra bilder tatt på full tele, og ikke i hjørnet. Likevel ser vi tydelig kromatisk aberrasjon på bildet fra D70s – både rødt og grønt, og på begge sider av det hvite. Olympus har minst av disse tre, med noe antydning til rødt til høyre, og en anelse grønt til venstre. Canon har noe kromatisk aberrasjon i blått, til høyre og under det hvite. Men det er mye mindre synlig, siden det lett går i ett med det svarte. Vi var overrasket over hvor mye det var, særlig på D70s. Men også 350D har mer enn det burde.

Nikon D70s	Olympus E-300	Canon EOS 350D

 

Annet

Andre aspekter ved bildekvaliteten viste ingen store forskjeller eller ga noen overraskelser. Vi sjekket vignettering og linsereflekser, og det var lite å bemerke. Vi utelater derfor å kommentere dette, da testen allerede er svært omfattende.

Som dere ser, har alle kameraene sine sterke sider. Nikon og Olympus er skarpest. Canon har minst støy, Nikon har best farger, og Olympus har minst kromatisk aberrasjon. Støy og farger er egenskaper ved kameraet (optikk kan introdusere litt fargeforskyvninger), mens skarphet og kromatisk aberrasjon er egenskaper ved optikken. Det er derfor svært vanskelig å si hvilket kamera som er best, gitt at man bruker standardobjektivet. Det får bli opp til den enkelte leser å vurdere.

Side 10: 10 Konklusjon

Konklusjon

Karakter	Kamerahus	Objektiv
Canon EOS 350D
Nikon D70s
Olympus E-300

 

Å skrive en noen lunde dekkende konklusjon på denne testen er svært vanskelig. Alle kameraene har sine sterke og svake sider, og hva som er best for deg, er det bare du som kan avgjøre.

Det vi kan si, er at ingen av disse kameraene er dårlige. Men vi stiller oss litt tvilende til Olympus E-300 sin evne til å nå helt opp. Det var det kameraet med mest bildestøy, og som hadde den dårligste løsningen for manuell fokusering. Det var også det tregeste kameraet. Samtidig er det den billigste pakken, og det er ikke tvil om at man får mye kamera for pengene. Olympus satser hardt på speilreflekskameraer og på kvalitetsoptikk, og selv om ingen kan spå, i hvert fall ikke som framtida, så tyder mye på at dette formatet vil bestå. Optikken de lager er ikke billig, men den er god.

Nikon D70s må vi nok kåre til det beste kameraet av disse tre – kanskje mest på grunn av objektivet. Samtidig er det det absolutt dyreste. Det billigste vi har sett det i produktguiden, er over 50% dyrere enn E-300, og tre tusen kroner dyrere enn 350D. Noe av denne prisforskjellen skyldes et bedre objektiv. Som nevnt innledningsvis, skulle vi egentlig testet med D50, og da hadde sammenlikningen blitt riktigere.

Det er en ting vi er litt bekymret for. Nikon virker som de ligger litt etter Canon når det kommer til sensorteknologi. De har lavere oppløsning og mer støy på alle sine kameraer enn det Canon har på sine tilsvarende. Da Nikon nå oppgraderte D70, var det svært små endringer i forhold til tidligere. Det er litt bekymringsfullt. Det er ikke sikkert at det er noe i det, men vi ser tendenser til at Nikon sakter litt akterut på dette området. Vi håper at det ikke vil skje, ellers vil Canon nesten bli enerådende, og det er ikke bra for noen (bortsett fra kanskje Canons aksjonærer).

Canon har gjort veldig mye riktig når du lagde EOS 350D. Det største ankepunktet er kvaliteten på objektivet som følger med. Dersom du er nybegynner, er det en grei start, og når du oppdager at objektivet ikke lenger holder mål, kan du kjøpe et annet, og ha dette i reserve. Kameraet i seg selv er raskt, og brukervennlig, samtidig som det er lite og lett. Har du store hender, så prøv kameraet i en butikk før du kjøper, så du er sikker på at det ikke blir for lite. Vi ønsker ikke å henge oss opp i antallet megapiksler, for det er av mindre betydning i de aller fleste tilfeller, men vanligvis er det en avveining mellom oppløsning og støy. Her ser vi at Canon gir mer oppløsning, men mindre støy enn de andre kameraene, og man får derfor i både pose og sekk.

I dag, får du Olympus E-300 med objektiv fra ca 6500. Canon EOS 350D får du fra ca 7300, mens Nikon D70s koster fra 10400.
Hvis vi skal gi noen råd, så vil vi si følgende:
1) Dersom du har optikk til ett av disse kameraene fra før, så fortsett med det samme merket.
2) Dersom du er nybegynner, eller ikke helt vet hvor veien går videre, kjøp Canon EOS 350D. Da har du en rimelig pakke som du kan starte med, og når du finner ut hva du ønsker deg av optikk, så kan du kjøpe akkurat det du har lyst på, uten å ha lagt for mye penger i et objektiv du kanskje ikke kommer til å bruke så mye mer.
3) Hvis du har litt romsligere budsjett, og ikke har noe imot å bære på litt mer vekt, eller du har hatt et enkelt speilreflekskamera tidligere, som du nå har vokst fra, kjøp Nikon D70s. Det er det raskeste, har det beste kit-objektivet, føles mest robust, har spotmåling og gir de beste bildene rett ut av esken (hvis det ikke undereksponerer).

Så hva med E-300. E-300 virker som det er et par år gammelt, og med den farten utviklingen går, har det da ikke lenger mulighet for å henge med. De 800 kronene opp til EOS 350D er verdt prisforskjellen, dersom du ikke har kompatibel Olympus-optikk allerede.

Ikke ta våre råd for god fisk. Hvis du vet hva du selv legger vekt på, kan du vurdere de enkelte kameraene ut fra deres individuelle egenskaper, og dermed kan du trekke en konklusjon som er riktig for deg.

Karakterene som er gitt i denne testen, er uavhengig av prisen.

 

	-	Svært lite bildestøy	-	Svakt kit-objektiv
	-	Speillås	-	Mangler spotmåling
	-	Meget bra batterilevetid	-	Ikke ISO-verdi på skjerm eller i søker
	-	Rask oppstart og rask på seriebilder	-	Treg autofokus, særlig på vidvinkel
	-	Funksjoner plassert på riktig plass	-	Uskarpt i hjørnene

 

Nikon D70s

	-	Skarkpe bilder med høy detaljgjengivelse	-	Noen funksjoner er vanskelig tilgjengelige
	-	Føles robust og solid bygget	-	Noen innstillinger er ikke intuitive
	-	Bra Kit-objektiv	-	Mye kromatisk aberrasjon
	-	Stor skjerm	-	Vårt ekemplar undereksponerte
	-	Generelt svært raskt	-	Lavere oppløsning enn de andre

 

Olympus E-300

	-	Det rimeligste kameraet i testen	-	Mye støy på bildene
	-	Muligheter for å skreddersy innstillinger	-	Elektronisk fokus på objektivet
	-	Mye informasjon på skjermen - ISO	-	Noen funksjoner er krunglete å stille
	-	Veldig lite kromatisk aberrasjon	-	Tregt
	-	Litt nytenkende design	-	Lang ladetid på blits når batteri er svakt