Fysisk

Ytre sett er det lite som skiller våre tre testkameraer fra sine respektive forgjengere eller lillebrødre. Sony A300 er på mange måter svært lik A200, en lillebror mer enn en forgjenger, og Pentax K200D er ved første øyekast kliss lik K100D, akkurat som Nikon D60 har en utforming som ikke akkurat har endret seg stort siden dens forgjengere D40 og D40x.

Vekten på testkameraene byr kanskje ikke på de helt store overraskelsene, men vi registrerer at Pentax K200D, som i realiteten er en slags K10D i et K100D kamerahus, veier over 100 gram mindre enn K10D. Samtidig har A300 lagt på seg nesten 50 gram i forhold til A200, noe som nok skyldes den vinklede skjermen og mekanismene koblet til LiveView.

Kamerahus

Sony A300:
Nikon D60:
Pentax K200D:

Eneste ytre forskjell mellom Sony A300 og lillebroren A200, har med skjermen og LiveView å gjøre. Skjermen er, som bildet viser mulig å vinkle opp og ned, maksimalt henholdsvis 130 og 40 grader fra normalstillingen. Konstruksjonen av den vippbare skjermen og opphenget dens er så absolutt solid, og gir et godt inntrykk. Mister man kameraet i bakken på rette måten sier nok skjermen takk for seg nesten uansett hvilken stilling den er i, men mindre drastiske ulykker er nok skjerm og festemekanisme solid nok til å tåle. Vi skulle helst ha sett at man kunne snu skjermen inn mot kamerahuset for å beskytte den, men det vil vi tro er noe Sony bevisst har holdt tilbake i denne modellen, for å kunne tilby noe ekstra i en eventuell høyere modell. I det store og hele er A300 med de unntakene vi har nevnt ikke overraskende konstruert omtrent identisk som A200. Det gir en viss plastfølelse, og blitsen er akkurat like pinglete konstruert som på A200, men helhetsinntrykket er likevel bra. Nisje og pris tatt i betraktning er dette godt på trygg side av godkjent.

Om du vil lese hva vi hadde å si om kamerahuset til A200 finner du det her.

Nikon D60 er også solid konstruert, og ligner like mye på D40x som A300 på A200, om ikke mer. Forskjellene ligger i enkelte knapper som har fått nye eller endrede funksjoner, og en ny og forbedret øyemusling på søkeren, samt en litt forandret overflatebehandling på plastchassiet. Hva som er gjort med innmaten og vektfordelingen vet vi ikke sikkert, men resultatet er et kamera som gir oss en langt bedre følelse enn forgjengerne gjorde. Dette inntrykket er riktignok høyst subjektivt, men det er likefullt til stede. Som en slags kontroll lot vi et knippe personer med varerende håndstørrelse prøveholde kameraet, og nær sagt samtlige likte kameraet. Enkelte syntes det ble litt lite plass til lillefingeren, men nisje og pris tatt i betraktning har D60 omtrent så god konstruksjon og ergonomi som man skulle kunne forvente.

Hva vi hadde å si om kamerahuset til D40 finner du her.

Pentax K200D er som nevnt å betrakte som en K10D i et K100D-hus og er testens helt klart mest solide bidrag. Det er bygget i karbonfiber og stål og vi blir overrasket om man ikke kan slå inn en hel pakke med spiker med dette kameraet. Det er også testens eneste kamera som er utstyrt med skikkelig værtetning, og omtrent 60 ulike pakninger og tetninger på ulike punkter i kameraet gjør at vi har atskillig større tiltro til at K200D vil overleve røff behandling enn testens øvrige kameraer. Pentax gjorde det meste riktig på konstruksjonen av K100D og det gleder oss at de ikke har klusset for mye med en design og konstruksjon som i utgangspunktet er svært svært god. Man må i det hele tatt mangedoble prisen for å finne lignende byggekvalitet og tetning hos andre produsenter. Bravo, Pentax! Igjen.

Pentax K100D fikk da vi testet det nærmest skamros av oss for sin fremragende konstruksjon og ergonomi, og det kan du lese om her.

Vi har i det hele tatt lite negativt å si om kamerahusene vi har inne til test denne gangen. De har alle sine små svakheter, men har i det store og hele mer enn godkjent byggekvalitet og ergonomi. Pentax K200D, som i skrivende stund er omtrent kr 1100,- dyrere enn de øvrige, er imidlertid en divisjon over de andre på dette området.

Batteri

Sony A300:
Nikon D60:
Pentax K200D:

På batterisiden er resultatene litt vanskelige å sammenligne, da ikke alle tre kameraer bruker samme batteritype. Nikon D60 og Sony A300 bruker begge oppladbare og proprietære batterier, med medfølgende lader. Pentax K200D på sin side, benytter fire stk AA-batterier, og det gjør at CIPA-tallene ikke er direkte sammenlignbare. De ulike batteritypene vil også reagere forskjellig på andre faktorer, som for eksempel temperatur og bruksmønster.

Både oppladbare batterier av den typen som medfølger Nikon D60 og Sony A300 og AA-batterier som Pentax K200D benytter har sine fordeler, men dette vil stort sett avhenge av hver enkelts bruksmåte og behov. For eksempel kan AA-batterier være en fordel om man er ute og reiser, da slike batterier i nødsfall kan kjøpes nær sagt hvor som helst på denne kloden. Likevel, vi synes at en batterilader med et sett brukbare AA-batterier nok burde følge med Pentax K200D, prisen tatt i betraktning. K200D er i skrivende stund omkring kr 1100,- dyrere enn konkurrentene i denne testen.

Alt i alt blir det Sony A300 som blir testens soleklare vinner hva batterikapasitet angår. Selv om A200 klarte ti bilder mer på samme batteriet, så er det en forskjell som knapt er merkbar i praksis, og batterikapasiteten er uansett svært bra. At Nikon presser 500 eksponeringer ut av sitt mindre batteri er også brukbart, men ikke like bra som Sonys bidrag. Pentax K200D klarer i følge CIPA 550 eksponeringer på et sett Lithium-batterier, og det er også absolutt godkjent. Slike batterier er imidlertid svært dyre i innkjøp, og vi vil heller anbefale at man kjøper en god og rimelig AA-lader i tillegg. Med 2500 mAh oppladbare AA-batterier går imidlertid batterikapasiteten ned til rundt 300 bilder per lading, noe vi synes er for lite.

Skjerm og søker

Sony A300:
Nikon D60:
Pentax K200D:

Søkerne i Nikon D60 og Pentax K200D er så vidt vi kan se nøyaktig like store, mens søkeren i Sony A300 er et hakk mindre enn de to konkurrentene, eller omtrent på størrelse med den vi finner i Canon EOS 350D. Hva dette betyr i praktisk bruk må være opp til den enkelte, men vi synes at søkerstørrelse er et forholdsvis viktig moment i en prisklasse der dette er et område det tradisjonelt har vært spart på grunkene.

Alle søkerne er ganske informative, og vi savner lite. Alle tre produsenter har ulike måter å gjøre ting på, men de har alle den mest nødvendige informasjonen i søkeren, og variasjonene er ikke spesielt viktige med mindre man har litt spesielle preferanser. For noen vil det være viktig at alle fokuspunktene vises i søkeren selv når de ikke er i bruk, som hos Sony, mens for andre vil det være fint at søkeren ikke druknes i slike detaljer og kun viser det aktive fokuspunktet, som hos Pentax. Nikon D60, som er vist ovenfor, har kanskje noe mer informasjon i søkeren enn konkurrentene, men ikke i slike mengder at det utgjør noen enorm fordel.

Hva skjerm angår, så har alle tre testkameraene en skjermoppløsning på 230 000 bildepunkter, men hos A300 og K200D fordeles punktene på en 2,7" skjerm (6,9 cm) mens D60 må nøye seg med 2,5" (6,3 cm). Ikke en enorm forskjell akkurat, og da er nok Sony A300s tiltbare skjerm en viktigere ting å nevne. Skjermen kan som tidligere nevnt vippes opp til 130 grader oppover og 40 grader nedover, noe som er en enorm fordel når man bruker LiveView, nettopp funksjonen som er Sony A300s store ess i ermet. Desverre kan ikke skjermen vris slik at man kan beskytte den ved å legge den inn mot kamerahuset, slik som for eksempel Olymppus E-3 tillater, men det er likevel svært praktisk med litt utvidet frihet i det vertikale når man bruker en LiveView-funksjon som den A300 har. Sony har nemlig implementert en ekstra sensorbrikke i tillegg til den som benyttes til å ta selve bildene med, slik at kameraet slipper å vippe opp speilet for å kunne fokusere når LiveView er i bruk. Dette er en løsning som er langt mer elegant enn enkelte av de temmelig keitete LiveView-løsningene vi har sett tidligere, og gjør at A300 faktisk kan klare opp mot 2 bilder i sekundet med full autofokus mens LiveView er aktivert. Vi testet dette i praksis først på årets PMA-messe i Las Vegas, på et modelltog i bevegelse, og det fungerte akkurat like bra som Sony påsto at det gjorde. Imponerende!

Nikon D60 er ikke utstyrt med LiveView i det hele tatt, og Pentax K200D kan strengt tatt heller ikke sies å ha denne funksjonen. Nikon og Sony benytter hovedskjermen til å vise innstillinger og så videre, mens Pentax K200D som testens eneste kamera er utstyrt med en separat LCD-skjerm på toppen av kamerahuset til dette formålet. ved å trykke på INFO-knappen kan man få en lignende skjerm også på K200D. Den har rikelig med informasjon, men vil forsvinne om man trykker på noe annet, inntil man trykker på INFO-knappen igjen. Man må dermed bruke skjermen på toppen til å følge med på innstillingsendringer man gjør underveis, men desverre er denne skjermen ikke utstyrt med noe lys, så den kan være vanskelig å se under mørke forhold.

Hvilket som er best av testens tre kameraer når det kommer til skjerm og søker vil være svært subjektivt. Vi har valgt å gi dem samme karakter, da vi generelt vil vektlegge den større skjermen og søkeren nesten like mye som at Sony A300 har LiveView og vippbar skjerm. Hadde vi gitt kvarte stjerner hadde imidlertid A300 fått 0,25 stjerne mer enn konkurrentene, som et nikk til Sony og som en takk for den beste LiveView-løsningen vi hittil har sett. Men til syvende og sist er det den enkeltes behov og preferanser som må bestemme her - som i alt annet.