Test: Ricoh CX2
Eksentrisk kamera
Det nyeste kompaktkameraet fra Ricoh har flere spennende funksjoner, i hvert fall på papiret. Men har Ricoh overvunnet problemene som preget forgjengerne?
Ricoh er en veletablert japansk bedrift, og førsteinntrykket er at CX2 har alle de kvalitetene som vi tradisjonelt sett har forbundet med firmaet. Designet gir et inntrykk av seriøsitet, huset føles "passe" tungt, og konstruksjonen virker generelt solid.
Skjermen har en overraskende høy punktoppløsning, 920.000 punkter, og i godt lys gir det et bilde som er jevnt og behagelig å se på, men i svakt lys er ikke bildet så godt som overnevnte oppløsning skulle tilsi. Dette fordi det elektroniske bildet blir noe forstyrret av støy og flimmer.
I bruk
Det fysiske brukergrensesnittet kunne ha vært bedre. Grepet er noe for glatt, likeså kommandohjulet, og mye av betjeningen er basert på en liten "joystick" som krever en temmelig følsom og presis tommel hvis den skal fungere etter hensikten. Noen vil kanskje like denne "joysticken", men vi synes den er vanskelig å venne seg til.
Det positive er at menyene er ryddige og lette å lese. Videre er kameraets hurtighet stort sett meget god, selv om autofokusen ikke er noen gullvinner når man tar i bruk teledelen av objektet. Kameraet har for eksempel en utmerket seriebildefunksjon.
I tillegg har CX2 en rekke interessante funksjoner som man ikke venter å finne på et lite kompaktkamera – eksempler er digitalt vater, ”utvidelse” av dynamisk omfang ("DR"), en avansert selvutløserfunksjon og muligheter for intervallfotografering.
Denne er dessverre under gjennomsnittet selv ved laveste ISO-verdi, og synker dramatisk etter hvert som ISO økes. Etter vår mening er det bare de laveste ISO-verdiene som gir noenlunde akseptable resultater hva detaljgjengivelse angår, og selv ved de verdiene er støynivået høyt og detaljgjengivelsen svak sett i forhold til hva de beste av konkurrentene klarer å yte. Bildekvaliteten er imidlertid noe bedre ved tele enn ved vidvinkel. Og hvis man tar i bruk den såkalte dynamisk omfang-funksjonen, takler kameraet harde kontraster relativt bra.
| |
28 mm vidvinkel | Generelt dårlig detaljgjengivelse | ||
| 300 mm tele | Meget svak detaljgjengivlese ved ISO 400, 800 og 1600 | |||
| Objektiv beskyttet av deksel når avslått | LCD-bilde plaget av støy og flimmer i svakt lys | |||
| Nærgrense på 1 cm i makro-modus (ved bruk av vidvinkel) | Ikke mulighet for videoopptak i HD/720p | |||
| Optisk bildestabilisering | Eksentrisk joystick-betjening | |||
| Digitalt vater | For lite serratering på kommandohjul | |||
| Skritt for skritt-zooming | Maks lukkertid er 8 sekunder (lite eget til nattfotografering) | |||
| Dynamic Range-funksjon (skaper illusjonen av høyt dynamisk omfang i jpeg-bilder) | ||||
| Områdetilpasset hvitbalanse | ||||
| Utmerket seriebildefunksjon | ||||
| Avansert selvutløserfunksjon | ||||
| Omfattende bracketing-funksjon (hvitbalanse og fokus) | ||||
| Mulighet for kabelutløser |
CX2 er i utgangspunktet et meget interessant kamera, det er relativt solid bygd, og er utstyrt med flere innovative funksjoner.
Det er derfor veldig synd at ikke bildekvaliteten er bedre enn den er. Et kamera er tross alt et verktøy for å ta bilder, og bildekvaliteten som leveres av CX2 er ikke særlig god. De største problemene er knyttet til detaljgjengivelsen, den er svak selv ved laveste ISO, og faller kraftig når man øker ISO til mer enn 200.
Vi kan dermed slå fast at Ricoh ikke har gjort noe særlig med problemene som CX1 slet med – bildekvaliteten er fortsatt svak sett i forhold til konkurransen.
Det dynamiske omfanget er heller ikke særlig bra, men dette kan til en viss grad omgås ved å aktivere DR-funksjonen.
De negative sidene til tross, CX2 kan kanskje være verdt en kikk for de som interesserer seg for seriebildefotografering eller intervallfotografering, som ofte tar bilder i situasjoner med høy kontrast, og som kan klare seg med lave ISO-verdier.
Klikk her for å lese hele testen
Bildegalleri


