Bildekvalitet

Vurdering:

WX1 har som før nevnt 10 megapiksler, og et zoom-område som går fra 24 mm vidvinkel til 120 mm tele.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til utfordrerne:

Panasonic Lumix ZX1: 12 mp, 25 til 200 mm zoom.

Canon SX 200 IS: 12 mp, 28 til 336 mm zoom.

Casio EX-H10: 12 mp, 24 til 240 mm zoom.

Panasonic TZ6: 10 mp, 25 til 300 mm zoom.

Samsung WB500: 10 mp, 24 til 240 mm zoom.

Alle disse er blitt testet av akam, se test av Panasonic Lumix DMC-ZX1, samletest av ultrazoomer og test av Casio EX-H10.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Sony Cyber-shot DSC-WX1.

Sony DSC-WX1, ISO 160	Sony DSC-WX1, ISO 200	Sony DSC-WX1, ISO 400
Sony DSC-WX1, ISO 800	Sony DSC-WX1, ISO 1600	Sony DSC-WX1, ISO 3200

Resultatet ved ISO 160, som er laveste mulige ISO-verdi på WX1, er ikke så verst: Linjene er godt beskrevet ned til cirka 22.

ISO 200 gir et nesten identisk resultat.

Men ved ISO 400 skjer det et kraftig kvalitetsfall. Gjengivelsen av linjene er nå betydelig mer grøtete, hele veien oppover.

ISO 800 synes pussig nok ikke å gi vesentlig dårligere resultater enn ISO 400.

Ved ISO 1600 kommer det, som man må forvente, til mer støy, men linjegjengivelsen er ikke så mye mer grøtete enn ved ISO 800.

ISO 3200 gir ikke noe særlig vakkert resultat, men knapt noe kompaktkamera gir god bildekvalitet ved ISO 3200.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med bilder fra de andre kameraene:

Sony DSC-WX1, ISO 160	DMC-ZX1, ISO 100	Casio EX-H10, ISO 100
Canon SX 200 IS, ISO 100	Panasonic TZ6, ISO 100	Samsung WB500, ISO 100

Sony-kameraet klarer seg noenlunde bra, og i motsetning til Casio (og til en viss grad Canon) leverer Sony et bilde uten moire.

WX1 klarer imidllertid ikke å slå de to Panasonic-kameraene, og ser vi bort fra antydningen til moire i bildet fra Canon, har også det bedre detaljgjengivelse.

Panasonic DMC-ZX1 stikker (nok en gang) av med seieren.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Oversikten over, som er basert på analyser av sinekart-bilder tatt ved ISO 100, utført med programmet Imatest, gir et litt annet bilde av situasjonen.

Casio-kameraet kommer her ut som vinneren, mens ZX1 havner på en god andreplass. Sony-kameraet gjør det bare middels bra i denne runden.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bildene, unntatt det fra WX1, er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Hovedkort-testen er noe forandret siden i fjor, de delene som danner grunnlaget for utsnittene er skåret ut og satt inn på en ny plansje som også brukes til andre deler av testingen. Sammenlikningen med tidligere hovedkort-utsnitt må derfor tas med en liten klype salt.

Sony DSC-WX1 ISO 160
Panasonic Lumix DMC-ZX1
Canon SX 200 IS
Casio EX-H10
Panasonic TZ6
Samsung WB500

Sony-kameraet gjør det ganske bra i denne runden, med god detaljgjengivelse i senterutsnittet, og tålelig bra i hjørneutsnittet.

Alt i alt foretrekker vi likevel resultatet fra Panasonic DMC-ZX1. Det levererer over gjennomsnittet god detaljgjengivelse både i senter og hjørne. I tillegg er eksponeringen og fargene helt på topp.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier:

Sony DSC-WX1 ISO 400	Sony DSC-WX1 ISO 800	Sony DSC-WX1 ISO 1600
Canon SX200 IS ISO 400	Canon SX200 IS ISO 800	Canon SX200 IS ISO 1600
Casio EX-H10 ISO 400	Casio EX-H10 ISO 800	Casio EX-Z400 ISO 1600
Panasonic DMC-ZX1 ISO 400	Panasonic DMC-ZX1 ISO 800	Panasonic DMC-ZX1 ISO 1600
Panasonic TZ6 ISO 400	Panasonic TZ6 ISO 800	Panasonic TZ6 ISO 1600
Samsung WB500 ISO 400	Samsung WB500 ISO 800	Samsung WB500 ISO 1600

Det er vanskelig å rope hurra for WX1 i denne runden, selv det i hvert fall slår Samsung WB500, og kanskje også Casio EX-H10, på detaljgjengivelse. Bildene fra Sony-kameraet er temmelig grumsete og livløse, og vi foretrekker (igjen) dem fra Panasonic DMC-ZX1.