Fysisk

A900 er ingen lettvekter, men det er heller ikke spesielt tungt i forhold til toppmodellene fra Nikon og Canon. Mange vil imidlertid synes det er i tyngste laget for daglig bruk, spesielt om man benytter store og tunge objektiver, som for eksempel de utmerkede (men tunge) Carl Zeiss-objektivene som er tilgjengelige til Sonys speilreflekser.

Kamerahus
Vurdering:

Sony A900 er bygget som en traktor. Det er ikke spesielt vakkert, men det er funksjonelt, og bygget for å tåle en støyt. Så godt som hele chassiet er bygget i lettmetallslegering, og eneste unntak er naturlig nok ting som skjermen og diverse luker og kontakter. Også disse er imidlertid solid konstruert, og har både metallhengsler og en konstruksjon som gjør at det skal en del til for å ødelegge dem. Lukene er i tillegg relativt små, men likevel enkle å betjene, og at det ikke finnes mer enn maksimalt to kontakter bak hver individuelle luke betyr at man slipper å eksponere alle kontaktene for skitt og fukt når man bare benytter den ene. Et eksempel til etterfølgelse.

Vakkert er som sagt A900 ikke, selv om meninger nok kommer til å være delte også her. Det er fullt av støvsamlende hyller, kanter, kriker og kroker, og fremstår som ganske langt unna strømlinjeformet. Dets ytre design er i så måte ganske umoderne, på grensen til retro. På den annen side er arven fra Minolta temmelig tydelig, akkurat som den var det med A700, og det er aldri noen tvil om hvilken kamerafamilie A900 er det regjerende overhodet av.

Konstruksjonen er alt i alt temmelig tillitsvekkende. Dette er typisk et kamera som tåler juling, selv om det neppe er like ekstremt som Olympus E-3 i så måte. Konstruksjonsmessig er det imidlertid helt på høyden i forhold til sin prisklasse, og vi har ingen som helst problemer med å stole fullt og helt på at dette kameraet tar det meste av røff behandling uten å mukke. Skal man ødelegge dette, skal man gå inn for det.

Batteri
Vurdering:

880 bilder per lading er bra, men langt unna toppen. Lillebror A700 klarer 650 bilder per lading på det samme batteriet, men da CIPA-standarden forutsetter 50% blitsbruk (noe A900 ikke er utstyrt med og dermed er testet uten) så får Sony økningen mer eller mindre gratis. Likevel, oppløsningen er mer enn doblet, så i seg selv er det slettes ikke verst at man har klart den batteriytelsen man har. Nikon D700 ligger imidlertid så langt foran - med blits - at noen toppkarakter vil det ikke bli på A900 her. Det er like fullt mer enn godkjent, og man skal være aktiv fotograf om man skal slite ut mange batterier med dette kameraet.

Batteriindikatoren er for øvrig Sonys vanlige i senere år, som oppgir gjenværende batterikapasitet i prosent. Vi har ikke testet den for å teste den spesielt, men i løpet av vår tid med kameraet syntes indikatoren å fungere utmerket, med jevne og realistiske trinn nedover mot tomt batteri.

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen på A900 er meget god, faktisk like god som de beste på markedet. Både bilder, tekst og menyer fremstår klart og tydelig, og med gode farger. Ved hjelp av Disp-knappen kan man velge ulike typer visning, og legger man øyet til søkeren har kameraet en sensor som dimmer skjermen slik at lyset fra den ikke forstyrrer mens man fotograferer. I det hele tatt gjennomtenkt og bra.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

Praktisk talt alle vi har vist A900 til (med et visst minimum av speilreflekserfaring) har kort etter at de har lagt kameraet mot øyet kommet med utrop av typen "Wow!" eller "Holy s**t!", og det inkluderer Akam-redaksjonens medlemmer. Søkeren er ikke mindre enn RÅ! Den er stor som en fotballbane og klar som dagen. Sony sier selv at de forsøker å finne ut om det er markedets beste, og det skulle ikke forundre oss om de finner ting som tyder på nettopp det. Markedets største er den imidlertid ikke, da den må se seg såvidt slått av søkeren i Canons toppmodell 1Ds Mark III til nesten tredobbel pris. Det er uansett helt klart at søkeren har vært en av de viktigste tingene da A900 ble designet, og godt er det. Til fordel for den fantastiske søkeren har Sony ofret ting som innebygget blits og LiveView, og i begge tilfeller synes vi det er verdt det. Vi sier det igjen, søkeren er RÅ!

En kanskje litt urettferdig sammenligning, men A900s søker er faktisk litt over halvparten så stor som undertegnedes Hasselblad 203FE med PM45 prismesøker, til tross for at sistnevnte er et mellomformatkamera med negativer som er hele 3,5x større enn A900s bildebrikke!

Ser man på oversikten over optikken i søkeren på A900 ovenfor, er det ganske tydelig at det ikke er plass til Sonys dedikerte LiveView-sensorbrikke. Sony har konstruert A900 som en proff arbeidshest, og har etter vår mening prioritert helt riktig.

Informasjonen i søkeren er imidlertid ikke like fullstendig som hos konkurrentene, men man har likevel det meste lett tilgjengelig. Det er tydelig at Sony på godt og vondt har sin egen filosofi om hvilken informasjon som bør vises i søkeren. Fra venstre mot høyre finner man ikon for blitskompensasjon, blitsindikator som angir om blitsen er klar eller lades, og om trådløs kontroll og/eller høyhastighetssynkronisering er påslått. Videre indikerer MF at kameraet er innstilt på manuell fokusering, og sirkelen med to parenteser på hver side angir fokus. En bedre løsning enn mange konkurrenter, siden man her også får indikert hvor man er i forhold til riktig fokus, og ikke bare fokus eller ikke. Tallene angir lukkertid og blender, og tallrekken til høyre for dem viser eksponeringskompensasjon, enten for blits eller for lukkeren. Asterisken angir AE-lås, og tallet til høyre for den angir resterende plass i kameraets buffer. Til høyre for det igjen finner vi advarselsikon for kamerarystelser, og indikator for hvor mye den innebygde bildestabilisatoren arbeider. Siste ikon angir om kameraet er innstilt på 16:9-format.

Det vi savner her er i all hovedsak angivelse av innstilt ISO-verdi, og vi synes det godt kunne ha erstattet bildeformatvisningen. Hvor ofte benytter man et kamera som dette i 16:9-modus? En angivelse av RAW/JPG eller begge deler hadde det heller ikke gjort noe om vi hadde i søkeren. Til gjengjeld har Sony inkorporert noen nyttige funksjoner i søkeren som vi savner hos mange konkurrenter. Fokusangivelsen er èn, og angivelsen av hvor hardt kameraets stabilisator arbeider en annen. En annen grei funksjon som er i ferd med å bli mer og mer vanlig, er sensoren under søkeren som skrur av eller dimmer skjermen når man legger øyet til søkeren, slik at man ikke blir blendet av lyset fra skjermen. Fin liten finesse!

A900 er også utstyrt med en liten infoskjerm til høyre for søkeren, som vist på bildet. Til vanlig viser den lukkertid (øverst), blender (midten), antall bilder man har plass til på minnekortet (nederst) og en omtrentlig (i forhold til den på hovedskjermen) batteriindikator (nede til venstre). Når man benytter en av de fire knappene til høyre for skjermen til å endre innstillinger i eksponeringskompensasjon, opptakshastighet, hvitbalanse eller ISO-verdi, vil den lille skjermen også indikere dette, i tillegg til hovedskjermen. Miniskjermen er imidlertid av begrenset verdi, selv om den kan lyses opp ved et trykk på knappen ved siden av. Informasjonen den viser når man skal endre innstillinger er ofte litt vanskelig å tolke, på grunn av begrensningene i displayet, og man ender ofte opp med å titte på hovedskjermen uansett. Miniskjermen er grei å ha når man skal sjekke lukkertid og blender og slikt, men ellers er den for begrenset til å være av særlig nytte. Vi hadde egentlig heller sett at plassen ble brukt til andre ting, som for ehsempel bedre plassering av knapper og brytere.