I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Pentax pleier å gjøre det bra på funksjonssiden, og selv om K-m er noe strippet for slikt i forhold til andre Pentax-modeller, så er det likevel forholdsvis velutstyrt i forhold til mange andre kameraer i samme klasse. Det er få store overraskelser på funksjonslisten, men de fleste funksjonene som er å finne er ganske fleksible og godt uttenkte. Noen unntak finnes det selvsagt, men det er for småplukk å regne. Et godt eksempel er at K-m mangler orienteringssensor, så kameraet kan ikke selv detektere hvorvidt du tar bredde- eller høydebilder. Ikke noe stort problem, men kanskje litt irriterende på det verste.

Noen funksjoner skiller seg imidlertid ut i positiv retning, som for eksempel alle mulighetene man har til å fininnstille ting som bildekvalitet, skjermens gjengivelse av bildene, og så videre. Mange av disse er noe mer begrenset enn tilsvarende på de dyrere modellene, men slikt er bare å gjøre regning med. Bare at de finnes er i seg selv positivt nok. At speillåsen er koblet til selvutløseren er også en funksjon som gjør livet som kameratester en smule enklere.

Som bildet nedenfor viser har man også på K-m en pen samling spesialinnstillinger å leke med, til tross for at dette er et nybegynnerkamera hvor Pentax helt klart kunne sluppet unna med å utelate denslags. Bra!

Mindre bra er imidlertid fokussystemet, som vi også omtaler under avsnittet om autofokus. At man ikke kan velge hvilket fokuspunkt man skal bruke, og at kameraet ikke sier i fra om hvilket det har valgt, er ganske idiotisk, og en løsning som langt i fra står i stil med den gjennomtenkte linjen Pentax tradisjonelt har lagt seg på, både med hensyn til K-m og andre speilreflekser.

En annen ting som skuffer er Pentax K-ms tilsynelatende konstante trang til å undereksponere ethvert motiv. I ukene vi har brukt kameraet har det stort sett konstant stått på et trinns overeksponering, og av og til mer. Dette er et problem Pentax har hatt tidligere på nær sagt alle sine speilreflekser, men siden de øyensynlig har fikset på fargegjengivelsen og hvitbalansen (se side 5), våget vi å tro at de hadde hatt tid til å se på dette problemet også, og kanskje til og med gjøre noe med det. Det har de desverre ikke.

Heldigvis har Pentax valgt å beholde sitt geniale ISO-prioriterte opptaksmodus som ingen andre produsenter har. Det ligner en del på helt vanlig auto-ISO sammen med program-automatikk, men fungerer slik at man enkelt kan endre ISO-verdi med kommandohjulet på baksiden. Et svært enkelt og nyttig opptaksmodus som det ærlig talt forundre oss at ikke andre produsenter har plagi... knabb... lånt.

Autofokus
Vurdering:

Hva hastigheten angår, så er K-ms autofokus verken bedre eller dårligere enn forventet. Den kan virke en smule mer presis enn på K200D, som vi opplevde kunne jage litt etter fokus uten noen øyensynlig grunn, men det er bare et generelt inntrykk og ikke noe vi kan tallfeste eller si med sikkerhet.

Det vi derimot kan si med sikkerhet er at det er på autofokus vi finner et punkt hvor Pentax har gitt K-m begrensninger vi verken forstår eller synes noe særlig om. Man kan nemlig bare velge mellom å benytte det sentrale fokuspunktet, eller alle fem. I sistnevnte tilfelle vil kameraet selv bestemme hvilket som skal benyttes, men fotografen selv har ingen mulighet til å verken påvirke valget eller engang å bli opplyst hvilket fokuspunkt kameraet valgte. Det kan da ikke ha vært så vanskelig å implementere en slags valgmulighet her, vel, Pentax?

Vi synes for øvrig også at k-m godt kunne fått 11 fokuspunkter akkurat som K200D fikk, i stedet for litt stakkerslige fem, men noe måtte man jo tydeligvis spare byggekostnader på.

Hurtighet
Vurdering:

Som nybegynnerkameraer flest er ikke K-m laget først og fremst for høye hastigheter, men på opptakshastighet er det faktisk spesifisert til et høyere tempo enn K200D er. K-m skal nemlig i følge Pentax klare 3,5 bilder per sekund, mens spesifikasjonene til k200D sier 2,8. I praksis er det imidlertid ikke sikkert denne forskjellen er merkbar, siden begge kameraene kun vil klare full fart i maksimalt ca halvannet sekund.

På JPG-opptak i serie klarte K-m 19 bilder på 10 sekunder, eller 51 på 30 sekunder. Det første sekundet klarte det 4 bilder, men deretter - nøyaktig i tråd med spesifikasjonene - sank hastigheten til omkring halvannet bilde per sekund. Dette er bare marginalt bedre enn K200D, og forskjellen på ett bilde på 10 sekunder er så liten at den er godt og vel innenfor feilmarginene. Selv om hastigheten er ok i forhold til den eldre men mer avanserte modellen, så tar de begge to en typisk Pentax og legger seg et stykke bak konkurrentene hva opptakshastighet i JPG angår. Pentax pleier sjelden å yte best her, og Pentax må se seg grundig slått av både Canon og Sony, og i mindre grad Nikon.

Det samme bildet tegner seg klart også når det gjelder RAW-opptak i serie. Her klarte K-m 8 bilder på 10 sekunder, og 18 bilder på 30 sekunder, et resultat som er temmelig likt K200D. Gledelig er det imidlertid at K-m klarer full pupp i begynnelsen, selv om det tar RAW-bilder. Akkurat som på JPG-opptak klarte det 4 bilder det første sekundet, men deretter sank farten til temmelig nøyaktig ett bilde annethvert sekund, noe som holdt hele veien til 30 sekunders kontinuerlig opptak. Ser vi utelukkende på de første ti sekundene av opptaket, er dette imidlertid ikke så veldig bra i forhold til konkurrentene. Sony A200 klarer det dobbelte, A300 er praktisk talt like raskt, og både Canon 1000D og Nikon D60 er minst halvannen gang så raskt. Også her legger K-m seg desidert bakerst i feltet, men selskap kun av sin eldre bror K200D.

Med blits (og ferske batterier) er tempoet et annet. Det blir blitsens ladetid som blir flaskehalsen, og K-m klarer da kun 0,8 bilder i sekundet, over 30 sekunder. Tempoet er forholdsvis jevnt over hele perioden, noe som er en litt fattig trøst, men likevel ikke helt uten verdi. Best i klassen på dette er Nikon D60 og Canon EOS 1000D, som begge er 1,5 ganger så raske med blits, mens K-m her får selskap bakerst i feltet av Sony A200, A300 og K200D.

Overføringshastigheten er imidlertid den store overraskelsen her. Dette har tradisjonelt vært Sonys domene, men denne gangen må A200 overraskende nok pent finne seg i å bli stående bak K-m og hoste støv. Overføringshastigheten er nemlig nesten doblet fra K200D til K-m, og selv om dette ikke er et spesielt viktig punkt, så er det godt å se at utviklingen ikke har stått HELT stille siden K200Ds glansdager. K-m legger seg fremst, etterfulgt av A200 og A300, med Canon, Nikon og K200D et godt stykke bak.

Kjøpere av K-m har neppe noen store forventninger om lynende hastighet, og det bør de heller ikke ha, men vi ble likevel litt skuffet over at vi ikke så klarere forbedringer fra K200D. Rett nok hører K-m til i et lavere segment enn K200D, men det er også et betraktelig nyere kamera, og ikke minst på grunn av spesifikasjonslistens fagre løfter hadde vi forventet et høyere tempo fra det. Dette må imidlertid ses i sammenheng med ting som pris og brukernes behov og bruksmønster, noe som gir en viss grad av avstand til resultatet. At K-m er tregest i klassen er ikke akkurat lovende, men det er heller ikke noen katastrofe. Hastighet er tross alt ikke akkurat det sentrale ved et kamera i denne klassen.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Som det nybegynnerkameraet det er, har Pentax K-m større krav på seg til brukervennlighet enn et proffkamera ville hatt. Eller, rettere sagt, brukervennlighetskravet er av en annen type. Der kameraer for proffesjonelle må ta hensyn til presisjon, hurtighet og slikt, ligger kravet på nybegynnerkameraer som pentax K-m mer på pedagogikk og enkelhet i betjeningen. Dette er en filosofi hvor Nikon i de siste årene har vært ledende, men også andre produsenter finner etter hvert ut at dette var en god tanke. Sony er en av disse, og Pentax følger nå etter. Sistnevnte har nemlig tidligere fått en del tyn på grunn av rotete menyer, men dette har nå Pentax gjort noe med. Ikke på en forferdelig innovativ måte, for alt de har gjort er å se hvordan konkurrentene har gjort det, og gått rett frem etter nesa, men hvorfor fikle med det hvis det funker? Sånn sett skal Pentax ha ros for ikke å prøve å finne opp hjulet på nytt. Det er nok av produsenter som har forsøkt seg på slikt tidligere, og endt opp med løsninger som tilsvarer kvadratiske hjul.

Kort sagt er menyene lagt slik opp at de ikke fortsetter ut av bildet, men i stedet på neste side, angitt av arkfaner bortover (se bildet). Dette gjør manøvreringen langt enklere enn før, og i tillegg tillater det en lagt med intuitiv gruppering av funksjoner, etter tema som fotografering, bildevisning, funskjonsoppsett, og spesieltilpasninger.

K-m er pedagogisk også på andre områder, og har sitt eget innebygde hjelpesystem. Trykker man på ?-knappen på toppen en gang vil man få en kort hjelpetekst på den funksjonen man er inne i akkurat da, og trykker man en gang til vil man få opp hjelpeteksten for den neste funksjonsknappen man trykker på. Sammen med infoskjermen vi nevnte på forrige side, som blit vanligere og vanligere på nye nybegynnermodeller, fremstår Pentax K-m som et ganske så brukervennlig kamera.