Test: Sony DSC-TX1

Til å ta og føle på

Vi titter bak skyvedekselet til Sonys første T-modell med Exmor R-brikke.

Side 1: Oversikt

Introduksjon

Der Cyber-shot WX1 er lite og ukomplisert, er Sony tilbake i velkjent hight tech-stil med TX1. Kameraet har både foldeobjektiv, skyvedeksel, futuristisk design og berøringsskjerm. De to kameraene har riktig nok mye til felles på innsiden, og kanskje viktigst av alt, så deler de samme Exmor R brikketeknologi.

Les hele testen her.

Fysisk

På syvende året viderefører TX1 det karakteristiske skyvedekselet, fremtids-looket og den smale midjen, som ble introdusert med Sonys T-serie i 2003. Også TX1 tar seg godt ut, litt organisk denne gangen, med en slak bue som hever seg en tanke utover omtrent der det innebygde foldeobjektivet sitter montert.

Selv om glasset er av Carl Zeiss, er hverken brennvidde eller lysstyrke all verden. 35 mm - 140 mm zoom. I Sony TX1 sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 250 bilder per oppladning. Det er omtrent gjennomsnittlig her. Der T700 var klasseledende, med 8,9cm (3,5 tommer) og 921 000 punkt oppløsning, er Sony mer beskjedne denne gangen. 7,6 cm (3 tommer) er i og for seg stort nok, og innsynsvinkel og lysstyrke er god, men 230 000 punkter oppløsning er helt ordinært.

I bruk

Berøringsskjermen på TX1 fungerer bra. Hurtigmeny kan settes sammen etter behov, mens hovedmenyen kan tilgjengeliggjøres raskt ved å stryke fingeren fra venstre mot høyre. På samme måte kan all skjerminformasjon trylles vekk, ved å stryke fingeren fra høyre mot venstre.

Kameraets støy-reduserende innstillinger, Hand-held Twilight og Anti Motion Blur fungerer meget bra. Litt over gjennomsnittet i oppstartstid, utløserforsinkelse, og seriefotografering. Sony TX1 har skjerm og menysystem som fungerer bra. Muligheten til å kunne sette sammen hurtigmenyen selv, er et pluss. Men, berøringsskjerm er nok ikke for alle, for også her er det lett å feilaktig stille kameraet.

Bildekvalitet

Selv om detaljnivået i bildene fra Sony TX1 ikke er helt i topp, synes vi egenskapene ved høyere ISO, i alle fall opp til ISO 800, kompenserer noe. Med relativt rene filer, overprosesseres ikke bildene i samme grad som hos mange av konkurrentene. Exmor-R sensoren ser ut til å fungere, selv om heller ikke denne sensoren er like mirakuløs som produsenten vil ha det til. Vi vil også gjerne legge til at Hand-held Twilight og Anti Motion Blur vil gi betydelige fortrinn på bildefronten, så fremt forholdene er riktige.

Konklusjon

 

Ønsker du deg berøringsskjerm, og er typen som vektlegger litt ekstra fancy design, er Sony TX1 slett ikke dum. Etter mange år med flikking er Sonys kameraer solide på de fleste områder når det gjelder det funksjonelle. Har du store og litt klossete hender, og setter pris på det enkle og mer rasjonelle, anbefaler vi heller kompaktkameraer med gode, gammeldagse knapper. Fra Sony får du da også bedre optikk.

Det vil si: Optiken som sitter i TX1 produserer ok bilder, men det større og mer tradisjonelt utformede WX1 leveres for eksempel med et objektiv med betydelig mer sympatiske brennvidder.

 


  - Kul design - Ikke spesielt godt spesifisert objektiv
  - Bra berøringsteknologi - Berøringsskjerm gjør det lett å trykke feil
  - Hand-held Twilight og Anti Motion Blur fungerer - Skjerm kunne godt ha bedre oppløsning
  - OK bildekvalitet ved lav ISO, og mild støyprosessering ved høyere ISO - Bildekvaliteten er ikke så bra som vi håper fra Exmor R-sensoren

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Sony TX1 i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk


På syvende året viderefører TX1 det karakteristiske skyvedekselet, fremtids-looket og den smale midjen, som ble introdusert med Sonys T-serie i 2003. Designet har nok ikke den samme hodesnuende effekten som da det kom, men kan vel nå heller regnes som en liten klassiker. Om ikke T-serien passer for alle, så har den ganske sikkert en solid og trofast fanskare.

Også TX1 tar seg godt ut, litt organisk denne gangen, med en slak bue som hever seg en tanke utover omtrent der det innebygde foldeobjektivet sitter montert. Uthevingen hadde gjort seg bedre på motsatt side rent ergonomisk, da den ville gitt litt mer grep å holde i. Kameraet måler 94 x 58 x 17 mm, og veier 144 gram, det vil si omtrent så lett og lommevennlig som det blir i 2010. Kameraet kommer i sort, blå, sølv, champagne/gull og rosa.


Kamerahus

Vurdering:

Når dekselet er oppe er det lite å ta fatt i, rent utseendemessig. Men kjedelig blir det ikke. Sony balanserer akkurat innom grensen av det minimale, der tildekkingen skaper forventning til teknologien som venter bak. Når dekselet skyves ned avdekkes objektivet, hjelpelampe for fokus, mikrofon og blits nærmest midten. At denne sitter nær utløserknapp, har heldigvis lite å si for dette kameraet, da fingrene legger seg naturlig et godt stykke nede på kamerahusets forside. Objektivet er faktisk mer utsatt, da det er lett å fette det til når dekselet skyves opp og ned.

Selv om vi savner litt bedre grepflate foran, synes vi ergonomien svikter mer bak. Vi forventer selvsagt kompromisser med kameraer på denne størrelsen. Sony TX1 er heller ikke spesielt vrien å håndtere. Men det meste styres via skjerm, og mange vil nok ønske deg litt mer plass til fingrene på siden av skjermen. Riktig nok gir det utbygde stropp-festet litt ekstra å støtte seg til.

Vi skal se på integreringen av berøringsskjermen på neste side, men av det som er igjen av knapper på TX1, sitter zoomspaken på toppen av kameraet ved siden av av/på-knapp og utløser, mens tilbakespillingsknappen sitter rett over skjermen.

På undersiden finner vi videre en utildekket USB-utgang, ved siden av en robust, metallforsterket batteriluke, og stativfeste i metall.

Bak batteriluka er det - ikke overraskende - Sonys eget Memorystick-format som gjelder. Med egne laptops, og foto-skjermer ønsker vel Sony å bygge seg opp som et helt selvforsynte merke, men for de av oss som har bunkret SD-kort med andre kameramerker, vil nok steget over til Sonys "klubb" føles ekstra langt. Løsningen med fire gigabyte internminne i T700 er da mer elegant og forlokkende, men noe slikt finner vi dessverre ikke i TX1.

Optikk

Vurdering:
Sony TX1: 35 mm vidvinkel
Sony TX1: 35 mm vidvinkel
Samsung ST550: 27 mm vidvinkel
Samsung ST550: 27 mm vidvinkel

Derimot synes TX1 å ha arvet optiske spesifikasjoner fra T700. Og det er ikke like positivt. For selv om glaset er av Carl Zeiss, er hverken brennvidde eller lysstyrke all verden. Spesifikasjonene har kanskje måtte lide for den svært kompakte, foldekonstruksjonen i dette svært slanke kamerahuset.

Det er verdt å merke seg at årets, aller siste kameraer i T-serien, kommer med betydelig mer anvendelig vidvinkel (både TX5 og TX7 har 25 mm vidvinkel). Vi håper å kunne teste i alle fall en av disse nye modellene så snart vi har et testeksemplar tilgjengelig, men for TX1 er det 35 mm vidvinkel og maks blender på 3,5 som gjelder. Lengste brennvidde er spesifisert til 140 mm, med 4,6 som maks blender.

I illustrasjonen til høyre får vi et inntrykk av hvor mye smalere utsnittet blir med 35 mot 27 mm vidvinkel fra Samsung ST550. Forskjellen er ganske betydelig. Som vi ser betyr Sonys ekstra millimeter i teleenden, mindre. De optiske egenskapene ser vi på under avsnittet Bildekvalitet.

Samsung ST550: 124,2 mm tele
Sony TX1 140 mm tele

Batteri

Vurdering:

I Sony TX1 sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 250 bilder per oppladning. Det er omtrent gjennomsnittlig her. Kameraet leveres med lader.


Skjerm og søker

Vurdering:

I likhet med T700, har også Sony TX1 berøringsskjerm. Men der T700 var klasseledende, med 8,9cm (3,5 tommer) og 921 000 punket oppløsning, er Sony mer beskjedne denne gangen. 7,6 cm (3 tommer) er i og for seg stort nok, og innsynsvinkel og lysstyrke er god, men 230 000 punkter oppløsning er helt ordinært. Skjermen har to styrkenivåer. Kameraet har ikke søker.

Side 3: I bruk

I bruk


Funksjoner

Vurdering:

Berøringsskjerm

Der Sony WX1 er et mer tradisjonelt kamera, med vanlig zoomobjektiv og knapper og hjul, er TX1 den mer fancy av disse to, første Exmor-R-modellene. Foran har vi skyvedekselet, og bak betjenes kameraet nesten utelukkende via berøringsskjerm. Vi testet nylig Samsung ST550, og berøringsskjermen var nettopp noe av det mest velfungerende hos dette kameraet. Opplegget var enkelt å forstå, med hurtigmeny raskt tilgjengelig ved et trykk på skuffikonet nederst på skjermen. I illustrasjonen sidestiller vi Sony TX1 og Samsung ST550.

Sony TX1 og Samsung ST550, sistnevnte med lett tilgjengelig hurtigmeny-skuff.
Sony TX1 og Samsung ST550, sistnevnte med lett tilgjengelig hurtigmeny-skuff.

Også berøringsskjermen på TX1 fungerer bra, dog muligens ikke like selvforklarende som hos ST550. Kameraet har en noe begrenset hurtigmeny med fire funksjoner tilgjengelig til en hver tid. Til gjengjeld kan denne settes sammen etter behov, mens hovedmenyen kan tilgjengeliggjøres raskt ved å stryke fingeren fra venstre mot høyre. På samme måte kan all skjerminformasjon trylles vekk, ved å stryke fingeren fra høyre mot venstre. Derfra kan du videre sette fokuspunkt ved trykk på skjerm. I tilbakespilling blar du deg gjennom bildebunkene også ved å stryke over skjermen.

Stryk fingeren fra venstre...
...for tilgang til meny.

Håndholdt i halvlys

TX1 er altså et av de første fra Sony som benytter den nye Exmor-R-sensoren. Som vi har omtalt tidligere, har Sony her byttet om på to lag i bildebrikken, slik at lyset slipper å gå gjennom et lag med elektroniske kretser før det kommer til det lyssensitive laget. I følge Sony skal sensoren være i stand til å plukke opp dobbelt så mye lys som med tradisjonelle CMOS-sensorer.

Parallelt med den nye sensoren har Sony introdusert ny teknologi som også skal forbedre resultatene ved lav belysning. Med hand-held twilight - eller på norsk, Håndholdt i halvlys - tar kameraet seks, lynraske eksponeringer som prosesseres til ett bilde, med mindre støy enn normalt ved høy-ISO-opptak. Som vi beskrev i vår test av Sony WX1, er teknologien beslektet med såkalt image averaging. Vi omtaler teknikken inngående i artikkelen om støyfjerning, men i korte trekk går prinsippet ut på å overlegge flere eksponeringer, og dermed utnytte tilfeldigheten i støyspredningen til å tette igjen og jevne ut kornetheten.

Vi skal se på den generelle bildekvaliteten på neste side, men tar en liten titt på noen bilder tatt under Program ved 400 og 800 ISO, og ett under halvlys-funksjonen, med kameraet automatisert til 640 ISO.


Som vi ser fungerer teknologien bra. Halvlys-bildet viser betydelig lavere støy og får frem detaljene bedre enn selv bilder tatt ved lavere ISO. Funksjonen har likevel sine begrensninger, da bruken av serie ikke egner seg til motiver i bevegelse, eller hvis kameraet ikke holdes støtt. Men med kameraet på stativ eller på et bord, kan funksjonen være fin til kveldsbilder av statiske motover.

Anti Motion Blur

Er kameraet i bevegelse, kan du alternativt bruke såkalt Anti Motion Blur. I den norske menyen oversettes dette til Bildestabilisering, men vi skal se på optisk bildestabilisering lenger ned. Også her tas en serie på seks bilder som kombineres for å oppnå skarpe bilder.

Funksjonen fungerer omtrent som Hand-held Twilight, men Anti Motion Blur kjører opp ISO mer, og gjør at lukkertiden kan bli enda raskere, slik at bevegelser lettere kan fryses. Ser vi på de følgende utsnittene legger vi merke til at kameraet ikke bare fanger motivet skarpt, men også produserer en betydelig renere fil, til tross for at ISO her ble kjørt helt opp til 3200.


Vi tok det samme motivet under program ved ISO 3200, og der ser vi igjen den vanlige luminans- og chromastøyen. Bruken av denne funksjonen bør vurderes fra motiv til motiv - får du skarpe resultater håndholdt, under ISO 800, vil vi si den er unødvendig - men som en forsikring, kan Anti Motion Blur være smart.

Bildestabilisering

Sony har integrert linsejusterende teknologi i TX1. Dette er altså ekte, optisk stabilisering, som kompenserer for risting, uten at du trenger å øke ISO. Da vi testet Anti Motion Blur-funksjonen testet vi også bildestabilisering under Program. Stilt til kontinuerlig stabilisering, der motivet stabiliseres både før og under opptak, synes vi Sonys bildestabilisator fungerte bra.

Makro

Ved makro i korteste brennvidde får vi en nærgrense på 1,3 cm, og det er meget bra. I tele blir nærgrensen på 50 cm. Bildene viser forøvrig en mild fortegning (tønne i vidvinkel nålepute i tele) og brukbar hjørneskarphet.

Makro tele
Makro vidvinkel

Flere funksjoner

Sony TX1 er forøvrig pakket med mer vanlige automatiske funksjoner, og tangerer WX1 med blunke-, ansikt, og smilegjenkjenning og Sweep Panorama, pluss 12 motiv-innstillinger.

Også dette kameraet har en Burst-innstilling, der man kan velge mellom to, fem og ti bilder per sekund i serier på opp til ti bilder. Men der WX1 har en egen knapp til denne funksjonen, må vi her inn i hovedmenyen for å aktivere innstillingen.

Video

Med Sony TX1 kan du spille inn video i to HD-kvaliter (fin og standard med 1280x720 punkter), og VGA-oppløsning (640x480 punkter). Bildefrekvensen er 30 per sekund i begge oppløsninger.

I video har du full kontroll over hvitbalanse, eksponeringskompensasjon og lysmålemetode, og som hos WX1, lar Sony oss zoome under opptak.

Heller ikke opptakene fra Sony TX1 er på nivå med det vi ser fra dedikerte videokameraer og speilreflekskameraer - og det er kanskje for mye å forlange. Vi tar med snutter tatt med Samsung ST550 og Sony TX1 for å gi et inntrykk. Opptakene er gjort ved full HD, men merk at de er komprimert, og dermed ikke helt representative. På stativ, og under relativt kraftig lys som her, synes vi resultatene helt ok fra begge kameraer. Vi foretrekker riktig nok den litt mindre mettede og nøytrale fargegjengivelsen fra TX1. Den største forskjellen ligger uansett i lydopptaket. Som i tidligere tester, stiller Sony igjen med den kraftigste mikrofonen.

Samsung ST550 video

Vis større

Samsung ST550 video


Sony TX1 video

Vis større

Sony TX1 video



Hurtighet

Vurdering:

I oppstartstid ligger Sony TX1 litt under gjennomsnittet, med nesten to sekunder fra kameraet startes opp, til første bilde kan tas.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle, men etter Fujifilm F70 EXR, kommer TX1, og det er nest raskest i denne testen.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Med fem bilder på ti sekunder er Sony TX1 testens raskeste, forøvrig også ett bilde raskere enn WX1.


Sony TX1 har ikke seriefunksjon, men som sagt en burst-innstilling der seriene begrenses til ti bilder. Stilt til Low får du for eksempel mulighet til relativt raskt opptak (to bilder per sekund), men etter fire sekunder er bufferen full. I våre tester brukte kameraet ca 11 sekunder før vi igjen kunne ta bilder. Denne lagringstiden gjelder også hvis du bruker Burst med ti eller fem bilder per syklus.

Betjening/brukervennlighet

Vurdering:

Som vi var inne på i vår kommentar av berøringsskjermen, synes vi Sony TX1 har skjerm og menysystem som fungerer bra. Med få tast eller stryk er det meste tilgjengelig, og som hos de fleste konkurrentene, blir vi geleidet gjennom menyene med informative beskrivelser på skjermen.

Muligheten til å kunne sette sammen hurtigmenyen selv, er et pluss. Men, berøringsskjerm er nok ikke for alle, for også her er det lett å feilaktig stille kameraet. Og vi anbefaler å skru av tastelydene - de ble i alle fall vi fort lei av. Kameraet har blant annet norsk menyspråk.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse


Bildekvalitet

Vurdering:

Oppløsning

Så var vi kommet til bildekvaliteten. På dette området var vi relativt fornøyd med Sony WX1, det første kameraet vi testet med Sonys Exmor R-sensor. Til å vurdere hvordanSony TX1 yter, har vi med oss kameraer med berøringsskjerm - Samsung ST550 og Canons vidvinkelmodell Ixus 200IS, og andre lommekameraer, hvis styrke ligger i design og pris, objektivspesifikasjoner (Fujifilm F70 EXR), eller bildekvalitet.

Når det gjelder det siste, synes vi spesielt bildene fra Nikon S640 skilte seg positivt ut. Med sin helt spesielle sensorteknologi, har forøvrig Fujifilm F70 EXR en fordel på gjengivelse av kontrastrike bilder og motiver tatt ved høy ISO, ved å slå sammen piksler og halvere oppløsningen. I denne testen har vi kun med de regulære, fulloppløselige utsnittene. Vi har med oss et utvalg utsnitt tatt med Sony WX1, men sammenligningspanelet består i hovedsak av:

Sony TX1: 10 MP, 4x zoom (35-140 mm), 144 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2500.

Samsung ST550: 12 MP, 4,6x zoom (27-124 mm), 166 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Canon Ixus 200IS: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 151 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2300.

Sony W290: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 175 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Nikon S640: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 136 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1800

Fujifilm F70 EXR: 10 MP, 10x zoom (27-270 mm), 202 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Bilder tatt med Sony TX1 kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Sony TX1 kan stilles til ISO 125. De øvrige kameraene er stilt til ISO 100. Her klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet. Av de to Sony-kameraene, kan det se ut som W290 - med flere megapiksler - tegner litt bedre enn TX1 (12 mot 10 megapiksler), men ikke noe av betydning. Mon tro om det er Exmor-teknologi som er med på å jevne ut forskjellen. Sammenlignet med WX1 synes resultatet nokså likt. Nikon S640 leverer uansett den klareste tegningen her.


Sony TX1
Samsung ST550
Fujifilm F70 EXR
Canon Ixus 200IS
Nikon S640
Sony W290
Sony WX1

1600 ISO

Ved 1600 ISO jevner resultatene seg ut - det vil si nokså ulne prestasjoner fra samtlige kameraer. Sony TX1 er muligens en hårsbredd klarere, og WX1 hakket bedre, men ikke nok til virkelig å bety noe i praksis.

Sony TX1
Samsung ST550
Fujifilm F70 EXR
Canon Ixus 200IS
Nikon S640
Sony W290
Sony WX1

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

I test av "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) presterer Sony TX1 1964. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten. Du skal altså få til gode utskrifter fra Sony TX1 opp til ca A2.


Her får vi et litt mer detaljert inntrykk av skarpheten på ulike steder i bildeflaten. Fra topp til bunn representerer de fire søylene skarphet i hjørnene (1594), halvveis til hjørnene (1799), bildesentrum (1878). 1964 er i tilfelle Sony TX1, beste resultat målt uansett plassering i bildeflaten. Vi ser samme målinger fra Samsung ST550. Etter som dette er en ny målefunksjon i Imatest er det kun disse to kameraene vi har disse tallene på her.


<i>Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.</i>
Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 100 linjer per tomme.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.


Hovedkortet

Akams nye
Akams nye "superplansje" med sinekart, fargekart og hovedkort i ett.

Akam har oppgradert sitt fotostudio, og i tillegg til en ny, såkalt SFR-plansje for vurdering av blant annet oppløsning, fortegning og kromatisk feilbrytning, har vi fått ny og bedre belysning. Vi har også montert fargekart, sinekart, og også hovedkortet sammen i én "superplansje". Denne gjør testingen mer presis og effektiv, men gjør at akkurat hovedkortutsnittene blir noe annerledes en før. Etter som vi nå fotograferer tettere innpå hovedkortet, lar utsnittene seg ikke sammenligne med de gamle. Inntil vi får opparbeidet oss et nytt kartotek med utsnitt, håper vi et litt begrenset utvalg hovedkortbilder, sammen med de øvrige testutsnittene, vil dekke illustrasjonsbehovet. Vi har med eksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

I tillegg til eksempler tatt med Sony TX1, har vi her med utsnitt fra Samsung ST550. Fra sinekartet så vi at begge disse kameraene la seg ca midt på treet når det gjaldt oppløsning, definisjon og tegning. Med et større antall piksler, ser vi også her at gjengivelsen til Samsung er større, og også noe skarpere. Dette gjelder spesielt i hjørneutsnittet.

Sony TX1
Sony TX1 hjørne
Samsung ST550
Samsung ST550 hjørne

Vi har som sagt med hovedkorteksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

Fujifilm F70 EXR

Nikon S640

Canon Ixus 200IS

Fujifilm F200 EXR

Sony W290

Panasonic TZ6

Når vi tester kameraer mot hovedkortet yter objektivene erfaringsmessig best ca midt i zoomområdet. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller normalt også med vidvinkel.

Sony TX1 35 mm f/3,5
Sony TX1 74 mm f/4
Sony TX1 140 mm f/4,6
Sony TX1 35 mm f/3,5
Sony TX1 74 mm f/4
Sony TX1 140 mm f/5,9

I denne sammenhengen synes Sony TX1 å yte litt bedre i vidvinkel enn i midten av zoomområdet, både i senter av bildet og hjørnet. Dernest yter objektivet best i midten av zoomområdet. Som vi så i malromotivene på forrige side, blir fortegningen forøvrig nokså mild fra dette kameraet, selv om den slår litt sterkere ut hos Imatest enn de fleste kameraene i denne testen.



Rådhuset

Med maks vidvinkel på 35 mm, stilte vi objektivet til TX1 til 43mm for å få riktig utsnitt av rådhuset. Vi ligger dermed relativt gunstig an i forhold til optisk ytelse for dette kameraet, som vi husker var helt i vidvinkel. Vi har riktig nok varierende lyskvalitet, fra solskinn til overskyet og flatere lys, så sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Sony TX1 hadde vi grått vintervær, men vi hadde også med oss Samsung ST550, så en viss, sammenlignbar kontekst har vi.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet. Vurdert sammen med Samsung ST550 er skarpheten fra det koreanske kameraet en tanke bedre. Sony W290 skinner mest her, men det henger nok også sammen med det strålende været vi hadde på testdagen for det kameraet. Utsnittet fra Nikon S640 er nok en bedre sammenligning, også det tatt på en gråværsdag. Vi testet Fujifilm F70 EXR samme dagen som S640, og begge får med seg litt fler detaljer enn Samsung.

Sony TX1 Samsung ST550 Nikon S640
 
Fujifilm F70 EXR Canon Ixus 200 IS Sony W290  

Forskjellene blir lettere å få øye på her, med både skarpere gjengivelse og mindre støy fra Nikon og Fujifilm. Utsnittene fra Samsung ST550 og Sony TX1 ligger omtrent på nivå, men Samsung-utsnittet forstyrres i større grad av prosesseringseffekter.

Sony TX1 Samsung ST550 Nikon S640
 
Fujifilm F70 EXR Canon Ixus 200IS Sony W290  

Vi klatrer opp på Akershus festning og vender blikket mot Aker brygge for å vurdere forskjellene mellom Sony TX1 og Samsung ST550 videre. Vi tar også med Fujifilm F70 EXR og Nikon S640, men bildene fra disse ble altså tatt tidligere.

De ulike opptaksdagene gjør det vanskelig å vurdere hvitbalanse, den skal vi studere nærmere på neste side. Her konsentrerer vi oss først og fremst om detaljgjengivelse og prosesseringseffekter.

Sony TX1 midt i zoomområdet
Samsung St550 midt i zoomområdet
Nikon S640 midt i zoomområdet
Fujifilm F70EXR midt i zoomområdet

Av de to kameraene vi testet i fjor høst, synes vi Nikon S640 gjengir dette motivet litt mer naturlig enn Fujifilm F70 EXR. Disse to produserer igjen renere filer enn Samsung ST550. Også Sony TX1 produserer etter vår mening et penere og mer detaljert resultat enn Samsung, som allerede ved lav ISO (ISO 100 her), produserer den klattete, nesten maleriske effekten vi også så i test av Samsung WB1000. Bildet fra TX1 ble også her tatt ved relativt kort brennvidde. Prosesseringseffektene vil vi forøvrig gå nærmere inn på, på neste side, der vi ser på utsnitt tatt ved ulike ISO-nivåer.

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Sony TX1. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret.

Manuell hvitbalanse testes under de nokså kjølige dagslyslampene i vårt studio. Stilt til autohvitbalanse, presterer TX1 gjennomsnittlig i dette lyset. I likhet med de øvrige kameraene i denne testen er resultatene best ved lav ISO, mens fargetemperaturen faller desto høyere vi stiller ISO. Diagrammet under illustrerer måleresultatene i Kelvingrader.

I test av automatisk hvitbalanse - der det ofte teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og ulikt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Samtlige kameraer produserer fremdeles litt kjølig gjengivelse. Også her holder Sony TX1 seg ved gjennomsnittet, med en litt kjøligere gjengivelse ved lavere ISO.

Vi tar med en roll-over fra et av veksthusene i Botanisk hage i Oslo, for å illustrere forskjellen på fargegjengivelsen fra Samsung ST550 og Sony TX1 ved 100 ISO. I blandingen mellom det kjølige vinterlyset ute og taklampene inne, produserer Samsung ST550 et litt gulere bilde. Hvilke som ser mest naturlig ut er en smakssak, men for oss virker TX1-bildet litt mer "riktig".



Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.


Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger gi et litt misvisende inntrykk, da støyreduksjon kan føre til bedre uttelling i målingene. Eksempelvis måler Samsung ST550 litt bedre enn Sony TX1, mens hovedkortutsnittene viser at resultatet mest sannsynlig skyldes mer, utjevnende støyfjerning hos Samsung.

For der Samsungs støyreduksjon vasker ut detaljene, kan vi fremdeles skimte linjene opp mot 1600 ISO hos Sony. Til å være et så lite kamera, med lav lysstyrke og foldeobjektiv, er ikke disse resultatene verst, i hvert fall opp til 800 ISO.

Blant de øvrige kameraene bevarer Fujifilm F70EXR detaljene best - men igjen: bildene virker også mer kornet.

400 ISO

Sony TX1
Samsung ST550

800 ISO

Sony TX1
Samsung ST550

1600 ISO

Sony TX1
Samsung ST550
Fujifilm F70 EXR ISO 400
Fujifilm F70 EXR ISO 800
Fujifilm F70 EXR ISO 1600
Nikon S640 ISO 400
Nikon S640 ISO 800
Nikon S640 ISO 1600
Sony W290 400
Sony W290 ISO 800
Sony W290 ISO 1600
Canon Ixux 200IS ISO 400
Canon Ixus 200IS ISO 800
Canon Ixus 200IS ISO 1600

Dynamisk omfang

Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

I dynamisk omfang lav kvalitet, ligger TX1 et godt stykke over gjennomsnittet, hele tre stopp over Samsung ST550, opp til ca 800 ISO, der nivåene jevner seg ut. Ved måling av dynamisk omfang ved høy kvalitet jevner forskjellene seg ut, gjenom hele kamerarekken.

Men husk: Der Imatests analyser av støy kan tendere mot å favorisere kameraer med mye støyfjerning, vil heller ikke resultatene her alltid gi et realistisk inntrykk av forholdet mellom detaljer og dynamisk omfang. Ved å favorisere kameraer med kraftig støyfjerning, kan dette testprogrammet nemlig produsere imponerende tall, mens motivet viser at de gode resultatene ved lav toleransegrense har gått på bekostning av detaljene. Med de relativt mildt støyprosesserte filene vi har sett fra Sony TX1, er den gode uttellingen her positiv. Det vil si at det dynamiske omfanget er godt, samtidig som vi vet at mye detaljer er bevart.


Kromatisk feilbrytning

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.


I likhet med Samsung St550, produserer heller ikke Sony TX1 særlige fargeskjær. Til sammenligning tar vi med de samme utsnittene tatt med Fujifilm F70 EXR (nummer tre fra toppen) og Canon Ixus 200IS (nederst). Uten tilgang på råfiler er det igjen vanskelig å vite om fraværet av kromatisk feilbrytning skyldes prosessering. Uansett tiltaler utsnittene fra Sony TX1 oss mer. Bildene preges av mindre støyprosessering, og får frem fler detaljer - enn de fra Samsung ST550.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon



Kamerahus:

På syvende året viderefører TX1 det karakteristiske skyvedekselet, fremtids-looket og den smale midjen, som ble introdusert med Sonys T-serie i 2003. Også TX1 tar seg godt ut, litt organisk denne gangen, med en slak bue som hever seg en tanke utover omtrent der det innebygde foldeobjektivet sitter montert.

 

Optikk:

Selv om glasset er av Carl Zeiss, er hverken brennvidde eller lysstyrke all verden. 35 mm - 140 mm zoom.


Batteri:

I Sony TX1 sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 250 bilder per oppladning. Det er omtrent gjennomsnittlig her.


Skjerm og søker:

Der T700 var klasseledende, med 8,9cm (3,5 tommer) og 921 000 punket oppløsning, er Sony mer beskjedne denne gangen. 7,6 cm (3 tommer) er i og for seg stort nok, og innsynsvinkel og lysstyrke er god, men 230 000 punkter oppløsning er helt ordinært.


Funksjoner:

Berøringsskjermen på TX1 fungerer bra. Hurtigmeny kan settes sammen etter behov, mens hovedmenyen kan tilgjengeliggjøres raskt ved å stryke fingeren fra venstre mot høyre. På samme måte kan all skjerminformasjon trylles vekk, ved å stryke fingeren fra høyre mot venstre. Kameraets støy-reduserende innstillinger, Hand-held Twilight og Anti Motion Blur fungerer meget bra.


Hurtighet:

Litt over gjennomsnittet i oppstartstid, utløserforsinkelse, og seriefotografering.


Betjening/brukervennlighet:

Sony TX1 har skjerm og menysystem som fungerer bra. Muligheten til å kunne sette sammen hurtigmenyen selv, er et pluss. Men, berøringsskjerm er nok ikke for alle, for også her er det lett å feilaktig stille kameraet.


Bildekvalitet:

Selv om detaljnivået i bildene fra Sony TX1 ikke er helt i topp, synes vi egenskapene ved høyere ISO, i alle fall opp til ISO 800, kompenserer noe. Med relativt rene filer, overprosesseres ikke bildene i samme grad som hos mange av konkurrentene. Exmor-R sensoren ser ut til å fungere, selv om heller ikke denne sensoren er like mirakuløs som produsenten vil ha det til. Vi vil også gjerne legge til at Hand-held Twilight og Anti Motion Blur vil gi betydelige fortrinn på bildefronten, så fremt forholdene er riktige.



Konklusjon:

Ønsker du deg berøringsskjerm, og er typen som vektlegger litt ekstra fancy design, er Sony TX1 slett ikke dum. Etter mange år med flikking er Sonys kameraer solide på de fleste områder når det gjelder det funksjonelle. Har du store og litt klossete hender, og setter pris på det enkle og mer rasjonelle, anbefaler vi heller kompaktkameraer med gode, gammeldagse knapper. Fra Sony får du da også bedre optikk.

Det vil si: Optiken som sitter i TX1 produserer ok bilder, men det større og mer tradisjonelt utformede WX1 leveres for eksempel med et objektiv med betydelig mer sympatiske brennvidder. Vi sparer anbefalingen til etterfølgeren til TX1, nettopp på grunn av objektivet, som hos TX5, eksempelvis er betydelig bedre spesifisert. Det vil si - vi lover ingenting, men Sony synes å være inne på en god sti her.