Fargegjengivelse

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Samsung ST550. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret. I våre siste tester har Samsung vist seg dugelige i dagslys, mens tester i blandet innebelysning har vist mindre presise resultater.

Manuell hvitbalanse testes under de nokså kjølige dagslyslampene i vårt studio. Stilt til autohvitbalanse, presterer ST550 gjennomsnittlig i dette lyset. I likhet med de øvrige kameraene i denne testen er resultatene best ved lav ISO, mens fargetemperaturen faller desto høyere vi stiller ISO. Diagrammet under illustrerer måleresultatene i Kelvingrader.

I test av automatisk hvitbalanse - der det ofte teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og ulikt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Samtlige kameraer produserer fremdeles litt kjølig gjengivelse. Samsung ST550 holder seg riktig nok litt mer nøytral enn resten av feltet ved lavere ISO.

Vi tar med en roll-over fra et av veksthusene i botanisk have i Oslo, for å illustrere forskjellen på fargegjengivelsen fra Samsung ST550 og Sony TX1 ved 100 ISO. I blandingen mellom det kjølige vinterlyset ute og taklampene inne, produserer Samsung ST550 et litt gulere bilde. Hvilke som ser mest naturlig ut er en smakssak, men for oss virker TX1-bildet litt mer "riktig".

Bildestøy

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger resultere i et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. Eksempelvis måler Samsung ST550 litt bedre enn Sony TX1, mens hovedkortutsnittene viser at resultatet mest sannsynlig skyldes mer, utjevnende støyfjerning hos Samsung.

For der Samsungs støyreduksjon vasker ut detaljene, kan vi fremdeles skimte linjene opp mot 1600 ISO hos Sony. De to Sony-kameraene oppfører seg nokså likt på dette feltet. Fargene blir riktig nok enda blassere ved høyere ISO hos TX1.

Blant de øvrige kameraene bevarer Fujifilm F70EXR detaljene best - men igjen: bildene virker også mer kornet.

400 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

800 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

1600 ISO

Samsung ST550	Sony TX1 hjørne

Fujifilm F70 EXR ISO 400	Fujifilm F70 EXR ISO 800	Fujifilm F70 EXR ISO 1600
Nikon S640 ISO 400	Nikon S640 ISO 800	Nikon S640 ISO 1600
Sony W290 400	Sony W290 ISO 800	Sony W290 ISO 1600
Canon Ixux 200IS ISO 400	Canon Ixus 200IS ISO 800	Canon Ixus 200IS ISO 1600

Dynamisk omfang

Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

I dynamisk omfang lav kvalitet, ligger ST550 litt under gjennomsnittet, hele tre stopp under Sony TX1, opp til ca 800 ISO, der Samsung tar igjen de fleste. Ved måling av dynamisk omfang ved høy kvalitet legger ST550 seg litt over gjennomsnittet langs hele ISO-skalaen.

Kromatisk feilbrytning

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Akkurat som hos Samsung WB1000 som vi testet i fjor høst, produserer heller ikke ST550 særlige fargeskjær. Til sammenligning tar vi med de samme utsnittene tatt med Fujifilm F70 EXR og Canon Ixus 200IS (nederst). Uten tilgang på råfiler er det igjen vanskelig å vite om fraværet av kromatisk feilbrytning skyldes prosessering. Fordi resultatet imponerer på ett nivå, men mangelen på skarphet og det generelle grumset minner om prosesseringseffekter, og trekker ned helhetsinntrykket.