USM er ikke noe tryllemiddel

Bruk av USM er en helt normal og nødvendig del av digital billedbehandling. Det har ingen ting å gjøre med manipulasjon el. lignende. Selvsagt kan USM, i likhet med andre redigeringsverktøy, brukes på sære måter, en fil som kjøres flere ganger gjennom USM med parametrene stilt til maksimal virkning blir fort endret til det ukjennelige. USM er heller ikke et slags digitalt "knep" som kan dekke over slurv under opptaket. Er originalen ikke skarp, kan bruk av USM ikke rette på det. Et opptak som lider av uskarphet blir sjelden dårligere av å få en passelig dose USM, men det lykkes nok heller ikke å reparere uskarpheten. USM er et kraftigvirkende hjelpemiddel som med ukyndig bruk kan ødelegge det meste. Brukt med forstand og varsomhet er det et uvurderlig hjelpemiddel.
Men til oppretting av opptak som f.eks. ikke er i fokus eller skjemmet av bevegelsesuskarphet kan USM altså ikke brukes.

Konkret om hvordan parametrene i USM bør settes

Her vises parametrene T, R og A med en typisk innstilling for små filer som f.eks. 1024 x 768 piksler.

USM-funksjonen i Photoshop har som vist i bildet 3 parametre:

• "Threshold"
• "Radius"
• "Amount"

Det er viktig å forstå hvordan disse parametre både virker hver for seg og hvordan de også samvirker.

Threshold (terskel)
Threshold (T) bestemmer praktisk sett hvilke differanser funksjonen tar hensyn til. Threshold på 0 (null) betyr at alle differanser er relevante. Med T på null vil i prinsippet kontrasten mellom alle nærliggende piksler kunne bli økt. Med "differanser" forstås differanser (i lysverdi) mellom piksler.

USM kan i mange tilfeller brukes med godt resultat med T satt til null. Likevel, mange bilder kan ha tilsynelatende jevne flater (f.eks. hudtoner, himmel), da kan threshold på 0 skape en grumsete, kornlignende struktur ("hudsykdom" i portretter). Dette skyldes at det normalt er en viss, mindre variasjon mellom pikslene i jevne flater. Dersom differansene mellom dem forsterkes, øker mao. kontrasten mellom pikslene. Det gjelder å finne en balanse der grumset eller "kornene" minimaliseres, samtidig som ønskete konturer får øket kontrast. Omvendt, om threshold settes høyere enn 0 (f.eks. 10 eller høyere), vil jevne flater påvirkes lite eller ingenting. Med svært høye verdier på T får USM i stigende grad karakter av en funksjon som "bare" øker kontrasten mellom markerte konturer.

Radius
Tilpassing av radius avhenger etter min mening først og fremst av to forhold:

Pikselantallet
Altså ikke filstørrelsen (hvor mye plass den tar på disk), men filen vurdert etter antall piksler.

Filens karakter
Filens karakter, nærmere bestemt om den representerer et skikkelig skarpt opptak og om den inneholder mange fine detaljer.

Pikselantallet
Ettersom verdien på radius bestemmer hvor mange piksler (i omkretsen) funksjonen skal ta hensyn til når det gjøre endringer på én piksel, sier det seg vel egentlig selv at radius må bestemmes ut fra antallet piksler i filen. En radius på 1 er 1/400 av en fil på 400x400 piksler, mens det er 1/2400 av en fil på 2400x2400 piksler.

I en fil med få piksler, f.eks. 1024 x 768, kan 0,2 til 0.3 i radius ofte passe bra sammen med amount (mengde) på 400 til 500. På en fil på f. eks. 2600 x 3900 piksler (fra et kamera med ca. 10. mill piksler) kan det godt brukes 1-4 i radius med amount på 300-500. Visuell bedømmelse av effekten i det konkrete tilfelle er en helt nødvendig forutsetning. I redigeringsprogrammet må filen vises i den størrelse den skal få som print eller størrelse den skal vises på skjerm. Dette angir Photoshop som 25%. Noen sverger til 50% el. 100% visning ved bedømmelse av hvilke grad av oppskarping som passer, og hva den enkelte foretrekker er individuelt. Det som ikke er individuelt er at visningen må være 100%, halvparten (50%), fjerdedelen (25%) osv. fordi andre visningsstørrelser lager uønskete effekter som gjør det umulig å bedømme oppskarpingsgraden (og forøvrig mye annet for bilder som vises på dataskjerm).

Bildefilens karakter og størrelse
Dersom bildet har høy skarphet i utgangspunktet, tilsier praktisk erfaringer at en bruker en relativt lav verdi på radius (hvor lav altså bl.a. settes i relasjon til filens pikselantall).
Dersom bildefilen har mange fine detaljer (hår, grener, plantefibre etc.) er det ofte nødvendig å utprøve flere verdier for radius, det kan da være fornuftig å å teste med lav radius (og forholdsvis høy amount, fra 300 til 500). Høy verdi på radius får ofte liten effekt på små detaljer, mens lav verdi sammen med høy verdi på "Amount" kan passe bra. Det kan imidlertid ikke sterkt nok understrekes hvor viktig det er å prøve seg frem når man ikke er sikker. I en slik situasjon er det forøvrig smart å teste ulike parametre på en kopi, enklest ved å bruke funksjonen ”duplicate layer” i Photoshop.

Filer med jevne toner (f.eks. hudtoner, himler etc.) kan få mye kornlignende grums dersom både radius og threshold er lav. Dersom threshold av en eller annen grunn ikke ønskes satt særlig høyt, kan en forsøke å øke verdien på radius. Som alt sagt, ved høy verdi på radius får man liten effekt på små detaljer, og de "små detaljer" her kan f.eks. være mindre variasjoner i hudflater. Dersom bildefilen har endel støy vil også dette – dessverre - bli tydeliggjort ved oppskarping. Det beste botemiddel er da støyreduksjon før oppskarping settes inn, ellers kan økt radius og litt økt verdi på threshold også hjelpe noe.

Klikk eksemplene nedenfor for å se dem i større format.

Uten oppskarping	Liten radius	High Pass

Uten oppskarping	Liten radius, CSPro	High Pass

Amount (mengde)
Amount skal være mengden av effekt som innstilt med threshold og radius. I praksis kan det mange ganger se ut som det er flere veier til samme mål. Lav radius med høy "Amount" kan gi effekter som det ikke er lett å skille fra høyere radius med lavere "Amount".
Fo ordens skyld: De parametrene som passer i Photoshop kan ikke uten videre overføres til andre programmer. F.eks. har Corel Photo Paint flg. parametre: Threshold (0 til 255), Radius (1-20) og Prosent (1-500).

Når skal Unsharp mask brukes?
USM skal som hovedregel brukes som siste inngrep under bildebehandlingen. USM virker destruktivt, i hvilken grad er avhengig av hvor hardt USM blir kjørt. Oppskarping med etterfølgende redigering av filen (f.eks. korrigering av fargebalanse og kontrast) bør unngås, men mindre inngrep er ikke noe problem.

Men når dette er sagt er også oppskarping i flere trinn noe som kan gi svært gode resultater, f.eks. slik at det gjøres en viss meget forsiktig oppskarping under RAW-konverteringen (såpass lite at den er på grensen av det som syns), og så foretas den endelige oppskarping på en bildefil i TIFF bestemt for utskrift i f.eks. 20x30 cm. Så hender det at man ønsker å lage en mindre fil ut fra den større, for visning på internett eller for projeksjon, hvor 1024 x 683 piksler gjerne er det som passer. Det er da mulig å se at mange filer (men ikke nødvendigvis alle) vinner på en liten dose oppskarping til tross for at den større filen var ferdig oppskarpet for sitt format. For egen del pleier jeg da å forsøke med A:500, R:0,2 og T:0, og det passer ofte bra. Det kan da være fornuftig å legge opp en duplicate layer og så gjøre oppskarpingen på den. Blir det litt for mye kan effekten minkes ved å redusere opacity.