Side 1: Overblikk

Fysisk

ZX1 er et kamera som skiller seg ut fra mengden. Takket være en supertynn asfærisk linse med en tykkelse på bare 0,3 mm – verdens første i sitt slag i et kompaktkamera – og en like tynn sfærisk linse, har Panasonic kunnet utstyre dette lille og veldesignede kameraet med et objektiv som er overraskende kraftig sett i forhold til størrelsen og vekten på huset.

I tilegg er huset meget veldesignet. De små knappene er fornuftig plassert og utformet, det solide kommandohjulet skinner som en liten diamant, og utseendet til huset er tidløst og elegant.

Alt dette er imidlertid ingen garanti for god bildekvalitet og brukervennlighet. Klarer ZX1 å innfri forventningene på disse to avgjørende områdene?

I bruk

Alt fra første stund likte vi betjeningen på ZX1. Man får kort og godt en følelse av eleganse og kvalitet.

Menyene er også stort sett utmerkede. De som har noe erfaring med kompaktkameraer, vil finne at de for det meste er selvforklarende og lette å finne fram i.

Videre er kameraet raskt. Man er aldri i tvil om at elektronikken som driver ZX1 tilhører en ny og moderne generasjon. Forsinkelser i forbindelse med betjening er så godt som ikke-eksisterende, venting stort sett eliminert.

Vi kunne ha ønsket oss høyere oppløsning på skjermen, men skjermbildet er i hvert fall jevnt og støyfritt selv i svake lysforhold.

Bildekvalitet

Med ZX1 har vi fått et kamera der bildekvaliteten er på nivå med andre egenskaper. Ved lave ISO-verdier er detaljgjengivelsen meget god sett i forhold til hva man kan forvente av et så lite kamera, også i kantene av bildene, hvilket tyder på høy kvalitet på de optiske elementene. Når man øker ISO, faller kvaliteten gradvis, men ikke dramatisk, og selv høye ISO-verdier gir relativt akseptable resultater.

Vi kunne han ønsket oss et enda bedre dynamisk omfang – en bedre evne til å takle store kontraster mellom lys og skygge – men vi ser ikke denne svakheten som noe stort problem ved vanlig bruk.

For de som liker å eksperimentere, vil det være interessant at ZX1 er utstyrt med en relativt velfungerende mulighet for nattfotografering.

Oppsummering

		25 mm vidvinkel		Noe lav oppløsning på LCD-skjermen
		200 mm tele		Noe tungvint å skifte mellom foto- og   bildevisningsmodus
		Kun 158 gram med batteri og minnekort		Noe lavt dynamisk omfang
		Objektiv beskyttet av deksel når avslått		Bildekvaliteten ved høye ISO-verdier kunne   ha vært bedre
		Nærgrense på 3 cm i makro-modus (kunne   gjerne ha vært enda mindre)
		Meget rask AF
		Høy bildekvalitet ved lave ISO-verdier
		Optisk bildestabilisering
		Uvanlige digitalzoom-muligheter
		Video i HD/720p
		Mulig å zoome mens man filmer
		Egen HD-ut kontakt (component out)
		Mulighet for lukkertider på inntil 60 sekunder
		Reisemodus

Konklusjon

ZX1 er et kamera som vi kan gi vår helhjertede anbefaling. I en tid der digitale speilreflekskameraer nærmest er blitt allemannseie, og ikke er langt fra å konkurrere med kompaktkameraer på pris, vil mange være på jakt etter et lite hverdagskamera som har de egenskapene en speilrefleks av natur ikke kan ha – ”lommestørrelse”, lav vekt og elegant utseende – samtidig som man ikke må ofre for mye når det gjelder brennvidder (zoommuligheter) og bildekvalitet. ZX1 ser ut til å kunne være et slikt kamera. Kombinasjonen av beskjeden størrelse, lav vekt, bra design, god bildekvalitet og et stort zoom-område gjør ZX1 til et av årets mest interessante kompakte kompaktkameraer.

 

 

Panasonic Lumix DMC-ZX1

Klikk her for å lese hele testen

Bildegalleri

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

Kamerahus
Vurdering:

Dette gir et meget godt førsteinntrykk. Dekselet synes å være laget av lettmetall, og det samme gjelder knappene og stativfestet. Dessuten må designet kunne sies å være meget tiltalende. DMC-ZX1 oppleves som et elegant og delikat utformet kamera som også er relativt solid.

Huset leveres i fem farger – rødt, blått, svart, grått og sølv.

Det store kommandohjulet på høyre side har en godt serratert kant, og skinner som en diamant, noe som gir DMC-ZX1 en litt mer sofistikert look enn gjennomsnittskameraet.

Zooming gjøres ved hjelp av et hjul med en liten utstikker, som i likhet med kommandohjulet har en veldig god serratering. Denne løsningen fungerer generelt meget bra – det er lett å zoome mens man står klar til å ta bildet fordi ”zoom-flippen” og utløserknappen er på samme sted – utløserknappen ligger innenfor ”zoom-flippen”.
Denne konstruksjonen minner mye om den man finner på kompaktkameraene til Casio.

Vi liker også den lille av- og på-knappen. Dra til venstre, så slås kameraet av. Til høyre, så slås kameraet på. Enkelt og greit.

Med en liten ”tapp” på baksiden av huset skifter man mellom fotografering og bildevisning. Noen vil mislike løsningen for bildevisning, siden den innebærer at man må dra tappen tilbake til fotograferingsmodus når man vil ta flere bilder. Dette i motsetning til løsningen der man har en egen knapp for aktivering av bildevisning, og det å trykke utløseren halvveis ned automatisk bringer kameraet tilbake til fotograferingsmodus. Sistnevnte løsning gjør at det tar noe mindre tid å returnere til fotgraferingsmodus, noe som kan være av betydning i situasjoner der man har hastverk.

På baksiden finner vi også en liten, rund knapp med beskrivelsen ”E.ZOOM”. Dette er knappen for det Panasonic kaller Extra Optical Zoom.

Vi setter også pris på de to andre små knappene på baksiden. Den ene, ”Display”, gjør at man kan veksle mellom ulike typer info av på displayet. Den andre, ”Quick Menu”, henter opp en hurtigmeny som lar brukeren justere bildestabiliseringsmodus, AF-modus, hvitbalanse, ISO, kontrastutjevning, oppløsning og LCD-lysstyrke.

Kamerahuset er dessuten utstyrt med et lite grep. Dette er vel mest til pynt, men gir en viss støtte for fingrene når man tar bilder.

Hullene for høyttaler og mikrofon er alle plassert på toppen av kamerahuset. Dette er vel ikke den beste plasseringen med tanke på regnvær. Men ZX1 er uansett ikke et kamera som er beregnet på å tåle fuktighet.

Vil man benytte kameraet under vann, finnes det imidlertid et eget undervannshus å få kjøpt. Og at et lite kompaktkamera kan leveres med et særskilt undervannshus, må vel kunne sies å være en sjeldenhet.

Kameraet er utstyrt med to utganger, elegant plassert under en liten metalluke på siden av kamerahuset. Den ene er ”AV OUT/DIGITAL”, og brukes til for eksempel filoverføring med USB-kabel, mens den andre heter ”COMPONENT OUT”. Sistnevnte tillater tilkobling til HDTV ved hjelp av kabelen DMW-HDC2, som kan leveres som ekstrautstyr. Siden kameraet kan ta opp filmer i HD/720p (1,280 x 720), kan man dermed se slike filmer direkte på en TV med HD-støtte mens de fortsatt befinner seg på kameraet.

Med bare 158 gram er DMC-ZX1 en av de letteste ultrazoomene på markedet (hvis 8 x zoom kvalifiserer til ultrazoom-betegnelsen).

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen er en forholdsvis ordinær LCD på 2,7 tommer, med en oppløsning på de sedvanlige 230.000 punktene. Oppløsningen kunne med andre ord ha vært bedre. Men skjermen framstår i hvert fall som ganske klar, og det er relativt lite støy i det elektroniske bildet, selv når lyset er dårlig.

Vil man endre skjermbildet, har man to muligheter. Begge ligger i hovedmenyen. Den ene, med et solsymbol, endrer først og fremst lysheten til bildet – hele bildet blir blassere eller mørkere, mens lysstyrken forblir den samme. Denne funksjonen fant vi ikke særlig nyttig. Den andre kalles ”LCD Mode”, og der kan man velge mellom ”Off”, ”A *” og ”*”.

I sistnevnte modus blir skjermen vesentlig mer lyssterk, uten at dette går utover kvaliteten på skjermbildet, og dette hjelper noe på leseligheten i for eksempel solskinn.

Optikk
Vurdering:

Objektivets frontelement er dekket av metall-lameller når kameraet ikke er i bruk, og sitter også litt forsenket. Dette gir en relativt god beskyttelse mot riper, rusk og fingeravtrykk.

DMC-ZX1 er et såpass lite og nett kamera at man ikke forventer de helt store zoom-mulighetene, men objektivet har faktisk et meget solid zoom-område – fra 25 mm vidvinkel til 200 mm tele. Man kan lure på om Panasonic kan ha satt ny rekord når det gjelder zoom-område i forhold til vekt og størrelse. Panasonic sier i hvert fall at DMC-ZX1 er verdens første kamera med en ”0.3 mm super thin aspherical lens” og en ”0.3 mm spherical lens”. Det er disse tekniske nyvinningene som er årsaken til at Panasonic har klart å pakke et så kraftig objektiv inn i en så liten kropp.

Lysstyrken til objektivet er middels eller litt overmiddels, med en største blenderåpning på f. 3,3 ved full vidvinkel (25 mm), og f. 5,9 ved full tele (200 mm).

Batteri
Vurdering:

Dette er av litium-ion-typen, med spesifikasjonene 3,6 V, 895 mAh, 3,3 Wh. Antall bilder per lading er i henhold til CIPA 330. Dette er ikke all verden, men ganske bra når man tar kameraets beskjedne størrelse og vekt med i betraktningen.

Batteriluken, som virker normalt robust, fungerer bra, og gir også adgang til spalten for minnekort, som støtter både SD og SDHC.

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

DMC-ZX1 er godt utrustet når det gjelder funksjoner. Optisk bildestabilisering, ekstra optisk zoom og makro zoom, video i HD/720p – det er ikke lite Panasonic har klart å pakke inn i det lille kamerahuset som bare veier 158 gram.

Bildestabilisering

Kameraet er utstyrt med “POWER O.I.S.”, en type optisk bildestabilisering som ifølge Panasonic er omtrent dobbelt så effektiv som den tidligere typen, ”MEGA O.I.S.” Vi har ikke gjort noen systematiske testing av bildestabiliseringen, men at den ved bruk av lukkertider på noen tideler av et sekund gir skarpere bilder enn man ellers ville ha fått, er det ingen tvil om.

Video

ZX1 har en av de bedre videofunksjonene i sin klasse – det kan ta opp video i HD/720p, med 30 bilder per sekund, man kan zoome mens man filmer, og en egen ”komponent ut”-utgang gjør det mulig å spille av høyoppløselige videoer direkte på en HD-TV.

Ekstra optisk zoom

På baksiden av huset, til høyre, har kameraet en liten rund knapp som kan brukes til å aktivere ”extra optical zoom”. Hvis man har zoomet helt til maksimum vanlig tele (8 x zoom, 200 mm), og fortsatt ikke synes at man er nær nok motivet, kan man ved å trykke inn knappen for ekstra optisk zoom, oppnå enda noen hakk med forstørrelse. Idet man trykker inn knappen, dukker det opp en ekstra skala for zoom på displayet, en forlengelse av den vanlige, og graden av zoom kan økes til hele 15,6.

Virkelig optisk zoom, ved hjelp av objektivet, kan ikke dette være. Objektivet rører seg ikke når man bruker ekstra optisk zoom, og oppløsningen til bildet man tar blir kraftig begrenset – 8 mp ved 9.8 x zoom, 5 mp ved 12.5 x, og under 3 mp ved 15.6 x. Det som egentlig foregår må være at bildet beskjæres i kantene, slik at man får en forstørrelseseffekt.

Denne løsningen er dog absolutt å foretrekke framfor tradisjonell digital zoom (ZX1 har det også), som sjelden gir særlig vakre resultater. Kvaliteten på ”ekstra optisk zoom”-bilder er ganske bra, men ulempen er altså redusert oppløsning.

Makro og makro-zoom

Med AF i makro-modus, og en zoom-innstilling på vidvinkel, er nærgrensen kun 3 cm, og det er utmerket på et lite kompaktkamera som dette, selv om det finnes kompakter som har en nærgrense på bare 1 cm.

Ved full tele øker nærgrensen til 1 meter, hvilket ikke er så verst når man husker på at full tele tilsvarer 200 mm.

I tillegg til beskjeden nærgrense har ZX1 et lite ekstra triks i ermet – ”makro zoom”. I ”macro zoom”-modus kan man ”zoome” inn på motivet ved hjelp av zoom-flippen hvis man synes at man ikke kom nær nok ved å fokusere på motivet fra 3 cm hold. Det er uklart om ”makro-zoom” bare er en form for digital zoom, eller om det er noe mekanisk som foregår i kulissene. Uansett, bildekvaliteten man får er bra, bedre enn man ville ha ventet å få fra en vanlig digitalzoom-funksjon.

Ansiktsgjenkjenning

Det begynner å bli lenge siden ansiktsgjenkjenning i kompaktkameraer var ”breaking news”, men DMC-ZX1 synes å være utstyrt med en mer avansert variant enn det som er vanlig. DMC-ZX1 kan nemlig lagre utseendet til flere ulike ansikter – dem til venner og familiemedlemmer, for eksempel – og så benytte denne informasjonen til å optimalisere bilder, organisere visningen av tatte bilder, og så videre.

Reisemodus

DMC-ZX1 er et av få kompaktkameraer som lar deg lagre dine reiseplaner, slik at kameraet kan sette riktig tid og dato på bildene du tar mens du er borte. Denne funksjonen aksesseres via en egen fane i hovedmenyen som heter ”Travel Mode”. På denne finner man ”Travel Date” (der start- og sluttdato for reisen kan legges inn), ”Location” (der man legger inn destinasjon) og World Time (sørger for at klokkeslettene blir riktige).

På kommandohjulet

I ”Normal picture”-modus går det meste automatisk, men man kan justere visse parametere, deriblant ISO og hvitbalanse. I ”Intelligent Auto”-modus avgjør kameraet så godt som alt, inkludert ISO-verdi.

I ”Scene Mode”-modus kan man velge mellom en lang rekke programmer, 29 i alt. Blant disse er følgende:

”High-speed burst” Dette programmet lar brukeren ta mange bilder i serie på meget kort tid. Kan være aktuelt hvis man for eksempel vil fange personer i bevegelse. Man blir bedt om å velge mellom ”speed priority” (prioritering av hastighet) og ”image priority” (prioritering av bildekvalitet). Med førstnevnte klarer kameraet i henhold til våre målinger 59 bilder på 8 sekunder før det stopper opp for å lagre. Med sistnevnte klarte det 50 bilder. Ulempen med ”High-speed burst” er at bildeoppløsningen er begrenset til 3 megapiksler.

”Flash burst” Gir muligheten til å ta en serie på fire bilder med blits. Som i ”High-speed burst” er bildeoppløsningen begrenset til 3 megapiksler.

”Transform” Legger på et filter som får personer til å se tynnere eller tykkere ut enn de egentlig er.

”Soft skin” Gir en make-up effekt på hudflater.

“Film grain” Simulerer kornet i film.

”High dynamic” Simulerer utseendet til HDR-bilder.

”Photo frame” Legg en valgfri ”ramme” rundt bildet idet det tas.

”Underwater mode” Til fotografering under vann, ved bruk av undervannshuset

”Starry Sky Mode” Til nattfotografering, eller andre situasjoner som krever lange eksponeringstider (for eksempel mørke interiører). Muliggjør lukkertider på 15, 30 eller 60 sekunder.

”Starry Sky Mode” er et av de mest interessante programmene til DMC-ZX1. Det er langt fra alle kompaktkameraer som lar brukeren velge lukkertider på et halvt eller ett minutt. Slike lange lukkertider forutsetter naturligvis stativ. Når man så trykker ned utløseren, vises det en indikator på LCD-skjermen som forteller hvor mange sekunder av eksponeringen som gjenstår. Idet null sekunder gjenstår, går kameraet over til å jobbe med bildematerialet, og utfører en ganske omfattende prosess som trolig er relatert til støyreduksjon. Etter om lag et halvt minutt vises så det ferdige bildet på skjermen. Vi fikk dessverre ikke tid til å teste virkelig nattfotografering, men bildene vi tok i laben tyder på at bilder tatt med ”Starry Sky Mode” holder overraskende god kvalitet, med lite støy (nettopp støy har vært et av de store problemene med forbindelse med kombinasjonen kompaktkameraer og langtidseksponering).

På kommandohjulet finner man også ”My Scene Mode”. I den modusen kan man velge mellom de samme programmene som i ”Scene Mode”, og i tillegg få kameraet til å huske de valgene man gjør. Videre har man ”Motion Picture” (videoopptak) og “Clipboard”.

Autofokus
Vurdering:

Panasonic reklamerer med at DMC-ZX1 har en "ultra high-speed" AF, og autofokusen er virkelig rask, selv om "ultra high-speed" kanskje er å smøre litt tjukt på. Men ZX1 er i hvert fall et av de raskeste kameraene i denne sammenlikningen når det gjelder AF. Lysfølsomheten til AF er også bra - vi målte denne til 0,8 EV ved vidvinkel og 1,3 EV ved full tele. Det betyr at AF klarer å operere selv i temmelig svakt lys.

Ved bruk av vidvinkel er det bare Casios EX-H10 som er raskere enn ZX1.

Det samme gjelder ved en zoom-innstilling tilsvarende ca. 100 mm.

Ved bruk av full tele er ZX1 klart raskest. I grafen over ser det ut som om Fujifilms F100FD er omtrent like rask, men siden maks tele for F100FD er 140 mm, og ikke 200 som på ZX1, blir sammenlikningen av AF-hastighet i dette tilfellet litt feil. Generelt er blir AF tregere jo mer tele man bruker, så at ZX1 oppnår en hastighet på 0,4 sekunder ved 200 mm, må sies å være bra.

Det man generelt må huske på når det gjelder grafene over, er at de ulike ultrazoomene har ulike maksimums- og minimumstall for brennvidde (noen av kameraene har mer vidvinkel og/eller mer tele enn andre). Tallene for hastighet må derfor tas som en veiledende pekepinn, ikke en vitenskapelig sammenlikning av nøyaktig hastighet brennvidde for brennvidde.

Hurtighet
Vurdering:

Panasonic skriver på sine nettsider at ZX1 har fått en type prosessering, parallellprosessering, og at dette muliggjør en oppstarttid på drøyt ett sekund. Våre målinger viser at dette er korrekt, og som vi ser, bruker flere av sammenlikningskameraene mer enn dobbelt så lang tid på oppstart, så her ZX1 den klare lederen.

Ved fotografering uten blits er det som normalt er i dag så godt som ingen utløserforsinkelse.

Ved bruk av blits er ZX1 fortsatt raskt, men noen rekorder setter det ikke.

Når det gjelder antall bilder på 10 sekunder, er ZX1 blant de raskeste, og deler andreplassen med Canon SX200 IS.

Når blits tas i bruk blir alle kameraene tregere, men ZX1 gjør det fortsatt bra, og deler førsteplassen med Samsung WB500.

I seriebildemodus klarer ZX1 tre bilder på to sekunder før det stopper opp for å lagre. Men hvis man er villig til å gå ned på antall megapiksler for å få bedre hastighet, kan man gå til "Scene Mode" og velge "High-speed burst". Da klarer ZX1 om lag 50 bilder på under ti sekunder. Men oppløsningen er begrenset til 3 megapiksler.

På filoverføring er det tydelig hvem som er vinneren. ZX1 er i det hele tatt et meget raskt kamera.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

DMC-ZX1 er et meget raskt og responsivt kamera. Man opplever ingen forsinkelser av betydning ved vanlig bruk. Dessuten er både knapper og menyer stort sett fornuftig utformet. DMC-ZX1 er kort sagt et eksempel til etterfølgelse.

Programmenyen (under ”Scene Mode”) må sies å være over gjennomsnittet brukervennlig. Heller ikke her finnes det noen forsinkelser av betydning – alt skjer straks man velger det. Og lurer man på hva et program gjør, kan man trykke på ”Display”-knappen, så får man opp en kort forklaring. Utmerket.

DMC-ZX1 representerer en av de mest positive brukeropplevelsene vi har hatt på lenge. Den eneste potensielt negative vi kan komme på, er dette:

– Noen vil mislike løsningen for bildevisning, siden den innebærer at man må dra tappen tilbake til fotograferingsmodus når man vil ta flere bilder. Dette i motsetning til løsningen der man har en egen knapp for aktivering av bildevisning, og det å trykke utløseren halvveis ned automatisk bringer kameraet tilbake til fotograferingsmodus. Sistnevnte løsning gjør at det tar noe mindre tid å returnere til fotgraferingsmodus, noe som kan være av betydning i situasjoner der man har hastverk. På den annen side er ZX1 så raskt at det å skifte mellom ulike modi likevel er gjort på meget kort tid.

– Personer med store hender kanskje vil synes at noen av knappene er i minste laget.

Side 4: Bildekvalitet, del 1

Bildekvalitet

Vurdering:

Som nevnt tidligere har ZX1 12 megapiksler, og et zoom-område som går fra 25 mm vidvinkel til 200 mm tele.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til utfordrerne:

Canon SX 200 IS: 12 mp, 28 til 336 mm zoom.

Casio EX-H10: 12 mp, 24 til 240 mm zoom.

Fujifilm F100fd: 12 mp, 28 til 140 mm zoom.

Panasonic TZ6: 10 mp, 25 til 300 mm zoom.

Samsung WB500: 10 mp, 24 til 240 mm zoom.

Alle disse er nylig blitt testet av akam, se samletest av ultrazoomer, samt test av Casio EX-H10.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Panasonic Lumix DMC-ZX1.

DMC-ZX1, ISO 80	DMC-ZX1, ISO 100	DMC-ZX1, ISO 200
DMC-ZX1, ISO 400	DMC-ZX1, ISO 800	DMC-ZX1, ISO 1600

Detaljgjengivelsen går ned til nesten 24 ved ISO 80, og det er bra. Det er heller ikke noe moire å se. Vi klapper i hendene.

ISO 100 ikke vesentlig annerledes enn ISO 80, mens ISO 200 gir linjer som er synlig mer grøtete enn i de to foregående bildene.

Ved ISO 400 stopper linjene omtrent ved tallet 20. Det er ikke et resultat vi blir skremt av, men vi konstaterer at det er rom for forbedringer.

ISO 800 er preget av mye støy, men støyen er finkornet, og har et forholdsvis tiltalende utseende (hvis støy kan være "tiltalende").

ISO 1600 gir som vanlig lite å rope hurra for, men vi har sett betydelig dårligere resultater enn dette.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med bilder fra de andre kameraene:

DMC-ZX1, ISO 100	Casio EX-H10, ISO 100	Canon SX 200 IS, ISO 100
Fujifilm F100FD, ISO 100	Panasonic TZ6, ISO 100	Samsung WB500, ISO 100

Her er det fristende å utrope ZX1 til vinneren. ISO 100-bildet fra ZX1 gjengir linjene på en klar måte, og det er ingen moire å se. De andre merkene leverer også akseptable resultater, og Canon SX200 IS og Panasonic TZ6 gjør det omtrent like bra som ZX1. Men bildet fra ZX1 framstår som det reneste.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Oversikten over, som er basert på analyser av sinekart-bilder tatt ved ISO 100, utført med programmet Imatest, gir et rent objektivt bilde av situasjonen.

Casio-kameraet kommer her ut som vinneren, mens ZX1 havner på en god andreplass.

Panasonic TZ6 kommer på tredjeplass, mens Canon SX200 IS (merkelig nok) havner på bunnen.

I hvert fall kan vi slå fast at både øyene våre og Imatest applauderer ZX1 for god detaljgjengivelse.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Panasonic Lumix DMC-ZX1
Canon SX 200 IS
Casio EX-H10
Fujifilm F100fd
Panasonic TZ6
Samsung WB500

Når det gjelder utsnittene fra midten av hovedkortbildene, synes vi ZX1 kommer ganske godt ut av sammenlikningen over. Fargene er ganske naturlige, og detaljgjengivelsen relativt god. Alt i alt vil vi nok likevel si at det er Canon som stikker av med seieren her, men bildet fra ZX1 har en mer naturlig fargetone.

Når det gjelder sideutsnittene, ender vi med å gi førstepremien til ZX1. De andre bildene er mer tåkete, og/eller mer unaturlige når det gjelder utseendet på detaljene. Men både Canon og Fujifilm puster ZX1 i nakken.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier:

DMC-ZX1 ISO 400	DMC-ZX1 ISO 800	DMC-ZX1 ISO 1600
Canon SX200 IS ISO 400	Canon SX200 IS ISO 800	Canon SX200 IS ISO 1600
Casio EX-H10 ISO 400	Casio EX-H10 ISO 800	Casio EX-Z400 ISO 1600
Fujifilm F100FD ISO 400	Fujifilm F100FD ISO 800	Fujifilm F100FD ISO 1600
Panasonic TZ6 ISO 400	Panasonic TZ6 ISO 800	Panasonic TZ6 ISO 1600
Samsung WB500 ISO 400	Samsung WB500 ISO 800	Samsung WB500 ISO 1600

ZX1 kommer godt ut av sammenlikningen også når ISO-verdien økes. Ved ISO 400 er det muligens Fujifilm som er vinneren, mens også ZX1 gjør det bra. Ved ISO 800 er situasjonen omtrent den samme, men ISO 1600 er det nok ZX1 som har overtaket.

Side 5: Bildekvalitet, del 2

Rådhuset

Her skal vi først fremst se på hvordan bildekvaliteten er i kantene. Samtlige testbilder er tatt ved ISO 100.

Utsnitt sammenliknet:

Panasonic Lumix DMC-ZX1	Canon SX 200 IS	Casio EX-H10
Fujifilm F100FD	Panasonic TZ6	Samsung WB500

Utsnittet fra Panasonic TZ6-bildet er det som slår oss som best i denne sammenlikningen, men ZX1 toger inn på en grei andreplass som dette kameraet muligens må dele med Canon SX200 IS. Fujifilm havner bak disse, men foran bildene fra Casio og Samsung, der detaljene er enda mer uklare og unaturlige.

Noe vi la merke til ved testingen av ZX1, var at ZX1 har relativt god kantskarphet i bildene sammenliknet med det man ofte finner i bilder fra slike små kompaktkameraer.

Optisk

ZX1 gjør det omtrent gjennomsnittlig på fortegning ved bruk av vidvinkel. Det ville imidlertid ha vært meget oppsiktsvekkende hvis bruk av en så kraftig vidvinkel som 25 mm ikke hadde resultert i noe fortegning. Så at det er noe fortegning i vidvinkelbildene fra ZX1, anser vi som helt OK.

Ved bruk av full tele er fortegningen i bilder fra ZX1 lik null, sier Imatest. Det er et meget god resultat.

Det er litt mye lysavfall i vidvinkelbildene fra ZX1, men igjen - når det er snakk om en vidvinkel på 25 mm, må man nesten forvente noe lysavfall.

Heldigvis er det enkelt å korrigere for lysavfall i bildekantene i bildebehandlingsprogrammer som Photoshop. Men siden mange av de brukerne som dette kameraet er beregnet på trolig ikke er kjent med bildebehandling, hadde det nok vært en fordel om kameraet hadde korrigert for lysavfall før bildene lagres på minnekortet.

Lysavfallet er imidlertid ikke større enn at det knapt er synlig på vanlige bilder.

Ved full tele er lysavfallet kraftig redusert, og så lite at det i de fleste situasjoner vil være helt uten praktisk betydning.

Fargegjengivelse

Hvitbalanse handler for øvrig om kameraets evne til å gjenkjenne og kompensere for fargen til det aktuelle lyset, og til å måle kameraets evne til å sette hvitbalansen riktig, bruker vi Imatest. Vi fotograferer en plansje med bestemte farger, og lar Imatest vurdere hvor riktige fargene i bildene blir, sett i forhold til de faktiske fargene på plansjen. EX-H10 lar brukeren sette hvitbalansen manuelt ved hjelp av et gråkort, derfor har vi latt Imatest analysere resultater fra både automatisk og manuell modus.

ZX1 kommer noenlunde greit ut av hvitbalansetesten, men er ikke blant de mest nøyaktige kameraene. Det behøver imidlertid ikke å bety at fargene i bildene fra ZX1 er mindre tiltalende enn dem i bildene fra de mer nøyaktige konkurrentene. Ulike kameraer har ulike "stiler" når det gjelder fargegjengivelse, akkurat slik ulike filmer kunne gi ett og samme motiv vidt forskjellige uttrykk. Spørsmålet blir om man liker kameraets "stil" eller ikke. Og for å få et realistisk inntrykk av den, må man studere bildene i bildegalleriene.

Bildestøy

Kurvene under viser bildestøyen i de tre fargekanalene, rødt, grønt og blått, samt i luminans, ved ulike ISO-verdier.

ZX1 leverer bilder med nokså beskjedne mengder støy, selv om den blå kanalen som vanlig inneholder en del mer støy enn de to andre.

Lite målt støy behøver imidlertid ikke å være et positivt tegn – ofte betyr det ikke annet enn at det er skjedd en kraftig støyreduksjon i kameraet, noe som gjerne går hardt utover detaljgjengivelsen.

Eksponering og dynamisk omfang

Dynamisk omfang sier noe om hvor stort omfang av kontraster som kameraet kan "se". Har et kamera lavt dynamisk omfang, vil det ha en tendens til enten å la mørke partier gå over i svart, eller å la lyse partier gå over i hvitt og bli utbrent, avhengig av situasjonen og hva man velger å måle lyset etter. I den mørke enden av konstrastskalaen vil ofte støy påvirke det dynamiske omfanget fordi støyen fra elektronikken i kameraet blir høy sett i forhold til det tilgjengelige lyset som kommer inn (signalet).

Det dynamiske omfanget til ZX1 svinger ganske mye fra ISO-verdi til ISO-verdi, noe som er uvanlig. Normalt sett skal det målte dynamiske omfanget gradvis synke etter hvert som ISO økes. Det er også interessant at det andre kameraet fra Panasonic, TZ6, har et bedre dynamisk omfang enn ZX1 (hvis vi ser på diagrammet for høy kvalitet).

Som vi ser av den røde kurven over, leverer EX-H10 gode nivåer av dynamisk omfang for alle tilgjengelige ISO-verdier. Panasonic TZ6 gjør det tidsvis bedre, men har en ujevn, underlig kurve som tyder på at Imatest-analysen for de høyere ISO-verdiene ikke er helt til å stole på, og kan være påvirket av blant annet støyreduksjon.

Stortinget - zoom-effekt og detaljgjengivelse

25 mm, ISO 100:

Utsnitt fra bildet over:

I bildet av Stortinget ser vi effekten av den kraftige vidvinkelen på 25 mm. Vi ser også at kameraet ikke har nok dynamisk omfang til å registrere både den mørke plenen og den lyse himmelen korrekt. Dette til tross for at det var gråvær, og at scenens dymaniske omfang dermed var mindre enn det ville ha vært i sollys.

Det er imidlertid bra med detaljer i veggen på Stortinget, selv i dette vidvinkelbildet, der Stortinget er gjengitt temmelig lite.

Vi har ikke tatt med noen utsnitt fra sidene av bildet, siden kvaliteten var nesten like god der som i midten av bildet.

Ved bruk av zoom-innstillingen som ligger omtrent midt mellom vidvinkel og tele (105 mm), kommer vi atskillig "nærmere" motivet uten å endre standpunkt.

Utsnitt fra bildet over:

Utsnittet viser meget god kvalitet på detaljene i dette 105 mm-bildet. Det er minimalt med synlig støy, jpeg-kompresjonen er så godt som usynlig, og skarping og fargemetning er ikke overdrevet.

Men med dette kameraet kan man jo komme enda en del nærmere ved å ta i bruk 200 mm:

Utsnitt fra bildet over:

Igjen ser vi at det er meget god kvalitet på detaljene i bildet. Ingen rare støy-artefakter, ingen veldig synlig jpeg-kompresjon, ingen irriterende tydelig skarpingshaloer.

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk feilbrytning (også kalt aberrasjon) skyldes ujevn brytning av lysets bølgelengder i glasset i objektivet, og lilla ofte vanskeligst å kontrollere. Slik feilbrytning er gjerne lettest å oppdage langs kanter med høy kontrast, og lyktestolpen til høyre for Stortinget har vist seg velegnet for testing av feilbrytning. Denne gangen var imidlertid kontrasten i lyshet mellom lykten og himmelen noe lav for maksimal "framprovosering" av kromatisk aberrasjon.

Som vi ser er det svært lite aberrasjon i utsnittet over, men det var som forventet.

For å få et mer pålitelig bilde av feilbrytningen, lar vi Imatest analysere et vidvinkelbilde av sinekartet.

Imatest bekrefter denne gangen at det kun er moderate mengder fargefeilbrytning i bildene fra ZX1.

Og dermed er vi kommet til veis ende når det gjelder vurderingen av bildekvalitet.

 

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Elegant og solid. Gir en viss følelse av eksklusivitet. God utforming på knapper og kontroller. Pluss for objektivdeksel som tas i bruk når kameraet slås av.

Batteri:

Vanlig god kapasitet. Ingen problemer med batterifunksjonen. Men vi ser gjerne enda bedre levetid på batteriene i framtidige modeller. Casio er en av produsentene som har vist hva som er mulig når det gjelder batterilevetid i kompaktkameraer.

Skjerm og søker:

Grei nok, med gode muligheter for justering av lysstyrke. Men oppløsningen kunne (som vanlig) ha vært bedre. Det må imidlertid sies at skjermbildet er et av de bedre vi har sett, med lite støy selv når lysforholdene er dårlige.

Funksjoner:

ZX1 har det meste en kompaktkamerabruker kan ønske seg av funksjoner. Solid optisk bildestabilisering, avansert ansiktsgjenkjenning, en makro-modus med en nærgrense for fokusering på kun 3 cm, utradisjonelle digitalzoom-muligheter, en samling av programmer som omfatter muligheten for nattfotografering, en video-modus med mulighet for HD/720p og zooming mens man filmer, og så videre.

Autofokus:

Meget raskt ved bruk av vidvinkel, og ganske raskt ved bruk av tele. Klarer å finne fokus selv i relativt svakt lys.

Hurtighet:

Ingen forsinkelser å snakke om, og ingen venting av betydning (det eneste unntaket vi kan komme på gjelder bildebehandlingen som utføres i etterkant av langtidseksponering ("Starry Sky Mode")). Stort sett et meget raskt kamera som gir inntrykk av å være basert på rykende fersk teknologi.

Betjening/brukervennlighet:

God serratering på kommandohjul og zoom-kontroll, og for øvrig god utforming på så godt som alt av knapper og kontroller. Eneste minus måtte være at personer med store hender kanskje vil synes at noen av knappene er litt små. Velorganiserte menyer. Alt i alt stort sett bare fryd og gammen.

Bildekvalitet:

Meget god detaljgjengivelse ved lave ISO-verdier, og brukbar skarphet helt ut i hjørnene av bildene. Synkende bildekvalitet etter hvert som ISO økes, men dette er helt normalt. Brukbare resultater selv ved ISO 800 og 1600.

Konklusjon:

For en gang skyld har vi nesten ingenting å utsette på testobjektet. Dette betyr ikke at ZX1 er perfekt, eller at bildekvaliteten er på nivå med den man får med speilreflekskameraer (det er den ikke), men sett i forhold til størrelsen, og til det som er vanlig i klassen, gjør ZX1 et meget solid inntrykk. Designet er vellykket, under panseret er splitter ny teknologi, lave ISO-verdier gir bilder fulle av detaljer, og det er vel ikke noe annet kompaktkamera på markedet i dag som gir et større zoom-område i forhold til vekt og størrelse. Og prisen (i skrivende stund ca. kr. 2.500) kan ikke sies å være avskrekkende når man tenker på hva man får av funksjoner. Vi har ingen problemer med å gi ZX1 vår helhjertede anbefaling.

 

 

Panasonic Lumix DMC-ZX1

 

Klikk her for å lese hele testen

Bildegalleri