Side 1: Overblikk

Fysisk

Aller først: Denne testen skulle egentlig ha vært ute for et par måneder siden, men er dessverre blitt betydelig forsinket. Den ene årsaken er at vi omtrent halvveis i første testrunde oppdaget at bildene vi hadde tatt var mer eller mindre uskarpe på den ene siden. Vi kom til at dette ikke kunne skyldes annet enn en feil med kameraet. Dermed måtte nytt testeksemplar bestilles, og det vi hadde gjort av testing, måtte gjøres om igjen. I tillegg kunne testrommet i en periode ikke brukes på grunn av diverse omlegginger, og testerne måtte sette seg inn i nye prosedyrer.

WX1 framstår som et nokså ordinært lite kompaktkamera, men har vekket mye oppmerksomhet på grunn av et par ganske revolusjonerende programmer som gjør det mulig å ta bilder av god kvalitet i svakt lys, selv når man håndholder kameraet og har blitsen avslått.

En kraftig vidvinkel på 24 mm, og en største blenderåpning på f. 2,4, bidrar også til at WX1 skiller seg ut fra mengden.

To mulige ulemper med kameraet er at teleenden av objektivet er relativt svak (120 mm), og at noen av knappene er temmelig små, og/eller ikke sitter helt optimalt plassert.

I bruk

Kameraet er helt flatt på framsiden, og har altså ikke noe grep, men vi opplevde ikke dette som noe nevneverdig problem.

Som vanlig kunne vi ha ønsket oss en LCD-skjerm med høyere oppløsning, men skjermen er som skjermer flest på slike kompaktkameraer: Grei nok. Når det gjelder skjermbildet, er dette noe plaget av støy når lyset er svakt, men heller ikke dette er noen overraskelse.

Menyene er nøkternt og brukervennlig utformet, med forklaringer på de fleste valg man kan gjøre, og navigeringen går mykt, helt uten forsinkelser.

Programmene for fotografering i svakt lys, Hand-held Twilight og Anti Motion Blur, er et stort pluss. Likeså programmet for panoramafotografering, Sweep Panorama.

Men til tross for dette synes vi at kameraet har litt fattigslig programsamling. Under "Scene" er det kun 11, og vi fant ikke noen særskilt makromodus.

For de som er interessert i video har imidlertid WX1 forholdsvis mye å by på: Man ta opp i HD/720p, man kan zoome fritt mens man filmer, og videokvaliteten er faktisk ganske god.

Bildekvalitet

På dette punktet er WX1 blant de bedre kompaktkameraene vi har testet, men det er ikke blant de aller beste. Detaljgjengivelsen er god til meget god ved ISO 160 og 200, som er kameraets to laveste ISO-verdier, men faller en god del når man øker ISO til 400 eller mer.

Tre positive aspekter er lite fargefeilbrytning, lite forvrengning og høyt dynamisk omfang.

Bruker man programmene for håndhåndt fotografering i svakt lys, kan man oppnå bilder med både god detaljgjengivelse og lite støy. Dette skyldes at kameraet da tar flere bilder i rask rekkefølge, og så legger disse sammen til ett ved hjelp av prosess som involverer støyreduksjon ved hjelp av såkalt image averaging. Foreløpig er det svært få kameraer som tilbyr noe tilsvarende.

Oppsummering

		24 mm vidvinkel		Bare 120 mm tele
		Kun 148 gram med batteri og minnekort		Noe lav oppløsning på LCD-skjermen
		Objektiv beskyttet av deksel når avslått		Ingen "super-makro"-modus
		Optisk bildestabilisering		Lengste lukkertid kun to sekunder
		Stor største blenderåpning (f. 2,4)		Ikke spesielt god detaljgjengivelse ved ISO-  verdier over 200
		Ryddige menyer		Krever minnekort av MemoryStick Duo/Pro   Duo/Pro-HG Duo-typen (medfølger ikke)
		Generelt meget kjapt og resposivt		HD-kabel til videoavspilling medfølger ikke,   og er proprietær
		God detaljgjengivelse ved de to laveste ISO-  verdiene
		Lite fargefeilbrytning
		Lite objektivforvrengning
		Høyt dynamisk omfang
		To grensesprengende programmer for   fotografering med håndholdt kamera i svakt   lys, uten blits
		Video i HD/720p
		Mulig å zoome mens man filmer

Konklusjon

WX1 er et kjekt lite kamera med et lyssterkt objektiv og noen nyskapende programmer. Kameraet er ukomplisert å bruke, og egner seg vel for de fleste, men er nok mest interessant for de som ønsker å kunne fotografere mer med håndholdt kamera i svakt lys, uten å måtte bruke blits.

Dette betyr imidlertid ikke at kameraet er egnet til nattfotografering, til det er lukkertiden altfor begrenset.

Videofunksjonen er et betydelig pluss, og vil for noen kanskje være det som utløser kjøp.

Dessverre er ikke bildekvaliteten den aller beste ved middels høye og høye ISO-verdier, og dette gjør at vi blir litt betenkt.

Klikk her for å lese hele testen

Bildegalleri

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Kamerahus
Vurdering:

Huset til WX1 gir et vanlig godt førsteinntrykk. Den glatte, metalliske fronten bidrar til et bra utseende, og objektivfronten er beskyttet av lameller når kameraet er avslått. Huset har ikke noe grep, men har til gjengjeld en særdeles flat front. Dette, sammen med en topp og en bakside med lite utstikkende knapper, gjør at kameraet lett kan sklis ned i en lomme.

På toppen av kameraet sitter av- og påknappen og utløserknappen, samt en liten knapp som lar brukeren veksle mellom ulike vanlig enkeltbildemodus og ulike seriebildemodi. Denne knappen er for så vidt ganske kjekk, men muligens litt unødvendig. Siden knappen sitter der den gjør, er det dessuten en ørliten fare for at man i vanvare kan komme til å sette kameraet i en modus man ikke ønsker å bruke.

Zooming med objektivet gjøre med en knapp på baksiden av kameraet – vi hadde nok foretrukket en løsning av den typen der zooming gjøre ved hjelp av et hjul rundt utløserknappen (se for eksempel Panasonic Lumix DMC-ZX1), siden en slik plassering av zoom-kontrollen kan gjøre det lettere å zoome når man står og skal ta bilder, og har pekefingeren ved utløserknappen. Men, dette blir til en viss grad en smakssak.

Kommandohjulet er kanskje en tanke for ”anonymt” plassert, forsenket som det er. Det kunne godt ha stukket noen millimeter mer ut. Men serrateringen på siden av hjulet er ganske god, og gjør at det likevel går greit å dreie hjulet fra en posisjon til en annen.

De andre knappene er også en tanke ”anonyme”, og brukere med store hender vil kanskje kunne oppleve dem som litt for små. Men for vanlige brukere bør de kunne fungere helt fint.

Kameraet er neppe det beste for situasjoner med fuktig vær – på toppen av kameraet sitter tre høyttaler-huller (av en eller annen grunn er kun to av disse åpne), og disse virker nokså utsatt i forhold til regndråper. På undersiden av kameraet er det dessuten en kontakt (utgang) uten noe som helst deksel. Den vil nok heller ikke like nærkontakt med vann.

Skjerm og søker
Vurdering:

LCD-en er en nokså ordinær skjerm på 2,7 tommer (6,8 cm), med en oppløsning på 230.400 punkter (960 x 240). Det er kun to innstillinger for luminans – ”normal” og ”bright”, men dette vil vel være tilstrekkelig for de fleste. I ”bright”-modus fungerer skjermen OK også i sollys. Innsynsvinkelen er dessuten utmerket, og det elektroniske bildet er stabilt, med moderate mengder støy selv i dårlige lysforhold.

Optikk
Vurdering:

Den store blenderåpningen – f. 2,4 ved vidvinkel – er utvilsomt et av dette kameraets største fortrinn. Den store lysåpningen gjør kameraet velegnet til bruk i svakt lys og til fotografering av motiver i bevegelse. Dette fordi man kan holde ISO på et relativt lavt nivå, og likevel oppnå en tilstrekkelig rask lukkertid.

Objektet har ikke all verden av tele å rutte med – maks tele er 120 mm – men det har en god vidvinkel – 24 mm gjør kameraet velegnet til landskapsbilder, interiørbilder, bilder av større grupper mennesker, osv.

Ved bruk av full tele faller største blenderåpning til f. 5,9, hvilket kun er gjennomsnittlig. Den nevnte blender-fordelen gjelder kun ved bruk av vidvinkel, og brennvidder nær vidvinkel.

Batteri
Vurdering:

Kameraets ”nistepakke” er relativt stor sett i forhold til størrelsen på huset, men så er også batterilevetiden ganske god – CIPA er 350, hvilket plasserer kameraet noe over det gjennomsnittlige hva batterilevetid angår.

Spesifikasjonene til batteriet er 3,6 V, 910 mAh, 3,4 Wh. Typen er litium-ion.

Batteriluke-mekanismen er av den vanlige typen, verken veldig skjør eller veldig robust.

Ved siden av batteriet sitter minnekortspalten, men når det gjelder minnekort, er det verdt å være oppmerksom på at WX1 er et heller kresent kamera – det tar ikke tar vanlige SD-kort, og kan bruke minnekort av typen Memory Stick PRO Duo eller Memory Stick PRO-HG Duo. Hvis man har flere minnekort av SD-typen fra før av, kan dette være en ikke ubetydelig ulempe. Og det er stort sett bare Sony-kameraer som kan bruke minnekort av Memory Stick-typen.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Sony Cyber-shot DSC-WX1 er relativt normalt utrustet hva funksjoner angår. Det har stort sett det man forventer at et moderne digitalt kompaktkamera skal ha. Dette er imidlertid ikke kameraet for de som liker å ha tilgang til mange manuelle innstillinger.

Bildestabilisering

Denne er av den optiske typen, og kalles av Sony for ”SteadyShot”. Den synes å gjøre en kurant jobb, men vi har ikke testet SteadyShot opp mot bildestabiliseringen i kameraer fra andre produsenter.

Video

WX1 har en meget god videofunksjon, som lar brukeren gjøre filmopptak i opptil 720p (”HD”), med 30 bilder per sekund, og lengder på opptil 29 minutter (maks 2 GB).

Valgene i menyen for videokvalitet er ”VGA” (640 x 480), ”720 STD” (1280 x 720, bitrate 6 mbps) og ”720 FINE” (bitrate 9 mbps). Vil man ha best mulig kvalitet, setter man kameraet på ”720 FINE”. Dette gir videoer med en bildekvalitet som må sies å være over gjennomsnittet for små kompaktkameraer hva detaljgjengivelse angår.

Filformatet er MPEG-4 (H.264/AVC).

Det er også et stort pluss at man kan zoome med objektivet mens man filmer. Det er det ikke alle kameraer som kan, selv ikke de som kommer med mulighet for 720p. Lyden av zoomingen blir riktignok med i videoen, men er ikke voldsomt sjenerende.

Før man begynner å filme, kan man, hvis man vil, sette en eksponeringskompensasjon og tilpasse hvitbalansen. Videre kan bildestabilisering slås av eller på.

Kameraet har også en egen videomodus for filming under vann, siden det er mulig å få kjøpt et eget undervannshus til WX1.

Smile Detection (gjenkjenning av smil)

WX1 er i stand til å ”se” hvor mye en person smiler, og til å ta bilde automatisk idet en forhåndsdefinert grad av smiling oppstår. Man kan velge mellom tre ulike mål for smiling: ”Slight Smile”, ”Normal Smile” og ”Big Smile”.

Face Detection (ansiktsgjenkjenning)

Ansiktsgjenkjenning er i dag blitt så vanlig at man knapt tenker over at det er til stede, men WX1 har en av de bedre versjonene av denne teknologien. Kameraet kan detektere opptil åtte ansikter i en scene, og det kan også skille mellom barn og voksne. Har man en gruppe som består av både barn og voksne, kan man dermed velge å prioritere kun barna eller kun de voksne når det gjelder hvilke ansikter kameraet skal fokusere på.

Blink Alert (gjenkjenning av blunking)

Noen ganger legger man ikke merke til at personen man tar bilde av blunker. Men WX1 er i stand til å detektere også dette. Aktiverer man ”Blink Alert”, får man en advarsel hvis motivet blunket idet bildet ble tatt. Og velger man ”Soft Snap” portrettmodus med ”Blink Alert” på, tar kameraet automatisk to bilder, og lagrer det av de to der personen blunker minst.

Seriebilder

Denne funksjonen kan aktiveres på to måter: Med den lille knappen til høyre på toppen av kamerahuset, eller ved hjelp av hovedmenyen. Opsjonene er som følger: ”Hi”, “Mid”, “Lo” og “BRK”. Dette høres kanskje kryptisk ut, men menyen gir hele tiden brukeren korte forklaringer på hva man står overfor. ”Hi” gir opptil 10 bilder, og en hastighet på opptil 10 bilder per sekund, ”Mid” gir opptil 10 bilder, men kun fem bilder per sekund, og ”Lo” gir opptil ti bilder, men kun to bilder per sekund.

”BRK” står for bracketing, og gjør det mulig å ta en serie på tre bilder der ett er lysere og ett er mørkere enn utgangspunktet. Hvor stort eksponeringsavviket skal være, avgjør man i hovedmenyen. Der kan man velge mellom 0,3 EV, 0,7 EV og 1,0 EV. Det er litt for lite. Sony burde i hvert fall ha tatt med 2,0 EV også.

Download Music

Med denne funksjonen kan man laste ned musikk til kameraet (maks 4 spor a 5 minutter) ved å koble det til PC-en. Denne musikken kan så brukes når man vil vise fram bilder ved hjelp av kameraets slideshow-funksjon.

På kommandohjulet

”Easy Shooting”

Dette er modusen å sette kameraet til hvis du skal ha bestemor til å ha bilder av deg og familien. I denne modusen er nesten ingen menyvalg (bortsett fra blits og selvutløser) tilgjengelige, det er bare å trykke på utløserknappen, så går resten av seg selv.

”Intelligent Auto Adjustment”

I denne har man tilgang til en del av menyvalgene, men kameraet velger automatisk program ut fra det kommer til at scenen består av.

”Program Auto”

Dette er modusen å bruke dersom man vil ha mulighet til å justere ISO og hvitbalanse. Denne modusen gir størst manuell kontroll (men lar ikke brukeren bestemme blenderåpning og/eller lukkertid).

”Sweep Panorama”

Denne gjør det svært enkelt å lage et panoramabilde, det er bare å “sveipe” over scenen, så ordner kameraet resten. Man må bare passe på å holde kameraet rett, samt å ”sveipe” på en noenlunde jevn og rett måte.

”Movie Mode”

Denne (videoopptak) er allerede utførlig omtalt over.

”Scene Selection”

Her finner man kameraets samling av programmer for ulike situasjoner, deriblant landskap, portrett, skumring (krever stativ), mat, kjæledyr, vann, snø og fyrverkeri.

Legg merke til at Sony bruker ordet skumring (twilight) og ikke natt. Dette er neppe tilfeldig. WX1 er nemlig lite egnet til nattfotografering fordi lengste lukkertid er på to sekunder. Det er altfor lite når det er virkelig mørkt.

”Hand-held Twilight”

Denne er, som navnet tilsier, ment å muliggjøre fotografering i dårlig lys selv om man ikke har stativ, og/eller ikke ønsker å bruke blits. Programmer som dette har vanligvis den ulempen at ISO settes opp, noe som går på bekostning av bildekvaliteten. Også WX1 setter nok opp ISO (hvor mye framgår ikke), men istedenfor bare å ta ett bilde, og så kjøre tradisjonell støyreduksjon på det, tar WX1 opptil seks bilder, i rask rekkefølge (idet man i "Hand-held Twilight"-modus trykker ned utløseren, kan man høre at kameraet knipser flere bilder, vanligvis seks).

Deretter kommer det en "Pocessing"-melding opp på skjermen, og etter et par sekunder er det endelige bildet klart. Dette er da resultatet av en ganske avansert prosess der kameraet først prøver å få statiske elementer i bildeserien til å ligge nøyaktig oppå hverandre (alignment), og deretter smelter bildene sammen til ett ved hjelp av prinsipper som image averaging, som muliggjør en betydelig grad av støyreduksjon uten tap av detaljer. For en forklaring på image averaging, som lenge har vært en kjent begrep blant profesjonelle, se Akam-guiden "Slik fjerner du bildestøy", side 2.

Ulempen er at denne metoden er lite egnet til scener med elementer i rask bevegelse, siden disse elementene ikke vil befinne seg på samme sted i alle bildene i serien, men vil rekke å flytte seg.

WX1 er imidlertid ikke mindre avansert enn at det prøver å identifisere elementer i bevegelse, og så bare bruker ett av bildene i serien, det bildet der elementet er skarpest, til å representere akkurat det elementet. Samtidig blir resten av det ferdige bildet laget av alle bildene i serien, som beskrevet over, slik at støyen i den delen blir redusert mest mulig.

”Anti Motion Blur”

Denne fungerer på omtrent samme måte som "Hand-held Twilight", beskrevet over. Forskjellen er at "Anti Motion Blur" kjører opp ISO mer, slik at lukkertiden kan gjøres enda raskere, og at bevegelser lettere kan fryses.

Hurtighet
Vurdering:

WX1 framstår som et vanlig raskt kamera. Vi har ikke opplevd noen irriterende store forsinkelser, men vi er heller ikke blitt spesielt imponert.

Ved bruk av blits er WX1 blant de raskeste i denne sammenlikningen, men noen rekorder setter det ikke.

Utløserforsinkelsen er minimal selv ved bruk av blits. (Ved fotografering uten blits er det som normalt er i dag så godt som ingen utløserforsinkelse.)

Når det gjelder antall bilder på 10 sekunder, plasserer WX1 seg omtrent midt på treet.

Ti bilder er maksimum for dette kameraet, når ti bilder tatt, stopper det opp for lagre. Tar man i full oppløsning, tas disse bildene på fem sekunder. Hvis man er villig til å gå ned på antall megapiksler for å få bedre hastighet, kan man velge "MID"-modus, og få ti bilder på to sekunder, eller velge "HI"-modus, og få ti bilder på ett sekund. Men over ti bilder i serie kommer man ikke, uansett.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Vi har lite å utsette på brukervennligheten til WX1. På kommandohjulet finner man alt fra en "Easy"-modus for de helt grønne, til diverse programmmer for ulike situasjoner. Menyene er ryddige, lette å navigere i, og upåvirket av forsinkelser.

Et par ting som godt kunne ha vært annerledes er de følgende: Den lille knappen for seriebildemodus, til høyre på toppen av kamerahuset, sitter slik til at man kan komme borti den uten, og dermed sette kameraet i en uønsket modus, uten å merke det.

Kameraet har et natt-program, men lukkertiden er begrenset til to sekunder, og det vil i mange situasjoner være altfor lite når lyset er svakt. Man vil bli tvunget til å sette opp ISO for å kompensere for den korte lukketiden, og med WX1 bør man unngå alt over ISO 200 hvis man vil ha mest mulig kvalitet ut av kameraet.

Det er heller ikke så veldig brukervennlig at kameraet kun kan ta minnekort av MemoryStick-typen. Har man hatt kameraer fra andre produsenter enn Sony før, sitter man sannsynligvis med noen SD-kort, og disse kan man altså ikke bruke i WX1. Behovet for MemorySticks kan bety en ekstrakostnad for kjøperen, og gjør at man kan føle seg bundet til Sony i framtiden, når man kanskje har investert en del kroner i slike kort.

De to nyskapende programmene for fotografering i dårlig lys, med støyreduksjon basert på image averaging, trekker imidlertid opp.

Side 4: Bildekvalitet, del 1

Bildekvalitet

Vurdering:

WX1 har som før nevnt 10 megapiksler, og et zoom-område som går fra 24 mm vidvinkel til 120 mm tele.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til utfordrerne:

Panasonic Lumix ZX1: 12 mp, 25 til 200 mm zoom.

Canon SX 200 IS: 12 mp, 28 til 336 mm zoom.

Casio EX-H10: 12 mp, 24 til 240 mm zoom.

Panasonic TZ6: 10 mp, 25 til 300 mm zoom.

Samsung WB500: 10 mp, 24 til 240 mm zoom.

Alle disse er blitt testet av akam, se test av Panasonic Lumix DMC-ZX1, samletest av ultrazoomer og test av Casio EX-H10.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Sony Cyber-shot DSC-WX1.

Sony DSC-WX1, ISO 160	Sony DSC-WX1, ISO 200	Sony DSC-WX1, ISO 400
Sony DSC-WX1, ISO 800	Sony DSC-WX1, ISO 1600	Sony DSC-WX1, ISO 3200

Resultatet ved ISO 160, som er laveste mulige ISO-verdi på WX1, er ikke så verst: Linjene er godt beskrevet ned til cirka 22.

ISO 200 gir et nesten identisk resultat.

Men ved ISO 400 skjer det et kraftig kvalitetsfall. Gjengivelsen av linjene er nå betydelig mer grøtete, hele veien oppover.

ISO 800 synes pussig nok ikke å gi vesentlig dårligere resultater enn ISO 400.

Ved ISO 1600 kommer det, som man må forvente, til mer støy, men linjegjengivelsen er ikke så mye mer grøtete enn ved ISO 800.

ISO 3200 gir ikke noe særlig vakkert resultat, men knapt noe kompaktkamera gir god bildekvalitet ved ISO 3200.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med bilder fra de andre kameraene:

Sony DSC-WX1, ISO 160	DMC-ZX1, ISO 100	Casio EX-H10, ISO 100
Canon SX 200 IS, ISO 100	Panasonic TZ6, ISO 100	Samsung WB500, ISO 100

Sony-kameraet klarer seg noenlunde bra, og i motsetning til Casio (og til en viss grad Canon) leverer Sony et bilde uten moire.

WX1 klarer imidllertid ikke å slå de to Panasonic-kameraene, og ser vi bort fra antydningen til moire i bildet fra Canon, har også det bedre detaljgjengivelse.

Panasonic DMC-ZX1 stikker (nok en gang) av med seieren.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Oversikten over, som er basert på analyser av sinekart-bilder tatt ved ISO 100, utført med programmet Imatest, gir et litt annet bilde av situasjonen.

Casio-kameraet kommer her ut som vinneren, mens ZX1 havner på en god andreplass. Sony-kameraet gjør det bare middels bra i denne runden.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bildene, unntatt det fra WX1, er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Hovedkort-testen er noe forandret siden i fjor, de delene som danner grunnlaget for utsnittene er skåret ut og satt inn på en ny plansje som også brukes til andre deler av testingen. Sammenlikningen med tidligere hovedkort-utsnitt må derfor tas med en liten klype salt.

Sony DSC-WX1 ISO 160
Panasonic Lumix DMC-ZX1
Canon SX 200 IS
Casio EX-H10
Panasonic TZ6
Samsung WB500

Sony-kameraet gjør det ganske bra i denne runden, med god detaljgjengivelse i senterutsnittet, og tålelig bra i hjørneutsnittet.

Alt i alt foretrekker vi likevel resultatet fra Panasonic DMC-ZX1. Det levererer over gjennomsnittet god detaljgjengivelse både i senter og hjørne. I tillegg er eksponeringen og fargene helt på topp.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier:

Sony DSC-WX1 ISO 400	Sony DSC-WX1 ISO 800	Sony DSC-WX1 ISO 1600
Canon SX200 IS ISO 400	Canon SX200 IS ISO 800	Canon SX200 IS ISO 1600
Casio EX-H10 ISO 400	Casio EX-H10 ISO 800	Casio EX-Z400 ISO 1600
Panasonic DMC-ZX1 ISO 400	Panasonic DMC-ZX1 ISO 800	Panasonic DMC-ZX1 ISO 1600
Panasonic TZ6 ISO 400	Panasonic TZ6 ISO 800	Panasonic TZ6 ISO 1600
Samsung WB500 ISO 400	Samsung WB500 ISO 800	Samsung WB500 ISO 1600

Det er vanskelig å rope hurra for WX1 i denne runden, selv det i hvert fall slår Samsung WB500, og kanskje også Casio EX-H10, på detaljgjengivelse. Bildene fra Sony-kameraet er temmelig grumsete og livløse, og vi foretrekker (igjen) dem fra Panasonic DMC-ZX1.

Side 5: Bildekvalitet, del 2

RÃ¥dhuset

Her skal vi først fremst se på hvordan bildekvaliteten er i kantene. Samtlige testbilder er tatt ved ISO 160 (laveste mulige ISO-verdi på WX1).

Utsnitt sammenliknet:

Sony DSC-WX1 ISO 160	Panasonic Lumix DMC-ZX1	Canon SX 200 IS
Casio EX-H10	Panasonic TZ6	Samsung WB500

Vel, resultatet fra Sony-kameraet er igjen ganske bra, og klart bedre enn de fra Samsung og Casio. WX1 og Panasonic ZX1 synes å være omtrent likeverdige i denne sammenlikningen, men gullet går til Panasonic TZ6.

Optisk

Sony WX1 gjør det usedvanlig bra i fortegningstesten. Så bra at vi tenker at det trolig skjer en betydelig korrigering av fortegning i kameraet. Ved bruk av 24 mm må man i utgangspunktet regne med å få bilder med en del fortegning.

Fargegjengivelse

Hvitbalanse handler for øvrig om kameraets evne til å gjenkjenne og kompensere for fargen til det aktuelle lyset, og til å måle kameraets evne til å sette hvitbalansen riktig, bruker vi Imatest. Vi fotograferer en plansje med bestemte farger, og lar Imatest vurdere hvor riktige fargene i bildene blir, sett i forhold til de faktiske fargene på plansjen.

WX1 kommer noenlunde greit ut av hvitbalansetesten for dagslys, mens fargegjengivelsen svinger en del når det tas bilder i blandet lys. Det sistnevnte er imidlertid nokså vanlig.

Bildestøy

Kurvene under viser bildestøyen i de tre fargekanalene, rødt, grønt og blått, samt i luminans, ved ulike ISO-verdier.

WX1 leverer bilder med nokså beskjedne mengder støy. Lite målt støy behøver imidlertid ikke å være et positivt tegn – ofte betyr det ikke annet enn at det er skjedd en kraftig støyreduksjon i kameraet, noe som gjerne går hardt utover detaljgjengivelsen.

(Merk at ISO 100-verdien egentlig gjelder ISO 160. Som allerede nevnt har ikke WX1 ISO 100, men på grunn av måten testskjemaene er utformet på, måtte vi sette ISO 160-verdiene inn i ISO 100-feltene.)

For en introduksjon til bildestøy som fenomen, se den nye Akam-guiden "Elektroner på avveie".

Imatest måler mer støy i bildene fra Panasonic ZX1 enn i dem fra WX1, men Panasonic-kameraet gir, som vi nå vet, likevel bedre bildekvalitet enn WX1.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster som kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

Det dynamiske omfanget til WX1 begynner nokså høyt, og synker så gradvis fra ISO-verdi til ISO-verdi. Lite å bemerke her, bortsett fra at kameraet altså er blant de bedre i denne sammenlikningen på dynamisk omfang.

I lav-kvalitet-målingen er WX1 det beste kameraet i sammenlikningen når ISO-verdien er under 200.

(Merk at ISO 100-verdien egentlig gjelder ISO 160. Som allerede nevnt har ikke WX1 ISO 100, men på grunn av måten testskjemaene er utformet på, måtte vi sette ISO 160-verdiene inn i ISO 100-feltene.)

Stortinget - zoom-effekt og detaljgjengivelse

Maksimum vidvinkel, ISO 100:

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

Sammenlikningen over levner lite rom for tvil, Panasonic ZX1 leverer en klart bedre gjengivelse av detaljene i muren enn WX1.

Noe av forskjellen mellom de to utsnittene kan tilskrives det at bildene ikke er tatt på samme dag, men det er likevel klart at ZX1 har overtaket.

SÃ¥ zoomer vi litt inn:.

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

NÃ¥ virker de to kameraene mer jevnbyrdige, men fortsatt ligger Panasonic hakket foran Sony.

Til slutt bilder tatt ved drøyt 100 mm tele:

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

Vi nepper neppe å si mer, utsnittene over taler for seg selv.

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og lyktestolpen til høyre for Stortinget har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen var imidlertid kontrasten i lyshet mellom lykten og himmelen noe lav for maksimal "framprovosering" av kromatisk aberrasjon.

Som vi ser er det svært lite aberrasjon i utsnittet over, men det var som forventet.

For å få et mer pålitelig bilde av feilbrytningen, lar vi Imatest analysere et vidvinkelbilde av en av testplansjene.

Imatest bekrefter denne gangen at det kun er moderate mengder fargefeilbrytning i bildene fra WX1.

Og dermed er vi kommet til veis ende når det gjelder vurderingen av bildekvalitet.

 

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Lite som stikker ut, lett å skli ned i en lomme.Sannsynligvis utsatt for fuktighet på grunn av utildekket kontakt på undersiden. Stilrent, men litt kjedelig utseende. Litt for svak tele (kun 120 mm) i forhold til konkurrenter som Panasonic ZX1, men stor største blenderåpning (f. 2,4).

Batteri:

Kapasiteten er vanlig god, og vi opplevde ingen problemer med batterifunksjonen.

Skjerm og søker:

Grei nok, med gode muligheter for justering av lysstyrke. Men oppløsningen kunne (som vanlig) ha vært bedre.

Funksjoner:

Video-funksjonen til kameraet er over gjennomsnittet bra, og et klart pluss. For øvrig har kameraet stort sett det man forventer av et kompaktkamera som dette. Pluss et par spennende programmer for fotografering i svakt lys med håndholdt kamera, uten bruk av blits.

Hurtighet:

Ingen forsinkelser å snakke om, og ingen venting av betydning. Men heller ikke den raskeste sprinteren i klassen. Seriebildefunksjonen kunne ha vært enda bedre.

Betjening/brukervennlighet:

God utforming på knapper og kontroller, selv om noen kanskje vil synes knappene er litt små. Velorganiserte menyer.

Bildekvalitet:

Bra bildekvalitet ved laveste ISO-verdi, som av en eller annen grunn er 160. Merkbart kvalitetstap ved overgang til ISO 400, denne og høyere ISO-verdier bør helst unngås. Lite fortegning, lite fargefeilbrytning, bra dynamisk omfang.

Konklusjon:

WX1 er absolutt et interessant kamera. Det et lyssterkt objektiv med 24 mm vidvinkel, det er kjapt og brukervennlig, det leverer god bildekvalitet ved lave ISO-verdier, og det har en utmerket videofunksjon.

De to programmene for svakt lys, "Hand-held Twlight" og "Anti Motion Blur" er nyskapende, og kan nok for enkelte i seg selv rettferdiggjøre kjøp av dette kameraet.

Detaljgjengivelsen er imidlertid ikke like god som den vi så da vi testet konkurrenten ZX1 i fjor høst, og ved middels høye og høye ISO-verdier er den temmelig dårlig.

Teleenden av objektivet er dessuten i svakeste laget (kun 120 mm), andre nesten like små kameraer leverer klart mer brennvidde.

Videre er WX1 lite egnet til ekte nattfotografering. En lengste lukkertid på to sekunder er for lite.

WX1 er slett ikke noe dårlig kamera, men vi føler at det manger bittelitt i forhold til å fortjene utmerkelsen "Akam anbefaler". De fleste brukere tar tross alt mesteparten av sine bilder i dagslys og vanlig innelys, og i slike situasjoner finnes det andre kameraer som er mer interessante og gir enda bedre bildekvalitet. Vet man derimot at man kommer til å ta mye bilder i skumringstimen, eller i dunkle innelokaler (utesteder, f.eks.), kan det absolutt være grunn til å se nærmere på WX1.

Klikk her for å lese hele testen

Bildegalleri