Hva er oppløsning?
Oppløsning er et uttrykk for hvor mange piksler et bilde inneholder. Det angis ofte som 3,2 megapiksler (som data for et digitalkamera) eller som 20 x 30 cm i 185 PPI (som oppløsning på en utskrift).

Den første utregningen er kun et spørsmål om å gange den ene siden med den andre (høyde x bredde) – og vips, så har man det antallet piksler bildet inneholder.

Eksempel: Et digitalt bilde som er 2064 piksler bredt og 1548 piksler høyt, har, når sidene ganges sammen, en oppløsning på 3 195 072 piksler, eller bare 3,2 megapiksler.

Siden piksler ikke har noen fysisk størrelse, har man laget en enhet, som forteller hvor mange piksler det er per lengdeenhet. Siden dette startet i USA, er det det amerikanske målesystemet som danner grunnlaget for enheten. Derfor er det nesten alltid [piksler per tomme] man benytter. En tomme er 2,54cm, og vi kan derfor lett regne om til noe litt mer forståelig for oss europeere.

DPI – PPI - LPI?
DPI er den mest brukte betegnelsen for oppløsning, og den står for Dots Per Inch. Enheten er et uttrykk for hvor fint for eksempel en laserskriver kan gjengi prikker per tomme. Det er derfor feil å anvende denne enheten om bilders oppløsning, da de er bygget opp av piksler og ikke prikker.

Den korrekte enheten for oppløsning på bilder er PPI, som står for Pixels Per Inch. Denne enheten bør faktisk anvendes fra det øyeblikket man overfører bildet til datamaskinen, og helt til det forlater den digitale verden. Da bruker man DPI som enhet for output-oppløsning, da pikslene nå er omdannet til prikker via skriveren.

En mindre kjent enhet er LPI. Det står for Lines Per Inch og angir hvor mange linjer det er pr. tomme. Enheten brukes mye innenfor trykkebransjen. En avis har for eksempel en linjetetthet på 85 LPI, mens normal offsettrykk ofte ligger på rundt 133 LPI. Grunnen til at man ganske tydelig kan se rastermønsteret på avistrykk, er at linjetettheten ikke er på langt nær så stor som ved offsettrykk.

Oppløsning – i praksis:
Hvis noen hevder at et bilde har en oppløsning på 300 PPI, så gir ikke det noen mening. Det er som å påstå at Galdhøpiggen er 8100 høy. Vi mangler en enhet som forteller hvor stort bildet er.

Definisjonen for oppløsning er antall piksler over en gitt lengde (og bredde, og dermed også areal). Hvis bildet er fastlagt til 10 x 15cm, og skal ha en oppløsning på 300 PPI, så finner vi fram kalkulatoren:

Bildet skal altså være ca 1200 x 1800 piksler. Hvis vi halverer oppløsningen til 150 PPI, blir bildet kun 900 x 600 piksler. Vi kan også fordoble lengden og bredden til 20 x 30cm, og beholde de opprinnelige 1800 x 1200 pikslene. Oppløsningen blir da 150 PPI og ikke 300 PPI. Altså vil oppløsningen falle når de fysiske målene blir større, såframt vi jobber med det samme antallet piksler.



Oppløsning ved utskrift:
Nå som nesten alle har tilgang til et digitalkamera, blir det gjort stor bruk av det vi kaller digital framkalling. Her blir det framstilt ordentlige papirkopier fra en digital bildefil. Det er nå kunnskapen vår om oppløsning kommer til nytte. Vi kan nemlig regne ut nøyaktig hvilken output-oppløsning utskriften vår vil få, hvis vi skriver ut et bilde i en gitt papirstørrelse.

Mange spør om hvor stort de kan skrive ut et bilde på for eksempel fire megapiksler (2300 x 1730 piksler). Uendelig lite og uendelig stort kunne man velge å svare. Piksler har jo ikke noe fast fysisk mål, så det er kun oppløsningen som vil endre seg.

Hvis vi vil blåse opp et fire megapikslers bilde til 4 x3 meter, så kan det fint la seg gjøre. Oppløsningen vil naturligvis bli svært lav. Hvor lav, regner vi ut slik:

En oppløsning på cirka 15 piksler per tomme er virkelig ikke mye (ca 6 piksler per centimeter). Rent visuelt vil det bety at bildet blir utrolig hakkete (også kalt pikselert). Det skjer fordi oppløsningen er alt for lav.

Hvis man skal lage en virkelig stor forstørrelse, lar man bildebehandlingsprogrammet forstørre (resample) bildet til en gitt størrelse. Bildet får ikke mer informasjon, siden man kunstig tilføyer flere piksler. Resultatet er et meget uskarpt bilde, som likevel vil se bedre ut enn ett som er hakkete. Men man skal huske at betraktningsavstanden til et bilde på 4 x 3 meter er så stor at det ikke er sikkert man vil legge merke til at bildet har lite detaljer.

Vi kan også gå den andre veien, og skrive det ut i 3 x 4cm – her vil oppløsningen til gjengjeld bli enormt stor:

Nå er det så mye informasjon på så liten plass, at man på ingen måte vil kunne se alle detaljene i bildet. Pisklene kommer til å ligge så tett at skriveren eller trykkemaskinen ikke vil kunne bruke all informasjonen til noe. Resultatet vil bli et soft (lett uskarpt) bilde uten tydelige detaljer.

Den rette oppløsningen til digitale utskrifter:
Hva er den rette oppløsningen på en digital utskrift? Tja, mange fotohandlere opplyser at 150 PPI gir et godt resultat, og at 300 PPI er optimalt. Personlig kan jeg ikke se forskjell på 250 og 300 PPI. Den nedre grensen vil jeg mene er 150 PPI. Her begynner bildet å lide under manglende bildeinformasjon, og resultatet er et ullent bilde der detaljene flyter ut.

Nedenstående tabell viser hvilken oppløsning du vil få hvis du skriver ut et bilde i ulike størrelser.

	2 Megapiksler	3 Megapiksler	4 Megapiksler	5 Megapiksler	6 Megapiksler
10 x 15 cm	276 PPI	239 PPI	391 PPI	437 PPI	479 PPI
13 x 18 cm	230 PPI	282 PPI	326 PPI	364 PPI	399 PPI
15 x 20 cm	207 PPI	254 PPI	293 PPI	328 PPI	359 PPI
18 x 24 cm	173 PPI	212 PPI	244 PPI	273 PPI	300 PPI
20 x 30 cm	138 PPI	169 PPI	195 PPI	218 PPI	240 PPI

Husk at de fleste digitalkameraer tar bilder i 4:3-format, og for eksempel 10 x 15cm er i 3:2-format. Derfor må man kutte litt øverst og nederst på bildet for at det skal være plass på det litt mer avlange papiret. Utregningene i tabellen er derfor gjort ut fra lengste mål på papiret, siden det er den som avgjør hvor mye av bildet som skal beskjæres.

Tabellen viser at man med et 2 megapikslers kamera fint kan lage en 20 x 30cm forstørrelse, men at kvaliteten slett ikke kan sammenliknes med et på 6 megapiksler, da oppløsningen er betydelig mindre.

72 DPI-myten:
Den største myten i grafisk bransje – etter hvert også alle mulige andre steder – er den om de famøse 72 DPI. Ingen vet hvordan den har oppstått, men en ting er sikkert – den nekter å dø! Det er egnelig ikke så rart, for både kamerafabrikanter, trykkerier og til og med lærere i grafisk teknologi påstår hardnakket at de 72 DPI faktisk finnes.

Myten går i korthet ut på at et bilde på skjermen skal ha en oppløsning på 72 DPI. Men det stemmer ganske enkelt ikke:

For det første heter det jo ikke DPI, men PPI, siden vi jobber med piksler og ikke prikker. For det andre har de 72 ikke noe teoretisk grunnlag – det er bare et dumt tall.

Hvis du sitter ved en 19 tommers skjerm, så er det synlige skjermarealet ca 36 x 27cm. Hvis du bruker en oppløsning på 1600 x 1200 piksler, gir det en skjermoppløsning på:

Altså langt fra de famøse 72. Jo høyere oppløsning du velger å kjøre med, desto høyere blir PPI-oppløsningen, da du får flere bildepunkter på det samme skjermarealet.

Hva kan vi så bruke denne skjerm-PPI-oppløsningen til? Overhodet ingen ting! Det er knakende likegylidg hvilken PPI-verdi skjermen vår har – det eneste som teller er antall piksler.

Fysiske mål, enten de er i tommer eller centimeter, har lite å gjøre i en datamaskin. Hvis du bestiller en annonse på en nettside, ber du vel ikke om å få den i 10 x 4cm? Her vil målet typisk være 468 x 60 piksler. Hvor stort det blir på din skjerm, kan man jo ikke vite, siden noen har en liten 15 tommer, og andre (de mer velbeslåtte) har et digert 21 tommers monster.

Et bilde fra et digitalkamera har derfor heller ingen DPI-oppløsning. Det er kun antallet piksler som har noe å si. For å kunne vises korrekt i et layout-program, skal det ha en oppløsning i DPI (burde vært PPI). Her angir mange digitalkameraer dessverre bildets oppløsning til 72 DPI som standard, og er dermed med på å fastholde at det er noe i alt snakket.

Noen har også fått den ideen at hvis de øker oppløsningen fra for eksempel 72 til 300 PPI, så blir bildene deres mye bedre. Svaret er nei. Bildet har jo fortsatt det samme antallet piksler. Hvis du stadig ikke er overbevist, så kan du jo se om det er noen forskjell på disse to bildene:

Begge bildene er 300 x 400 piksler. De er begge på 38 KB. Kan du se forskjell?

Det endrer altså overhodet ikke bildet, at det har en oppløsning på hele 5000 PPI. Bildet inneholder stadig bare 300 x 400 piksler. Derfor gir det heller ingen mening å påstå at bilder fra Internett alle har en oppløsning på 72 DPI, og derfor ikke kan brukes til trykking.

Konklusjon:
Hvis du har pløyd deg gjennom hele denne artikkelen, så har det helt sikkert ikke vært bortkastet: Du vet nå hva oppløsning er for noe, og hvordan du regner om fra piksler til centimeter ved en gitt PPI. Du vet også hvilken oppløsning du skal velge for å få en god digital utskrift, og forhåpentligvis vil du være med på å avlive myten om 72 DPI, nå som du vet at den er usann.

Jeg håper at lesingen har gitt deg blod på tann til å utforske den verdenen som digital bildebehandling gir mulighet til å boltre seg i. Så finn fram digitalkameraet, et par friske batterier og en bunke minnekort, og kom deg ut i naturen for å ta bilder – det er jo tross alt dét det hele handler om. Hvis du på veien møter noen som stadig sprer usanne rykter om de 72 DPI, så fortell dem hvordan det egentlig er, og la oss håpe at det er nok til å få avlivet denne dumme myten.