RÃ¥dhuset

Her skal vi først fremst se på hvordan bildekvaliteten er i kantene. Samtlige testbilder er tatt ved ISO 160 (laveste mulige ISO-verdi på WX1).

Utsnitt sammenliknet:

Sony DSC-WX1 ISO 160	Panasonic Lumix DMC-ZX1	Canon SX 200 IS
Casio EX-H10	Panasonic TZ6	Samsung WB500

Vel, resultatet fra Sony-kameraet er igjen ganske bra, og klart bedre enn de fra Samsung og Casio. WX1 og Panasonic ZX1 synes å være omtrent likeverdige i denne sammenlikningen, men gullet går til Panasonic TZ6.

Optisk

Sony WX1 gjør det usedvanlig bra i fortegningstesten. Så bra at vi tenker at det trolig skjer en betydelig korrigering av fortegning i kameraet. Ved bruk av 24 mm må man i utgangspunktet regne med å få bilder med en del fortegning.

Fargegjengivelse

Hvitbalanse handler for øvrig om kameraets evne til å gjenkjenne og kompensere for fargen til det aktuelle lyset, og til å måle kameraets evne til å sette hvitbalansen riktig, bruker vi Imatest. Vi fotograferer en plansje med bestemte farger, og lar Imatest vurdere hvor riktige fargene i bildene blir, sett i forhold til de faktiske fargene på plansjen.

WX1 kommer noenlunde greit ut av hvitbalansetesten for dagslys, mens fargegjengivelsen svinger en del når det tas bilder i blandet lys. Det sistnevnte er imidlertid nokså vanlig.

Bildestøy

Kurvene under viser bildestøyen i de tre fargekanalene, rødt, grønt og blått, samt i luminans, ved ulike ISO-verdier.

WX1 leverer bilder med nokså beskjedne mengder støy. Lite målt støy behøver imidlertid ikke å være et positivt tegn – ofte betyr det ikke annet enn at det er skjedd en kraftig støyreduksjon i kameraet, noe som gjerne går hardt utover detaljgjengivelsen.

(Merk at ISO 100-verdien egentlig gjelder ISO 160. Som allerede nevnt har ikke WX1 ISO 100, men på grunn av måten testskjemaene er utformet på, måtte vi sette ISO 160-verdiene inn i ISO 100-feltene.)

For en introduksjon til bildestøy som fenomen, se den nye Akam-guiden "Elektroner på avveie".

Imatest måler mer støy i bildene fra Panasonic ZX1 enn i dem fra WX1, men Panasonic-kameraet gir, som vi nå vet, likevel bedre bildekvalitet enn WX1.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster som kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

Det dynamiske omfanget til WX1 begynner nokså høyt, og synker så gradvis fra ISO-verdi til ISO-verdi. Lite å bemerke her, bortsett fra at kameraet altså er blant de bedre i denne sammenlikningen på dynamisk omfang.

I lav-kvalitet-målingen er WX1 det beste kameraet i sammenlikningen når ISO-verdien er under 200.

(Merk at ISO 100-verdien egentlig gjelder ISO 160. Som allerede nevnt har ikke WX1 ISO 100, men på grunn av måten testskjemaene er utformet på, måtte vi sette ISO 160-verdiene inn i ISO 100-feltene.)

Stortinget - zoom-effekt og detaljgjengivelse

Maksimum vidvinkel, ISO 100:

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

Sammenlikningen over levner lite rom for tvil, Panasonic ZX1 leverer en klart bedre gjengivelse av detaljene i muren enn WX1.

Noe av forskjellen mellom de to utsnittene kan tilskrives det at bildene ikke er tatt på samme dag, men det er likevel klart at ZX1 har overtaket.

SÃ¥ zoomer vi litt inn:.

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

NÃ¥ virker de to kameraene mer jevnbyrdige, men fortsatt ligger Panasonic hakket foran Sony.

Til slutt bilder tatt ved drøyt 100 mm tele:

Utsnitt fra bildet over:	Utsnitt fra Panasonic DMC-ZX1-bilde:

Vi nepper neppe å si mer, utsnittene over taler for seg selv.

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og lyktestolpen til høyre for Stortinget har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen var imidlertid kontrasten i lyshet mellom lykten og himmelen noe lav for maksimal "framprovosering" av kromatisk aberrasjon.

Som vi ser er det svært lite aberrasjon i utsnittet over, men det var som forventet.

For å få et mer pålitelig bilde av feilbrytningen, lar vi Imatest analysere et vidvinkelbilde av en av testplansjene.

Imatest bekrefter denne gangen at det kun er moderate mengder fargefeilbrytning i bildene fra WX1.

Og dermed er vi kommet til veis ende når det gjelder vurderingen av bildekvalitet.