Kitobjektiv
Vurdering:

Kitobjektivet har i likhet med kamerahuset en svært god følelse. Grepet til både fokusringen og zoomringen er gummibelagt og godt mønstret, og føles forskjellig slik at man ikke tar feil i farten - man vet med èn gang hvilken ring det er man har mellom fingrene. Objektivet har også metallfatning og er i det hele tatt langt mer solid bygget enn tilsvarende kitobjektiver fra både Nikon, Canon og Sony.

Skarphet:

Senterskarpheten til Pentax' kitobjektiv virker noe soft, og hadde vi ikke dobbeltsjekket fokuseringen hadde vi trodd det var her problemet lå. Mange rimelige zoomobjektiver er imidlertid litt myke i fokuseringen i en av "endene" av zoomområdet, og da ofte teleenden, noe som ser ut til å være tilfellet med dette objektivet også, gjerne spesielt når det er fokusert forholdsvis nært. Effekten ser ut til å avta ved lengre fokusavstander. På hovedkorttesten vår har Pentax et stykke igjen til Nikon, men avstanden til Canon er kortere, selv om også det slår vårt testobjektiv på dette området.

Canon EOS 350D, kitobjektiv	Pentax K100D, kitobjektiv på 50mm	Nikon D70s

Pentax K100D, 40mm	Pentax K100D, kitobjektiv på 18mm	Pentax K100D, 50mm Macro

På 18mm vidvinkel er resultatet betydelig bedre - faktisk nesten på høyde med de to fastobjektivene, noe som er intet mindre enn imponerende. Senterskarphet er imidlertid ikke alt, og ser vi på hjørneuskarpheten endrer bildet seg en del:

På vidvinkel ser vi tydelig at Pentax-zoomen er skarpere i hjørnene enn Canons kitobjektiv, men det er fremdeles et stykke frem til Nikon. Pentax har tydelig mer fordreining enn begge sammenligningskameraene, men bedre skarphet i hjørnet enn Canon. Nikon slår dem begge to, men når ikke opp til Pentax sine 40mm og 50mm fastobjektiver. Det er her man virkelig ser de tydelige forskjellene i optisk kvalitet mellom billige kitobjektiver og litt halvdyr fastoptikk.

Canon EOS 350D	Pentax K100D, kitobjektiv på 18mm	Nikon D70s

Pentax K100D, 40mm	Pentax K100D, kitobjektiv på 18mm	Pentax K100D, 50mm Macro

Siden vi på grunn av feil ved vårt første testkamera fikk tilsendt et annet eksemplar av K100D, fikk vi denne gang også testet to eksemplarer av kitobjektivet, noe vi vanligvis ikke har mulighet til. Det første vi fikk, med høyest serienummer og derfor her kalt kitobjektiv nr 2, ser vi er tydelig mindre skarpt enn kitobjektiv nr 1. Objektiv nr 1 har fremdeles antydning til detaljer ved 3200 ISO, mens på nr 2 har de flytt helt ut og nærmest forsvunnet. dette understreker konklusjonen vi har kommet til også med andre merker: Det er enorme variasjoner innad i serien av kitobjektiver. Det ene kan være optisk nærmest ubrukelig, mens et annet kan være helt OK. Vurderer du å kjøpe K100D med kitobjektivet kan vi bare sterkt anbefale at du tester det grundig og reklamerer dersom den optiske kvaliteten er uakseptabel. Begge kitobjektivene har for øvrig merkbart dårligere optisk kvalitet enn 40mm fastobjektivet, noe vi ser tydelig hele veien.

Canon EOS 400D, kitobjektiv	Fujifilm F11	Canon PowerShot G7

Pentax K100D, kitobjektiv nr 1, 200 ISO	Pentax K100D, 40mm, 200 ISO	Pentax K100D, kitobjektiv nr 2, 200 ISO

Pentax K100D, kitobjektiv nr 1, 400 ISO	Pentax K100D, 40mm, 400 ISO	Pentax K100D, kitobjektiv nr 2, 400 ISO

Pentax K100D, kitobjektiv nr 1, 800 ISO	Pentax K100D, 40mm, 800 ISO	Pentax K100D, kitobjektiv nr 2, 800 ISO

Pentax K100D, kitobjektiv nr 1, 1600 ISO	Pentax K100D, 40mm, 1600 ISO	Pentax K100D, kitobjektiv nr 2, 1600 ISO

Pentax K100D, kitobjektiv nr 1, 3200 ISO	Pentax K100D, 40mm, 3200 ISO	Pentax K100D, kitobjektiv nr 2, 3200 ISO

Kromatisk aberrasjon:

Kromatisk aberrasjon skyldes at objektivet ikke er i stand til å fokusere alle fargene i lyset på helt nøyaktig samme sted. Dette resulterer ofte i fargerender ved kanter med høy kontrast, som for eksempel ved mørke bygninger mot lys himmel, som på eksempelet nedenfor som vi har "stjålet" fra Wikipedia. Den fargede randen langs taket på høyresiden er typisk, om enn ekstrem, kromatisk aberrasjon.

På bildene nedenfor kan du se tendensen til kromatisk aberrasjon på kitobjektivet. Det er snakk om relativt mye, men resultatene som vises her er ikke direkte sammenlignbare siden bildene ble tatt under ulike forhold. Alt i alt må vi kalle resultatet fra Pentax godkjent, selv om vi helst ville sett noe mindre kromatisk aberrasjon. Du kan forresten lese mer om kromatisk aberrasjon hos Wikipedia.

Nikon D80	Pentax K100D	Canon EOS 400D

Kameraets bildekvalitet

Vurdering:

Tidlig i testingen ble det klart at det var noe riv rav ruskende galt med testkameraet vi hadde fått sendt over fra Pentax. På høye ISO-verdier fikk vi regelmessige fargestriper på tvers av bildet, og jo høyere ISO-verdi jo tydeligere ble de. Eksempler på stripene kan du se under.

Vi tok kontakt med Pentax og ble rådet til å oppgradere firmwaren, noe som forresten gikk aldeles knirkefritt. Alt man trengte å gjøre var å legge firmwaren på et minnekort, sette det i kameraet og holde inne Meny-knappen mens vi skrudde det på. Resten tok kameraet seg av, og da vi slettet firmwaren fra kortet og skrudde kameraet på igjen, hadde det blitt oppgradert til v1.1. Meget praktisk, og så enkelt at selv far kan klare det. Bonuspoeng til Pentax der. Oppgraderingen fikset derimot ikke problemet med stripene, og Pentax sendte sporenstreks et annet eksemplar av kameraet over, og det hadde ikke dette problemet. Det gikk jo bra in the end, og med et minimum av styr, men siden vårt første testkamera kom rett fra boksen og var i så måte salgsklart, må vi oppfordre eventuelle kjøpere av Pentax K100D til å teste etter slike feil og ta kontakt med forhandleren dersom de finner dem. Å få erstattet et defekt kamera burde være en smal sak.

En annen ting vi la merke til under testingen, var at det på hovedkortbildene dannet seg gule og blå felter på loddepunkter som sto tett sammen. Dette fenomenet viste seg uavhengig av hvilket objektiv vi brukte, og etter at vi fikk tilsendt et nytt eksemplar av kameraet fant vi det også der. Årsaken vites ikke, men at det er en eller annen form for moiré synes opplagt. En kvikk sjekk av gamle testbilder fra andre kameraer som bruker samme brikke, som for eksempel Nikon D70s, viser at vi finner samme effekten også der, om enn en smule mer dempet.

En lignende effekt finner vi også på oppløsningskartet, når K100D ikke lenger klarer å følge med, et sted rundt 1700 linjer per tomme. Som vi ser får vi fargeartefakter både ved vertikale og horisontale linjer.

Canon EOS 400D	Pentax K100D	Fujifilm FinePix F11

Oppløsningskartet vårt begynner å trekke på årene, og vi venter for tiden på et nytt som skal kunne gi selv de mest moderne digitalkameraer noe å bryne seg på. Enkelte kameraer klarer nemlig å sprenge skalaen på vårt nåværende oppløsningskart, og alle de tre 10-megapikselskameraene vi testet for ikke så lenge siden klarer dette. Vi måtte derfor avfotografere oppløsningskartet på større avstand enn vanlig med disse kameraene, noe som gjør at resultatene ikke er sammenlignbare med andre kameraer. Vi har derfor sett oss nødt til å sammenligne K100D med Fuji F11, et kompaktkamera som har noe av det beste av bildekvalitet vi noensinne har sett, samt Canon EOS 400D som vi tilfeldigvis hadde sammenlignbare testbilder for. Når vi får et testeksemplar av nylanserte Nikon D40, er dette et kamera som er naturlig å sammenligne med.

Som vi ser har ikke vårt oppløsningskart noe å stille opp med mot Canon EOS 400Ds ti megapiksler, men Fuji F11 møter veggen omtrent samtidig som K100D, men riktignok på en annen måte. Der F11 lar stripene gli sammen på rundt 1700 linjer per tomme, går linjene fra K100D over i hverandre og ser ut til å forvirre brikken totalt, noe som resulterer i fargeforstyrrelser i området over 1700 linjer per tomme.

Støy

Støyen på K100D synes å være under forholdsvis god kontroll. Dette er selvsagt gledelig, men ikke helt uventet, brikkens alder tatt i betraktning. Det skulle bare mangle at Pentax klarer å utnytte teknologi som har hatt noen år på seg til å bli kvitt barnesykdommene bedre enn man gjorde den gang brikken var ny. Vi har imidlertid sett mange verre resultater enn dette, noen også med betydelig høyere megapikselantall, og resultatet her kan ikke sies å være noe annet enn godkjent med klar og god margin.

Ser vi på rekken av testbilder fra rådhuset ovenfor, ser vi at detaljene med skikkelig optikk holder seg godt helt opp til 800 ISO. De begynner å bli litt utvisket på 1600, og ikke uventet mister vi store mengder detaljer på 3200 ISO.

Nikon D80 - ISO 100	Canon EOS 400D - ISO 100
Nikon D80 - ISO 200	Canon EOS 400D - ISO 200	Pentax K100D - ISO 200
Nikon D80 - ISO 400	Canon EOS 400D - ISO 400	Pentax K100D - ISO 400
Nikon D80 - ISO 800	Canon EOS 400D - ISO 800	Pentax K100D - ISO 800
Nikon D80 - ISO 1600	Canon EOS 400D - ISO 1600	Pentax K100D - ISO 1600
		Pentax K100D - ISO 3200

Støytesten vår viser gode resultater for Pentax. Nikon D80 har flere og dermed mindre piksler, og dermed også tilsvarende mer støy. Pentax K100D gjør det godt på støy også her, og støy har ikke nevneverdig mye å si på bildekvaliteten før ISO 800, og selv da er resulatet akseptabelt. På ISO 1600 begynner vi å se alvorlig kvalitetstap, men ikke verre enn at det er overlevbart i nødstilfelle. ISO 3200 er direkte grisete, men tatt i betraktning at mange av kameraene vi tester ser enda verre ut, og det på ISO 1600, må vi si oss fornøyde med dette resultatet. Det blir spennende og se om Nikon klarer lignende resulteter med sin D40 som snart er på markedet.

Fargegjengivelse

Nedenfor ser du ubehandlede fargekart fra Pentax K100D sammenlignet med ditto fra tre andre speilreflekskameraer. Disse er tatt med K100D innstilt på normal (eller Natural på godt norsk) fargegjengivelse, og du kan sammenligne dem ved å føre muspekeren over bildene. Bildeteksten viser hva slags kamera bildet gjelder uten muspeker over.

Nikon D80	Canon EOS 400D	Sony Alpha A100

Tilsvarende, men denne gangen med Pentax K100D innstilt på Vivid:

Nikon D80	Canon EOS 400D	Sony Alpha A100

Her sammenligner vi K100Ds fargegjengivelse på Natural og Vivid på forskjellige ISO-verdier. Det siste bildet sammenligner K100D på ISO 200 på Natural med ISO 3200 på Vivid.

Pentax K100D, ISO 200 Natural vs Vivid	Pentax K100D, ISO 400 Natural vs Vivid	Pentax K100D, ISO 800 Natural vs Vivid

Pentax K100D, ISO 1600 Natural vs Vivid	Pentax K100D, ISO 3200 Natural vs Vivid	Pentax K100D, ISO 200 Natural vs ISO 3200 Vivid

På Natural blir fargene fra K100D som vi ser temmelig blasse og livløse. Kameraet kommer innstilt på Vivid som standard, og det er ikke uten grunn. Selv på 3200 ISO gjør dette underverker med fargene, og vi sliter med å finne noen som helst grunn til å ha K100D innstilt på noe annet.

For å oppsummere er bildekvaliteten til Pentax K100D svært bra i det store og hele, men med enkelte skjær i sjøen. Den pussige moiré-effekten trekker litt ned, men ikke nevneverdig, da få om noen motiver i den virkelige verden vil frembringe dette fenomenet i plagsom grad. Det faktum at du nå får 10 megapiksels digital speilrefleks for samme prisen som Pentax K100D kun kan tilby seks, er da en viktigere grunn til at toppkarakteren uteblir denne gangen. Når det er sagt, så er kvaliteten per megapiksel absolutt god, og vi gleder oss til å se hvordan det går når K100D skal konkurrere med Nikon D40.