I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Den største nyheten hva angår K-7 og funksjoner er uten tvil muligheten for videoopptak. Dette er årets store motefunksjon, og den sannsynlige grunnen til at Pentax måtte skifte sensorbrikke på K-7 i siste sekund. Den nye brikken har 4-kanals avlesning, mens den det først så ut til å få bare hadde to og dermed sannsynligvis ikke hadde hastigheten som skulle til for å klare videoopptak i HD-kvalitet. Skjønt, HD - ikke fullHD. Av standardoppløsningene er 1280 x 720 (p) det heftigste Pentax har gitt K-7, men de har i tillegg lagt ved 1536 x 1024 som en slags ettertanke, og i 30 bilder per sekund også. For øvrig kan man velge hvorvidt man skal ha fast blender under hele videoopptaket eller om kameraet skal justere den automatisk, men i sistnevnte tilfelle vil lyden av blenderen som justeres komme tydelig med på opptaket dersom du ikke bruker ekstern mikrofon eller har skrudd lyden av på forhånd.

Ellers er de nye funksjonene på K-7 små og kjekke heller enn store og fundamentale, men til sammen utgjør de en fin samling som andre produsenter skal få slite med å matche. Ikke bare har man på K-7 flere muligheter og justeringer enn på de fleste andre kameraer i samme prisklasse, men nye småting som automatisk justering av skjev horisont, mulighet til å legge inn copyright-info i bildefilene, samt et oppdatert hurtigmeny-system trekker helt klart opp.

Vi ser også tegn til Pentax' tradisjonelle evne til å tenke nytt og utradisjonelt i funksjoner som for eksempel muligheten man nå har til å fininnstille komposisjonen mens kameraet står stille. Det gjelder såklart kun små justeringer, men de vil kunne gjøres langt enklere og mer presist enn tidligere med denne funksjonen, hvor man i stedet for å flytte hele kameraet heller flytter sensorbrikken. På grunn av bildestabiliseringen og støvfjerningsfunksjonen har den et lite spillerom som kan benyttes til slikt, dersom de andre funksjonene ikke trenger det.

Den nye prosessoren i K-7 gjør også at man har fått prosessorkraft nok til å oppgradere kameraets funksjon for å konvertere RAW-filer i etterkant, dersom man skulle få behov for det. Nå har den ffått mulighet til å konvertere direkte til TIFF, samt en rekke nye justeringsmuligheter, som for eksempel skyggejustering og kompensasjon for optiske feil som fargefeilbrytning og fortegning. Ikke en funksjon som de fleste vil få behov for, men så absolutt noe som er fint å ha i tilfelle behovet skulle melde seg.

Alt i alt er K-7 ganske så spekket med funksjoner, og det kommer ikke som noen overraskelse. Pentax har i sine tidligere modeller tilbudt mye på funksjonsfronten i forhold til prisen og konkurrentenes modeller, og det ville vært tragisk om det ikke var tilfelle med K-7 også.

Autofokus
Vurdering:

Vi har med tidligere Pentax-modeller tidvis opplevd at autofokusen av og til kunne være både upresis og motvillig. Ikke ofte, men det har hendt merkbart oftere med Pentax enn med andre kjente produsenter, men det har likevel sjelden vært et problem, fordi det som oftest gir seg utslag i at kameraet jakter på fokus. Dermed vet man om det når det skjer og kan prøve på nytt eller korrigere på annet vis. Dette opplevde vi ikke med K-7, noe som kan tolkes dithen at autofokusmodulen på K-7 er forbedret i forhold til tidligere modeller. Vi benyttet imidlertid denne gangen et annet testobjektiv enn vanlig, et Pentax smc DA* 55mm f/1.4 SDM som vi nå har på langtidslån nettopp med den hensikt å benytte det som testobjektiv.

Antall fokuspunkter er det samme i K-7 som i K20D, det vil si 11, men i de fleste normale situasjoner holder det lenge med det midtre punktet. I realiteten har man bare behov for de resterende 10 når man har et motiv som beveger seg raskt og man må benytte seg av automatikk for i det hele tatt ha sjangsen til å treffe med fokusen. Med en bryter på baksiden kan man velge mellom punktfokus med det midtre punktet, valgfritt fokuspunkt, og autovalg av fokuspunkt. En knapp i midten av denne bryteren fungerer som AF-ON-knapp, en løsning som fungerer greit. Vi liker at man samler funksjoner og betjening med noenlunde samme tema på denne måten.

Skulle vi nevnt noen innvendiger mot autofokusen i K-7 så måtte det være at den kan virke noe treg til tider, og har ikke helt den raske responsen vi skulle ønske oss og har kommet til å forvente fra andre kameraer. I de fleste tilfeller fungerer K-7s autofokus helt OK, men tatt i betraktning at dette kameraet faktisk er deres toppmodell, synes vi det må være lov å forvente litt mer. Spesielt gjelder dette fokusen i LiveView, som ofte hadde problemer med å finne fokus, selv når motivet var godt opplyst og var nesten i fokus allerede. Dette er imidlertid en bagatell for de fleste av K-7s potensielle kjøpere, dersom LiveView ikke er spesielt prioritert, og bør ikke være noe som avgjør kjøpet en eller andre veien for de aller fleste.

Hurtighet
Vurdering:

Når det gjelder tempo er det rimelig klart at K-7 har fått en oppgradering i forhold til K20D på de fleste områder.

På JPG-bilder i serieopptak holder K-7 omtrent dobbelt så høyt tempo som K20D, i alle fall i begynnelsen. Etter 5-6 sekunder synker begges opptakshastighet ned til omkring to bilder i sekundet, men før den tid ligger K-7 på temmelig nøyaktig fem bilder per sekund i snitt, eller 25 bilder på fem sekunder, mens K20D ikke klarer mer enn 2,6 bilder per sekund i snitt, eller 13 på fem sekunder. De ti første sekundene klarer kameraene henholdsvis 36 og 24 bilder. De resterende 20 sekundene derfra til 30 sekunder er det også K-7 som vinner, om enn noe knepent. K-7 klarer 41 bilder på denne tiden, mens K20D må nøye seg med 37. Ikke rare forskjellen, men for hele 30-sekundersperioden blir tallene henholdsvis 77 og 61. En klar seier til K-7 over forgjengeren altså.

K-7 er imidlertid bare marginalt raskere enn Olympus E-3, og må se seg (grundig) slått av både Nikon D90 og Canon EOS 50D. Sistnevnte klarer hele 59 bilder på 10 sekunder, det vil si nesten to tredeler igjen så mange som K-7.

På RAW-bilder i serieopptak holder K20D tempoet oppe en del lengre enn K-7, faktisk dobbelt så lenge, men K-7 klarer på det meste omtrent dobbelt så høyt tempo som K20D. Det første sekundet klarer K-7 seks bilder, samt fem i det andre, men deretter går farten ned til to bilder i sekundet i sekund tre og fire, for deretter å stabilisere seg på ett bilde i sekundet derfra og ut. På 10 sekunder klarer K-7 21 RAW-bilder, mens K20D ligger like bak med 20. Det er tydelig at bufferet på K-7 kun har fått en liten oppgradering, om i noen det hele tatt. Dette er en tanke skuffende, med tanke på at raske minnebrikker til nettopp slik bruk bare blir billigere og billigere. Det burde ikke vært vanskelig for Pentax å gi K-7 både vesentlig større og raskere buffer enn K20D var utstyrt med.

Her ligger K20D langt bedre an i forhold til K-7, men begge må også her finne seg i å være jevngode med olympus E-3 og samtidig se seg slått av Nikon D90 og Canon EOS 50D.

Blitsen er heller ikke nevneverdig oppgardert, og begge har et ledetall på 13. Dette er forholdsvis moderat, men likevel nok til at blitsens ladetid her blir flaskehaslen hva opptakstakten angår. K20D klarer 9 blitsbilder på ti sekunder, mens K-7 presterer 11. De tre på pallen på dette området er imidlertid Olympus E-3 med 16, Canon EOS 50D med 14 og Nikon D90 med 13.

På overføringshastigheten er det imidlertid endelig K-7 som tar tronen. 10,55 MB per sekund er meget bra, og noe av det beste vi noensinne har sett, om ikke DET beste. Resten av sammenligningskameraene er ikke helt borte vekk på dette området, og nærmeste konkurrent blir Canon EOS 50D med 9,2, tett fulgt av Pentax K20D med 8,94.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

K-7 er ikke noe utpreget nybegynnerkamera, selv om det har funksjoner som gjør livet enklere også for denne gruppen. Man får en bratt læringskurve dersom man kjøper seg et K-7 uten å ha hatt et speilreflekskamera mellom fingrene før, men det er absolutt mulig om man er villig til å ta den støyten. Vi vil likevel helst anbefale et enklere kamera dersom man er helt grønn hva speilrefleks angår.

Er man en litt mer erfaren speilrefleksbruker er K-7s betjening meget god, men ikke perfekt. Man har som før mange knapper og brytere som gir direkte kontroll over en del funksjoner og innstillinger, og når Pentax nå har gitt hurtigmenyene en kraftig oppgradering også, er K-7 blant markedets beste også på dette punktet. Det er imidlertid ett og annet valg som ikke kan gjøres på annet vis enn via knapper og brytere, og flere av disse har Pentax valgt å gjøre mer knotete enn strengt tatt nødvendig. Spesielt gjelder dette ting som modusvelgeren til vesntre for prismehuset, hvor man må trykke inn en liten knapp på toppen for å kunne dreie på hjulet. Å beskytte denne mot ytre påvirkning med derpå følgende "vådeendring" av opptaksmodus er en god tanke i utgangspunktet, men måten det er implementert på er ikke ideell. Knappen er liten, prismehuset er tett på og ofte i veien, slik at det til syvende og sist oftere går ut over muligheten for å hurtig skifte modus enn det beskytter mot ufrivillige endringer. Det forhindrer heldigvis ikke at man kan lagre opptaksmodus i USER-innstillingene. Fokuspunktoppsettet (ett, valgfritt eller alle) er desverre ikke lagret i USER-oppsettet, og denne bryteren er et annet eksempel på noen som er for plundrete laget til. Den er liten og hard og ligger tett på masse annet på baksiden, slik at det er lett å gjøre feil endring, og/eller endre på andre innstillinger i samme slengen. Man skal ikke ha spesielt frosne fingre før dette kan bli et problem. Akkurat det gjelder i og for seg også bryteren for valg av lysmålesystem, som også er liten og litt treg.

Heldigvis er det flere ting som også trekker opp. Dedikert ISO-knapp er det desverre ikke alle speilreflekskameraer som er utstyrt med, og dreiebryter for av/på/nedblending er en genistrek som desverre ikke har blitt kopiert av alle andre speilrefleksprodusenter. Har man glemt å skru kameraet på slipper man da å ta det fra øyet, og det er gjort på et øyeblikk å skru det på, uten at man nevneverdig har avbrutt konsentrasjon eller komposisjon. En egen dedikert knapp for LiveView er også av det gode, og noe som skulle vært på plass for lenge siden.

Menyene til K-7 er desverre ikke spesielt mye oppgradert, og en en smule plunder å betjene, i alle fall inntil man blir vant til dem. En som har kjøpt kameraet og bruker det som sitt eneste speilrefleks vil nok bli langt raskere vant til menyene enn en stakkars tester som på en gitt uke må betjene kameraer fra fire forskjellige produsenter, men vi synes likevel at Pentax burde ha brukt litt tid på å gjøre menyene verdige den fine nye skjermen. Hittil er det ikke så mange speilrefleksprodusenter som er nyskapende på menysystemer som utnytter de mulighetene store og høyoppløselige skjermer gir, men selv i det selskapet er hovedmenyene i Pentax K-7 småtraurige. Forbedringen som heldigvis er å spore er at hver meny er delt opp i arkfaner, slik at man slipper å skrolle nedover i evigheter for å komme til funksjonen man ønsker. Fint er det også at man kan ta korte hopp fra arkfane til arkfane med det ene hjulet og lange hopp fra menykategori til menykategori med det andre hjulet.

Det som desverre ødelegger det hele som en spyflue i suppa er problemet som viser seg når man nettopp har tatt et bilde som kameraet forsøker å forhåndsvise. Skal man akkurat da endre lukkertider, ISO- eller blenderverdier med dreiehjulene, vil oppleve at kameraet er langt fra like responsivt som man ønsker. Man kan for eksempel dreie hjulene et klikk nummer en og to som begge har en effekt på kameraets innstillinger, før kameraet totalt ignorerer et tredje klikk, og man må dreie et fjerde klikk for å få endret innstillingene den siste tredelen av hva det nå måtte gjelde. K-7 ser ut til å prioritere å vise bildet på skjermen, fremfor å la deg gjøre endringene du ønsker. Det er nesten som om K-7 overbelastes av denslags, og ikke klarer å gjøre begge tingene på en gang. Endringer du forsøker å gjøre akkurat i det et bilde forhåndsvises blir totalt ignorert, og du må pent finne deg i å vente til bildet er vist. Man kan også oppleve at kameraet "stjeler" kommandohjulets oppmerksomhet fra en funksjon til en annen. Hvis man for eksempel tar et bilde for så å umiddelbart begynne å endre noe med et dreiehjul, vil kameraet i det bildet forhåndsvises spontant endre det bakre kommandohjulets funksjon fra å justere blenderen til å zoome inn på det forhåndsviste bildet. Rene Windows-tendensen, altså. Problemet dukker opp til stadighet og eneste måte å komme rundt det på, i alle fall som vi fant, var å skru av forhåndsvisningen av bilder. Det sier seg selv at dette er en langt fra optimal løsning på et usannsynlig irriterende pøroblem, og potensielt en årsak til at kameraets byggekvalitet testes mot både vegger og gulv.