Side 1: Innledning

Redigert: Lagt til testklipp under bildekvalitet, side 3.

Høyoppløselig video er på vei ut til de tusen hjem som aldri før. Kjøper du ny TV eller i det hele tatt havner i en samtale hvor 24 bilder i sekundet er relevant vil du høre de to magiske bokstavene: HD. Før du fortsetter vil vi anbefale å lese igjennom vår lille HD-Guide som tar for seg denne nye standarden litt nærmere. Vi kommer nemlig ikke til å gi noen særlig forklaring på dette i denne testen.

I forbindelse med forbrukerelektronikkmessen i Oslo Spektrum tidligere i år tok vi en sniktitt på dette kameraet og var særdeles imponert. Det skal vise seg at det var med god grunn. Førsteinntrykket når vi tar kameraet ut av esken er intet mindre enn hardtslående. Man skulle tro at det var et produkt av Bang Olufsen og ikke av folkevante Sony.

Det bugner av kabler og manualer. Fjernkontroll er på plass og godt pakket inn i en beskyttende pose ligger videokameraet. En rask titt på det avslører den ene lure løsningen etter den andre. Men det er på tide å ta av silkehanskene og sette det på testbenken. Det ser pent ut, men kan det prestere like bra?

Side 2: Design, ergonomi og funksjonalitet

Design
Antakeligvis ble det vel poengtert på forrige side, men vi kan ikke gjøre annet enn å understreke og begrunne hvorfor dette videokameraet er så usannsynlig pent.

Børstet stål er det første som slår oss. Stål som blir kaldt eller varmt avhengig av omstendighetene. Flotte former buer seg rundt og bakover. Pent trykket inn i den brede LCD-skjermen står det med store sølvfargete bokstaver: HDV. De få knappene som sitter på objektivet flyter i samme design, på samme måte som dyr kamuflerer seg i naturen.

På toppen ligger det et deksel og gjemmer seg. Like elegant som det er festet kan man vippe det av og avsløre en blits-sko. På høyre side ligger en konstant svart og avrundet boks som skjuler en HDV-kassett. I en linje som strekker seg fra infrarøde lys i front og bakover finner vi sentrale styreknapper som zoom-knapp, av/på, foto og ”Rec”.

På høyre veggen er det felt inn lys. I alt fire lys(tape, memory, play og charge) som mot den svarte bakgrunnen nesten lyser pent. Det er noe med fargekomposisjonen. Børstet stål, svart og sølv utgjør en trio som vil blidgjøre de fleste. Og som om ikke det var godt nok, batteriet er felt inn i kameraet, der ingen ser det. På samme måte som ingen ser noen av de kontaktene som er skjult bak kamuflerte deksler.

Vi skal la det være igjen en halv stjerne, i tilfelle vi noen gang skulle få se noen som hopper lengre enn Wirkola. Men det er under tvil. HC3 er rett og slett fantastisk pent og forseggjort. La bildene tale og så nært som det går an full pott til Sony for fantastisk designarbeid!

Ergonomi
I forrige test omtalte vi JVC GR-D340 som et solid videokamera. Det er fortsatt det. Sony HDR-HC3 er bare enda mer solid. Det er tungt og hardt og kvalitetsfølelsen er enorm. Børstet stål er svaret på denne gåten også. Det sier seg selv at stål er langt mer holdbart enn plastikk. Tyngden er ikke plagsom, men gjør kameraet stødig og det ligger godt i hånden.

Grepet om kameraet er også veldig godt. Holdereimen er tjukk og bred. Faktisk består den av et slags pustende materiale. Ikke at det skulle bli så veldig klamt der, men det sier litt om hvor gjennomført det hele er. Noe annet som virkelig imponerer er bruken av et skinnlignende stoff i grepet. Antakeligvis er det ikke skinn, undertegnede er ikke noe stoffekspert, men det er i hvert fall godt feste i det og passe mykt. Rett og slett deilig. Den gode formen i grepet gjør ikke akkurat situasjonen

noe dårligere.

Alle de sentrale knappene ligger innen god rekkevidde for tommel eller pekefinger. På motsatt side ligger det tre knapper innfelt i objektivet som lar deg slå av og på enkle funksjoner. En av dem styrer ”Easy” eller ikke. Hvor ”Easy” vil si at kameraet styrer alle instillinger selv. LCD-skjermen sklir fint ut og snapper perfekt inn og ut av posisjon. Til venstre på den sitter en ekstra ”Rec” - og zoom-knapp. Vi så den samme løsningen på Sony HC24.

Gjemt bak LCD-skjermen finner vi USB-kontakt og port til MemoryStick Pro Duo. Foran skjermen sitter et hendig rullehjul som du kan velge i menyen hva skal justere. Det være seg fokus, eksponering eller hvitbalanse. Tilhørende dette rullehjulet er en knapp som velger om hjulets funksjon skal styres automatisk eller ikke. Denne sitter litt kronglete plassert og kan kræsje litt med skjermen.

I menyene ligger mye av funksjonaliteten gjemt. Menyene er oversiktlige og fungerer mye bedre med berøringsskjerm enn de vi så på Sony HC24. Den er delt opp i to. Først kommer du til en slags snarvei-meny. Her er de mest sentrale tingene listet opp, samtidig som du kan legge til nye ting fra den store menyen. Den store menyen har et ganske kreativt design, men det fungerer faktisk, og det er ganske lett å finne fram. Problemet er at det er så fryktelig mye du kan trykke på at man nesten går seg vill i alle utrykkene. Søkeren kan ikke draes ut. Sony har nok tenkt at siden batteriet sitter så langt inn i kroppen, som for så vidt er bra, vil det være nok plass til store neser. Det stemmer derimot ikke helt og det hadde nok gjort seg

med en litt mer fleksibel søker. Ellers er det ikke mye å dra ned for. Helheten er veldig god, men det når ikke helt opp til toppen av skalaen på grunn av at mye må justeres i menyene, samt de punkter som er nevnt til nå.

Funksjonalitet
Videokamera, kan vi lese på esken. Men du får et ganske solid fotokamera også. Med 4 megapiksler, samt mulighet for justering av hvitbalanse, fokus og til en viss grad eksponering ligger forholdene godt til rette for litt fotografering også underveis. Det at du kan ta bilder samtidig som du filmer er en god bonus. Dessverre blir oppløsningen redusert til 2,3 megepiksler om du gjør det.

Og fotofunksjonaliteten fungerer veldig smertefritt. Utløserknappen ligger lett tilgjengelig og du har en god zoom-rekkevidde. Kameraet støtter Memorystick Duo Pro, hvor største kort har 4GB og koster om lag 1500kr. Det skulle holde for de fleste hva lagringsplass angår. Er du kresen på riktig eksponerte bilder kan du få opp et lite histogram i hjørnet av displayet. En hendig funksjon vil nå undertegnede mene. Skulle likt å se slikt på flere kameraer.

”Smooth slow recording” star øverst på listen over skrytesaker på Sony sine hjemmesider. Dette er en funksjon som øker opptakshastigheten slik at ting som skjer litt fort i virkeligheten blir nøye registrert av videokameraet. Dessverre er denne funksjonen rett og slett kronglete og med mindre du virkelig lærer deg, og øver på den vil den ikke fungere i praksis. Sony bruker et golfslag som eksempel. ”Du ska få med deg hele svingen i slow-motion”. Men hvis du ikke får til å ta det opp ved første forsøk, da er det jo for seint. Altså, en god idé, men ikke fullt så godt utført.

Eksponering kan gjøres på flere måter. Vi nevnte det praktiske rullehjulet i front som du kan la styre for eksempel eksponering. I tillegg til en god nattmodus kan du slå på en såkalt treg lukker. Det vil i mange tilfeller føre til hakkete bilder, men kan fungere hvis lyset bare er litt svakt. En fjerde, og kanskje enda morsommere mulighet er spotmeteret. Se for deg at du sitter på en utendørs restaurant. Parasollene skjermer for sola og lyset er behagelig. Ute på gresset ved siden av hvor barna leker er det derimot mye sterkere sol. Når du skal filme dem har du gjerne både det sterke lyset og det mer moderate lyset i samme bilde. Spotmeteret lar det rett og slett peke på skjermen(berøringsskjerm) hvor du vil kameraet skal eksponere etter. Vil du at barna skal være riktig eksponert, trykker du bare der hvor barna er. Den samme funksjonen gjelder for øvrig fokusering. Genialt!

På toppen av videokameraet finner vi en godt gjemt blitssko. Her kan du kun montere tilbehør som bruker ”Active interface shoe” -grensesnittet. Selv om det bare er Sony som har slikt tilbehør har de litt av hver å by på fra infrarødt lys og videolys til pistolmikrofoner. Det er godt å se slike utvidelsesmuligheter, trass i begrensnignene. Det er totalt syv steder å putte inn ledninger i dette kameraet. Både komponent ut og A/V ut, hvorav komponent inn er et krav på TV-er som skal få merket HD-Ready. I tillegg har man HDMI-kabel for de digitale, USB og ikke minst firewire. Signalene kan sendes både ut og inn med firewire. Til og med en LANC-tilkobling er på plass så man kan fjernstyre og synkronisere det med det rette utstyret. Dog skulle vi ønske at de kunne implementert en lett tilgjengelig webkamerafunksjon. Når USB er på plass skulle ikke det være for mye å be om.

Det å spille en redigert HD-film tilbake på tapen skulle vise seg å være en utfordring, faktisk så klarte klarte undertegnede aldri å gjøre det. Noen søk på internett viste at dette var et kjent problem og visstnok bygger på flere komplikasjoner mellom Sony, Adobe og Mainconsept, som utvikler MPEG-formatet. Så kan vi sikkert diskutere hvem som egentlig er syndebukken her, men fakta er uansett at det var vrient. Dermed er det ikke mange måter å få en redigert film ut av maskinen igjen. Det finnes nemlig ingen brenne-DVD-er per dags dato som jeg kjenner til som kan spille av HD. Da måtte man også ha hatt en høy definitions DVD-spiller. HDDVD/BluRay kommer, men er ikke på forbrukermarkedet i morgen for å si det sånn. Dermed er det bare å vente så vil nok alle disse problemene løse seg.

Vi kan ikke annet enn å gi Sony godkjent på teknikken, til tross for noen utfordringer. Det er ikke noe kameraet laget for filmfotografer eller andre som virkelig ønsker å justere blenderåpningen på egenhånd, men det er ikke langt unna heller. Vi kan ikke trekke så veldig mye ned og smarte løsninger trekker opp, men bare ikke helt til toppen.

Side 3: I bruk og bildekvalitet

I bruk
Som alltid har ergonomien mye å si for den praktiske bruken av et videokamera. Og derfor kan vi med en gang si at det er en god opplevelse å anvende kameraet til hva du nå måtte ha for formål. Og så er det godt å vite at det du filmer blir lagret i høyoppløselige bilder. Faktisk er det med en slags stolt følelse at du kan dra fram HC3 og filme familiebegivenheter eller ferier. Det er en såkalt ”eyecacher”.

Du kan velge mellom HDV eller DV

LCD-skjermen på HC3 fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Siden videomaterialet er en smule utradisjonelt, både med tanke på høyere oppløsning, men også formatet som er 16:9, har skjermen tilpasset seg dette. Oppløsningen lyder på 211 000 piksler, som tilsvarer ca. det dobbelte av hva vi vanligvis finner. Samtidig er det også bred og fin og gir et krystallklart bilde. Et bilde med veldig god innsynsvinkel. Lystyrken er det heller ikke noe å si på.

Av og til blir det litt tungvint å se på familievideoene på LCD-skjerm. Da er det godt med en HDTV å vise filmen på. Det følger med kabel til den nevnte komponent ut-kontakten og visning på TV går som en drøm. Riktig nok litt mange ledninger, i alt fem, om du ikke har HDMI, da holder det med en. Det er virkelig fantastisk å se høyoppløselig TV. Man glemmer nesten innholdet en stund.

Hurtighet
Som vanlig har vi sett litt på ytelsen til kameraet. Det var litt ekstra spennende denne gangen å se hvor lenge batteriet varte og hvor lang tid det bruker på å starte opp, nå som vi har en god del tyngre data som skal lastes, nå er det jo nemlig HD-video som skal vises og ikke vanlig. Og resultatet vi fikk var ganske interessant.

Sony sprenger den magiske grensen på over to timer med sammenhengende bruk. Og slår dermed seg selv(HC24) med 11 min. Imponerende kan vi vel kalle det. Men før du kan filme en to timer lang sammenhengende barnebursdag må du belage deg på å vente i nesten ti sekunder før du kan starte å ta opp. Dvs. oppstarten på HC3 var litt merkelig. Det starter nemlig nesten med en gang. Men selv om du har trykket på knappen for flere sekunder siden, starter ikke opptaket før en god stund etterpå.

Til slutt må vi rose objektivdekselet som ligger integrert i kameraet og som spretter til side straks du slår på kameraet. Veldig kjekt så slipper man å ha det hengende. Sony både taper og vinner denne gangen. Så er det opp til den enkelte å se hva man prioriterer mest, batteritid eller oppstartstid.

Bildekvalitet
Det er ikke til å stikke under en stol at oppløsningen gjør sitt for bildekvaliteten. Rått er et ord som brukes sjelden og det skal vi tillate oss å bruke når vi snakker om klarheten i bildene her. Vel vitende om at antakelig alle andre HDV-kameraer tilbyr den samme skarpe følelsen. Inntrykket etter å ha brukt kameraet en stund er også at fokuseringen er veldig ”kraftig”. I motsetning til mange andre videokameraer er det mulig å skille forgrunn fra bakgrunn uten for mye trøbbel.

Før vi tar fatt på fargene kan vi ta en titt på mørketesten. Resultatet er intet mindre enn veldig godkjent. Vi kunne dempe lyset så langt at lysmåleren viste null og fortsatt kunne vi så vidt se detaljer i bildet. Riktignok er det ikke noe kinobilde du sitter med på 0 Lux, da skal du gjerne ha litt lysere omgivelser.

Sony HC3	Sony HC24	Panasonic GS37

Med tanke på kameraets særegenhet var det spennende å se hvordan det klarte seg mot andre videokameraer på fargegjengivelse. Det første vi merker oss er rødtonene. De gjengis enten med et lite blåskjær slik at de blir en tanke lilla, ellers så blir oransje mer hudfarget enn det behøver. Dog er gjengivelsen av hudfarger veldig god.

Trykk på bildene for en stor versjon(halvert størrelse)

Optikken virker også bra. På filmopptak merker man nesten ikke bøyninger i kantene. I hvert fall ikke oppe og nede, da bildebrikken er laget for stillbilder i 4:3 format. Saken er en litt annen i fotomodus, men vi har absolutt sett verre. Noen misfarging som følge av for mange detaljer er også noe de har spart seg her (det har vært observert på andre modeller). Det er verdt å nevne at bildekvaliteten når du tar bilder, logisk nok tilsvarer den du får på film. Unntaket er enda større oppløsning.

Her er et videoklipp redigert sammen fra materiale tatt med HC3. Det er halvert i størrelsen av to grunner, tekniske og rett og slett fordi kun noen få prosent av dere har skjermer som kan vise 1920 piksler i bredden uansett. Klippet er komprimert med DivX-komprimering. Last ned kodek fra divx.com eller bruk VLC-medieavspiller. Musikken krediteres Eirik Hafskjold.
Testklipp

Ellers er fargene jevnt over gode, selv om det er masse å gå på. Bortsett fra svakt på rødtoner er både de blå og de grønne områdene ganske rene. Men merk at forbedringspotensial er det over det hele. Så vi sitter litt igjen med spørsmålet om vi kanskje kunne ønske oss et hakk bedre gjengivelse, når vi ser at dette er på nivå med kameraer til 3000 kroner.

Side 4: Konklusjon

Det har vært med glede vi har fordypet oss i dette videokameraet. Sony HDR-HC3E er en perle hva design angår. Så kan man sikkert sette visse haker på andre sider ved kameraet og det blir en prioriteringssak. HDV har gitt mersmak, men vi skal huske en ting. Datamengden er enorm og det er en utfordring for enhver datamaskin å redigere det.

Per dags dato er det også svært få TV-er som har oppløsning til å visse disse store bildene. Men en ting man kan ha i bakhodet da, er at dette lagres for fremtiden. Om ikke mange år er helt sikkert høyoppløselige skjermer allemannseie. Forhåpentligvis kan vi samtidig da ta fram tapene igjen og begynne å redigere dem på moderne maskiner.

Det meste er gjennomført på HC3, og det som ikke er 100% er slike ting som kun ville vært bonuser. Vi kan ikke gjøre annet enn å anbefale denne perlen på det varmeste. Prisen kan kanskje være en hindring for de fleste, men de som bruker dette som tilbehør til en desto finere dress vil nok ikke ha problemer med budsjettet uansett.

	-	Design	-	Pris?
	-	Kamerahus
	-	Klare bilder
	-	Batteritid
	-	HD - Framtidsrettet