Dette er en utskriftsvennlig versjon

Test:

Sony DCR-HC24E

Vi har fått inn et videokamera fra Sony som er nytt av året. HC24 stiller seg i budsjettklassen, og tilbyr berøringsskjerm, samt 16:9 ”letterbox”-format. Sony har rykte på seg for å tilby solide kameraer med god bildekvalitet. Etter et labert resultat i forrige videokameratest håper vi inderlig at dette kameraet vil imponere litt mer.

Side 1: Introduksjon

Etter å nettopp ha testet Samsung VP-D351 og mildt sagt ikke vært helt fornøyde med det skal det sies at det ikke skal mye til for å imponere oss denne gang. Det vil si, det burde ikke være store utfordringen for Sony å overgå forrige testkamera. Spørsmålet er vel heller i hvor stor grad.

I det vi får kameraet i hende skal man ikke si at førsteinntrykket er negativt. Det ser egentlig ganske ålreit ut. Fine linjer og et relativt robust kamerahus. 20x optisk zoom er vel å regne som vanlig i dag. Stort sett er det dette disse budsjettmodellene selger på. Sånn bortsett fra pris da så klart. Prisen på denne modellen ligger ifølge vår produktguide på ca. 3200kr, noe som må sies å være ganske bra. For dette får du altså Sonys budsjettmodell nummer en. Med nattmodus, berøringsskjerm og den mer eller mindre beryktede Carl Zeiss linsen. For de som lurer røpes det tallene 1,8/2,3-46 frampå linsen. Merk at tallene ikke kan sammenlignes med fotokameraer sånn uten videre.

Av en eller annen grunn fulgte det ikke med norsk manual til testeksemplaret. Nå er ikke undertegnede veldig stødig i verken italiensk, spansk eller fransk. Ei heller det siste språket hvis nasjonalitet var umulig å tolke. De brukte i hvert fall ikke vanlige bokstaver. Med andre ord måtte man her holde tunga rett i munnen for å få oversikt over kameraet. Til Sony sitt forsvar skal det visstnok følge med skandinavisk bruksanvisning vanligvis.

Side 2: Design, ergonomi og funksjonalitet

Design
Som vi så vidt var innom er det ikke mye å sette fingeren på når det gjelder det utseendemessige her. Riktignok er kanskje ikke utseende på et videokamera det viktigste, men det vi ser er nok at mange har dem i sammenhenger hvor det gjør seg med et elegant opptaksverktøy framfor et hvor design ikke har vært i fokus.

Objektivet er pakket inn i et rør som stilfullt strekker seg bakover på kameraet samtidig som det krymper seg inn og munner ut i en søker. Fronten på objektivet er av et materiale som i et laboratorium nok vil ansees som plastikk, men for mange ser ut som stål eller noe i den gata. Pent er det i hvert fall. Foran finner vi også mottaker for fjernkontroll og infrarødt lys til nattmodus pent parkert bak et farget glass. LCD-skjermen glir godt inn i designet, men kunne kanskje vært enda mer ”utfyllende”, for å bruke det utrykket. Nå har den noe luft rundt seg som kanskje kunne vært spart og gjort det hele mer sammensveiset.

Høyre siden er vel kanskje den største nedturen, selv om det er et kraftig ord å bruke i en slik sammenheng. Den er uten tvil i et plastikklignende materiale uten for mye dill dall. De har også prøvd med en flate som skal ligne på skinn eller noe lignende der man holder kameraet. Det avsløres ganske enkelt og hele ”skinn”-idéen fungerer heller dårlig. Men hvis det er det største vi har å klage på hva design angår er det ganske bra. Det blir ikke full pott til Sony, men stort nærmere kommer man ikke. Dette er rett og slett et veldig pent videokamera.





Ergonomi
Et godt design henger gjerne sammen med en god ergonomi. Dette er bare delvis sant i dette tilfellet. Vi kan jo begynne med å nevne noe av det som fungerer. Av og på knappen er god og praktisk. Det er også de andre knappene. Fin plassering og god motstand. Zoom-knappen er litt for liten og lett, noe som kan resultere i at du kommer bort i den og zoomer uten hensikt. Men det store problemet ligger i antallet knapper. Det meste er nemlig sentrert inn i berøringsskjermen.

Og det er her ved skjermen at vi føler ting ikke fungerer helt knirkefritt. Det er sikkert stilig med en slik skjerm,
men i lengden blir det vanskelig å måtte trykke på de små knappene på skjermen. Stort sett alt styres derfra, så det blir noe man gjerne gjør en god del etter hvert. For eksempel avspillingsknappene er plassert her. Hvis man derimot ikke har noe i mot denne skjermen fungerer den fint ellers. Menyer er logisk satt opp og ikke minst oversiktlige. Til høyre for skjermen sitter en ekstra zoom-knapp og en opptaksknapp. Det er ikke dumt å plassere et ekstra sett på den måten, men dessverre er de litt mindre samarbeidsvillige enn resten av kameraet, i form av at de er hardere.

På høyre side foran finner vi et deksel som skjuler DV-ut, AV-ut og en USB-kontakt. De ligger lett tilgjengelig og er heller ikke i veien for noe. Batteriet stikker ut bak og kan for utrente hender være en smule vanskelig å ta ut og inn, men dette er noe man lærer seg. Det er for så vidt ikke noe poeng i å ta det ut. Laderen settes nemlig rett inn i kameraet. Tar vi turen over på venstre side har vi en spesiell knapp som er ganske fin. Der står det enkelt og greit ”Easy”. Det den gjør er å sette på eller av all automatikk. Ganske greit hvis du må skynde deg å gjøre opptak av fallskjermhopperen på vei ned, da har du ikke tid til å tilbakestille innstillingene du gjorde før opptaket i kirken dagen før. Du trykker bare på ”Easy”.

Avslutningsvis kan vi nevne en bred å fin bærereim som utgjør et godt grep. Ellers fungerer både søker og skjerm relativt godt. LCD-skjermen ”snapper” fint inn når du ikke skal bruke den og størrelsen på 2,5” er det ingenting å si på. Det er vanlig at søkeren ikke er den beste på kameraer under 10 000kr og det er vel egentlig tilfellet her også. Den stiller seg vel i samme klasse som alle de andre. Hard og liten, men med mulighet for fokusjustering. Skal vi oppsummere ergonomien er den egentlig ganske god, men blir trekt en del ned for at berøringsskjermen rett og slett ser bedre ut enn den fungerer.





Funksjonalitet
Dette er den billigste modellen i Sony sin serie av budsjettkameraer. Det er vel egentlig ensbetydende med at de fleste funksjoner er kuttet bort. Ser vi på kameraer høyere opp i serien, som for eksempel HC35 finner vi både dockingstasjon, minnekort og ikke minst DV-inn. Ikke noe av dette ser vi på vår testmodell. Dog kan det skilte med 20x optisk zoom for de som vil se ting på nært hold og nattmodus for de som ønsker å gjøre det i mørket.

Tar vi en kikk inn i menyene finner vi to ting på førstesiden som fanger oppmerksomheten vår. Manuell fokus: Vi skulle kanskje ønske at det gikk an å bruke dette utenfor menyene, men til å være en menyløsning fungerer det helt fint. Den andre tingen vi ser er et ”Spotmeter”. Et ukjent utrykk for undertegnede fra til nå. Det denne funksjonen gjør er å justere eksponeringen til der du peker på berøringsskjermen. Så her kommer den faktisk veldig til nytte. For å
forklare kan vi se for oss et utsnitt av et hus og et tre. Lyset treffer forskjellig på de to. Trykker du der hvor huset er vil kameraet justere eksponeringen til huset automatisk slik at det er riktig eksponert. Trykker du deretter på treet vil eksponeringen endre seg og vise det riktig.

En ting må vi nesten nevne. Til å være såpass billig ble undertegnede imponert når jeg så en USB-kontakt diskré plassert sammen med DV-ut og AV-ut. Hvis du tar sjansen på å installere den medfølgende programvaren som av en eller annen grunn består av massevis med småprogrammer kan du til slutt bruke HC24 som et webkamera. Samtidig fant vi en fjernkontroll i esken. Det er kjekt å ha hvis man skal spille av fra kameraet, noe som tross alt er ganske vanlig. Ønsker du å lage litt film tilbyr kameraet noe de kaller for 16:9 widescreen, men som egentlig bare er avkutting av bildet oppe og nede. Såkalt "letterbox". Tre kjekke tillegg vil vi nå mene.

I tillegg til en godt fungerende nattmodus har HC24 også mulighet for justering av hvitbalanse. Du kan velge mellom innelys og utelys, samt manuell/auto. I menyene kan du også skifte mellom forhåndsinnstilte opptaksprogrammer(Spotlight, portrait, sports osv). Stort mer enn dette er det ikke å si om funksjonaliteten i dette tilfellet. Det er ikke veldig mye, men det meste av det grunnleggende man pleier å finne på kameraer i denne prisklassen er på plass. Navigering via berøringsskjerm er litt kronglete, men oversiktiglige menyer redder opplevelsen.





Side 3: I bruk og bildekvalitet

I Bruk
I praksis er Sony DCR-HC24 et veldig greit videokamera å bruke. Det er ingen veldig store ankepunkter som gjør brukeropplevelsen vanskelig, og har du først lært deg menyer og hvordan ting fungerer burde det ikke være noe problem å forevige øyeblikkene man kommer over.

LCD-skjermen er enkel å ta ut og inn og kan vries slik som det kreves. Den fungerer fint til sitt formål og har god innsynsvinkel. Søkeren er som søkere flest, hard og liten. Men denne har heller ingen god fokuseringsløsning. Den er rett og slett litt vanskelig å endre. I det minste kan den draes ut og inn slik at du ikke stanger bort i batteriet. Holdereimen på motsatt side er nok en av de bedre i denne prisklassen. Tjukk og bred, men gode tilpasningsmuligheter.

Batteritesten var denne gangen litt mer imponerende enn ved testen av Samsung VP-D351. Sony plasserer seg faktisk på toppen blant de kameraene vi har testet til nå. Nesten to timer kan du holde på før batteritegnet kommet opp og filmingen er slutt for denne gang. Samtidig tester vi oppstartstiden. Sammenlignet med motstanderne er tallene en god del bedre. Likevel er fire sekunder en god stund hvis tiden er knapp. Elger løper ikke over veien i all evighet.

Faktisk er det ikke mye å peke på når det gjelder bruken av dette videokameraet. Den gode ergonomien, gode batteritiden og den relativt gode oppstartsiden er alle elementer som trekker opp og gjør det til en fin opplevelse å filme med det. Vi kan som nevnt tidligere peke på smådetaljer som zoom-knappen, men i det store bildet er ikke dette noe problem.

Bildekvalitet
Så var vi kommet til et sentralt, men ikke minst spennende punkt. Hvordan presterer dette kameraet det på bildesiden. Et punkt i hvert fall undertegnede synes er essensielt i valget av nytt videokamera. Sony har ikke rykte på seg for å levere dårlige resultater her, men dette er første gangen de får prøve seg med vår nye testprosedyre. (Ikke at den skal bryte ned noen troneholdere…)


Sony DCR-HC24
Samsung VP-D351Panasonic NV-GS37

Tar vi først for oss fargegjengivelsen vil vi se at det er ganske oppløftende testbilder. På de vedlagte bildene har vi sammenlignet med det tidligere testede Samsung VP-D351 og Panasonic NV-GS37. Sistnevnte har det riktignok ikke kommet ut noen test på enda, men det kommer. I forhold til Panasonic kan vi lett se at de røde fargene er lysere, nesten mer rosa faktisk. Trenden går igjen i alle primærfargene, men kanskje ikke i like stor grad. Det vi kan konkludere med er blassere farger enn Panasonic, men sett i forhold til Samsung er det et hav av forskjell. Ut ifra de seks kameraene undertegnede har sett testbilder fra plasserer vi testkameraet litt over midten på treet. Det er absolutt mulig å få enda bedre bildekvalitet, men det skal ikke være noe vi behøver å henge oss opp i.



[object HTMLTextAreaElement] [object HTMLTextAreaElement] [object HTMLTextAreaElement]
Trykk på bildene for stor versjon

Ovenfor har vi tre bilder hentet fra video tatt med kameraet. Alle videokameraene som testet vil vi ta de samme bildene med slik at dere på sikt har et stort sammenligningsgrunnlag. Dessverre er det vanskelig å forhåndsbestemme lysforholdene, men i forhold til Samsung VP-D351 som ble tatt opp på en dag med ca. samme værforhold ser spesielt fargene mer riktig ut. Mursteinveggen er litt interessant for her virker det overaskende nok blassere enn det Samsung viste. Dette kan dog ha en sammeneheng med lyset.
Andre testbilder forteller oss om gjennomsnittelig bøyninger i kantene av bildet, spesielt ved største vidvinkel. Det Sony kanskje scorer mest på er klarhet i bildene. Mengden støy er ganske lav og dermed blir de mørke bildene mye mer behagelige. Fra dette kan vi trekke tråder til lysstyrken. Vår test viste at ved ca. 2 Lux klarte ikke lenger kameraet å fange opp detaljer i mørket. Dette er vel og merke uten nattmodus.

Skal vi oppsummere bildekvaliteten er den egentlig ganske god. Selvsagt er det mange som overgår denne modellen i både fargegjengivelse, kontraster og bildestøy, men til 3200kr er ikke dette noe dårlig resultat.





Side 4: Konklusjon

Det å overgå forrige testkamera skulle ikke være noen utfordring for Sony. Man kan mildt sagt si at de knuser Samsung på samtlige punkter. Her blir det poeng stort sett overalt. Skulle vi gitt karakter her ville det ikke vært langt unna den siden med flest prikker på terningen, men noen ankepunkter gjør at det ville blitt feil.

Det er et pent videokamera med rene linjer som føles veldig gjennomtenkt ut. De fleste knapper og funksjoner virker fullførte og fungerer godt. Ergonomien er dermed intet mindre enn god og den blir godt akkompagnert av bildekvaliteten som ganske greit matcher prisen. Den er ikke noe å skrive hjem om, men vil uten tvil gi gode bilder av barnedåpen eller hva nå nordmenn ønsker å ta vare på for fremtiden. De tingene vi setter fingeren på er om ikke berøringsskjerm er litt upraktisk i lengden, litt småtteri her og der, og kanskje viktigst; det er fortsatt forbedringspotensial på et område som bildekvalitet.

Når alt kommer til alt kan vi ikke si annet enn av Sony DCR-HC24E gir god valuta for pengene og at det helt sikkert ikke er det dummeste kjøpet du kan gjøre per i dag.




 


  - Design - Klønete med berøringsskjerm
  - Kamerahus - Liten og for lett zoom-knapp
  - Relativt god bildekvalitet    
  - Batteritid    
  - Mye for pengene