Side 1: Overblikk

Introduksjon

 

Sommeren 2008 lanserte Olympus og Panasonic Micro FourThirds som er en variant av FourThirds standarden med kortere avstand fra objektivfatning til sensor. Det betyr i praksis at det ikke er plass til speil, og uten speil ingen speilrefleks. Micro FourThirds kameraer må dermed ha elektronisk søker, LCD-skjerm eller en gjennomsiktssøker.

Først ute var Panasonic G1 og det testet Akam i fjor høst. G1 var et imponerende kamera, spesielt med tanke på at det var første generasjon – selv om vi fant en særegenhet. Det merkelige var at det ikke var noen videofunksjon. G1 bruker jo tross alt et videosignal for å vise søkerbildet så hvor vanskelig ville det vært å lagre videosignalet til minnekortet? Et annet ankepunkt mot G1 var Micro FourThirds som system. Kun ett kamerahus og to objektiver og ”velge i” var unektelig litt tynt. G1 kunne bruke FourThirds optikk med en adapter, men de fleste objektiver ga ikke autofokus og adapter pluss et FourThirds objektiv øker størrelsen i forhold til et ”ekte” Micro FourThirds objektiv.

Nå har Micro FourThirds vært på markedet et år og situasjonen er bedre. Det er fortsatt langt igjen før Micro FourThirds kan konkurrere med utvalget i optikk og tilleggsutstyr som Canon eller Nikon kan tilby, men det er i øyeblikket fire kamerahus på markedet fra Olympus og Panasonic og det har blitt flere objektiv å velge mellom. Området fra 7mm til 200mm (14-400mm 35mm ekvivalent) er dekket, og Panasonic har annonsert at en telezoom som vil gi opp til 300mm (600mm) kommer i 2010. Det er fortsatt huller i systemet, men for mange brukere er det allerede et godt nok utvalg i optikk.

Panasonic GH1 med 14-140mm standardzoom – huset finnes også i sort

Panasonic GH1 som vi tester her ble vist som prototype allerede på Photokina i fjor høst, men ble ikke tilgjengelig før i sommeren i år. Kamerahuset til GH1 er nesten identisk med G1, og den store nyheten er støtte for video. GH1 har i tillegg en ny sensor som er noe større enn den i G1. Pikseltettheten er den samme og GH1 har samme oppløsning som G1 (12MP) med 4:3 format, men utnytter den større sensoren til å gi høyere horisontal oppløsning i 3:2 og 16:9-format.

Videofunksjonen er forøvrig den beste integrerte på noe systemkamera med Full HD, brukbar autofokus, standardzoomen er optimalisert for video og skjermen er vridbar, noe vi oppfatter som en stor fordel for videobruk. Spesifikasjonene tilsier altså at GH1 et meget interessant kamera, om det stemmer kan du lese her.

Fysisk

 

G1 var verdens minste systemkamera med autofokus da vi testet det for et år siden. Det er det ikke lenger fordi både Olympus og Panasonic har lansert mindre Micro FourThirds-modeller. GH1 er nesten identisk med G1, men mikrofonene som sitter over søkeren gjør det litt høyere enn G1. GH1 (og for så vidt G1) må dermed konkurrere på andre egenskaper. Større grep, innebygd elektronisk søker og vridbar skjerm er noen av de sterke sidene til GH1 i forhold til Olympus E-P1 og Panasonic GF1.

GH1 må også konkurrere med speilreflekser og her er fordelen til GH1 først og fremst mindre kamerahus og objektiver, selv i forhold til FourThirds-utstyr. GH1 er laget vesentlig i et plastmateriale og byggekvalitet er helt på høyde med de rimelige speilrefleksene.

I bruk

 

GH1 har alt av automatikk og funksjoner som vi forventer å finne i et avansert kompaktkamera samtidig med at autofokus er på høyde med mange speilreflekser. Bilde til bilde frekvens er også bedre enn det som er vanlig for kompaktkameraer og GH1 er omtrent like raskt som de aller billigste speilrefleksene. Seriebildefunksjonen har imidlertid en svakhet og det er at søkeren ikke oppdateres rakst nok. Det hjelper lite med tre bilder i sekundet hvis du ikke kan se det du vil ta bilde av.

Bildekvalitet

 

Siden Micro FourThirds-kameraer har eksakt like stor sensor som FourThirds-modeller er bildekvaliteten som forventet på samme nivå. Det betyr mye bedre enn digitale kompaktkameraer og på høyde med de rimeligere speilrefleksene.

Konklusjon

 

	-	Kompakt kamerahus og optikk	-	Noe begrenset utvalg i optikk
	-	Stille i forhold til speilreflekser	-	Bråker mer enn kompaktkameraer
	-	Bildekvalitet på høyde med mange speilreflekser	-	Seriebildefunksjon hemmes av for treg oppdatering av søker
	-	Beste Live View funksjon i et systemkamera	-	Gir ikke autofokus med mange FourThirds-objektiver
	-	Stor elektronisk søker med høy oppløsning	-	Speilreflekssøker er bedre i noen situasjoner
	-	Vridbar LCD-skjerm	-	Ikke stabilisator i kamerahuset
	-	Bra videofunksjon med Full HD

Bildegallerier

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Side 2: Fysisk

Fysisk

 

Kamerahus
Vurdering:

 

Micro FourThirds gir kameraer som plasseres seg mellom kompaktkameraer og speilreflekser i størrelse. På GH1 har Panasonic prioritert ergonomi og søker foran minst mulig størrelse, men både Olympus og Panasonic har Micro FourThirds-modeller som er mer lommevennlige enn GH1. De er imidlertid ikke små nok til å gå i en bukselomme (med ganske stor margin), men kan til nød ligge i en litt romslig jakkelomme en stund. Den som ønsker noe virkelig kompakt må nok fortsatt holde seg til et vanlig kompaktkamera.

På bildet under viser vi GH1 og Olympus E-P1 side ved side med standardzoomer. Olympusen er vesentlig mindre enn GH1, men så lenge objektivet ikke kan trekkes inn i kamerahuset blir volumet uansett ganske stort. Panasonics har forøvrig en modell GF1 som er omtrent like stor som E-P1.

Med objektiv, batteri, minnekort, bærerem, standardzoom og objektivdeksel veier GH1 935 gram (960 med solblender) og E-P1 571 gram, men ganske mye av vektforskjellen skyldes at GH1 har 10x zoom, men E-P1 har 3x. Til sammenligning veide G1 657 gram med en 3x normalzoom.

Vi fortsetter med å sammenligne størrelser, og neste bilde viser Canons superzoom SX1 IS som har mye mindre sensor, men 20x zoom. Kamerahusene er ikke så forskjellige, men sensorstørrelsen gjør GH1-objektivet mye større til tross for halvparten av zoomområdet og dårligere lysstyrke.

Vi gjenbruker et bilde fra G1-testen som viser Canon G10 og Panasonic G1. G10 (som nylig ble erstattet av G11) er et av de største kompaktkameraene og det illustrer hvor stor forskjell det faktisk er fra kompaktkamera til Micro FourThirds-størrelse, selv om E-P1 og GF1 selvsagt er mye nærmere G10 i størrelse – uten objektiv.

Sammenlignet med Canon 450D med Canon 18-200 IS er det mye å spare i vekt og volum på GH1 med 14-140mm, men Canon-zoomen gir litt større zoomområde og lysstyrke. Jeg har ikke veid 450D som vises på bildet, men 500D med samme objektiv veier 1195 gram, eller 260 gram mer enn GH1.

 

Vi fikk låne et rødt GH1 av Panasonic, men kameraet finnes i sølv og (heldigvis) i sort også. Selv om GH1 ser ut som et speilrefleks med en klump på toppen er dette altså et kamera med elektronisk søker. Sett forfra er G1 og GH1 nesten helt like, men GH1 har et AVCHD-merke nederst til venstre for å markere at det har mulighet for video.

 

Baksiden til GH1 er også nesten lik G1, men GH1 har fått en rød knapp i øvre høyre hjørne. Dette er utløseren for video, og tillater opptak direkte uten å måtte gå inn en meny eller skru på modusrattet. Dette oppfatter vi som positivt, men plasseringen rett ved tommelgrepet gjør at det er lett å komme borti knappen ved et uhell.

LCD-skjermen kan vris i alle retninger, også inn mot kamerahuset for ekstra beskyttelse i kamerabagen eller når søkeren er i bruk.

 

På toppen er det stereomikrofonene som sitter på toppen av den innebygde blitsen som skiller GH1 fra G1. Sett ovenfra er det klart at grepet ikke er spesielt stort, men vi klager ikke. Panasonic måtte gjøre en avveining her, og skal man lage et kamerahus som selger på liten størrelse kan grepet nødvendigvis ikke lages for stort.

 

Panasonic har fått plass til et stativfeste som er sentrert i den optiske aksen på GH1, og det er laget av metall. GH1 og G1 er like på undersiden. Det er ikke mulig å få ut batteri med kamera på stativ.

På venstre side av kamerahuset er det to luker. Øverst ved festet for nakkestroppen er kontakten for fjernkontroll (ekstrautstyr) og ekstern mikrofon, mens luken under beskytter kontaktene for USB/AV og HDMI. Bakerst på kanten er hengslet for LCD-skjermen. På høyre side er det en luke for SD/SDHC-kort. Bildene under er Panasonics produktbilder.

GH1 (og G1) er mindre enn digitale speilreflekser selv om forskjellen til den minste modellen fra Olympus ikke er så stor. Både Olympus E-P1 og Panasonic GF1 er imidlertid mindre systemkameraer med mange av de samme mulighetene som GH1, men uten innebygd søker, og uten noe grep.

Byggekvaliteten på GH1 virker bra og huset er laget i et plastmateriale som ikke er alt for glatt. GH1 har mange knapper og brytere, noe som er med og bidrar til et bra brukergrensesnitt, men kameraet virker litt mer enn gjennomsnittelig sårbart for fuktighet.

 

 

Optikk

Da Akam testet Panasonic G1 i november 2008 fikk vi med ett objektiv, og selv om det var bra var det tross alt bare en relativt ordinær 3x normalzoom. I tillegg fantes det en 45-200mm telezoom, og mulighet til å bruke vanlig FourThirds optikk med adapter, men i de fleste tilfeller uten autofokus og uten stabilisator siden Panasonic satser på stabilisert optikk mens det største utvalget av FourThirds objektiver kommer fra Olympus som har stabiliserte hus.

Nå er utvalget objektiv mye bedre selv om det er langt igjen til et komplett system som Canon og Nikon har. Akam fikk låne GH1 med den nye 14-140 standardzoomen, en 7-14mm vidvinkelzoom, 45-200mm telezoom og adapter for bruk av FourThirds optikk. Det dukker forøvrig opp stadig flere adaptere for Micro FourThirds, både fra Olympus og Panasonic og fra tredjeparts leverandører.

Det er imidlertid standardobjektivet på 14-140mm med som vi fokuserer på i denne testen og dette er et interessant objektiv som Panasonic Har laget med tanke på at det skal fungere bra til både videobruk og for stillbilder. Brennvidden tilsvarer 28-280mm på 35mm kameraer og dekker dermed middels vidvinkel til middels tele. Vi mener Panasonic har gjort en fornuftig avveining her når man først skulle lage en 10x zoom og for mange GH1-brukere vil dette objektivet dekke nesten alle sitasjoner.

Objektivet er imponerende kompakt med tanke på at det er en 10x zoom, men det har kostet litt lysstyrke. Største blender ved 14mm er F4.0, mens ved 280mm er lysstyrken bare F5.8. Filterdiameter er 62mm, fronten roterer ikke ved fokusering, og det følger med solblender, men den kan ikke brukes sammen med polarisasjonsfilter, i hvert fall ikke hvis filtre skal justeres.

Objektivet har innebygd stabilisator og konstruksjonen er komplisert nok med 17 elementer i 13 grupper, 4 asfæriske linser og 2 linser med ED-glass. En videooptimalisering er at blenderen kan justere kontinuerlig for å unngå merkbare overganger under filming.

Totalt sett ga 14-140mm et veldig godt inntrykk og synses vi det matcher GH1 bedre enn en standard 3x normalzoom for den som ønsker et kompakt alternativ for reising. Om stort zoomområde har kostet noe i optisk ytelse kommer vi tilbake til på siden om bildekvalitet.

 

Skjerm og søker
Vurdering:

Selv om G1 nå er et år gammel har det fortsatt den beste elektroniske søkeren vi har sett på noe kamera. GH1 har arvet G1s skjerm og søker og stiller dermed likt med G1 på dette området. Oppløsningen er oppgitt til 1440000 punkter og søkeren bruker ikke standard LCD-teknologi, men en teknologi som Panasonic kaller LCOS (liquid crystal on silicon). Uansett, søkeren er ganske stor og veldig behagelig i bruk. Den kan selvsagt ikke konkurrere med en optisk søker på alle områder siden oppfriskningshastigheten er begrenset av elektronikken, men elektronisk søker har også fordeler som bedre visning av informasjon i søkerbildet og mulighet for å forsterke bildet i svakt lys.

LCD-skjermen er også bra, men langt mer ordinær enn søkeren. Tre tommer og 460000 punkter er ganske vanlig, og mange modeller har også 920000 punkter. GH1-skjermen er imidlertid vridbar og av speilrefleksene er det bare noen Olympus-modeller som har en like fleksibel løsning. Skjermen har 3:2-format som ligger mellom 16:9 og 4:3 og siden kameraet støtter alle tre (pluss 1:1) er 3:2 et ganske fornuftig valg.

Med standardinnstillinger velger kameraet selv mellom skjerm og søker. Det fungerte stort sett bra, men i noen situasjoner var sensoren litt for følsom og byttet til søker mens LCD-skjermen var i bruk. Det går an å overstyre det automatiske valget, men det blir slitsomt i lengden å bytte manuelt.

Skjermen fungerte stort sett veldig bra, men var ikke av de aller beste i sterkt sollys. Det var imidlertid nesten alltid mulig å vri den til en posisjon som ga et bra søkerbilde.

 

Batteri
Vurdering:

Batterikapasiteten har gått ned fra 330 for G1 til 320 for GH1 med bruk av søker. Det er ikke noen stor forskjell, men med tanke på at G1 allerede hadde noe lav batterikapasitet for et systemkamera er ikke det noen bra utvikling. Med bruk av LCD-skjermen istedenfor søker synker CIPA-tallet ytterligere til 300 eksponeringer. Kapasiteten er altså ikke direkte dårlig, men vi anbefaler å skaffe ett ekstra batteri. Apropos ekstra batterier så har den nyeste firmwaren for GH1 ny funksjonalitet som skal hindre bruk av tredjeparts batterier.

Panasonic sender med en batterieliminator som standardutstyr og det kan være veldig nyttig, spesielt hvis man skal filme en del med kameraet fast montert.

 

 

 

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Det er ikke bare utvendig at GH1 ligner veldig på G1. Funksjonaliteten er også ganske lik. Vi ga G1 fire stjerner for funksjoner, og det er et meget bra resultat. Vi gir GH1 en karakter høyere og det er først og fremst på grunn av videofunksjonen som er den store nyheten i forhold til G1. For å få til video er elektronikken også oppgradert, men som bildene under viser er det video eneste nyhet på modusrattet. Ved valg av motivprogram (”SCN”) er det noen nye program for nærbilder på GH1, men ellers er det meste likt og vi gjorde en litt mer omfattende gjennomgang av funksjoner i G1-testen som du kan lese her.

GH1	G1

 

På baksiden er nyheten en egen utløser for video. Dette har vi sett på flere andre modeller også, og muligheten for å gå rett til videoopptak med egen knapp gjør det mye raskere å bytte mellom video og stillbilde.

GH1 har sensor med samme pikseltetthet som G1, men sensoren er litt større og har totalt 14 megapiksler. Det er imidlertid bare 12 som er i bruk på en gang, men som på blant annet LX3 utnytter Panasonic de ekstra pikslene for å gi samme diagonale bildevinkel både på 4:3, 3:2 og 16:9-format. Dette er mye nyttigere enn å implementere alternative format ved å beskjære standardformatet. Bildene under viser et eksempel, og GH1 har i tillegg til formatene nevnt over også mulighet for 1:1 – som Panasonic har valgt å lage 8 piksler mindre enn høyden av 4:3-format.

 

Blits

GH1 har selvsagt blitssko, men også innebygd blits. Den hever seg ganske mye, men ikke nok når den løftes opp. Ved bruk av 14-140mm normalzoom skygger objektivet litt for blitslyset ved 14mm. Det er ikke veldig plagsomt, men burde ikke vær nødvendig på en kombinasjon med veiledende pris på 15000. Sitter solblenderen på blir bildet i praksis ødelagt ved full vidvinkel.

Makro

Makro på et systemkamera er nødvendigvis avhengig av objektivet som brukes, men her har vi sett litt på nærbildeegenskapene til standardzoomen. Panasonic oppgir en nærgrense på 0.5m gjennom hele zoomområdet. I praksis fikk vi fokusbekreftelse en del nærmere ved kortere brennvidder, og ved omtrent 50cm ved full tele. Dette er avstand til sensoren, så frontlinsen er betraktelig nærmere, ca. 33cm ved 280mm. Beste forstørrelse fikk vi ved full tele og bildet til høyre viser det minste utsnittet vi fikk, omtrent 8.4x6.4cm. Vi vil ikke kalle det makro, men det er slett ikke verst for en standardzoom. Full tele ga lite fortegning, men hjørnene var ikke helt skarpe.

Vi prøvde forøvrig Olympus 35mm makro med adapter på GH1 og det gir 1:1 bilder, men dessverre fungerte ikke autofokusen med dette objektivet på GH1.

Video

Video er som nevnt over den største nyheten med GH1 og Panasonic har virkelig jobbet med saken. Vi vil påstå at GH1 har den foreløpig best integrerte videofunksjonen på et systemkamera. Canon 5D Mk II kan sikkert konkurrere hvis man bare ser på bildekvaliteten, men Panasonic har virkelig jobbet for å få til en brukervennlig funksjon. 14-140mm er laget med tanke på video, både for å kunne gir bra autofokusegenskaper og blender som kan justeres trinnløst. Videofunksjonen mulighet for alt fra manuell valg av tid, blender og Iso til full "Intelligent Auto" hvor kameraet bestemmer alt selv.

GH1 har vindfilter kan justeres i menyene, stereo mikrofoner på toppen av blitsen, og en ekstern mikrofon leveres som ekstrautstyr. Skjermen til GH1 er vridbar og det oppfatter vi som en stor fordel i de tilfellene hvor man ikke vil ha kamera i ansiktshøyde.

Det kameraet som kanskje ligger nærmest i funksjoner er Canon SX1 IS som har mange av de samme mulighetene, men ekstra mikrofon støttes ikke, og sensoren er mye mindre.

GH1 støtter Full HD/1080p med 24 bps og HD/720p med 60bps. Video kan lagres i AVCHD eller Motion JPG. Panasonic oppgir opptakstid på 120 minutter på en ladning i AVCHD SH-modus. Det er bare batterikapasitet og plass på kortet som begrenser lengden av ett opptak med AVCHD-video mens Motion JPG har en maks filstørrelse på 2GB. Et 32GB kort skal ha plass til 4 timers video i 1080p og høyeste 720p kvalitet og AVCHD-format. Høyeste bitrate er 17 Mbps.

Bildevisning

GH1 har selvsagt HDMI-utgang, men støtter også eldre utstyr med en AV-utgang.

Autofokus
Vurdering:

Autofokus

Et område G1 virkelig imponerte på var autofokushastighet. Det er riktignok ikke enestående rask på noen måte, og en toppmodell fra Canon eller Nikon er fortsatt vesentlig bedre, spesielt på seriebilder med følgefokus, men på enkeltbilde er G1 på høyde med de rimelige speilrefleksene. Sammenlignet med speilrefleks i Live View modus med kontrastbasert autofokus (det vil si alle bortsett fra Sonys modeller) virker G1 lynkjapp.

Vi var spent på om GH1 var blitt ennå bedre, men fant egentlig ikke noen store endringer på vidvinkel. Merk at Akams tester er for enkeltbilde med fast avstand så følgefokus kan ha blitt endret. G1 ble testet med en 14-45mm standardzoom, mens GH1 ble testet med den nye 14-140mm som er en mer komplisert konstruksjon og største blender er også litt dårligere, og objektivet kan påvirke fokushastighet betydelig. Det er viktig å merke seg disse forbeholdene ved lesing av diagrammene så man ikke trekker konklusjoner det ikke er belegg for.

På vidvinkel er det ganske jevnt og eneste som virkelig skiller seg ut av testkameraene er Olympus E-P1 som ikke taklet testoppsettet bra, vurdering av autofokus for E-P1 kommer forøvrig i testen av dette kameraet.

100mm (ekvivalent) tele ble begrenset av maksimal brennvidde som er 45mm for G1, og 42mm for E-P1. I denne testen viser GH1 styrke med nesten uendret resultat (faktisk marginalt bedre) enn ved vidvinkel.

Med full tele viser vi de samme resultatene som for 100mm for G1 og E-P1, mens GH1 har reelt vesentlig lengre brennvidde med 140mm. Igjen gir GH1 et bra resultat.

Siden autofokus på et systemkamera er avhengig både kamerahus og objektiv er det viktig å merke seg at tidene gjengitt i diagrammene kun representerer hastighet med 14-140mm standardzoom.

 

Hurtighet
Vurdering:

Oppstartstiden er middels, tregere enn med G1 og mye tregere enn på speilreflekser. Tiden er målt med standard oppsett av kameraet.

Utløserforsinkelse med innebygd blits var så vidt under 0.3 sekunder og det er lenge, men et ganske typisk resultat. Olympus E-P1 har ikke innebygd blits.

Bilde-til-bilde hastighetene er målt med et 16GB Sandisk Extreme III SDHC-kort, kameraet innstilt på enkeltbilde og beste JPG-kvalitet. GH1 slo G1 med to bilder på ti sekunder og det er også raskere enn nesten alt av kompaktkameraer, men speilreflekser er gjerne ennå raskere. Vi målte skuddtakten i 30 sekunder uten å se noen reduksjon i hastigheten så GH1 klarer tydeligvis å lagre unna bildene raskt nok til at bufferen aldri blir fullt.

Med blits er det ladetiden for blitsen som først og fremst begrenser og her var GH1 litt tregere enn G1. Igjen er det bra relativt til kompaktkameraer, men dårligere i forhold til speilreflekser. Olympus E-P1 har ikke innebygd blits.

Med RAW-format synker bildefrekvensen litt i forhold til JPG og GH1 blir så vidt slått av G1. De 5-6 bildene går like raskt som med JPG-format, men så blir bufferen fult og hastigheten synker en del. Fa bilde 7 av brukte GH1 fra 1.8-1.9 sekunder mellom hvert bilde.

Panasonic oppga at GH1 skal greie tre bilder i sekundet, men med oppdatert firmware (1.1) endret de spesifikasjonen til 3.5 bilder i sekundet innstilt på seriebilde og høyeste hastighet. Testen viste et noe dårligere resultat, og GH1 kom så vidt over to bilder i sekundet med beste JPG-kvalitet.

I RAW-modus lå hastigheten på litt over to bilder i sekundet for de fem første bildene, men så sank frekvensen og det tok 1.5-1.6 sekunder mellom hvert bilde.

Filoverføringshastigheten er bra og nesten identisk med G1.

GH1 gjør det greit på alle hurtighetstestene, og slår nesten alt av kompaktkameraer på hurtighet. Sammenlignet med speilreflekser er GH1 omtrent på høyde med de rimeligste modellene, men seriebildefunksjonen lider av at søkeren i praksis fryser og søkerbildet oppdateres bare hver gang det tas et bilde.

 

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Vi ga G1 fire stjerner for betjening og brukervennlighet, og med nesten ingen endringer blir det samme karakter på GH1.

GH1 har et design som ligner på kompakte speilreflekser og de litt større superzoomene. Noe av poenget med Micro FourThirds er liten størrelse og GH er klart mindre enn for eksempel Canon 450D/500D. Det begrenser hvor stort grepet kan lages, og det er begrenset med plass til knapper og ratt. Totalt sett er ergonomien ikke helt på høyde med de beste av de rimelige speilrefleksene, men Panasonic har utnyttet plassen de har bra selv om det er bare ett kontrollhjul og knappene virker litt små.

Den elektronisk søkeren er veldig bra – til å være en elektronisk søker. Den er faktisk også bra sammenlignet med optiske søkere i en del situasjoner, men kan ikke matche oppløsning og oppfriskningshastighet til en optisk søker. En annen ulempe med søkeren er at den fryser når kameraet brukes til seriebilder, mens fordelen er at skjermbildet kan gjøres lysere i mørke omgivelser og kan vise tilleggsinformasjon som histogram, hjelpelinjer osv.

LCD-skjermen er også bra med tre tommers størrelse, middels oppløsning og den kan vris i nesten alle retninger. Brukergrensesnittet fungerer bra, uansett om menyene vises på skjermen eller i søkeren. Det er forøvrig tilstrekkelig med knapper til at de viktigste egenskapene kan justeres uten å gå inn i menyene. GH1 støtter ikke norsk som menyspråk.

Programvarepakken som følger med Panasonic-kameraer er Silkypix. Vi har ikke testet denne versjonen, men tidligere versjoner har hatt bra med justeringsmuligheter ved RAW-konvertering, men mye dårligere brukergrensesnitt enn for eksempel programmene fra Adobe.

Side 4: Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

GH1 har samme pikseltetthet som G1 og de nyeste speilrefleksene med FourThirds-format. GH1 har imidlertid ny elektronikk i forhold til G1 og en ny generasjon av sensor som støtter video så spørsmålet her er om det har gitt noen endringer i bildekvalitet.

Oppløsning

GH1 må konkurrere med både speilreflekser og kompaktkameraer. Vi har tatt med noen oppløsningskart fra begge kategorier. Resultatet med 14-140mm er ganske likt fjorårets G1 med 14-45mm, men G1-bildet virker nok hårfint bedre. Positivt med begge er rene bilder nesten uten fargemoire. Bildene er tatt i JPG-format med standardinnstillinger.

G1 + 14-45mm	GH1 + 14-140mm	Canon 450D + 18-55 IS
Canon G10	Olympus E-P1 + 14-42mm	Fujifilm S100fs

For å se hva GH1 kan yte med bra fastoptikk testet vi også med Olympus 35mm makro montert med adapter. Utsnittene ble noen piksler forskjellige, men bildet tatt med 35mm er uansett klart bedre. Til høyre i tabellen tok vi med Nikon D5000 med 50mm F1.4. Siden D5000 har 3:2-format mens GH1 har 4:3 blir utsnittet fra D5000 litt annerledes. Alle bildene er tatt med blender F5.6.

GH1 + 35mm	GH1 + 14-140mm	Nikon D5000 + 50mm

Neste tabell viser oppløsningskartet i RAW-versjon (35mm makro), alle bilder er konverter med Adobe Lightroom 2.5. Lightroom gir enn litt mer oppløsning, men også en antydning til moire nederst på bildet. Konverteringen av D5000-bildet var ikke like vellykket og her har LR gitt vesentlig mer moire enn på JPG-versjonen.

GH1 + 35mm - RAW	GH1 + 35mm - JPG	Nikon D5000 - RAW

I tabellen under er alle bildene tatt med ISO 1600 og GH1 ser litt bedre ut enn G1. Objektivet bidrar muligens til det, men Det virker uansett som Panasonic har forbedret oppløsningsevnen ved høy Iso. Kameraene med liten sensor, inklusiv S100fs er mye mer preget av støyproblemer.

G1 + 14-45mm	GH1 + 14-140mm	Canon 450D + 18-55 IS
Canon G10	Olympus E-P1 + 14-42mm	Fujifilm S100fs

Imatest og oppløsning

Vi bruker Imatest for å analysere egenskaper med kameraet basert på testbilder av oppløsningskartet som vi har vist utsnitt fra over. Diagrammene viser resultatet for GH1 med 14-140mm og G1 med 14-45mm. Forskjellene er relativt små, men G1 med sin 3x zoom ga et noe bedre resultat enn GH1 med 10x zoom.

 

Grafen under viser MTF50-resultat for noen modeller, merk at resultatet for D90 er testet med fastoptikk mens G1, GH1 og E-P1 er testet med standardzoomer.

Resultatet med 35mm makro var en god del bedre. Vi testet største blender pluss hele blendere fra F4.0 til F8.0. Det beste resultatet kom allerede ved blender F4.0.

 

Hovedkort

GH klarer seg rimelig bra på hovedkortbildet med litt bedre resultat i hjørnet enn G1, men flere av sammenligningskameraene gjør det ennå bedre i hjørnet av bildet. Vi tok også med ett bilde tatt med Olympus 35mm makro som eksempel på hvordan det kan se ut.

Panasonic GH1 med 14-140
Panasonic GH1 med Olympus 35mm makro
Panasonic G1 med 14-45
Canon 450D med 18-55
Fujifilm S100fs
Canon G10
Panasonic LX3

Rådhuset

Rådhuset er et av Akams standardmotiver, og alle bildene vist under er tatt med få minutters mellomrom. Panasonic GH1 var utstyrt med 14-140mm standardzoom og Canon 450D med en 18-55 IS.

 

Tabellen under viser noen utsnitt i 100% og GH1 og 450D ligger veldig jevnt i detaljgjengivelse. SX1 IS har færre piksler, mindre sensor og en fast 20x zoom og havner naturlig nok på sisteplass, men resultatet fra SX1 IS er slett ikke verst.

Panasonic GH1
Canon 450D
Canon SX1 IS

Bildene av Akershus er tatt med vel 80mm-ekvivalent brennvidde. 3:2-formatet til 450d gjør at dette bildet får litt mindre vertikal og litt større horisontal bildevinkel. Alle bilder er tatt med få minutters mellomrom med matrisemåling.

 

I tabellen under viser vi utsnitt i 100% og det er tydelig at kameraene har valgt litt forskjellig eksponering. Canon SX1 IS har 2MP færre piksler enn resten, og det er da også mindre detaljer på bildet til SX1 IS. SX1 IS har også valgt den lyseste eksponeringen og det gjør seg bra i skyggeområdene, men har gitt mye utbrente høylys i områder med sol. Dette er JPG-versjoner av bildene (alle ble tatt med RAW+JPG), men det var nesten ikke noe mer å hente i RAW-versjonen.

GH1 har valgt mørkeste eksponering og gjengir taket i høyre kolonne mye bedre enn SX1 IS. Skyggeområdene er ganske mørke, men det var enkelt å få de litt lysere med Fill Light funksjonen i Adobe Lightroom, selv fra JPG-versjonen av bildet.

450D valgte en eksponering som lå mellom de to ytterpunktene, og vi synes resultatet fra 450D var bra, både med hensyn til detaljoppløsning og rimelig bra tegning i både høylys og skygger rett fra JPG-filen uten etterbehandling

Panasonic GH1
Canon 450D
Canon SX1 IS

Feilbrytning

Stortingsbildet gir gjerne feilbrytningsproblemer hvis det er noen, vi starter med hele bildet skalert til 560 pikslers bredde. Canon 450D gir litt lavere bilde på grunn av 3:2-format. Til tross for matrisemåling og nesten samme utsnitt har kameraene valgt veldig forskjellig eksponering. 450D ligger i midten, og det er nok det beste kompromisset. SX1 IS-bildet er veldig lyst og har store områder med utbrente høylys.

 

Utsnittene under er fra høyre side av bildet og GH1 er klart best når det gjelder feilbrytning, 450D er greit nok og effekten vil ikke synes før kopiene blir veldig store. SX1 IS har mest feilbrytning og den lyse eksponeringen gjør at problemet blir ekstra synlig.

Panasonic GH1	Canon 450D	Canon SX1 IS

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

 

Side 5: Bildekvalitet del 2

Bildekvalitet del to

 

Bildekvalitet ved høy ISO

Serien i tabellen under viser hvordan bildekvaliteten endrer seg når ISO økes. Som forventet er bildekvaliteten fra GH1 mye bedre enn kompaktkameraer med samme høye Iso. Forskjellen til G1 er mye mindre, men moiren på lederne på hovedkortet er borte og bildene virker litt mindre preget av støy og støyfjerning.

Iso 400	Iso 800	Iso 1600
Panasonic GH1
Panasonic G1
Canon 450D
Fujifilm S100fs
Canon G10
Panasonic LX3

Bildene under er et annet eksempel som viser effekten av å øke Iso på Panasonic GH1, Canon 450D, Canon SX1 IS og Olympus E-P1.

Utsnittene under er i 100% og er hentet fra senter av bildet, og det var også punktet kameraene fokuserte på.

Panasonic GH1 - Iso 100	Olympus E-P1 - Iso 100
Canon SX1 IS - Iso 80	Canon 450D - Iso 100

Med Iso 400 ser bildene fra GH1, E-P1 og 450D fortsatt veldig bra ut, mens SX1 IS allerede sliter med støyrelaterte problemer i bildet.

Panasonic GH1 - Iso 400	Olympus E-P1 - Iso 400
Canon SX1 IS - Iso 400	Canon 450D - Iso 400

Ved Iso 1600 er alle bildene preget av høy Iso. GH1 beholder mye detaljer i gresset, men spesielt blåfargen har blitt rar. E-P1 har mistet mye tegning i gresset, mens fargene ser bedre ut enn på GH1. 450D gir nok det bildet som er minst preget av støy, mens SX1 IS har mistet både detaljer og farger.

Panasonic GH1 - Iso 1600	Olympus E-P1 - Iso 1600
Canon SX1 IS - Iso 1600	Canon 450D - Iso 1600

GH1 og E-P1 går til Iso 3200 også og selv om det er litt i overkant så er det jo helt på høyde med SX1 IS ved Iso 800. E-P1 har mulighet for Iso 6400 også, men vakkert blir det kke.

Panasonic GH1 - Iso 3200	Olympus E-P1 - Iso 3200
Canon SX1 IS - Iso 800	Olympus E-P1 - Iso 6400

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest. GH1 har en ganske flat kurve helt opp til Iso 3200, og det er mindre støy enn på G1. Om det skyldes forbedring av sensoren eller prosesseringen er det vanskelig å si, men resultat er uansett en liten forbedring i forhold til forrige generasjon.

 

Eksponering og dynamisk omfang

GH1 ligger rundt til overkant av snittet for dynamisk omfang med lav kvalitet, og over snittet for høy kvalitet, men det er to kompaktkameraer med i utvalget og det trekker snittet litt ned i forhold til en sammenligning med bare speilreflekser.

På neste figur viser vi resultatet for hvert av kameraene som var med over, og ved lav kvalitet er det D90 som ligger best an.

Med høy kvalitet er D90 også veldig bra, men GH1 er bra med og bedre enn forgjengeren G1.

 

Farger/Hvitbalanse

GH1 traff relativt bra både med både manuell og automatisk hvitbalanse. Diagrammene under er for Iso 100, men resultatene var ganske like til og med Iso 1600. Med Iso 3200 ble det større avvik. Målingene er gjort med JPG, standardoppsett og sRGB fargerom.

 

Rekkevidde

En svakhet med Micro FourThirds - hvis du liker tele - er at lengste brennvidde uten bruk av adapter er 200mm som gir en 400mm i 35mm-ekvivalent brennvidde. Lengre brennvidder er tilgjengelig, men da uten bildestabilisator og i mange tilfeller også uten autofokus på GH1. Med Olympus E-P1 får man begge deler, men vi oppfatter GH1 som et mer egnet hus for bruk av tele, både på grunn av ergonomi og søker. Nå er kanskje supertele ikke det viktigste området for Micro FourThirds, men Panasonic kommer med en ny stabilisert telezoom i 2010. Da blir lengste brennvidde 300mm, og det vil hjelpe en del.

I dette avsnittet har vi sett litt på hva som er tilgjengelig i dag, og starter med å sammenligne GH1 pluss 14-140 på full tele med Canon 450D pluss Canon 18-200 IS og Canon SX1 IS superzoom. Canon 450D har åpenbart en fordel her med 320mm ekvivalent brennvidde mot Panasonics 280mm, og SX1 IS har 560mm tele. Tabellen viser først hele bildet til venstre, og så utsnitt til høyre. GH1-biledet er tatt med 3:2-format for å match 450D best mulig, mens SX1 IS mangler 3:2 og vi brukte 16:9 i stedet.

Utsnittet fra GH1 er i 100% mens Canon-bildene skalert ned til Panasonic-størrelse. Dette gjør sammenligning enklere, men effekten av forminskningen kan påvirke bildekvaliteten noe. Alternativt kunne bildene fra GH1 og 450D vært forstørret til SX1 IS-størrelse, men en forstørrelse påvirker også resultatet. En såpass liten endring som det her er snakk om bør ikke påvirke bidlekvaliteten vesentlig. Adobe Photoshop CS3 med Bicubic Sharper er brukt for skaleringen.

Panasonic GH1 med 14-140mm, full tele
Canon 450D med 18-200, full tele
Canon SX1 IS, full tele (16:9-format)

En testtavle ville gitt et mer nøyaktig resultat, men forskjellene mellom GH1 og 450D er såpass store at det er klart at Canon-kameraet gjengir mer detaljer. SX1 IS er ennå ett hakk bedre, men forskjellen er deprimerende liten med tanke på hvor stor fordel SX1 IS har i brennvidde.

Neste eksempel er også tatt ved Rådhusplassen i Oslo, men med helt annet lys så bildene er ikke direkte sammenlignbare. Her ser vi på GH1 med 14-140mm og 45-200mm mot Canon SX1 IS. Venstre kolonne viser hele bildet, mens den høyre er utnitt. Bildene med SX1 IS og GH1 med 45-200mm er skalert ned til samme størrelse som 14-140mm-bildet.

Panasonic GH1 med 14-140mm, full tele
Panasonic GH1 med 45-200mm, full tele
Canon SX1 IS, full tele

Igjen ser vi at GH1 med 280mm klarer seg rimelig bra mot SX1 IS med dobbelt så lang ekvivalent brennvidde. GH1 med 400mm slår Canons ultrazoom med 560mm.

Siste serie er et eksempel til med SX1 IS og GH1 med 45-200mm, begge på full tele. Det betyr 560mm ekvivalent brennvidde mot 400mm, men GH1 har 20% flere piksler. I motsetning til serien over hvor GH1 + 45-200 ga vel så mye detaljer som SX1 IS er det helt jevnt her. I praksis greide Canons superzoom seg bedre relativt til GH1 når det var en del kontrast i motivet. Med lav kontrast blir det fortere grumsete med SX1 IS.

Panasonic GH1 med 45-200mm, full tele
Canon SX1 IS, full tele

 

Oppsummering bildekvalitet

GH1 gir bildekvalitet på høyde med speilreflekser, og det var en liten forbedring i forhold til G1. Panasonic gjør mye med bildene i kameraet og korrigerer både linsefeil som fortegning og feilbrytning. 14-140-zoomen som er standardobjektiv for dette kameraet ga bra resultater, men sammenligning med Olympus 35mm F3.5 Makro viser at det er mer å hente når det gjelder oppløsing ved bruk av andre objektiv.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

 

 

Kamerahus:

Bortsett fra mikrofoner på toppen av blitsen er GH1 og noen minimale endringer har GH1 og G1 identiske kamerahus. Kamerahuset er mindre enn på speilreflekser og er laget vesentlig i plast. Liten størrelse og lav vekt er positivt når kameraet skal bæres rundt, men det blir litt mindre plass til knapper, ratt og grep. Alt i alt et bra kompromiss.

 

Optikk:

14-140mm standardzoom er et veldig anvendelig og kompakt objektiv, men lysstyrken kunne gjerne vært bedre. Blender F5.8 ved full tele er svakt. Utvalget av Micro FourThirds optikk er fortsatt begrenset og det kan være et problem for noen. Høsten 2009 er området 7mm til 200mm dekket og Panasonic har annonsert at en telezoom med opp til 300mm kommer i 2010, og FourThirds optikk kan brukes med adapter. Det finnes adaptere for andre merker også, men ved bruk av adapter på GH1 mister man autofokus med mange objektiv.

 

Skjerm og søker:

GH1 har elektronisk søker i særklasse og LCD-skjerm som kan vris i nesten alle retninger.

 

Batteri:

Batterikapasiteten er middels i forhold til kompaktkameraer, og dårlig i forhold til speilreflekser.

 

Funksjoner:

Vi hadde problemer med å finne noen alvorlige mangler med GH1, og støtte for Full HD video (1080p) gjør at GH1 får en halv stjerne mer enn forgjengeren G1.

 

Autofokus:

GH1 har rask autofokus som er helt på høyde med speilreflekser i begynnerklassen og bedre enn de fleste kompaktkameraer.

 

Hurtighet:

GH1 havner et sted mellom kompaktkameraer og speilreflekser i hurtighetstestene. Selv om GH1 kan klare rundt tre bilder i sekundet hemmes seriebildefunksjonen av at søkeren ikke oppdateres.

 

Betjening / Brukervennlighet:

Igjen er det lite å klage på. GH1 har bra menysystem og rask respons i de fleste situasjoner, men når ikke helt opp sammenlignet med de beste speilrefleksene i samme prisklasse.

 

Bildekvalitet:

GH1 leverer utmerket bildekvalitet og det er egentlig bare konkurransen fra kameraer som Nikon D90 som gjør at vi ikke vil gi høyere karakter. 10x standardzoom er anvendelig, men bildekvaliteten kan bli ennå bedre med annen optikk.

 

Konklusjon

Panasonic GH1 med 14-140mm F4.0-F5.8 er i øyeblikket en enestående kombinasjon for den som jakter på et kamera som er bra på både video og stillbilder. Bildekvaliteten slår alt av kompaktkameraer med god margin. Sammenlignet med speilreflekser i samme klasse er den middels – og det er mer enn godt nok for de fleste brukere.

Det er først når man ser på videofunksjonen at GH1 skiller seg fra mengden. Mange av de nyeste speilrefleksene har også video, men uten eller med treg autofokus blir videofunksjonen tungvint å bruke selv om videokvaliteten kan være god nok. Vridbar skjerm hjelper også til å gjøre videofunksjonen mer brukervennlig på GH1 som støtter full HD – 1080p med 24 bilder i sekundet.

I tillegg til å være en anvendelig kombinasjon er GH1 med standardzoomen også en del mindre enn for eksempel Nikon D5000 og Canon 500D. Her har Panasonic utnyttet den noe mindre sensoren sammen med Micro FourThirds korte avstand fra objektiv til sensor til å lage en kompakt pakke.

Det er selvsagt ikke bare fordeler med GH1. Lite kamera er flott når det ligger i ryggsekken, men et større hus kan gi bedre ergonomi, det blir plass til større knapper og litt tyngde er gjerne en fordel når kamerat skal holdes rolig med lange lukkertider. Standardzoomen 14-140mm er heller ikke spesielt lyssterkt med F4.0 som største blender ved vidvinkel og F5.8 ved full tele.

Søkeren i GH1 er elektronisk og skiller seg fra speilreflekssøkere på godt og vondt. En fordel med elektronisk søker er at den gir 100% søkerbilde. Det er også mulig på speilreflekser, men er i praksis forbeholdt store og dyre modeller. En elektronisk søker gjør det også enkelt å vise tilleggsinformasjon som hjelpelinjer, histogram samt å bytte mellom forskjellige formater. GH1 støtter for eksempel 4:3, 3:2, 16:9 og 1:1 og alle maskes perfekt i søkeren. I mørket gir den elektroniske søkeren mulighet for å gjøre søkerbildet lyst nok til at det er enkelt å komponere bildet, men samtidig blir det litt flimring i søkeren og søkerbildet blir dårligere. Der optiske søkere virkelig kommer til sin rett er ved raske bevegelser hvor oppfriskningshastigheten til GH1-søkeren ikke er like god. Seriebildefunksjonen til GH1 hemmes også av søkeren som ikke blir oppdatert kontinuerlig i seriebildemodus, og det er kanskje den største svakheten i forhold til speilreflekser som fungerer mye bedre for seriebilder.

GH1 begynner å få konkurranse fra andre Micro FourThirds modeller – Panasonic har lansert GF1 mens Olympus har E-P1, men forskjeller i størrelse, pris og til en viss grad funksjoner gjør at vi oppfatter at GH1 henvender seg til litt andre kjøpergrupper enn GF1 og E-P1 som er rettet mot fotografer som ønsker et minst mulig kamera.

GH1 ligger mellom de to minste Micro FourThirds modellene og speilreflekser i størrelse og vekt. Av speilreflekser er kanskje Nikon D5000 nærmeste konkurrent siden det er kompakt, har meget bra bildekvalitet, mulighet for video og en vridbar skjerm. Andre alternativer er Canon 500D og Pentax K-x, men begge disse mangler vridbar skjerm og gir i likhet med D5000 bare 720p med 24 (eller mer) bilder per sekund. For den som greier seg uten video er Olympus E-620 et meget bra alternativ. Det er også fjorårsmodellen G1 som fortsatt var tilgjengelig i september 2009.

Prismessig ligger GH1 på rundt 13000 med 14-140mm standardzoom. Det virker kanskje litt drøyt, men objektivet utgjør en ganske stor andel av prisen. Nikon D5000 med Nikon 18-200 VR II lå på 11700 og Canon 500D med Canon 18-200 IS kostet 9800 på samme tidspunkt. For å få Full HD (uten redusert bildefrekvens) må man i slutten av september 2009 ennå høyere i pris, da blir rimeligste konkurrent Canon 7D som koster like mye som GH1 med 14-140mm bare for kamerahuset.

Er det kun bildekvalitet som er teller vil et rimelig speilrefleks gi mer for pengene, men er liten størrelse og bra videofunksjon også viktig er GH1 et veldig konkurransedyktig alternativ.