I bruk

Før vi begynner må vi påpeke at vi i løpet av testingen kom frem til at K20D i likhet med forgjengeren, K10D, konsekvent undereksponerte med 0,5 til 1 EV. Det vil si at vi i løpet av den praktiske testingen og på enkelte av våre målingen så oss nødt til å overeksponere med noe rundt to tredels blendertrinn (dog ikke ved hjelp av blenderen, om du trodde det) for å få gode og representative resultater. Denne tendensen til å undereksponere synes ikke å skyldes at kameraets lysmåler måler feil, men heller at kameraets ISO-verdier ikke stemmer med virkeligheten. Testet med et knippe sammenligningskameraer som alle ble brukt under like forhold og med samme lukkertid og blenderåpning undereksponerte K20D konsekvent med rundt 2/3 EV, noe våre målinger også sa klart fra om. Dette er det ikke vanskelig å kompensere for om man først er det bevisst, men det får følger for hvor mye man har å gå på med hensyn til lukkertider, blender, bildestabilisator og/eller ISO-verdier.

Funksjoner

Vurdering:

Pentax K20D er fullpakket av funksjoner - faktisk alt for fullpakket til at vi kan ta for oss alt av funksjoner her. Det vi derimot kan, og vil, ta for oss, er hva som er nytt og spesielt med K20D i forhold til forgjengeren og konkurrentene.

Okay, kanskje ikke nytt eller spesielt lengre, men i likhet med K10D og speilreflekser fra alle andre produsenter enn Canon og Nikon, er K20D utstyrt med bildestabilisering på brikken. Hvor bra den er i forhold til andre har vi ikke testet, da slikt er nesten umulig å teste objektivt, men vi har i alle fall ikke lagt merke til at den har fungert dårlig i noen av de sammenhengene vi har brukt den. Snarere tvert imot. Pentax driver for tiden og oppdaterer sin objektivpark etter den digitale suksessen de har hatt i senere år, men deres eldre optikk er også meget god, og mange brukere velger derfor å ikke vente på digitale utgaver av sin favorittoptikk. Og hvorfor ikke? K20D tilbyr nemlig bildestabilisering med nesten hva det skal være av optikk, bare det har Pentax-navnet på seg, inkludert noen eldre mellomformat-objektiver!

Bildestabilisatoren på brikken muliggjør også å riste brikken for å fjerne støv, og også dette er en funksjon som er mer og mer vanlig for tiden. I en test for ikke lenge siden kom Pentax sin løsning ikke spesielt bra ut, men i likhet med bildestabilisering er slikt fryktelig vanskelig, for ikke å si umulig, å teste objektivt på en sammenlignbar måte. I den tiden vi har brukt kameraet har vi ikke vært nevneverdig plaget med støv på brikken, hyppige objektivskift til tross. Om man imidlertid skulle være uheldig og få støv på brikken, kan K20D forresten også være behjelpelig med å få det fjernet på en annen måte. En ny funksjon lar deg ta et bilde med objektivdekselet på, og kameraet vil da autodetektere støv og vise det speilvendt på skjermen etter noen minutter, omgitt av en grafikk som viser objektivfatningen. Dermed vet du hvilken del av brikken du skal svabre når du skal ta renseutstyret fatt. Ikke en funksjon som bør avgjøre kamerakjøpet i seg selv, men absolutt en hyggelig bonus og enda en indikasjon på hvor grundig gjennomtenkt Pentax-kameraene i denne serien pleier å være.

K20D har også fått en slags LiveView, aktivert ved å dreie av-/på-knappen i motsatt retning. Man kan fokusere i LiveView ved å trykke AF-knappen på baksiden, og ergonomisk og brukervennlig sett fungerer dette greit nok. Man slipper å skifte grep i særlig grad, og kameraet kan forbli siktet på motivet i situasjoner der det er nødvendig. Likevel, det finnes bedre LiveView-funksjoner på markedet i dag, og dersom dette er en viktig greie for deg, bør du kanskje vurdere et annet kamera. K20Ds autofokus i LiveView er nemlig forholdsvis trege greier og implementert på samme halvferdige måte som på bl.a. Canon EOS 40D, hvor speilet vippes ned og skjermen blir svart, kameraet fokuserer på vanlig måte, og skjermen vippes opp igjen. Insektene du fotograferer på denne måten kan ikke være av det nervøse slaget, akkurat. Likevel, selv om LiveView-funksjonen kan synes litt halvhjertet implementert, så ser vi også her tegn til Pentax-tankegangen: I AF-S (enkeltskudds autofokus) vil skjermbildet komme tilbake så snart motivet er i fokus, men stiller du kameraet på AF-C (kontinuerlig autofokus) vil skjermen være mørk og kameraet fokusere så lenge AF-knappen holdes inne.

K20D har for øvrig alle funksjonene som K10D har, og mere til, noen av dem særdeles gode og praktiske. Vi gjentar derfor en del av det vi skrev i vår test av K10D, lett omskrevet for å passe K20D:

Et eget ISO-prioritert eksponeringsmodus eller senstitivitetsprioritert automatikk (Sv) som Pentax kaller det er også temmelig nyttig, i tillegg til de vanlige automatikkfunksjonene som Programauto (P), blenderprioritert auto (Av) og lukkertidsprioritert auto (Tv). I Sv-modus stiller man ønsket ISO og kameraet velger blender og lukkertid. Essensielt er dette akkurat det samme som programautomatikk, men med ISO-innstillingen lettere tilgjengelig - et greit alternativ for dem som ofte endrer ISO mens de arbeider. Der Pentax har tenkt nytt er et nytt modus som er det stikk motsatte av Sv. TAv lar brukeren stille lukkertid og blenderåpning og kameraet stiller da selv inn passende ISO-verdi. Helt sikkert praktisk i enkelte situasjoner.

At Pentax har tenkt grundig gjennom også den indre design av K20D ser man tydelig på hvordan P-automatikken fungerer. I P-auto gir K10D brukeren mulighet til å justere blenderåpningen med det bakre kommandohjulet. Kameraet vil da ta utgangspunkt i verdiene fra P-auto men skru seg over på et slags Av-modus. Dermed kan man når som helst bruke det fremre kommanduhjulet til å justere lukkertiden, og kameraet vil da svitsje over til en slags Tv-automatikk. Dette kan man for øvrig endre på som man vil, enten i alle eller bare noen av automodiene. Man har et stort antall alternativer for dette i oppsettmenyen for brukerfunksjoner. Man kan også når som helst returnere til vanlig P-auto ved å trykke på en knapp rett ved utløserknappen. I det hele tatt en gjennomtenkt og intuitiv måte å gjøre det på. Man får her full frihet uten å måtte lete etter knapper og hjul, og løsningen er så god og enkel at vi undrer oss plutselig på hvorfor ikke andre produsenter har gjort noe lignende.

K20D har også en funksjon for å huske innstillinger i et brukerdefinert modus (USER), slik at man raskt og greit kan stille inn sine favorittinnstillinger uten å måtte fikle seg frem til hver og en av dem hver gang. Veldig bra, og en funksjon som burde vært mer utstrakt på speilreflekskameraer fra ulike produsenter. I tillegg til nevnte modi har også K20D et såkalt "grønn modus" (markert på modushjulet som en grønn firkant) der kameraet velger stort sett det som velges kan. Passende navn, i grunnen, for et slikt "fire and forget" modus som dette. Greit å ha hvis kameraet skulle finne veien til en nybegynners hender eller i et svakt øyeblikk lånes ut til mor. I tillegg har selvsagt K20D også de vanlige M og B innstillingene, henholdsvis for manuelle innstillinger og lange eksponeringer, som de fleste andre også har. I det hele tatt er K20D utstyrt med en så imponerende rekke modi, både i mengde, fleksibilitet og brukervennlighet at vi spontant tar hatten av og bøyer oss i støvet!

Andre funksjoner vi anser som nyttige er elektronisk forhåndsvisning av eksponering og dybdeskarphet, akkurat som Pentax' andre speilreflekskameraer er utstyrt med, og en egen dedikert RAW-knapp, slik at man enkelt og raskt kan veksle mellom RAW, JPG og RAW+JPG. Man kan definere dette fritt, avhengig av hvilket modus man har stilt kameraet på i utgangspunktet. Man kan også velge om endringen i opptaksformat kun skal gjelde neste eksponering, eller helt til RAW-knappen trykkes igjen. Desverre kan man ikke velge å rotere mellom RAW, JPG og RAW+JPG med denne knappen, da et trykk til alltid vil veksle mellom utgangsstillingen og den alternative innstillingen man har valgt i menyene. Likevel, denne funksjonen er forbedret STORT siden K10D, hvor RAW-knappen manglet en del fleksibilitet og finesse. For eksempel hadde knappen i K10D ingen effekt overhodet om kameraet var innstilt på RAW+JPG.

Man har også en del innstillingsmuligheter i K20D, for å få kameraet til å oppføre seg nesten akkurat som man vil. En vi har spesielt sansen for er alternativ nr 1 på spesialtilpasningsmenyen, hvor man kan velge om P-modus skal prioritere raske lukkertider, høy dybdeskarphet, eller hvert objektivs skarpeste blender. MTF-data for en del objektiver ligger lagret i kameraets database, og med denne innstillingen aktivert vil det automatisk velge den blenderen hvor hvert objektiv er skarpest. En interessant funksjon, men som bør brukes med omtanke. Kameraet tar bare begrenset hensyn til om du klarer å holde det stille nok til å unngå uskarphet, og hvorvidt motivet beveger seg eller ikke er det bare fotografen selv som vet.

Mens vi er inne på dette med skarphet og objektiver, så gir K20D også muligheten til å fininnstille fokusplanet, om et objektiv eller flere skulle være feilinnstilt. Man kan justere fokuseringen i ti trinn hver vei, og man kan velge mellom å la justeringen gjelde alle objektiver eller bare det eksemplaret. K20D kan lagre opp til 20 forskjellige objektivjusteringer på denne måten, og det vil da kjenne igjen hvert enkelt eksemplar og dermed skille mellom flere eksemplarer av samme modell. K10D hadde også denne muligheten, men kun på et Pentax-verksted, og da maksimalt 10 forskjellige objektiver.

Skulle man få lyst til det kan man også ved hjelp av K20D ta bilder med faste intervaller, slik at man enkelt og greit kan få med seg alle trinn i en prosess, som gresset som gror, skyer som glir over himmelen, blomster som springer ut, og så videre. Slikt er vanligvis ikke mulig i speilreflekskameraer uten tilleggsutstyr.

K20D er også utstyrt med autobracketing på det aller meste, fra eksponering og hvitbalanse til kontrastinnstilling. Litt sært, kanskje, siden de fleste som har et forhold til kontrastinnstilling på kameraet nok vil være i stand til å stille dette inn godt nok til ikke å trenge bracketing, men samtidig er det såvisst artig at muligheten finnes. Kort sagt har K20D alt man trenger av funksjoner, og mer. Mye, mye mer. De fleste alternativene vil en gjennomsnittlig eier av et K20D aldri bruke, men om man skulle få behov for det en vakker dag, så ligger det der.

Autofokus

Vurdering:

Vi har lite å påpeke når det gjelder autofokusen på K20D. Det er mulig den er forbedret hist og pist i forhold til K10D, men vi klarer ikke helt å objektivt påvise noen nevneverdige forskjeller. AF på K10D var uansett meget bra, og det samme ser det ut til at K20D også er. Vi hadde ingen problemer med AF på K20D, med unntak av noen tilfeller der kameraet ikke klarte å fokusere skikkelig med et 43mm f1.9-objektiv, men her er det sannsynlig at problemet ligger i objektivet, da vi har påvist ligneende problemer med det i kombinasjon med både K10D og K200D.

På denne videoen kan du sammenligne fokushastighet med 50mm f1.4 objektiv på en del forskjellige kameraer. Canon EOS 450D er her desidert tregest, men er også det eneste som ikke har AF-motor i kamerahuset, så i det tilfellet vil autofokushastigheten være helt avhengig av objektivet. Hva de andre kameraene gjelder så klarer vi ikke å se noen klar forskjell mellom K10D og K20D, så eventuelle forbedringer må ligge i tenketid og låsetid heller enn selve hastigheten mellom uendelig og nærgrensen. Vi synes også at Nikon D80 er et lite hakk tregere enn Pentaxene, men det er marginalt og neppe av noen reell betydning.

Hurtighet

Vurdering:

Pentax K20D er ikke laget for å være verdens raskeste kamera, og det er det heller ikke. I følge Pentax skal det klare 3 bilder i sekundet, og det ser det også ut til at det klarer, men bare helt til å begynne med. Det første sekundet klarer kameraet 3 bilder per sekund, men deretter går hastigheten ned til gjennomsnittlig noe rundt 2,5 bilder i sekundet. I RAW klarer K20D bare å opprettholde denne hastigheten i fem-seks sekunder før det går ned på omkring ett bilde i sekundet, mens i JPG klarer det å opprettholde en hastighet som synker gradvis ned mot omtrent 2 bilder per sekund.

Det var små og få forskjeller mellom hastighetene vi målte med seriebildefunksjonen og enkeltskudd mens vi trykkes som gale på utløserknappen. I begge tilfeller klarte K20D 24 JPG-bilder på 10 sekunder, 45 på 20 sekunder og 62 på 30 sekunder. Sistnevnte er like mange som Canon EOS 40D klarte på seriebildefunksjon - på 10 sekunder.

For å kontrollere resultatene våre testet vi flere ganger, blant annet med fulladet batteri, men vi så ingen forskjeller. Det gjorde vi heller ikke da vi justerte JPG-kvaliteten fra tre stjerner, som er standard på K20D og maks på K10D, til fire stjernes kvalitet som er maks JPG-kvalitet på K20D (men pussig nok ikke standardinnstillingen). Minnekortet som ble brukt var et Lexar professional 2GB 133x. K10D er på JPG-opptak et godt hakk raskere enn K20D, noe som sannsynligvis skyldes at filene som skal prosesseres og lagres er betydelig større for K20D enn for forgjengeren.

Resultatet for K20D er langt fra toppen, men må samtidig sies å være godkjent og helt ok i forhold til hva de fleste vil ha bruk for. Likevel, er det først og fremst opptakshastighet som er viktig for deg bør du nok heller vurdere Canon EOS 40D eller Nikon D300.

Det må for øvrig nevnes at K20D også har et såkalt burst-mode, det vil si en innstilling som øker opptakshastigheten drastisk men reduserer oppløsningen til 1,6 megapiksler. I følge spesifikasjonene skal K20D i burstmodus klare hele 20 bilder i sekundet, men i følge våre målinger lå hastigheten faktisk over dette, på gjennomsnittlig 22 bilder per sekund. Kameraet klarer denne hastigheten i fem-seks sekunder, før det må hvile i et halvt minutt og skrive til minnekortet før det er klart til ny dyst. Naturlig nok er søkeren svart mens denne funksjonen er i bruk, siden speilet må være vippet opp for å få til den slags hastigheter.

Skrur vi på blitsen er det den som blir flaskehalsen for opptakshastigheten, og at K20D her klarer 9 bilder på 10 sekunder mens K10D måtte nøye seg med 8 er ikke nødvendigvis noe å bry seg om. Ett enkelt bilde i forskjell er godt og vel innenfor feilmarginene. Hastigheten med blits var med K20D jevn og fin, på rett under ett bilde i sekundet i snitt. På 30 sekunder klarte kameraet 26 bilder med blits, både i seriemodus og enkeltskuddsmodus.

Resultatet her er ikke spesielt bra i forhold til konkurrentene, og vi ser atter en gang at opptakshastighet, og da spesielt med den innebygde blitsen i intensivt bruk, er ikke K20Ds sterkeste side.

Opptakshastigheten i RAW er derimot svært bra, selv om K20D også her må finne seg i å bli forbikjørt av Canon 40D og Sony A700. Nikon D300 klarer 27 bilder på ti sekunder og D200 presterer 22 i samme test, sånn til sammenligning. Olympus sin toppmodell E-3, samt noe aldrende Nikon D80 og Pentax K10D må imidlertid se seg forbikjørt av Pentax K20D.

Også her var det små forskjeller i opptakshastighet mellom seriebilder og enkeltskudd, og i begge tilfeller klarte K20D en opptakshastighet på omkring 2,5 bilder i sekundet i snitt de første 6 sekundene, før hastigheten når bufferen ble full gikk ned til like under ett bilde i sekundet. Kameraet klarte 20 bilder på ti sekunder, 29 på 20 sekunder, og 37 på 30 sekunder.

Overføringshastigheten på tett oppunder 9 megabytes per sekund var en gledelig overraskelse, selv om det bare er litt over det halve av hva Sony A700 kan klare. Det er likevel nesten tre ganger så raskt som Canon EOS 40D og Nikon D300, så om man ikke har en separat minnekortleser, som vi på generelt grunnlag anbefaler folk å skaffe seg, så blir man ikke gammel og grå av å vente på å få overført bildene sine til PCen. På en PC med 32-bit Windows XP med SP2 var det ikke nødvendig å installere drivere eller restarte maskinen for å få tilgang til bildene på minnekortet via kameraet.

Betjening og brukervennlighet

Vurdering:

I likhet med K10D er alt av knapper og brytere nær sagt perfekt plassert på K20D. Alt er hensiktsmessig og gjennomtenkt, og man må kun unntaksvis skifte grep for å få endre viktige innstillinger. Blitzknappen sitter litt keitete til, synes vi, men ikke sånn at det er noe stort problem. Vi har sansen for den praktiske av-på-bryteren som består av en dreiebryter som omgir utløserknappen. Dreies den andre veien får man forhåndsvisning av motiv og blender, eller LiveView om man foretrekker det. Knappen er ideellt plassert for rask og enkel betjening i blinde, og vi kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke andre produsenter har knab... kopiert denne løsningen for lenge siden!

Menyene er vi litt mindre ekstatiske over. Joda, de er helt greie, men fremstår som litt kjedelige og merkelig lite innovative i forhold til resten av kameraet. Like fullt, de fungerer helt fint, og navigeringen i dem blir fort en vanesak. Hovedmenyen er inndelt i kategorier, og det er ganske intuitivt hva som finnes i hvilken kategori. det er imidlertid ikke så mange ulike kategorier at det gjør noe, noe som gjør at menyene i hver kategori har flere punkter enn det som vises på hver skjerm. Man kan da altså klikke seg halvt i hel ved å finne det ønskede alternativet med ned-pilen, eventuelt kan man bla side for siden med kommandohjulet. Nederst på menysiden vises det til en hver tid hvilken side man er på, og hvor mange sider det er totalt i den menyen.

Som i K10D kan man på K20D både i hovedmenyen og Fn-menyen bruke utløserknappen som bekreftelsesknapp, selv om det selvsagt er OK-knappen som er tiltenktt den oppgaven. Praktisk og godt tenkt, men vi lurer fremdeles på hvorfor man ikke kan bruke OK-knappen til å gå videre inn i undermenyer. Bruker man OK-knappen for å bekrefte et valg vil man deretter bli sendt tilbake til forrige steg i prosessen, men forsøker man å bruke samme knapp til å velge en undermeny med vil man bli slengt helt ut av systemet, til en svart skjerm som ikke lenger husker hvor du var, så man må begynne helt på nytt med å navigere seg nedover i systemet. Kanskje ikke noen katastrofe, men irriterende nok før man får systemet inn i fingrene. Heldigvis viser menysystemet deg hele tiden hvilken piltast du skal trykke på for å gjøre hva.