Side 1: Oversikt

Introduksjon

Da ST550 ble lansert i fjor høst mistenkte vi Samsung for å ha falt offer for finanskrisens febrilske nisjementalitet. Og hva kan vel hjelpe bedre på salget enn et kamera som får deg til å rette objektivet bakover og mot ditt eget smukke fjes, snarere enn ut mot den skumle virkeligheten? Det er heldigvis ikke bare skjerm foran som frister ved ST550. Bak sitter blant annet en av markedets best spesifiserte skjermer. Så får vi se hvordan berøringsteknologien fungerer, for ikke å glemme hva Samsung klarer på bildesiden denne gangen.

Les hele testen her.

Fysisk

Smart utformet kamera. Med smal midje og vekt på 166 gram ligger kameraet så og si umerkelig i en jakkelomme. Og det er jo nettopp i lomma ST550 skal bo, slik at det alltid vil være tilgjengelig for oppdatering av profilbilder, til de spontane gruppeportrettene på byen, eller som litt enkel nød-underholdning under stevnemøtet.

Kameraet har god vidvinkel og litt ekstra tele: 27-124,2 mm, bildestabilisator, men moderat lysstyrke. 200 bilder per oppladning er litt slapt, og med forskjermen på, reduseres levetiden til ca 150 bilder per oppladning. 8,9 cm (3,5 tommer) berørings-LCD med 1152000 punkter oppløsning er ikke verst for et lite lommekamera. Lysstyrken er god, og klasseledende oppløsningen gir deg nyansert tilbakespilling, mens innsynet fra vinkler er godt. Skjermen kan stilles til tre styrkenivåer, hvis ikke du ønsker å la kameraet justere styrken etter lysforholdene ved bruk av autoinnstillingen. Samsung lar oss dessuten legge på ett, to eller tre rutenett til horisontal og vertikal orientering.

I bruk

Forskjermen fungerer til akkurat det reklamen fremhever: portretter, og da først og fremst selvportretter, eller små gruppeportretter. Med kun 1,5 tommer, blir skjermen litt liten og mørk til å fungere skikkelig med større grupper lengre avstander fra motiv til kamera.

Skjermen bak imponerer derimot. Med 8,9 cm (3,5 tommer) og såkalt haptisk teknologi som gjør at skjermen vibrerer ved berøring, fungerer berøringsopplegget fint, for eksempel til å sette følgefokus, justere eksponeringskompensasjon under opptak, eller til å bla seg gjennom bildene etterpå. Med en enkel hovedmeny, og raskt tilgjengelig hurtigmeny er dette blant de bedre berøringskameraene vi har testet. En form for skjermlås ville vært greit, for også her er det lett å komme borti og stille kameraet feil. Kameraet har forøvrig heller ikke norsk som menyspråk. Men altså: Skal du ha berøringsskjerm er Samsung ST550 et godt valg.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten er dessverre ikke helt der vi ønsker. Ved lav ISO er oppløsning og fargegjengivelse grei, men bildene forstyrres også her av klattete prosesseringseffekter. Disse blir verre ved høyere ISO, der også detaljene forsvinner. Bildene har minimalt med kromatisk feilbrytning, men denne styrken overskygges av prosesseringseffektene.

Konklusjon

 

Samsung ST550 har mye bra for seg. Kameraet har et intuitivt menysystem som er fint integrert i berøringsskjermen. Skjermen bak er blant de beste på markedet, og forskjermen er morsom, selv om bruksområdet er begrenset. Objektivet er ikke spesielt lyssterkt, men har ideelle, standard brennvidder, med 27 mm vidvinkel, for ikke å glemme optisk bildestabilisator.

Det er synd at bildekvaliteten ikke er bedre. Den vil være mer en god nok til bruk mot fildelingsfora på nett, og det er nok her vi vil se mange av bildene fra dette "narsissistens lommekamera". Skriver du ut mye bør du holde deg under 400 ISO, eller vurdere et annet kamera. ST550 er altså tosidig i mer enn én forstand: Det er stort sett ypperlig i bruk, men bildene blir ikke slik vi ønsker.

	-	Bra standardobjektiv med 27 mm vidvinkel	-	Kunne vært mer lyssterkt
	-	Morsom forskjerm	-	Litt liten, og litt begrenset bruksområde
	-	Ypperlig skjerm (bak) og velfungerende berøringsteknologi	-	Berøringsskjerm gjør det lett å trykke feil
	-	Helt ok bildekvalitet ved lav ISO	-	ISO over 400 bør unngås

 

Bildegalleriet

Se bilder tatt med Samsung ST550 i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Til å ha dobbelt opp med skjerm, er Samsung ST550 et diskret kamera. Plastdekselet som ligger utenpå forskjermen, er trukket i ett stykke over det meste av fremsiden, og gjør at vi glemmer at den er der, før den lyser opp ved et knips på overflaten. Den blanke overflaten foran kontrasterer forøvrig fint med den matte metalloverflaten i resten av kamerahuset. ST550 måler 100 x 60 x 19 mm, og føyer seg dermed inn blant de nettere kameraene på markedet, selv om det er litt igjen til de aller slankeste. Det er kanskje like greit, for uten grepflater, gir volumet litt mer trygghetsfølelse. Kameraet ligger godt i hånda, og med en vekt på 166 gram inkludert stropp, batteri og minnekort ligger det så og si umerkelig i en jakkelomme.

Og det er jo nettopp i lomma ST550 skal bo, slik at det alltid vil være tilgjengelig for oppdatering av profilbilder, til de spontane gruppeportrettene på byen, eller som litt enkel nød-underholdning under stevnemøtet.

Kamerahus
Vurdering:

Kameraet kommer i heldekkende sort, alternativt med litt ulike fargeornamenter på oversiden, og som en stripe i front av kameraet. Vårt testeksemplar er av den gjennomgående sorte varianten - enkelt, og best spør du oss. Som sagt gjør ikke forskjermen særlig mye ut av seg, og bortsett fra blitsen som sitter i nærheten av utløserknappen, (og derfor ikke helt gunstig plassert), er det objektivet Samsung har gitt mest oppmerksomhet. Det er kanskje ikke så rart, etter som det er selveste Scheider-Kreuznach som får velsigne dette kameraet med sitt glass. Den sølvfargede ringen rundt objektivet fungerer fint visuelt, og bygget litt ut av profilen, gir den også som litt støtte.

Bak er det enda mer strippa. Med berøringsskjerm, sitter de eneste gjenværende knappene på toppen av kameraet, det vil si en power-knapp, utløser, zoomspak og tilbakespillingsknapp. Og der forskjermen er relativt beskjeden, kliner Samsung virkelig til her bak, med 3,5 tommer og markedets høysete oppløsning. Kamerahuset buer ut en tanke på til høyre for skjermen, som et antydning av et tommelgrep, slik at vi ikke skal legge tommelen så alt for ofte over skjermen. Vi skal se på integreringen av berøringsskjermen på neste side .

Stativfestet er av plast, og sitter dessuten utenfor objektivets optiske akse. Nå vil nok ikke dette ha så stor betydning for brukere av dette kameraet, men med de portrettmulighetene som ligger i ST550 vil det nok frekventere ganske ofte på ulike stativer, og da er det jo synd om stativfestet skulle slites ut.

På undersiden finner vi videre en utildekket USB-utgang, og det er kanskje spesielt dumt fordi USB-utgangen også brukes til ladning av batteriet. Til gjengjeld har Samsung montert en relativt solid, metallhengslet batteriluke.

Bak batteriluka finner vi, til vår lille skuffelse, kun plass for micro-SD-kort. Micro-SD har etter hvert fått god lagringskapasitet, mens problemet slik vi ser det, er den fysiske størrelsen. Med noen knappe kvadratmillimeter i omfang og så og si null vekt forestiller vi oss regelmessige søk over skrivebord, blant lommerusk eller i vaskemaskiner. Opplegget føles kun trygt når kortet sitter i kameraet, og da ser vi heller at Samsung og andre produsenter, dropper minnekort og spanderer noen gigabyte internminne i stedet. Dessuten vil mange måtte kaste helt utmerkede SD-kort ved overgang til dette kameraet, og i tillegg gå til innkjøp av kortleseradapter. En slik følger nemmelig ikke med kamerat.

Optikk
Vurdering:

Der Sony og Panasonic samarbeider med Carl Zeiss og Leica, er det en annen, høyt ansett tysker som leverer optikken til Samsungs mer eksklusive kameraer. Schneiderobjektivet som sitter i ST550 bør hjelpe på bildekvaliteten, men vi har ikke sett den helt forløsende effekten i våre tidligere tester av Samsung. Som for så mange andre kameraprodusenter blir sensor og prosessor en trangere flaskehals.

Vi håper selvsagt på det beste, og skal her først konsentrere oss om det mekaniske. De optiske egenskapene ser vi på under avsnittet Bildekvalitet. Spesifikasjonene hos ST550 er delvis gode. 27 mm vidvinkel og 124,2 mm tele gir en god standardzoom, med litt ekstra både ved korteste og lengste brennvidde. Og en god vidvinkel er hendig på et kamera som spesielt legger opp til gruppefoto. Over syv zoomtrinn reduseres maks blender fra 3,5 til 5,9, noe som ikke er like imponerende.

I illustrasjonen til høyre får vi et inntrykk av hvor mye større utsnittet blir med 27, mot 24 mm vidvinkel fra Canon 200IS. På papiret virker ikke forskjellen så stor, men spesielt ved de kortere brennviddene har forskjellen relativt stor innvirkning, slik vi ser i eksemplene fra Stortinget. I tele betyr Samsungs få, ekstra millimetre mindre.

Samsung ST550: 124,2 mm tele	Canon Ixus 200IS: 120 mm tele

Batteri
Vurdering:

I Samsung ST550 sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 200 bilder per oppladning. Ikke spesielt kraftig batteri altså, og ytelsen blir nærmere 150 bilder hvis du bruker begge skjermene. Batteriet lades i kamera, som leveres med adapter til stikkontakt.

Skjerm og søker
Vurdering:

Så var det kronjuvelen: 8,9 cm (3,5 tommer) berørings-LCD med 1,152 punkter oppløsning og haptisk vibrasjon. Ikke verst for et lite lommekamera. Vi skal se på bruken av både for- og bakskjerm på neste side, men på rene basisegenskaper som lysstyrke og oppløsning er hovedskjermen til ST550 god. Den klasseledende oppløsningen gir deg nyansert tilbakespilling, mens innsynet fra vinkler er godt. Skjermen kan stilles til tre styrkenivåer, hvis ikke du ønsker å la kameraet justere styrken etter lysforholdene ved bruk av autoinnstillingen. Samsung lar oss dessuten legge på ett, to eller tre rutenett til horisontal og vertikal orientering. Kameraet har ikke søker.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Skjerm foran

Samsung ST550 er det første kameraet med skjerm både foran og bak. Samsung har allerede oppdatert disse modellene, men de er fremdeles alene med denne løsningen. Man kan spekulere i hvorvidt Samsungs eksklusivitet skyldes patentbeskyttelse eller mangel på interesse i markedet. Etter å ha fiklet litt ST550, bekreftes vår følelse da kameraet ble lansert: Forskjermen har sin funksjonelle begrensning. Den fungerer til akkurat det reklamen fremhever: portretter, og da først og fremst selvportretter, eller små gruppeportretter. Med kun 1,5 tommer, blir skjermen litt liten og mørk til å fungere skikkelig med større grupper lengre avstander fra motiv til kamera.

Til selvportrett, eller tilstandsfoto av deg og bestevennen på byen er forskjermen bra, selv om det bør mer til for å rettferdiggjøre kjøp av et kamera. Samsung har lagt inn flere funksjoner som skal fungere i samspill med forskjermen. Blant Scene-innstillingene kan du for eksempel velge barnemodus, der en liten animasjon skal lure frem smilet hos minstemann. Blir den medfølgende klovnesekvensen for skummel, kan du laste ned andre filmer fra Samsungs hjemmeside. Med smileteknologi utløses kameraet av seg selv, dersom du drar på smilebåndet. Vi testet smileteknologien, og den fungerer både med og uten eksponerte tenner.

Av andre portrettfunksjoner, tilbyr ST550 ansiktsgjenkjenning, ansiktsregistrering til fokusprioriterering og blunkegjenkjenning. Blunker subjektet, tar ST550 to eksponeringer for å sikre åpne øyne. Kameraet registrerer selv opp til 20, hyppig fotograferte fjes, men lar deg også lagre egne seks favoritter som vil får førsteprioritet for fokus og eksponering.

Flere funksjoner

ST550 er stort sett helautomatisk, med unntak av eksponeringskompensasjon, og manuell hvitbalanse. I nattmodus gir kameraet deg forøvrig en begrenset kontroll over lukker og blender (du kan kun velge lange lukkertider mellom 1-16 sekunder). Vi så selvsagt heller skikkelig blender-og -lukkerprioritet, men her får vi i alle fall litt ekstra spillerom.

ST550 har også litt ekstra funksjonalitet som er greit å få med på kjøpet. Med såkalt Photo Styles kan du for eksempel velge mellom ferdigstilte fargeparametre, eller stille dine egne RGB-nivåer ved å justere intensiteten av bildets røde, blå og gule toner. Bildestiler er blitt nokså vanlig for både kompaktkameraer og speilrefleks, men med åtte ferdiginnstilte fargeparametre tilbyr Samsung et større spekter enn flere andre produsenter.

Berøringsskjerm

Samsung ST550 har berøringssensitiv skjerm. Som vi har nevnt er skjermen helt i toppsjiktet på oppløsning. Med 8,9 cm (3,5 tommer) og såkalt haptisk teknologi som gjør at skjermen vibrerer ved berøring, fungerer berøringsopplegget fint, for eksempel til å sette følgefokus, justere eksponeringskompensasjon under opptak, eller til å bla seg gjennom bildene etterpå. Hurtigmenyen er dessuten raskt tilgjengelig ved et trykk på skuffikonet nederst på skjermen. Kameraet har forøvrig en sensor som lar deg veksle mellom Smart Auto, Program og Video ved å bikke kameraet enten mot venstre, fremover eller bakover. Det fungerer fint, men med Samsungs oversiktlige menyer føles det litt som overflødig show-off.

Bildestabilisering

Samsung har integrert linsejusterende teknologi i ST550. Dette er altså ekte, optisk stabilisering, som kompenserer for risting, uten at du trenger å øke ISO. Uten å ha gjort noen omfattende tester, synes vi bildestabilisatoren som sitter i ST550 fungerer greit.

Makro

Låst til supermakro i korteste brennvidde får vi en nærgrense på 2,5 cm, og det er bra. Samsung oppgir selv 3 cm. I tele blir nærgrensen på 41 cm, der Samsung oppgir 50 cm.

Makro tele	Makro vidvinkel

Video

Samsung ST550 føyer seg inn i rekken kompaktkameraer som kan spille inn video i HD-kvalitet med en oppløsning på 1280x720 punkter. Det kan forøvrig også spille inn video i VGA-oppløsning (640x480 punkter), en standard i digitalkameraer, og QVGA (320x240 punkter). Du kan velge mellom 15 og 30 bilder i sekundet på hele oppløsningsspekteret, men begrenses til maks opptak på 20 minutter i HD.

Av det vi har testet med kompaktkameraer med HD tidligere, må det sies at kvaliteten på opptakene ikke er helt på høyden med det vi ser fra dedikerte videokameraer og speilreflekskameraer. Bildekvaliteten er ett kritisk moment, mens mangel på mikrofoninngang begrenser lydopptaket til de enkle mikrofonene som sitter i kameraene. Vi tar med en snutt tatt med Samsung ST550 og Sony TX1 for å gi et inntrykk. Opptakene er gjort ved full HD, men merk at de er komprimert, og dermed ikke helt representative. Men på stativ og under relativt kraftig lys som her, synes vi resultatene helt ok fra begge kameraer.

Hurtighet
Vurdering:

I oppstartstid ligger Samsung ST550 gjennomsnittlig an, med ca et sekund mellom testens raskeste, Nikon S640, og testens tregeste, Fujifilm F70 EXR.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle. ST550 er nest tregest på dette området.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Tre bilder på ti sekunder er ikke spesielt imponerende. I dette tempoet kan ST550 ta ca åtte bilder før bufferen er full og frekvensen sakkes ytterligere.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Som vi var inne på i vår kommentar av berøringsskjermen, synes vi Samsung ST550 har skjerm og menysystem som fungerer bra. Med en enkel hovedmeny, og raskt tilgjengelig hurtigmeny er dette blant de bedre berøringsoppleggene vi har testet. En form for skjermlås ville vært greit, for også her er det lett å komme feilaktig borti, og stille kameraet feil. Kameraet har forøvrig heller ikke norsk som menyspråk. Men altså: Er du ute etter berøringsskjerm er Samsung ST550 et godt valg.

Side 4: Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse

Bildekvalitet
Vurdering:

Oppløsning

Til å vurdere bildekvaliteten fra ST550 har vi med oss et knippe lommekameraer, både med litt av tech-appellen til Samsung-kameraet, og noen av de samme spesifikasjonene. Fra Nikon og Canon har vi med to vidvinkelmodeller, hvor av Ixus 200IS også er utstyrt med berøringsskjerm. En test av berøringskameraet Sony TX1 står for tur, så da tar vi med eksempler fra det kameraet allerede her.

Blant de tidligere testede kameraene, imponerte bildene fra Nikon S640 oss mest. Fujifilm F70 EXR er heller ikke er dumt på bildefronten, i alle fall tatt i betraktning EXR-innstillingen. Med sin helt spesielle sensorteknologi, har sistnevnte kamera en fordel på gjengivelse av kontrastrike bilder og motiver tatt ved høy ISO, ved å slå sammen piksler og halvere oppløsningen. I denne testen har vi derfor kun med de regulære, fulloppløselige utsnittene. Sammenligningspanelet består dermed av:

Samsung ST550: 12 MP, 4,6x zoom (27-124 mm), 166 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Canon Ixus 200IS: 12 MP, 5x zoom (24-120 mm), 151 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2300.

Sony TX1: 10 MP, 4x zoom (35-140 mm), 144 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2500.

Sony W290: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 175 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Nikon S640: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 136 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1800

Fujifilm F70 EXR: 10 MP, 10x zoom (27-270 mm), 202 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2000.

Bilder tatt med Samsung ST550 kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet. Av de to Sony-kameraene, kan det se ut som W290 - med flere megapiksler - tegner litt bedre enn TX1 (12 mot 10 megapiksler), men ikke noe av betydning. Mon tro om det er Sonys nye Exmor brikketeknologi som er med på å jevne ut forskjellen. Men her er det uansett Nikon som leverer det best definerte resultatet.

Samsung ST550	Fujifilm F70 EXR	Nikon S640
Canon Ixus 200IS	Sony TX1	Sony W290

1600 ISO

Ved 1600 ISO jevner resultatene seg ut. Det er vrient å velge en vinner her, men må vi, så blir det Sony TX1 - kanskje. I likhet med flertallet her, gjengir Samsung ST550 linjene som én, ullen blokk, jo lengre ned på nummerskalaen vi kommer.

Samsung ST550	Fujifilm F70 EXR	Nikon S640
Canon Ixus 200IS	Sony TX1	Sony W290

Skarphet

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

I test av "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) presterer Samsung ST550 på 2348. Det skulle tilsi gode utskrifter opp til ca A1. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hovedkortet

Akam har oppgradert sitt fotostudio, og i tillegg til en ny, såkalt SFR-plansje for vurdering av blant annet oppløsning, fortegning og kromatisk feilbrytning, har vi fått ny og bedre belysning. Vi har også montert fargekart, sinekart, og også hovedkortet sammen i én "superplansje". Denne gjør testingen mer presis og effektiv, men gjør at akkurat hovedkortutsnittene blir noe annerledes en før. Etter som vi nå fotograferer tettere innpå hovedkortet, lar utsnittene seg ikke sammenligne med de gamle. Inntil vi får opparbeidet oss et nytt kartotek med utsnitt, håper vi et litt begrenset utvalg hovedkortbilder, sammen med de øvrige testutsnittene, vil dekke illustrasjonsbehovet. Vi har med eksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

I tillegg til eksempler tatt med Samsung ST550, har vi her med utsnitt fra Sony TX1. Fra sinekartet så vi at begge disse kameraene la seg ca midt på treet når det gjaldt oppløsning, definisjon og tegning. Med et større antall piksler, ser vi også her at gjengivelsen til Samsung er større, og også noe skarpere. Dette gjelder spesielt i hjørneutsnittet.

Samsung ST550	Samsung ST550 hjørne

Sony TX1	Sony TX1 hjørne

Vi har som sagt med hovedkorteksemplene fra de tidligere testede kameraene, men de bør altså vurderes for seg.

Fujifilm F70 EXR
Nikon S640
Canon Ixus 200IS
Fujifilm F200 EXR
Sony W290
Panasonic TZ6

Når vi tester kameraer mot hovedkortet yter ojektivene erfaringsmessig best ca midt i zoomområdet. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller normalt også med vidvinkel.

Samsung ST550 27 mm f/3,5	Samsung ST550 91 mm f/4,9	Samsung ST550 127 mm f/5,9

Samsung ST550 27 mm f/3,5	Samsung ST550 91 mm f/4,9	Samsung ST550 127 mm f/5,9

I denne sammenhengen synes Samsung ST550 å yte ganske normalt, med skarpest bilder når objektivet er stilt nærmere midt i zoomområdet. Og med det i minne, skal vi ta en titt på rådhuset.

Rådhuset

For også til rådhusøkten stiller vi objektivene ca midt i zoomorådet. Vi har riktig nok varierende lyskvalitet, fra solskinn til overskyet og flatere lys, så sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Samsung ST550 hadde vi grått vintervær, men vi hadde også med oss Sony TX1, så en viss, sammenlignbar kontekst har vi.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet. Her har ST550 vist seg relativt ok så langt, og vurdert med TX1 ser vi også her at hjørnegjengivelsen er en hårsbredd bedre. Sony W290 skinner mest her, men det henger nok også sammen med det strålende været vi hadde på testdagen for det kameraet. Utsnittet fra Nikon S640 er nok en bedre sammenligning, også det tatt på en gråværsdag. Vi testet Fujifilm F70 EXR samme dagen som S640, og begge får med seg litt fler detaljer enn Samsung.

Samsung ST550	Nikon S640	Sony W290
Fujifilm F70 EXR	Canon Ixus 200 IS	Sony TX1

Forskjellene blir lettere å få øye på her, med både skarpere gjengivelse og mindre støy fra Nikon og Fujifilm.

Samsung ST550	Nikon S640	Sony W290
Fujifilm F70 EXR	Canon Ixus 200IS	Sony TX1

Vi klatrer opp på Akershus festning og vender blikket mot Aker brygge for å vurdere forskjellene mellom Samsung ST550 Sony TX1 videre. Vi tar også med Fujifilm F70 EXR og Nikon S640, men bildene fra disse ble altså tatt tidligere.

De ulike opptaksdagene gjør det vanskelig å vurdere hvitbalanse, den skal vi studere nærmere på neste side. Her konsentrerer vi oss først og fremst om detaljgjengivelse og prosesseringseffekter.

Samsung St550 senter zoom
Sony TX1 senter zoom

Nikon S640 senter zoom
Fujifilm F70EXR senter zoom

Av de to kameraene vi testet i fjor høst, synes vi Nikon S640 gjengir dette motivet litt mer naturlig enn Fujifilm F70 EXR. Disse to produserer igjen renere filer enn Samsung ST550. Også Sony TX1 produserer etter vår mening et penere resultat enn Samsung, som allerede ved lav ISO (ISO 100 her), produserer den klattete, nesten maleriske effekten vi også så i test av Samsung WB1000 .

Side 5: Hvitbalanse

Fargegjengivelse

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Samsung ST550. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret. I våre siste tester har Samsung vist seg dugelige i dagslys, mens tester i blandet innebelysning har vist mindre presise resultater.

Manuell hvitbalanse testes under de nokså kjølige dagslyslampene i vårt studio. Stilt til autohvitbalanse, presterer ST550 gjennomsnittlig i dette lyset. I likhet med de øvrige kameraene i denne testen er resultatene best ved lav ISO, mens fargetemperaturen faller desto høyere vi stiller ISO. Diagrammet under illustrerer måleresultatene i Kelvingrader.

I test av automatisk hvitbalanse - der det ofte teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og ulikt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Samtlige kameraer produserer fremdeles litt kjølig gjengivelse. Samsung ST550 holder seg riktig nok litt mer nøytral enn resten av feltet ved lavere ISO.

Vi tar med en roll-over fra et av veksthusene i botanisk have i Oslo, for å illustrere forskjellen på fargegjengivelsen fra Samsung ST550 og Sony TX1 ved 100 ISO. I blandingen mellom det kjølige vinterlyset ute og taklampene inne, produserer Samsung ST550 et litt gulere bilde. Hvilke som ser mest naturlig ut er en smakssak, men for oss virker TX1-bildet litt mer "riktig".

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger resultere i et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. Eksempelvis måler Samsung ST550 litt bedre enn Sony TX1, mens hovedkortutsnittene viser at resultatet mest sannsynlig skyldes mer, utjevnende støyfjerning hos Samsung.

For der Samsungs støyreduksjon vasker ut detaljene, kan vi fremdeles skimte linjene opp mot 1600 ISO hos Sony. De to Sony-kameraene oppfører seg nokså likt på dette feltet. Fargene blir riktig nok enda blassere ved høyere ISO hos TX1.

Blant de øvrige kameraene bevarer Fujifilm F70EXR detaljene best - men igjen: bildene virker også mer kornet.

400 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

800 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

1600 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

Fujifilm F70 EXR ISO 400	Fujifilm F70 EXR ISO 800	Fujifilm F70 EXR ISO 1600
Nikon S640 ISO 400	Nikon S640 ISO 800	Nikon S640 ISO 1600
Sony W290 400	Sony W290 ISO 800	Sony W290 ISO 1600
Canon Ixux 200IS ISO 400	Canon Ixus 200IS ISO 800	Canon Ixus 200IS ISO 1600

Dynamisk omfang

Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

I dynamisk omfang lav kvalitet, ligger ST550 litt under gjennomsnittet, hele tre stopp under Sony TX1, opp til ca 800 ISO, der Samsung tar igjen de fleste. Ved måling av dynamisk omfang ved høy kvalitet legger ST550 seg litt over gjennomsnittet langs hele ISO-skalaen.

Kromatisk feilbrytning

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Akkurat som hos Samsung WB1000 som vi testet i fjor høst, produserer heller ikke ST550 særlige fargeskjær. Til sammenligning tar vi med de samme utsnittene tatt med Fujifilm F70 EXR og Canon Ixus 200IS (nederst). Uten tilgang på råfiler er det igjen vanskelig å vite om fraværet av kromatisk feilbrytning skyldes prosessering. Fordi resultatet imponerer på ett nivå, men mangelen på skarphet og det generelle grumset minner om prosesseringseffekter, og trekker ned helhetsinntrykket.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Smart utformet kamera. Med smal midje og vekt på 166 gram ligger kameraet så og si umerkelig i en jakkelomme. Og det er jo nettopp i lomma ST550 skal bo, slik at det alltid vil være tilgjengelig for oppdatering av profilbilder, til de spontane gruppeportrettene på byen, eller som litt enkel nød-underholdning under stevnemøtet.

 

Optikk:

God vidvinkel og litt ekstra tele: 27-124,2 mm. Moderat lysstyrke.

Batteri:

200 bilder per oppladning er litt slapt, og med forskjermen på, reduseres levetiden til ca 150 bilder per oppladning.

Skjerm og søker:

8,9 cm (3,5 tommer) berørings-LCD med 1,152 punkter oppløsning er ikke verst for et lite lommekamera. Lysstyrken er god, og klasseledende oppløsningen gir deg nyansert tilbakespilling, mens innsynet fra vinkler er godt. Skjermen kan stilles til tre styrkenivåer, hvis ikke du ønsker å la kameraet justere styrken etter lysforholdene ved bruk av autoinnstillingen. Samsung lar oss dessuten legge på ett, to eller tre rutenett til horisontal og vertikal orientering.

Funksjoner:

Forskjermen fungerer til akkurat det reklamen fremhever: portretter, og da først og fremst selvportretter, eller små gruppeportretter. Med kun 1,5 tommer, blir skjermen litt liten og mørk til å fungere skikkelig med større grupper lengre avstander fra motiv til kamera. Skjermen bak imponerer derimot. Med 8,9 cm (3,5 tommer) og såkalt haptisk teknologi som gjør at skjermen vibrerer ved berøring, fungerer berøringsopplegget fint, for eksempel til å sette følgefokus, justere eksponeringskompensasjon under opptak, eller til å bla seg gjennom bildene etterpå. Hurtigmenyen er dessuten raskt tilgjengelig ved et trykk på skuffikonet nederst på skjermen. Kameraet har forøvrig en sensor som lar deg veksle mellom Smart Auto, Program og Video ved å bikke kameraet enten mot venstre, fremover eller bakover.

Hurtighet:

Gjennomsnittlig oppstartstid, litt lang utløserforsinkelse, og litt treg til seriefotografering.

Betjening/brukervennlighet:

Med en enkel hovedmeny, og raskt tilgjengelig hurtigmeny er dette blant de bedre berøringskameraene vi har testet. En form for skjermlås ville vært greit, for også her er det lett å komme borti og stille kameraet feil. Kameraet har forøvrig heller ikke norsk som menyspråk. Men altså: Skal du ha berøringsskjerm er Samsung ST550 et godt valg.

Bildekvalitet:

Bildekvaliteten er dessverre ikke helt der vi ønsker. Ved lav ISO er oppløsning og fargegjengivelse grei, men bildene forstyrres også her av klattete prosesseringseffekter. Disse blir verre ved høyere ISO, der også detaljene forsvinner. Bildene har minimalt med kromatisk feilbrytning, men denne styrken overskygges av prosesseringseffektene.

Konklusjon:

Samsung ST550 har mye bra for seg. Kameraet har et intuitivt menysystem som er fint integrert i berøringsskjermen. Skjermen bak er blant de beste på markedet, og forskjermen er morsom, selv om bruksområdet er begrenset. Objektivet er ikke spesielt lyssterkt, men har ideelle, standard brennvidder, med 27 mm vidvinkel, for ikke å glemme optisk bildestabilisator.

Det er synd at bildekvaliteten ikke er bedre. Den vil være mer en god nok til bruk mot fildelingsfora på nett, og det er nok her vi vil se mange av bildene fra dette "narsissistens lommekamera". Skriver du ut mye bør du holde deg under 400 ISO, eller vurdere et annet kamera. ST550 er altså tosidig i mer enn én forstand: Det er stort sett ypperlig i bruk, men bildene blir ikke helt slik vi ønsker.