Test: Panasonic Lumix LX3

Entusiastkamera med vidvinkel

LX3 lover mye, og mange har sagt mye godt om det. Men hva mener vi?

Bildekvalitet del to

 

Bildekvalitet ved høy ISO

Neste serie med bilder viser hvordan bildekvaliteten endrer seg når ISO økes. LX3 slet litt med oppløsningskartet ved ISO 1600, men det er ikke noe spesielt representativt motiv. Nå er det vel ikke så mange som fotograferer hovedkort heller, men det er likevel nærmere ”normale” bilder. LX3 gjør det slett ikke verst og det er interessant å se hvor mye bedre Panasonic er i dag enn for to år siden da FZ50 (og LX2) ble lansert. Sensoren i LX3 er litt større enn FZ50-sensoren, men forskjellen er ikke stor og begge gir bildefiler med 10MP.
Ricoh GX100 gjør det svært dårlig, mens vi bedømmer Fujifilm S100fs som et hakk bedre og F50fd som litt dårligere. Canon G9 må også se seg slått av LX3, spesielt ved ISO 1600.

Iso 400
Iso 800
Iso 1600
Panasonic LX3
Panasonic FZ50
Canon G9    
Fujifilm S100fs    
Fujifilm F50fd    
Olympus SP-570UZ    
Panasonic L10    
Ricoh GX100    

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest. Uten støyfjerning vil kurven skrå jevnt opp mot høyre. LX3s kurve ligger usedvanlig nær (i form) en ideell kurve. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke gjøres støyreduksjon (det ville være svært overraskende), men at LX3 har en mer forsiktig prosessering enn det vi har sett på tidligere Panasonic-modeller. Dette stemmer godt overens med hovedkortserien over hvor LX3 er bedre enn mange a konkurrentene og beholder bra med detaljer ved ISO 1600 - selv om det begynner å bli mye bildestøy.

Standardbildet av Akershus har litt annet utsnitt enn normalt og det skyldes at LX3s lengste brennvidde er 60mm, mens bildene normalt tas med rundt 100mm. Sammenligningskameraer er Canon G9 og Fujifilm S100fs. Bildene tatt omtrent samtidig i lettskyet vær med rimelig konstante lysforhold. For å se hvordan høy ISO tar seg ut i lite format har vi laget versjoner med Iso 400 og Iso 1600 fra alle kameraene. Bildene er skalert til 560 pikslers bredde og i dette formatet er selv ISO 1600 brukbart, men skyggeområdene gror litt igjen både med G9 og LX3 og høyeste ISO.

Støyproblemer ved økende ISO er gjerne mest synlig i mørke områder og vi har valgt et utsnitt med en blanding av lyse og mørke områder. Utsnittet vises i 100% og er tatt nær midten av bildet. Ikke uventet er S100fs best når ISO økes, mens LX3 og G9 har hver sine svakheter. G9 beholder detaljer i skyggene bedre enn LX3, sannsynligvis skyldes det mer den noe lysere eksponeringen enn bedre prosessering. LX3 mister fargen i skiltet ved ISO 800, men beholder mer detaljer enn G9 i de lysere områdene ved ISO 1600.

Canon G9
Panasonic LX3
Fujifilm S100fs

Iso 80

Iso 80
Iso 100
Iso 400
Iso 800
Iso 1600
G9 gir ikke Iso 3200
Iso 3200

Her viser vi noen eksempler på hva som skjer med bildekvaliteten når ISO økes. Først vises hele bildet ved laveste ISO for LX3.

Utsnittet under er i 100 % og er fra senter av bildet. Selv om S100fs er best, henger LX3 rimelig bra med opp forbi ISO 400, mens SP570uz gir dårligere resultat. På grunn av problemer med det første LX3-kameraet har vi bruk to kameraer i testen. Disse bildene er fra det første kameraet, som ikke ga den skarpheten vi hadde ventet i bildene. Eksemplene under bør derfor ikke brukes til å vurdere skarphet, men kun for å sammenligne egneskaper ved høy ISO.

Fujifilm S100fs
Panasonic LX3
Olympus SP-570UZ
ISO 100
ISO 80
ISO 64
ISO 200
ISO 400
ISO 800
ISO 1600
Vi mangler dessverre ISO 3200 fra SP-570UZ
ISO 3200

 

Eksponering og dynamisk omfang

LX3 gjorde det bra i testen av dynamisk omfang, og resultatet er bedre enn snittet både for høy og lav kvalitet.

På flere av eksemplene tidligere i testen har vi sammenlignet med Canon G9, og dette har valgt lysere eksponering i den del tilfeller. Vi kan ikke si at det ene er riktig og det andre er feil, siden eksponering alltid vil være et kompromiss når kontrastene er store. Vi klagde også på fare for utbrente høylys i G9-bildene da vi testet dette tidligere i år. Men på bildet av Akershus lenger oppe på siden, synes vi LX3 godt kunne eksponert lysere. Vi så også på en del innebilder at ansikt kunne bli litt vel mørke. I andre situasjoner, som i sollys, traff LX3 veldig bra.

LX3 har forøvrig alle hjelpemidler for å gi akkurat den eksponeringen du ønsker deg. Live histogram er tilgjengelig, og liker du ikke matrisemålingen, gir spotmålingen mulighet for å måle lyset eksakt der du ønsker.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Firkantene i diagrammet representerer et perfekt resultat mens sirklene er målte verdier for kameraet. Resultatene er litt blandet, med en del farger veldig nærme idealet og en del med større avvik. Bildene er tatt med standardinnstillinger. LX3 ga bra nøyaktighet med manuell hvitbalanse, men automatisk hvitbalanse ga et uvanlig stort avvik med vårt testoppsett. Dette var imidlertid ikke et problem som vi så på andre bilder, hvor automatisk hvitbalanse fungerte bra.

 

Fortegning

JPG-bildene vi fikk fra Panasonic LX3 hadde bemerkelsesverdig lite fortegning til å være et så vidvinklet zoomobjektiv. Vi vet fra før at Panasonic gjør en del linsekorrigeringer i programvare, og har ingen innsigelser på det. Det er tross alt sluttresultatet som teller. Vi konverterte en del bilder fra RAW med Panasonics RAW-konverteringsprogram og bildene ble veldig like JPG-versjonene med standardinnstillinger.

For å få en mer "nøytral" konvertering bruker vi gjerne Adobes program, men verken Photoshop/ACR eller Lightroom hadde støtte for LX3 mens vi testet kameraet. Vi fant imidlertid en versjon av dcraw som hadde foreløpig støtte for LX3. Foreløpig betyr at bildene konverteres, men fargene ble blasse og ikke helt korrekte fordi en fargekonverteringstabell ikke var på plass ennå. Her er to eksempler på bilder konvertert med dcraw.

Fargene er justert i det bildet under, men det mangler en del for å matche JPG-versjonen. Det interessante her er imidlertid hvor mye linsekorrigering som utføres, for velger du å bruke RAW og noe annet enn Panasonics RAW-konverteringprogram, må tilsvarende korrigeringer gjøres for å få like bra resultat. Bildet er tatt med omtrent 35mm brennvidde.

Neste eksempel viser vi bare med JPG og dcraw-versjon siden Silkpix-versjonen uansett korrigeres på samme måte som JPG-bildet. Bildet er tatt med 24mm og 16:9-format, og igjen er det en del forskjeller i fargene.

Siste eksempel er av en plansje med ruter, tatt med 24mm og 4:3-format på kort avstand. Det er lite å si på JPG-versjonen, mens dcraw viser hva objektivet egentlig så. Merk at kontrasten er kraftig justerert for å få bakgrunnen hvit og strekene sorte, så lystapet i hjørnene på dcraw-bildet er forsterket i forhold til originalen.

 

Oppsummering bildekvalitet

Vi er litt ambivalente når det gjelder bildekvaliteten til LX3, men det skyldes nok først og fremst at Panasonic gikk hardt ut ved lanseringen. Formuleringer som ”slutt på megapikselracet” og ”ny stor ultrasensitiv sensor” skrur jo opp forventningene. Det gjør også Leica-optikk med 24mm ekvivalent vidvinkel og klassens beste lysstyrke. Med dette utgangspunktet hadde vi forventet at LX3 skulle knuse alle konkurrentene på bildekvalitet, men det gjør det ikke og det er litt bildestøy selv ved laveste ISO-verdi.

Hvis man ser på spesifikasjonene i stedet for reklamen, er ikke bildebrikken så veldig mye større enn konkurrentenes, og litt mindre enn den som sitter i Fujifilm S100fs. Støyegenskaper ved høy ISO er da heller ikke revolusjonerende bra. S100fs er bedre, og selv om LX3 slår Canon G9, er forskjellene ikke så store. Tar vi det lyssterke objektivet med i betraktningen blir imidlertid LX3s forsprang i lite lys større.

Testresultatene var gjennomgående bra og dynamikken målte vi til godt over gjennomsnittet for kompaktkameraer. Oppløsningskartet viste noen artefakter som må skyldes kameraets JPG-prosessering, for de forsvant når vi konverterte fra RAW-format med Silkypix. Fortegningen var lav, spesielt med tanke på at det dreier seg om såpass krafitg vidvinkel. Vi så veldig lite feilbrytningproblemer i JPG-format og bare litt mer i RAW-format.

En del bilder ble litt softe ut mot hjørnene, naturlig nok først og fremst med stor blender og vidvinkel. Det er ingen stor overraskelse, men vi hadde håpet på litt bedre skarphet, spesielt med tanke på at LX3 bare har 2.5x zoom.