Guide

Sikker lagring av bilder

Det forventes at det tas over 100 milliarder bilder i år. Langt de fleste av disse vil være digitale. Hva gjør man for å ta vare på disse bildene, når det ikke lenger finnes noe negativ man bar kan slenge i en skuff og glemme?

I spørsmålet om bevaring av digitale bilder, og for den saks skyld, all digital informasjon, er det to hovedutfordringer: Det ene er å til enhver tid ha et lesbart medium som filene ligger på. Det andre er å ha en lesbar datastruktur. Dette var litt kompliserte tekniske uttrykk som vil skal ta for oss på en litt mer forståelig måte.

Sikre dataene
Den første utfordringen er i teorien ganske grei. Det er den klassiske ”ta sikkerhetskopi av dataene dine”-problematikken. Hvis du kun har bildene dine på harddisken, og den går i stykker, hva gjør du da? Da er alle bildene tapt, hvis du ikke vil sende disken til et firma som kan redde ut dataene for ca en månedslønn. Det avgjørende er derfor å ha dataene på mer enn ett sted. Hvor mange steder man trenger/ønsker å ha dem er litt opp til hver enkelt, og kommer også an på hvilket medium du lagrer på. Jeg hadde for eksempel en del bilder liggende på tre harddisker. Det høres kanskje mye ut, men en dag døde den ene disken, og innen jeg hadde fått ny tilbake fra forhandleren, så hadde disk nummer to gått i stykker. Hadde jeg ikke hatt det lagret på tre disker, ville bildene vært tapt.

Men det er ikke sikkert at du ønsker å lagre det på tre disker, og jeg vil hevde at det heller ikke er ideelt. Hvis man skal gjøre det, må man i hvert fall passe på at ikke alle diskene er interne i én maskin, for hvis det skjer noe med maskinen, kan du fort miste alt. Minst en av diskene bør være ekstern, og ikke tilkoblet annet enn når det tas sikkerhetskopi.

Det koster penger å lagre store mengder data på tre harddisker, og andre metoder kan være å foretrekke. Den vanligste er nok å lagre på et optisk medium som CD eller DVD. Hvis du har et vanlig digitalt kamera får du ganske mange bilder på en CD, og veldig mange på en DVD. Jeg pleier å ha bildene på to harddisker, og når jeg har nok bilder til å fylle en DVD, kopierer jeg dem over dit. DVD-en bør oppbevares utenfor huset i tilfelle brann eller innbrudd.

Hvis du gjør dette regelmessig, vil du være ganske sikker på at du ikke mister bildene dine på grunn av diskkræsj.

Går i oppløsning
Men det finnes et par andre faremomenter. En ting som skiller bilder fra andre data du tar sikkerhetskopi av er at bildene ønsker du å beholde for alltid (med visse unntak). Det betyr at du må passe på at du kan lese DVD-plata den dagen du evt. trenger den. Optiske medier i dag brytes langsomt ned, og det er vanskelig å si hvor lenge det vil være mulig å lese den. Hvis du har lagret på en dårlig plate som har gått mer eller mindre i oppløsning kan du sitte der uten bildene dine, selv om du tok sikkerhetskopi av dem. Det er derfor viktig å lage en ny kopi av gamle plater en gang i mellom. Det er umulig å si hvor ofte det bør gjøres, men gjør du det hvert femte år er du på den sikre siden hvis du bruker gode plater.

Filformater
Så med disse enkle grepene har du sikret deg at dataene dine lever videre i generasjoner. Da gjenstår spørsmålet om hvor vidt du kan lese disse dataene om for eksempel 50 år. Det finnes ganske gamle data lagret elektronisk fra datamaskinens barndom og ungdom. Er det noen som kan lese disse dataene i dag? Når det kommer nye programmer for håndtering av bilder, blir det noen ganger introdusert nye filformater, mens gamle formater forsvinner. Dette er en prosess som tar en del år, så det kan være en idé å konvertere filene til nytt format når man likevel skal lage ny kopi av en CD eller DVD. Dette kan være en stor jobb hvis du ikke har tilgang på programmer som gjør det automatisk, men hva er alternativet?

Det finnes en faggruppe som jobber med å spesifiser hva som kreves av standarder for å sikre at dataene er lesbare i framtiden. Se egen artikkel om dette. Resultatet av deres jobb kan sikre at utfordingene rundt filformater ikke lenger blir en sak for den vanlige brukeren.

Det har gått mange og lange diskusjoner om hva som er mest holdbart av film og digitale bilder. Det er, som du ser, flere faktorer som kan gjøre bildene dine utilgjengelige, men så framt de fortsatt mulig å lese, er det den samme kvaliteten på bildet som da det ble tatt. Det er ingen forringelse av farger, slik du har på negativer og lysbilder, og du har ingen filmrute som blir sprø og kan brekke, eller som får riper og fingeravtrykk.

Behold originalfilen
Når du har tatt et bilde har du ofte et ønske om å forbedre noe, eller rette på et eller annet som ikke var helt som det skulle. Da er det viktig å ikke overskrive originalfilen. Om noen år, ønsker du å gjøre noe annet med bildet, eller du har lært metoder som gjør at du kan gjøre endringene med bedre resultat. Hvis du da har overskrevet originalfilen, kan det være umulig å gjøre de ønskede endringene. Hver gang man gjør endringer på et bilde tar man bort informasjon, og selv om det i utgangspunktet kanskje ikke er synlig, så vil det, hvis du senere skal gjøre andre endringer, kunne utgjøre skillet mellom et godt og et middelmådig resultat.

Dersom du har muligheten, og ønsket om det, kan det være lurt å ta bildene i RAW-format. Da har du et digitalt negativ, med maksimale muligheter for senere redigering.

Oppsummering
For å oppsummere så har vi laget følgende punkter du på tenke på for å ta vare på bildene dine:

1) Lagre bildene på to disker når du kopierer dem inn fra kameraet
2) Når du har nok bilder, ta en kopi til CD eller DVD, og la en venn eller familiemedlem ta vare på den for deg.
3) Hvert femte år lager du en ny kopi av alle platene du har brent, og sjekker samtidig at filformatet det er lagret i fortsatt er ”levende”
4) Hvis du redigerer bildene, behold både original og ferdig redigert bilde.

Det viktigste er ikke at du følger denne oppskriften til punkt å prikke, men finner en metode som er god nok for deg, samtidig som den er enkel nok til at du gidder å gjøre det.

Kommentarer (2)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Til toppen