I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Denne testen skulle egentlig hatt Nikon D50 i stedet for D70, men ingen testkamera var tilgjengelig da vi testet, og vi måtte derfor bruke D70s i stedet. De tre kameraene har vi valgt ut fordi de er rimelige, retter seg mot amatører, og er mye diskutert i forumet.

Alle tre kameraene har fordeler framfor de andre, og vi skulle ønske vi kunne plukke litt herfra og derfra for å lage et superkamera. Men det går dessverre ikke. Derfor må vi nøye oss med å se på de ulike sidene ved kameraene, og prøve å vurdere ut fra det.

Vi har testet kameraene med kit-objektivet som følger med. Det betyr at mye av det vi sier om bildekvaliteten kan endres hvis du setter på et annet objektiv. Men til gjengjeld får dere et inntrykk av hva man kan forvente ”ut av esken” med disse kameraene.

Kamerahus
EOS 350D
D70s
E-300

Størrelse:

EOS 350D er det minste av kamerahusene. Hvis du har store hender, kan du kanskje synes at det blir litt i minste laget. Hvis ikke, vil du antakelig sette stor pris på at det har blitt så kompakt som dette. Du slipper å dra på mer enn nødvendig. Med få unntak har Canon klart å presse ned størrelsen, uten at det har gått ut over ergonomien. Det føles også rimelig solid, selv om det er laget i plast. Overflaten er ru, som gir godt grep, men den får lett merker etter negler eller annet. Disse merkene kan lett fjernes.

D70s er det største og tyngste kameraet av de tre. Det gjør at det kjennes mer solid ut. Hvorvidt det faktisk er det, har vi ikke tenkt å prøve å finne ut. Det er også bygget i plast, lik som 350D. For de med store hender, ligger dette kameraet svært godt i hånden, mens de med mindre hender nok vil foretrekke et mindre hus.

E-300 har et litt utradisjonelt design. Det har ikke den lille pukkelen på midten der pentaprismet normalt sitter. Olympus har lagt dette på siden, helt integrert i kameraet, og dermed unngår man pukkelen. Det gjør at kameraet blir relativt bredt i forhold til høyden. Vi synes det ser litt rart ut, og mindre pent enn på de tradisjonelle kameraene, men det er en smaksak. Vi må likevel gi et poeng til Olympus for å tørre å tenke nytt. Huset føles litt mindre solid enn de andre, men igjen – vi har ikke tenkt å verifisere det.

Ergonomi:

Ergonomi er også relativt subjektivt, og ofte en vanesak, og noen vil nok være uenige i våre vurderinger.

EOS 350D: Stort sett fungerer det bra. Hvis du skal endre fra enkeltbilder til seriebilder eller selvutløser, er det bare å trykke inn en knapp en eller to ganger. Det gjør at det er lett å endre innstilling uten å vite om det, og plutselig får du ikke tatt bildet. Denne knappen skulle vært til bruk sammen med et kommandohjul, slik at man ikke endret det uforvarende. Knappen for å over- eller undereksponere er plassert slik at den kan være litt vanskelig tilgjengelig for brillebrukere når du holder kameraet opp til øyet. Ut over disse tingene, er det lite å si på ergonomien. De funksjonene som er mest brukt er lett tilgjeneglige, og er plassert slik at du lærer deg å bruke dem uten å måtte lete.

D70s: Dette kameraet er utstyrt med to kommandohjul, ett til tommelen, og ett til peke- eller langfingeren, så det er flere innstillinger som kan gjøres ved å vri på ett av dem, i stedet for å trykke gjentatte ganger på en knapp. Det er absolutt en fordel. Den har også en knapp som fungerer som en joystick, som blant annet brukes for å navigere menyer med - også veldig hendig. Hvis vi skal utsette noe på ergonomien, må det være at det er så mange knapper på kameraet, at man i begynnelsen vil måtte lete etter den rette knappen. Dette lærer man seg fort, og bør ikke være noe hinder for noen. Hvis man velger å bare bruke ett fokuspunkt, så er knappen for å sette hvilket man skal bruke, veldig lett å komme borti, og da har man plutselig skiftet fokuspunktet uten å vite det. Man kan se i søkeren hvilket punkt som er valgt, men i farten er det ikke alltid man legger merke til det. Det finnes også en lås, så man ikke endrer det ved et uhell, men da blir det straks mer komplisert å endre det når man har behov for det.

E-300: Har ett kommandohjul, men i motsetning til EOS 350D, buker man tommelen på det. Siden man også bruker tommelen på knappene, blir det en del fingerflytting når man endrer innstillinger. Også kanskje en vanesak, men vi liker bedre å kunne gjøre det med forskjellige fingre. I motsetning til EOS 350D, der det var litt for lett å sette på selvutløseren, synes vi det er litt for vanskelig på E-300. Man må inn i menyen, og så inn i en undermeny for å endre det. Ikke mindre enn seks knappetrykk kommer du unna med, ofte mer.