I bruk
Som alltid har ergonomien mye å si for den praktiske bruken av et videokamera. Og derfor kan vi med en gang si at det er en god opplevelse å anvende kameraet til hva du nå måtte ha for formål. Og så er det godt å vite at det du filmer blir lagret i høyoppløselige bilder. Faktisk er det med en slags stolt følelse at du kan dra fram HC3 og filme familiebegivenheter eller ferier. Det er en såkalt ”eyecacher”.

Du kan velge mellom HDV eller DV

LCD-skjermen på HC3 fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Siden videomaterialet er en smule utradisjonelt, både med tanke på høyere oppløsning, men også formatet som er 16:9, har skjermen tilpasset seg dette. Oppløsningen lyder på 211 000 piksler, som tilsvarer ca. det dobbelte av hva vi vanligvis finner. Samtidig er det også bred og fin og gir et krystallklart bilde. Et bilde med veldig god innsynsvinkel. Lystyrken er det heller ikke noe å si på.

Av og til blir det litt tungvint å se på familievideoene på LCD-skjerm. Da er det godt med en HDTV å vise filmen på. Det følger med kabel til den nevnte komponent ut-kontakten og visning på TV går som en drøm. Riktig nok litt mange ledninger, i alt fem, om du ikke har HDMI, da holder det med en. Det er virkelig fantastisk å se høyoppløselig TV. Man glemmer nesten innholdet en stund.

Hurtighet
Som vanlig har vi sett litt på ytelsen til kameraet. Det var litt ekstra spennende denne gangen å se hvor lenge batteriet varte og hvor lang tid det bruker på å starte opp, nå som vi har en god del tyngre data som skal lastes, nå er det jo nemlig HD-video som skal vises og ikke vanlig. Og resultatet vi fikk var ganske interessant.

Sony sprenger den magiske grensen på over to timer med sammenhengende bruk. Og slår dermed seg selv(HC24) med 11 min. Imponerende kan vi vel kalle det. Men før du kan filme en to timer lang sammenhengende barnebursdag må du belage deg på å vente i nesten ti sekunder før du kan starte å ta opp. Dvs. oppstarten på HC3 var litt merkelig. Det starter nemlig nesten med en gang. Men selv om du har trykket på knappen for flere sekunder siden, starter ikke opptaket før en god stund etterpå.

Til slutt må vi rose objektivdekselet som ligger integrert i kameraet og som spretter til side straks du slår på kameraet. Veldig kjekt så slipper man å ha det hengende. Sony både taper og vinner denne gangen. Så er det opp til den enkelte å se hva man prioriterer mest, batteritid eller oppstartstid.

Bildekvalitet
Det er ikke til å stikke under en stol at oppløsningen gjør sitt for bildekvaliteten. Rått er et ord som brukes sjelden og det skal vi tillate oss å bruke når vi snakker om klarheten i bildene her. Vel vitende om at antakelig alle andre HDV-kameraer tilbyr den samme skarpe følelsen. Inntrykket etter å ha brukt kameraet en stund er også at fokuseringen er veldig ”kraftig”. I motsetning til mange andre videokameraer er det mulig å skille forgrunn fra bakgrunn uten for mye trøbbel.

Før vi tar fatt på fargene kan vi ta en titt på mørketesten. Resultatet er intet mindre enn veldig godkjent. Vi kunne dempe lyset så langt at lysmåleren viste null og fortsatt kunne vi så vidt se detaljer i bildet. Riktignok er det ikke noe kinobilde du sitter med på 0 Lux, da skal du gjerne ha litt lysere omgivelser.

Sony HC3	Sony HC24	Panasonic GS37

Med tanke på kameraets særegenhet var det spennende å se hvordan det klarte seg mot andre videokameraer på fargegjengivelse. Det første vi merker oss er rødtonene. De gjengis enten med et lite blåskjær slik at de blir en tanke lilla, ellers så blir oransje mer hudfarget enn det behøver. Dog er gjengivelsen av hudfarger veldig god.

Trykk på bildene for en stor versjon(halvert størrelse)

Optikken virker også bra. På filmopptak merker man nesten ikke bøyninger i kantene. I hvert fall ikke oppe og nede, da bildebrikken er laget for stillbilder i 4:3 format. Saken er en litt annen i fotomodus, men vi har absolutt sett verre. Noen misfarging som følge av for mange detaljer er også noe de har spart seg her (det har vært observert på andre modeller). Det er verdt å nevne at bildekvaliteten når du tar bilder, logisk nok tilsvarer den du får på film. Unntaket er enda større oppløsning.

Her er et videoklipp redigert sammen fra materiale tatt med HC3. Det er halvert i størrelsen av to grunner, tekniske og rett og slett fordi kun noen få prosent av dere har skjermer som kan vise 1920 piksler i bredden uansett. Klippet er komprimert med DivX-komprimering. Last ned kodek fra divx.com eller bruk VLC-medieavspiller. Musikken krediteres Eirik Hafskjold.
Testklipp

Ellers er fargene jevnt over gode, selv om det er masse å gå på. Bortsett fra svakt på rødtoner er både de blå og de grønne områdene ganske rene. Men merk at forbedringspotensial er det over det hele. Så vi sitter litt igjen med spørsmålet om vi kanskje kunne ønske oss et hakk bedre gjengivelse, når vi ser at dette er på nivå med kameraer til 3000 kroner.