Fargegjengivelse

Så ser vi på hvitbalanseprestasjonene til denne Samsungmodellen. Først ser vi på manuell hvitbalanse testet under de nokså kjølige dagslyslampene. Her kunne vi stille kameraet til den eksakte Kelvintemperaturen til dagslyslampene, det vil si 5600 grader. Her presterer Samsung et godt stykke under gjennomsnittet.

I det neste diagrammet ser vi nærmere på fargegjengivelsen til Samsung ved manuell hvitbalanse. Firkantene representerer korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene angir slik kameraet gjengir samme farge. Linjene mellom de to viser uoverensstemmelsen. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre indikerer fargerommets grenser.

I test av automatisk hvitballanse - der det teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og varmt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Her jevner endrer rangeringen seg, og vi ser at WB1000 leverer blant de bedre resultatene.

Bildestøy

I denne grafen ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy, mens de andre fargene representerer kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått. For kameraene med mulighet for 3200 ISO, blir kurven fra ISO 1600 brattere.

Eksponering og dynamisk omfang

Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn). I begge tilfeller ligger WB1000 under gjennomsnittet.

Kromatisk feilbrytning

Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke.

Her retter Samsung litt på inntrykket. For selv om kornetheten så absolutt vedvarer, er det knapt tegn til fargeskjær i disse utsnittene. Til sammenligning tar vi med de samme utsnittene tatt med Casio EX-S12 og Canon Ixus 100IS (nederst). Nå er det vanskelig å vite om fraværet av kromatisk feilbrytning skyldes prosessering. Råfiler kunne i så fall avdekket det. Men slik det står, uten rå-mulighet, er dette imponerende, med tanke på den relativt sett ekstreme brennvidden dette bildet er tatt med.