I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Panasonic G1 har utskiftbar opptikk som et speilrefleks, men teknologisk er det mer beslektet med et ultrazoomkamera med elektronisk søker. G1 vil sikkert appellere både til de som ønsker bedre bildekvalitet enn selv de beste kompaktkameraene kan gi, og speilrefleksbrukere som ønsker mulighet for utskiftbar optikk, men mindre størrelse og lavere vekt.

Uansett bakgrunn regner vi med at G1-kjøperen er ganske kresen og G1 har alle muligheter (bortsett fra video modus) som vi er vant med fra digitale kompaktkameraer. Det inkluderer funksjoner som ansiktsgjenkjenning, flere forskjellige bildeformater, hjelpelinjer og histogram i skjermbildet. Histogrammet kan forøvrig plasseres etter ønske, inklusiv halvveis ute av skjermbildet siden skjermens 3:2-format gir en ubrukt stripe på siden i 4:3-modus. Fra speilrefleksverdenen er vel utbyttbar optikk det viktigste, men G1 har også mulighet for nedblending for å vurdere dybedeskarphet, og relativt rask seriebildefunksjon.

Modusrattet til G1 er vist på bildet til venstre. Som forventet er alle vanlige modi som P/A/S/M på plass, og det er også noen motivprogram. SCN-innstillingen gir tilgang til ennå flere motivprogram. iA står for intelligent Auto og dette er en funksjon hvor kameraet forsøker å gjette motivtype, og så bruke et passende motivprogram for å optimalisere innstillingene. Vi gjorde et par enkle tester og kameraet greide å gjette nærbilde og nattbilde. Kanskje ikke de helt store utfordringene, men poenget her er at denne funksjonen ikke kan lages på et vanlig speilrefleks fordi autofokussensorene ikke kan brukes til en slik analyse. Nå er verken ansiktsgjenkjenning eller iA-funksjonen noe en litt erfaren fotograf vil savne veldig, men for kompaktkamerabrukere kan tilgangen på disse funksjonene lette overgangen til et mer avansert systemkamera. Og selv avanserte brukere har vel ikke noe i mot litt ekstra hjelp for å fokusen plassert riktig sted.

G1 inneholder forøvrig langt fra bare automatikk. Som nevnt er full manuell styring av eksponeringen mulig, og Panasonic har laget en ny variant for å bytte mellom justering av tid og blender i manuell modus. G1 har som de fleste rimelige speilrefleksene kun ett hjul, og skal du justere to verdier må det gjerne et ekstra knapptrykk til for å bytte. På G1 er kontrollhjulet også knappen og det forenkler betjeningen.

Nedblendingsknappen sitter nederst under fireveiskontrolleren (bildet til venstre) og det er en funksjon som mangler selv på noen speilreflekser i denne klassen. Mulighet for nedblending er selvsagt positivt, men til tross for søkerens høye oppløsning så er den ikke like god som en optisk søker når det gjelder å bedømme fokus. Søkerbildet kan også simulere effekten av valgt lukkertid for å vurdere bevegelsesuskarphet ved lange eksponeringstider.

Lukkertiden er justerbar fra 1/4000 til 60 sekunder med blitssynkronisering på 1/160 sekund eller lengre. ISO kan stilles fra 100 til 3200.

Egenskapene til bildefilene kan konfigureres etter behov. Størrelsene er litt diffust definert som Large, Medium og Small hvor large er 12MP og Small er 3MP i 4:3-format. Velger du 3:2 eller 16:9 blir størrelsene også litt annerledes. Det er forøvrig to komprimeringsnivåer for JPG, og G1 tilbyr både sRGB og Adobe RGB fargerom. RAW er selvfølgelig tilgjengelig og man kan også velge RAW + JPG med valgfri kompresjon.

G1 har en Film Mode knapp ved side av modusrattet og den brukes for å gi JPG-filene en ferdigdefinert kombinasjons av fargemetning og kontrast. Det finnes seks innstilinger for farge og tre for svart hvit, forøvrig samme alternativ som fantes på Panasonic LX3 som vi testet nylig . Det er også mulig å overstyre innstillingen for kontrast, fargemetning, oppskarping og støyfjerning og lagre egne oppsett. Vi synes at betegnelsen Film Mode virker litt merkelig på et digitalkamera, og forstår ikke poenget når færre og færre har noe forhold til ulike filmtyper.

Lysmåleren bruker en matrismåling som standard, men tradisjonell sentrumsprioritert gjennomsnittsmåling finnes også. Det gjør også spotmåling, og hvis ansiktsgjenkjenning benyttes vil lysmåleren prioritere korrekt eksponerte ansikter. Tilsvarende muligheter finnes for autofokusen, inklusiv spot og punktet kan flyttes rundt på skjermen etter ønske. Lysmåleren kan overstyres med eksponeringskompensasjon, og bracketing med 3, 5 eller 7 bilder er tilgjengelig.

Panasonic oppgir ledetall 11 for den innebygde blitsen ved ISO 100. Det er ganske lite, men typisk for innebygde blitser. Rekevidden med 45mm og største blender blir omtrent to meter. Blitssko gir mulighet for å bruke kraftigere ekstern blits.

Stabilisator

Mens Olympus har valgt å bygge stabilisatoren inn i kamerahuset bruker Panasonic stabilisator i hvert enkelt objektiv. Det betyr at stabilisering kun er tilgjengelig med noen av Panasonics objektiver, inklusiv normalzoomen, telezoomen og superzoomen som kommer i 2009. Panasonics vidvinkelzoom og 20mm vil imidlertid ikke få stabilisator.

Makro

Panasonic G1 er i utgangspunktet godt egnet for makrobruk med utbrettbar skjerm, og siden det ikke finnes noe speil er faren for vibrasjoner liten. Standardzoomen har imidlertid for dårlig nærgrense til å fungere som makroobjektiv. Dette er ikke spesielt for denne, men er felles for kit-objektivene fra alle produsenter. Løsningen er selvsagt å kjøpe et makroobjektiv, og både 35mm og 50mm makro fra Olympus er objektiver som skal gi autofokus med G1. Det krever også en adapter så det blir en litt omstendelig og kostbar løsning.

Panasonic oppgir næregrensen til 0.3 m fra sensoren ved alle brennvidder, men vi fikk fokusbekreftelse litt nærmere (21.5 cm) ved 14mm. Beste forstørrelse fikk vi ved 45mm der G1 fokuserte til på 29 cm. Målt fra fronten av objektivet var avstandene henholdsvis 13.5 og 18 cm. Bildet over er tatt med 45mm, og ga et utsnitt på 76x102mm. Hjørnene var litt softe.

Video

Mens speilrefleksene Nikon D90 og Canon 5D Mk II har fått videofunksjon mangler G1 dette. Dette er en merkelig beslutning fra Panasonics side. Videosignalet må jo allerede være der for å drive den elektronisk søkeren så hvorfor ikke gi mulighet til å lagre det? Panasonic viste en prototype med videofunksjon allerede på Photokina og det var før G1 kom i butikkene. Vi vet ikke hvor langt frem i tid neste versjon er, men for dem som synes videofunksjonen er viktig blir det forhåpentligvis ikke alt for lenge å vente.

Bildevisning

G1 støtter både gammel analog TV og HDMI, med opp til 1080 oppløsning.

 

Autofokus
Vurdering:

Det er to typer passiv (som betyr at de sender ikke ut noe eget signal) autofokus i vanlig bruk i dag. Det finnes mye informasjon om dette på nettet, for eksempel på Wikipedia for den som er spesielt interessert. Her er kortversjonen: Det ene typen kalles kontrastbasert og bruker analyse av videosignalet fra sensoren til å fokusere. Den andre teknologien kalles Phase Detect og krever egne sensorer i den optiske banen. I utgangspunktet var Phase Detect mye raskere enn kontrastbasert autofokus, men (nesten) ingen har funnet noen god måte å bruke dette i kompaktkameraer. Dette er i ferd med å endre seg, både fordi kontrast basert autofokus har blitt stadig raskere og fordi speilreflekser har fått Live View-funksjon som må bruke kontrastbasert autofokus hvis hovedsensoren skal brukes for Live View funksjonen.

Det er ikke lenger nødvendigvis noen stor ulempe å bruke kontrastbasert autofokus, og G1 er første systemkamera med denne typen autofokus. Vi var naturlig nok spent på hvordan det ville fungere, og for å ta konklusjonen på forskudd så er hastigheten meget bra – riktignok basert på bruk av kun standardzoomen.

Så til detaljene. Autofokushastigheten til et systemkamera er selvfølgelig svært avhengig av hvilket objektiv som benyttes. Vi hadde kun standardzoomen 14-45 F3.5-5.6 tilgjengelig så målingene er gjort med denne.

Med 14mm (tilsvarende 28mm vidvinkel) fikk vi fokustider som er på høyde med de raskeste kompaktkameraene vi har testet. Sammenlignet med rimelig speilreflekser er resultatene også godkjent. I forhold til Panasonics siste speilrefleks (L10) fikk vi faktisk litt raskere fokuseringstid enn dette kameraet greide med Phase Detect autofokus, og med kontrastbasert autofokus brukte L10 nesten to sekunder.

Full tele for G1 er 45mm, som tilsvarer 90mm med et 35mm kamera. Igjen er resultatet bra, og vesentlig raskere enn L10 både i vanlig speilrefleksmodus og i Live View modus hvor L10 brukte over to sekunder .

Autofokusytelse kan opplagt ikke beskrives fullstendig med to målinger av statiske motiver, men på mange måter bekrefter målingene inntrykket G1 ga i vanlig bruk. Ute med godt lys virket fokuseringen ennå raskere enn måleresultatene tilsier, og i dårlig lys øket forsinkelsen en del. Begge deler er forøvrig ganske normalt.

Nøyaktighet i autofokusen oppfatter vi som bra, men følgefokus og fokus på bevegelige motiver kan vi ikke si så mye om. For det første er det svært vanskelig å lage en repeterbar og realistisk test av følgefokus, og for det andre er det gjerne lengre brennvidder enn standardzoomen hvor følgefokus er mest interessant.

 

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden er rimelig bra, og best av sammenligningskameraene i tabellen under, men de raskeste speilrefleksene ligger på under et halvt sekund. Tiden er målt med standard oppsett av kameraet.

Utløserforsinkelse uten blits er knapt nok målbart i vår test. Med den innebygde blitsen var resultatet noe svakt med 1/3 sekund.

Bilde-til-bilde-hastighetene er målt med et 8GB Sandisk Extreme III SD-kort, kameraet innstilt på enkeltbilde og beste JPG-kvalitet. G1 brukte så vidt under ett sekund mellom hvert bilde og det er raskere enn nesten alle kompaktkameraer. Vi målte i 30 sekunder og hastigheten var uendret gjennom hele perioden. Her er L10 raskere og det mange andre speilreflekser også, selv en del entry level modeller greier godt over 20 bilder på ti sekunder.

Med blits er det ladetiden for blitsen som begrenser. Igjen gjør G1 det bra i forhold til kompaktkameraer, men i beste fall gjennomsnittlig i forhold til speilreflekser.

Med kameraet innstilt på RAW slår G1 både L10 og alt som er av kompaktkameraer. Sammenlignet med speilreflekser er G1 blant de tregeste. Mens forsinkelsen mellom to bilder var nesten konstant med JPG-format varierte det litt mer med RAW. For de første 12 bildene fikk vi forsinkelser på fra knappe et sekund til 1.2 sekunder, men fra bilde 13 var bufferen tydeligvis helt full og forsinkelsen økte til omtrent 1.5 sekunder. Med RAW + JPG var forsinkelsen også rundt et sekund i starten, men fra bilde 8 økte den kraftig til over 2.5 sekunder. Alt i alt synes vi ytelsen med RAW-format er rimelig bra, selv om mange speilreflekser har større buffer og klarer litt lengre serier.

Panasonic oppgir at G1 skal greie tre bilder i sekundet innstilt på seriebilde. Vi testet, og resultat lå litt under med ca. 2.75 bilder i sekundet målt over 30 sekunder. Det er et helt greit resultat selv om en del speilreflekser i denne klassen greier litt høyere frekvens.

I RAW-modus lå G1 på samme hastighet som for JPG på de seks første bildene, men så var bufferen full og hastigheten sank til samme nivå som for enkeltbildetesten med rundt 1.7 sekund forsinkelse mellom hvert bilde.

G1 har USB2 og overføringshastigheten er veldig bra.

G1 gjør det greit på alle hurtighetstestene, vesentlig bedre enn kompaktkameraer og brukbart i forhold til speilreflekser. Sammen med relativt bra fokushastighet er det lett å tro at G1 kan konkurrere med et speilrefleks – i hvert fall en av de rimeligere modellene – for fotografering der det er behov for seriebilder, men det kan det ikke. For det hjelper lite med tre bilder i sekundet og rask autofokus når søkerbildet forsvinner, og det gjør det faktisk på G1. Det eneste du får se er et kort glimt av siste bilde som blir tatt før søkeren blir svart igjen. Det gjør det helt umulig å følge bevegelser samtidig som G1 tar seriebilder, og i praksis er G1s seriefunksjon kun brukbar på statiske motiver.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

G1 har typisk speilrefleks/superzoom-design og det er vanskelig å finne noen direkte feil. De som synes de minste speilrefleksene er for små til å ha god ergonomi bør nok styre unna G1 også siden det er ennå litt mindre. Panasonic har imidlertid laget grepet relativt stort i forhold til kamerastørrelsen, og materialet har mer friksjon enn vanlig hardplast, men ikke like mye som en gummiert overflate.

LCD-skjermen som er både stor og vridbar fungerte veldig bra. Skjermbildet kan konfigureres etter ønske, med for eksempel histogram som kan flyttes rundt på skjermen, hjelpelinjer i flere varianter - inklusiv en konfigurerbar - og mange andre opsjoner. Skjermstørrelsen har imidlertid en ulempe på et såpass lite kamera og det er at det er liten plass igjen på siden til fireveiskontroller og andre knapper.

Søkeren er som nevnt den beste elektronisk søkeren vi noensinne har sett – med en ganske stor margin. Den er faktisk så bra at vi foretrekker den fremfor en middelmådig optisk søker som finnes i mange rimelig speilreflekser. Unntaket er ved bruk av seriebildefunksjonen, for G1 klarer ikke å både oppfriske skjermbildet og ta 3 bilder i sekundet samtidig.

Programvarepakken som følger med er den samme Silkypix-versjonen som fulgte med FZ28 og LX3 som vi testet nylig. Konklusjonen er også den samme, nemlig at RAW-konverteringen har bra med justeringsmuligheter, men brukervennligheten er dårlig.

Det fulgte med en brukerveiledning i både trykt og elektronisk format. G1 støtter en rekke menyspråk, inklusiv engelsk, dansk og svensk, men ikke norsk.