Fysisk

 

Kamerahus
Vurdering:

Et av hovedpoengene med Micro FourThirds-kameraer er å kunne tilby FourThirds-bildekvalitet i mindre og lettere kameraer, og et spørsmål som ofte kommer opp er hvor stort, eller lite G1 er. Panasonic oppgir størrelsen til 12.4 x 8.4 x 4.5 cm uten utstikkende deler og vekten til 386 gram uten batteri, minnekort og objektiv. Mer realistisk er 12.4 x 8.4 x 6.3 cm uten objektiv og 12.4 x 8.4 x 12.1 cm med normalzoom. Vekten er 454 gram uten objektiv, men med batteri, minnekort og bærerem. Skal du ha med normalzoomen øker vekten til 657 gram og med solblender veier G1 vel 670 gram.

Det er vanskelig å få et godt inntrykk av et kamera uten å ha det i hånden selv, men vi har tatt med bilder av G1 sammen med noen andre kameraer for å illustrere størrelsen. Bildet under er G1 og Canons nye ultrazoom SX10 IS. Som bildet viser er ikke kamerahuset til G1 større, men objektivet stikker mye lenger ut. Her ser vi hva sensorstørrelsen betyr for optikken. G1 har vel 3x zoom, mens ultrazoomen har 20x zoom og bedre lysstyrke.

Sammenlignet med Fujifilm S100fs er G1 vesentlig mindre, og selv om standardzoomen byttes ut med et større objektiv er det mye å gå på.

Neste bilde viser G1 og Canon G10, og vi må innrømme at Panasonics bruk av G-navnet virker litt pussig. G10 er et av de største og tyngste kompaktkameraene og på mange måter en konkurrent for dem som ønsker et avansert kamera, men ikke vil ha en speilrefleks. G10 har et 5x zoomobjektiv som trekkes helt inn i kamerahuset og blir dermed mye mer kompakt. Vi antar at Olympus sitt Micro FourThirds-kamera vil være en mer direkte konkurrent til G10.

Siste eksempel er Canon 450D som er et av de mindre 1.5-1.6 crop kameraene på markedet. Her er G1 klart minst, og det er veldig tydelig hvor kompakt Panasonic-zoomen er i forhold til Canons 18-55mm normalzoom. Perspektivet gjør at forskjellen virker noe større enn den egentlig er, men det er helt klart at G1 pluss optikk har mye mindre volum. Filterdiameteren er 58mm hos Canon og 52mm for Panasonic. G1 har typisk speilrefleksutseende, og det er ikke lett å gjette at speilet mangler og søkeren er elektronisk.

Panasonic har plassert et kontrollhjul foran på grepet, og utløseren er litt vinklet. G1 lages i tre farger, sort (i den grad det er en farge), rødt og blått.

Bildet under viser kameraet med skjermen brettet inn mot kamerahuset og det gir bra beskyttelse når den ikke er i bruk. Tommelgrepet øverst til høyre bidrar til at kameraet sitter godt i hånden, men materialet kunne hatt litt bedre friksjon. Ellers er det en ganske standard layout med fireveiskontroller til høyre for skjermen og piltastene har en ekstra funksjon når du ikke bruker menyene.

Toppen av G1 har heller ingen store overraskelser. Lengst til venstre er bryteren for valg av fokuseringstype mens modusrattet dominerer høyre side. Q-meny knappen rett bak søkeren er Panasonics hurtigmenyknapp. Den har Panasonic ofte plassert på en joystick på baksiden og det er egentlig en bedre løsning, men med litt trening finner du knappen uten å ta kameraet vekk fra øyet.

Stativfestet er sentrert i den optiske aksen og er laget av metall. Batteriluken er så nærme stativfestet at selv små Manfrotto hurtigkoblingsplater (200PL) må løsnes for å få ut batteriet.

På venstre side av kamerahuset er det to luker. Øverst ved festet for nakkestroppen er kontakten for fjernkontroll (ekstrautstyr), mens luken under beskytter USB-porten og utgang for TV. Bakerst på kanten er hengslet for LCD-skjermen. På høyre side er det en luke for SD/SDHC-kort.

G1 er mindre enn alle digitale speilreflekser, og huset er omtrent like tungt som Olympus E-420. Skal du ha utskiftbar opptikk er det bare Leica M8 som kan konkurrere i størrelse, eller retter sagt volum siden proposjonene er forskjellige. Til tross for beskjeden størrelse har Panasonic fått plass til et rimelig bra grep, og ergonomien er god. Hvor god avhenger av hendene, men de fleste vil nok oppfatte at modeller med litt større grep sitter bedre i hånden. G1 er laget vesentlig i plast uten at det har gått ut over byggekvaliteten. Knapper og ratt virker presise, men til dels litt små. Plastdekslet over USB og TV-kontaktene var litt kronglete å løsne.

I diagrammet under har vi sammenlignet vekt inklusiv optikk med noen speilreflekser, kompaktkameraer og en ultrazoom. Vektreduksjonen i forhold til Panasonics forrige modell L10 er ganske formidabel, men det er fortsatt langt igjen til Canon G10 som er et av de mest avanserte kompaktkameraene i øyeblikket.

 

 

Optikk

Fordelen med et systemkamera er at du kan sette på det objektivet du vil, men når dette skrives i november 2008 er utvalget av optikk til G1 ganske begrenset. Panasonic leverer i øyeblikket kun to objektiver til G1. Det ene er en 14-45 F3.5-5.6 standardzoom og det andre en 45-200mm F4.0-5.6 telezoom. I løpet av 2009 lover Panasonic flere nye objektiver, og all FourThirds-opptikk kan brukes på G1 ved hjelp av en adapter. Problemet er bare at ikke alle objektiver vil gi autofokus med G1, faktisk vil de fleste ikke gjøre det. Siden Olympus satser på bildestabilisator i kamerahuset er det bare Panasonic-objektiver som gir stabilisering med G1.

Konklusjonen er at skal du kjøpe G1 så sjekk først at objektivet du vil ha finnes, og ikke minst kan leveres. Nå er jo området tilsvarende 28-400mm dekket med de to objektivene som er tilgjengelig, og det er sikkert tilstrekkelig for mange. Neste år vil en 14-140mm zoom med stabilisator bli tilgjengelig og det vil nok bli et populært standardobjektiv for G1. Panasonic lover også en vidvinkelzoom og et lyssterkt normalobjektiv (20mm F1.7). Ingen av disse får bildestabilisator.

Akam fikk låne en G1 med kun standardzoomen så vi kan ikke kommentere andre objektiver. 14-45 zoomen har ved første øyekast ganske ordinære spesifikasjoner med vel 3x zoom og blender F3.5-5.6. Dette er nærmest standard for billige standardzoomer. Sammenlignet med tilsvarende normalzoomer, inklusiv standardzoomen til Olympus er den imidlertid vesentlig mindre, og her ser vi fordelen med Micro FourThirds-standarden i forhold til vanlig speilrefleksoptikk.

Panasonics standardzoom er laget i plast og med fatning i metall. Byggekvaliteten virker bra, og vesentlig bedre enn mange av konkurrentene. Zoomringen er passe fast og det er lite slark. Fokusringen er også fast, men den elektronisk koblet så du får ikke noe feedback når du når nærgrensen eller uendelig. I temperaturer rundt null grader ble fokusringen litt treg.

Stabilisatoren skrus av og på med en bryter på siden av objektivet, mens stabiliseringsmodus velges i menyene. Objektivet tar 52mm filter og leveres med en reverserbar solblender.

Panasonic samarbeider med Leica og det står ofte Leica på objektivene, inklusiv på normalzoomen til L10 som vi testet i februar, men denne gangen bruker Panasonic sitt eget Lumix-navn. Vi skal ikke legge for mye i det, men kommer tilbake til bildekvalitet på denne siden.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Panasonic G1 er noe så originalt som et systemkamera uten speil og med elektronisk søker. Selv om Sony R1 strengt tatt var første kamera med APS-størrelse sensor og elektronisk søker er G1 med utbyttbare objektiv en mye mer direkte konkurrent til et speilreflekskamera. G1-søkeren må dermed finne seg i å bli sammenlignet med speilreflekssøker, og ingen elektronisk søker vi har sett hittil har kommet spesielt bra ut av en slik sammenligning.

Det har Panasonic prøvd å gjøre noe med og størrelse og oppløsning er i en helt egen klasse, vesentlig bedre enn alt annet vi har sett – inklusiv Minolta A2 og Fujifilm S100fs. Oppløsningen er oppgitt til 1440000 punkter, og EVFen bruker ikke standard LCD-teknologi, men noe Panasonic kaller LCOS (liquid crystal on silicon). Vi skal ikke gå nærmere inn på teknologien, men det finnes mye informasjon på nettet for den som er interessert. Denne linken er til en artikkel på Wikipedia.

Resultatet er uansett den beste elektroniske søkeren vi har sett, og det er ikke mulig å se enkeltpiksler på samme måte som i andre elektroniske søkere. I dårlig lys er det imidlertid mulig å se at punktene flimrer litt, uten at det var spesielt plagsomt. Sammenlignet med en optisk søker må vi bare si at G1-søkeren er annerledes. Noen vil sikkert si dårligere for det er ikke samme klarhet som i en god speilreflekssøker, men på den annen side er den like stor som speilreflekssøkere i denne prisklassen og det er selvfølgelig mulighet for live histogram, hjelpelinjer og tilleggsinformasjon i søkerbildet. 100% dekning er det også, og for å få det i en speilreflekssøker må du opp i svært høye prisklasser.

G1 har en tretommers LCD-skjerm med 460000 punkter, og det er bedre oppløsning enn på de fleste rimelige speilrefleksene, men bare halvparten i forhold til modeller som Canon 50D, Nikon D90/D300 og Sony A-700. Skjermen er i 3:2-format og det er jo litt merkelig på et FourThirds-kamera, men G1 gir også mulighet for 3:2 og 16:9 format så det kan forklare dette valget.

I utgangspunktet er kameraet satt opp til å velge automatisk mellom skjerm eller søker. En sensor ved siden av søkeren merker når du kommer i nærheten av søkeren og flytter da skjermbildet fra skjermen til søkeren. Er du ikke fornøyd med automatikken kan den overstyres med en knapp til venstre for søkeren, eller skrus helt av i menyen.

Skjermen fungerte bra i de fleste lysforhold, men var ikke av de aller beste i sterkt sollys. Den kan imidlertid vris i alle retninger så du kan alltid optimalisere vinkelen i forhold til lyskilder. Av en eller annen grunn er det bare Panasonic og Olympus som tilbyr fullt vridbare skjermer på speilreflekser og systemkameraer (dvs G1). Sony har to modeller med skjerm som kan vippes opp og ned, men det er ikke like fleksibelt og du mister da også muligheten for å vri skjermen inn mot kamerahuset for beskyttelse.

Vi var sterkt fristet til å gi beste karakter for skjerm og søker på G1. Det hadde vi også gjort hvis vi kun sammenlignet med kompaktkameraer. Grunnen til at vi ikke gjør det er at G1 også er en speilreflekskonkurrent, og en optisk søker har noen fordeler i en del sammenhenger.

 

Batteri
Vurdering:

G1 benytter et Panasonic Li-Ion oppladbart batteri og lader følger med. Batterikapasiteten er på 330 eksponeringer hvis LCD-skjermen brukes og 350 ved bruk av søkeren. Det er uansett dårligere enn speilreflekskameraer som Canon 450D og Panasonic L10 – så lenge den optiske søkeren brukes. Ser vi på CIPA-tallene for 450D og L10 med Live View er de mye lavere (henholdsvis 190 og 280) så Panasonic har klart å forbedre resultatet en del i forhold til L10. Et ekstra batteri er uansett en god investering for G1-brukere.