Guide:

Oppskarping av digitale bilder

Carsten Arnholm tar i denne guiden for seg oppskarpingens gleder og mysterier.

Feil i bruken av Unsharp mask
I all digital billedbehandling er det viktig å vise måtehold. Det er som regel den enkleste sak av verden å bruke gode hjelpemidler på en feilaktig måte.

Overbruk av USM kan arte seg på flere måter:
Kornlignende grums som allerede er nevnt, skyldes ofte at USM er kjørt for hardt, eventuelt med for lav verdi på threshold. Dette kan som nevnt skyldes at støy i opptaket blir gjort mer tydelig av USM. Mer vanlig er at USM, som øker kontrasten mellom tilstøtende områder, øker små differanser mellom nærliggende piksler slik at resultatet minner om korn. Botemidlet nevnt foran.

En annen vanlig feil, som ikke er helt lett å unngå, er at en får markerte, synlige konturer mellom mørke og lyse områder. Eksempler kan være f.eks. en mørk ås mot himmel, at mørke grener mot blå himmel får en lys, hvit kontur, eller at klær, briller eller annet mot hud også får slike unaturlige streklignende konturer. Botemidlet kan være å redusere Amount, eventuelt også Radius.

Men her fins det også andre og bedre metoder, en manuell og en halvautomatisk:
Den manuelle metoden: Bildet er ferdig redigert bortsett fra sluttoppskarpingen. Man legger opp en kopilayer med duplicate layer, og skarper opp på den. I de områder hvor slike stygge konturer viser seg, kan man da enten klippe dem bort (ved å markere området) med ”Clear”, eller man kan viske dem vekk med viskelæret – en smaksak hva man velger.

siden til Fred Miranda (klikk på ”Software”) finnes ”CSpro Plugins (Custom Sharpening)”. Denne lille rimelige saken installerer seg under ”Automate” og skjermer ganske bra for uønskete og stygge konturer (men reduserer også effekten av USM noe). Krever litt testing for å få tak i hvilke parametre som passer, men er ellers meget enkel å bruke.

Nok en typisk feil er at det etter bruk av USM lokalt dukker opp én eller flere piksler som skiller seg uventet sterkt fra omgivelsene, de er f.eks. helt hvite eller helt svarte. Som regel er dette et tegn på at USM er kjørt for hardt. En må i tilfelle utprøve en annen sammensetning av parametrene, høyere threshold/terskelverdi er da mest naturlig.

Men hva gjør en når én del av bildet blir fint med den innstilling som er valgt, mens en annen del viser feil av den type som er nevnt over? Litt avanserte bildebehandlingsprogram (f.eks. Photoshop) gir jo anledning til å velge deler av bildet, slik at ulike grep som kontrastendring, USM etc. bare virker i det utvalgte området. Det blir da viktig å påse at overgangen mellom utvalgt og ikke utvalgt område ikke blir for skarp. Til dette bruker en "feather" (i PS, Select -> Feather).

Dessuten kan det jo hende at at en ønsker at ett bestemt område i bildet skal ha mer oppskarping enn andre områder (som kanskje ikke skal ha noe). Eksempelvis kan dette være tilfelle med et portrett mot en uskarp bakgrunn, eventuelt kan en ønske bare å skarpe opp øynene osv.

Mer effektiv bruk av USM med fil i LAB-format?
Når USM brukes på en fil i RGB-format, skarpes alle kanaler (R, G og B) opp samtidig. Enkelte brukere har hevdet at dette kan føre til en viss dreining av fargebalansen., eller at med ved konturer kan oppleve uønskete fargeeffekter (såkalt ”regnbueeffekt”). At dette i og for seg kan forekomme betyr ikke at det er noe vanlig problem. Faktisk er det blant erfarne brukere nokså vanlig å anse dette som noe det er liten grunn til å ta hensyn til.

LAB er enn annen fargemodell enn RGB. RGB har tre kanaler som representerer R, G og B. LAB har også tre kanaler: L, som representerer Lightness (luminosity eller gråverdiene), A og B som representer hver sin del av fargespekteret. Tanken er at om man bare skarper opp på L-kanalen så kan fargene ikke blir påvirket. En guru som Bruce Fraser taler mot å avvende LAB-metoden.

En sak for seg er at overføring fra RGB-modellen til LAB er et forholdsvis omfattende inngrep. Dels kan det ansees tungvint rent arbeidsmessig, og tilbakeføring til RGB-modellen (noe som er nødvendig) er neppe helt nøytral. RGB til Lab i seg selv kan introdusere et visst fargeskift i det blå området.

Men dersom man likevel vil benytte metoden er fremgangsmåten slik:
Filen overføres til formatet LAB (Image -> Mode -> Lab color). Når det er gjort klikker man på "Channels", og velger "Lightness". Deretter kjører man USM bare på denne kanalen. Deretter konverteres filen tilbake til RGB. Alt det som ellers er sagt om USM gjelder fullt ut også her.