Det er ingen hemmelighet at Pentax lenge har tilbudt en lang heftigere byggekvalitet for pengene enn de fleste av konkurrentene har kunnet stille opp med. Spesielt gjelder dette K20D og forgjengeren K10D, men også K100D og K200D har vært solide greier i forhold til prisen. Men hvordan er K-7 i forhold til Pentax' fordums storheter?

Fysisk

Joda, Pentax kan sine ting når det gjelder å sette sammen solide kameraer. Også K-7 er bygget som en stridsvogn, dog en noe mindre enn tidligere modeller. Hele 54 gram lettere enn K20D er det, og det til tross for flere funksjoner, høyere tempo, og forbedret batterilevetid.

Også i ytre mål er det mindre enn K20D, som bildene nedenfor viser. De to kameraene er her gjengitt i samme målestokk.

Kamerahus
Vurdering:

Som nevnt er også K-7 konstruert i god gammel Pentax-tradisjon. Lettmetallslegering på et rammeverk av stål gjør sitt til at kameraet tåler bank, og selv om vi desverre ikke har fått lov til å teste K-7 til ødeleggelsen, er vi ikke i tvil om at det kan hevde seg i toppen hva ren byggekvalitet angår. Hele 77 o-ringer og gummitetninger er også tillitsvekkende, og selv om dette er langt fra noe undervannskamera, er det ikke mange situasjoner hvor vi ville vært bekymret for dets overlevelse, selv i ekstreme værforhold.

Følelsen av K-7 er derimot ikke like solid som K20D, selv om kameraet i realiteten nok er det. På grunn av den lavere vekten og nedskalerte størrelsen føles K-7 litt mindre tungt og solid i neven enn K20D. Det er selvsagt en subjektiv vurdering, og andre har nok helt sikkert en annen oppfatning, men for undertegnede gir K20D en varm og lodden følelse i hjerterøttene som mangler på K-7. Det har ikke hatt noen bevisst innflytelse på vår vurdering av K-7, men kanskje underbevisst?

Saken er nemlig at den rørende omtanken Pentax viste for sine brukere med K10D og K20D er langt mindre tydelig i K-7 enn vi hadde håpet. Kamerahuset er fremdeles solid bygget og fornuftig designet, bevares, men så til de grader gjennomtenkt som tidligere modeller var er det ikke, og da mangler litt av Pentax-sjelen.

Likevel, K-7 har et tillitsvekkende solid kamerahus, og når vi legger minnet om tidligere modeller til side har vi ikke noen problemer med K-7 i seg selv. Det er tungt og ligger relativt godt i hånden, men er kanskje noe tykt i grepet for fotografer med små hender. Akkurat det gjelder imidlertid de alle fleste speilreflekskameraer i entusiastklassen, og er ikke noe spesielt for K-7. Balansen er også fin, og det gummierte grepet gir godt tak under de fleste forhold.

Det er ingen slark å finne, og selv de nye gummilukene som K-7 har fått som erstatning for tidligere modellers harde luker virker solide og fungerer fint. Minnekortluken er forresten i K-7 ikke lenger av typen som åpnes med en slags vridebryter, men av den mer vanlige "trekk opp" typen som andre produsenter har brukt en tid. Endringen plager oss lite, for Pentax har gjort dette på skikkelig vis. Hengsler og fester er i metall og fjærbelastet, og luken har en værtetningspatent på innsiden som hindrer fukt og støv i å trenge inn i minnekortluken når den er lukket. Batteriluken er av samme type som før, og er også den solid og vel utført. Den kan nok være vanskelig å betjene med forfrosne fingre, eller med hansker/votter, men i seg selv er den solid konstruert og batterikammeret er også utstyrt med en krok på batteriet, slik at kameraet fortsatt vil fungere selv om man skulle ha et uhell med selve luken.

Størrelsesreduksjonen til tross, den innebygde blitsen har fin høyde når den er slått opp, noe som gjør sitt til å minske ting som røde øyne og skygge fra objektivet. Før muspilen over bildet for å se blitsen i nedslått tilstand.

Blitsen er omtrent den eneste større delen av kamerahuset som er konstruert i plast, noe som ikke akkurat er uvanlig. Det til tross virker den helt grei i praktisk bruk, og heller ikke her finner vi vesentlig slark eller slinger i valsen. I nedklappet tilstand holdes den nede av en krok som er fysisk koblet til blitsutløserknappen like ved, og man kan dermed slippe blitsen opp uten å slå på kameraet først. Ikke vitalt i de fleste situasjoner, men kan være greit av og til.

Alt i alt er K-7 bedre sammensatt enn de fleste andre kameraer, selv om Pentax nok her må sies å ha forsøkt å fikse på noe som strengt tatt ikke trengtes å fikses på. Rett nok har K-7 blitt noen prosent mindre enn forgjengerne, men vi undres på om kostnaden for å få det til har vært for høy. K-7s kamerahus er nemlig godt, men når likevel ikke helt opp til fordums storheter som K10D og K20D, til tross for reduksjonen i både størrelse og vekt.

Batteri
Vurdering:

Batterikapasiteten på K-7 er kraftig forbedret fra K20D. I følge Pentax' egne målemetoder skal K-7s batteri klare 980 bilder per lading mot K20ds 740, en forbedring på ca 32%, noe som absolutt er å rope hurra for. CIPAs offisielle tall er imidlertid 750 bilder per lading for K-7 og 530 for K20D, noe som er en forbedring på over 41% og enda mer å juble for.

I forhold til konkurrentenes sammenligningskameraer stiller K-7 helt i tet, kun slått av Nikon D90. Olympus E-30 legger seg likt med K-7, mens bidragene fra Canon og Sony må legge seg lenger bak i feltet med henholdsvis 640 og 500 bilder per lading.

Skjerm og søker
Vurdering:

Søkeren i K-7 er stor og klar, og vi har lite, om noe, å utsette på den. Graden av forstørrelse er ørlite granne mindre enn på K20D, men til gjengjeld dekker K-7s søker 100% av bildet, noe som desverre ikke er vanlig i annet enn de aller dyreste speilreflekskameraene. Som så ofte før stiller altså Pentax med funksjonalitet fra langt dyrere kameraer i sin entusiastmodell. Alt i alt er søkeren i K-7 litt større enn i K20D, men ikke med så mye at det er noe godt argument i seg selv. At dekningsgraden nå er 100% er da et langt mer interessant argument for kjøp. Og for ordens skyld: Vi sammenlignet søkeren i K-7 med søkeren i Canons nye 7D, og det overrasket oss ikke at sistnevntes søker var større enn K-7s. Det som overrasket oss var hvor liten forskjellen var.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

Søkeren inneholder også mer informasjon enn de fleste søkere kan stille opp med. Vi skal ikke gjennomgå alt her, men må nevne at vi har problemer med å finne noe som eventuelt måtte mangle, og det ser vi svært positivt på. Liten tue kan som kjent velte stort lass, og en liten mangel i designet av et kamera, det være seg ergonomisk eller i form av en liten ytre mangel i betjeningen - eller manglende informasjon i søkeren - kan lett ødelegge for arbeidsflyt og rytme. Pentax har her gjort det de kan for å unngå nettopp dette.

Det samme må man kunne si om den lille LCDen på toppen av K-7. Speilreflekser i entusiastmarkedet har ofte slike, men sjelden har vi sett en så full av nyttig informasjon som dette. Her mangler det lite, og når den lille skjermen i tillegg lyses opp av et dust oransje-rødt lys som er kraftig nok men ikke tar nevneverdig nattesyn, kan vi ikke gjøre annet enn å klappe godkjennende i hendene.

Hovedskjermen har også fått seg en kraftig oppgradering, og godt er det. Ikke bare en oppløsningen tredoblet i forhold til K20D, men den har også blitt forstørret fra 2,7" til 3.0" og blitt betraktelig (haha) bedre å se på. Pentax-skjermer var ofte tidligere for mørke til å vurdere bilder på uten bruk av histogram, selv etter justering av lysstyrken, men K-7s nye skjerm duger faktisk bra til denslags. Det vil si, man bør selvsagt bruke histogram når man bedømmer bilder på kameraskjermen uansett, men det var ikke lenger et irriterende problem som det av og til kunne være på de eldre modellene.

Fysisk sett er skjermen helt på det jevne med de beste på markedet i dag, men dem er det etter hvert mange av. Der K-7s skjerm skiller seg ut er detaljene vi legger merke til når det gjelder hva den viser og hvordan den gjør det. Her finner vi igjen en del av de fine Pentax-løsningene som vi er så glade i, og enkle grep som at histogrammet er gjennomsiktig slik at man ser bildet under, forundrer det oss ikke er plukket opp av andre (selv om enkelte andre også har dette). Pentax har også gitt ting som hurtigmeny og LiveView en overhaling, men dette kommer vi tilbake til på neste side.