Guide:

Oppskarping av digitale bilder

Carsten Arnholm tar i denne guiden for seg oppskarpingens gleder og mysterier.

Avanserte oppskarpingsmetoder – alternativer til USM.

High-pass-filtermetoden - et alternativ til USM
USM er ikke den eneste metoden i Photohop som kan benyttes for oppskarping. En kan benytte det såkalte "High pass" filteret på en bestemt måte som kanskje kan oppfattes som litt mer innviklet eller tungvindt enn USM. I enkelte situasjoner kan denne metoden lettere unngå kornlignende grums som en ellers kan få med USM. På den annen side har metoden en lei tendens til å lage haloer eller glorier ved områder med høy kontrast. Metoden er således ingen snarvei for den som har det travelt, virkningen må avpasses like nøye som ved bruk av USM. Effekten ligner ganske mye på den man får ved bruk av stor radius, noe som også lett skaper denne typen haloer eller glorier.

Fremgangsmåten er som følger: Med en ellers ferdigbehandlet fil tatt inn i PS ta "Duplicate layer". Den dupliserte layer gis så egenskapen "Hard light" (eller ”Overlay”). Deretter kjøres "High pass" filteret ("Filter" -> "Other" -> "High pass"). Sett gjerne radius der forsøksvis til 15-25. Dersom effekten vurderes som for sterk, reduser "Opacity" på den dupliserte layer (den som "High pass" filteret ble kjørt på). Mange vil mene at denne metoden ikke er er godt egnet til å skarpe opp fine detaljer. Bildefilen gir på denne måte et litt grovere inntrykk og får en tydelig kontrastøkning som ikke nødvendigvis er ønskelig.

Her er bildene til venstre begge uskarpet, på de midterste er det brukt lav amount og høy radius (A:50, R:50 og T:0), og tilslutt er den egentlige oppskarpingen gjennomført på bildene til høyre med høy amount og lav radius (siden bildebredden er under 1000 piksler, passet A:500 og R:0,2 bra). Bildet med svanefoten viser tydelig hvordan metoden driver opp kontrasten i det mørke området. Fremgangsmåten tar frem detaljer i det mørke området. Det samme gjelder for portrettet.

(Klikk bildene for større utgave)

Uten oppskarping High Pass Høy radius, lav amount

Uten oppskarping Lav amount, høy radius Høy amount, lav radius

Utradisjonell bruk av USM
Den som legger størst vekt på ren bildeskaping kan selvsagt bruke "Unsharp mask" konstruktivt for å skape effekter som har en positiv billedmessig ("kunstnerisk") effekt. Eksempelvis kan USM brukt med meget høy radius (50) og lav amount (50) gi effekter som minner om dem en får med litt avansert bruk av kurveverktøyet. Avhengig av hvordan bildet er bygd opp, kan en slik bruk av USM bidra til at ulike tonenivåer skiller seg sterkt fra hverandre.

Avanserte oppskarpingsmetoder – flertrinns oppskarping.

Frasers tretrinnsmetode
Den mest avanserte metoden er den tretrinnsmetoden som Bruce Fraser omtaler bl.a. i artikkelen om arbeidsflyt ved oppskarping "Thoughts on a Sharpening Workflow".
Her pekes det dels på at oppskarping er avhengig av sammenhengen, hva fotografen vil frem til og dessuten at bildet innhold mv. er av vesentlig betydning. Hovedpoenget i artikkelen er likevel beskrivelsen av en tre-trinns metode for oppskarping – et kort resumé her:

Opptaksoppskarping
Opptaksoppskarping (el. "Capture sharpening") er den den av metoden som sikter på å motvirke det tap som selve digitaliseringspresessen fører med seg, jfr. det jeg foran har pekt på i avsnittet "Hvorfor er det nødvendig å skarpe opp digitale bilder?".

Oppskarping ut fra billedmessige hensyn
Denne delen av tretrinnsmetoden gjelder oppskarping ut fra billedmessige hensyn, dvs. ut fra billedmessige og kreative vurderinger (evt. "kunstneriske" om man foretrekker det ordet), det Fraser kaller "Creative Sharpening"). Denne oppskarpingen brukes lokalt eller over hele bildet for å fremheve spesielle ting i et bilde – eksempelvis kan det være øynene i et portrett.

Sluttoppskarping ut fra bildefilens bruk
Sluttoppskarping skal ta hensyn til bildefilens størrelse og bruk, og gjøres etter at de to foregående ledd er gjennomført og etter at bildefilen har fått sin størrelse (i antall piksler) etter den bruken som er aktuell. Tre aktuelle bruksformer, dvs:

  • visning på dataskjerm eller med projektor på lerret
  • utskrift med fotoskriver, og
  • ulike former for trykk

Disse kan optimalt kreve svært ulik grad av oppskarping. Trykk er forøvrig et ganske stort område i seg selv, der ulike trykkmetoder og ulike papirtyper må tas i betraktning om resultatet skal bli tilfredsstillende. For de fleste er det fornuftig å overlate denne delen av oppskarpingsprosessen til trykkeriet.
Dette er bare ment som en kortfattet oversikt over Frasers tretrinnsmetode.

Oppskarping etter interpolering
Endret størrelse etter interpolering (downsampling eller upsampling) fører gjerne med seg at skarphetsinntrykket til en viss grad reduseres. Etter interpolering er det derfor svært ofte på plass med en forsiktig dose med USM selv om utgangspunktet har vært helt tilfredstillende oppskarpet for sitt formål.

Totrinnsoppskarping i særlige tilfeller
De fleste vil ha opplevet situasjoner hvor det er vanskelig å finne frem til egnete parametre for USM. Vi tenker oss at en bildefil med 1024 x 768 piksler skal skarpes opp for skjermvisning, og prøver oss frem med A:500, R:0,2 og T:0. Resultatet blir ikke tilfredsstillende, graden av oppskarping blir for svak. Dermed prøver vi med A:500, R:0,3 og T:0, graden av oppskarping blir kanskje forholdsvis tilfredsstillende, men med økt radius får vi litt for tydelige konturer eller tilløp til haloer (”glorier”). Foran i denne artikkelen er det vist til metoder for å unngå dette eller fjerne sporene. En annen løsning kan være å kjøre USM to ganger med det første parametrene, altså A:500, R:0,2 og T:0. Den kan noen ganger virke meget bra, men er selvsagt ikke en oppskrift som skal brukes generelt.

Konklusjon
Bruk av USM er ingen vitenskap, og faste, firkantete "regler" for bruken eksisterer ikke og kan heller ikke oppstilles. I denne artikkelen forsøker jeg å gi noen råd basert på personlig erfaring. Men til syvende og sist dreier det seg om å ha en grunnleggende teknisk forståelse for hva man holder på med, øvelse i bruken og kjennskap til virkninger og fallgruber, samt et godt billedmessig skjønn. Dette siste, det billedmessige skjønnet (den kreative eller ”kunstneriske” siden) er selvsagt først og fremst en helt personlig sak.