I begynnelsen var dette et salgstriks, men det skulle ikke ta lang tid før de mer seriøse forsøkene dukket opp. Seriøse forsøk kan vi definere som video som følger en praktisk standard. Det er for eksempel ingen som jobber med video som har noe nytte av en oppløsning på 640x480 piksler.

Men med den store oppløsningen vi finner på speilrefleks i dag er det derimot ikke noe problem å tilby oppløsninger opp til HD-kvalitet. Utfordringen ligger nok heller i kameraets evne til å bearbeide de mange bildene hvert sekund. Og det er akkurat her vi de to siste årene har sett utviklingen gå til videofantasters fordel.

For med prosessorkraft nok til å behandle HD-video og bildebrikker som kan lage mye mer ligger alt til rette for at vi kan dra nytte av de mange andre fordelene ved et speilreflekskamera. Her nevnes i hovedsak gode bildebrikker med stort dynamiske omfang, for ikke å snakke om optikken.

I motsetning til tradisjonelle videokameraer finner vi en relativt stor bildebrikke i speilreflekskameraer. Dette muliggjør optikk med helt andre egenskaper enn det vi er vant med. Stor vidvinkel eller lang tele, minimal dybdeskarphet og store blendere burde vekke oppmerksomheten til de fleste med en filmskaper i magen.