Side 1: Innledning

Olympus SZ-20 er et sjarmerende kompaktkamera som ble lansert i mars sammen med modellen SZ-30. Måneden før hadde Olympus lansert modellen SZ-10, og sammen utgjør disse tre modellene utvalget til Olympus av små kompaktkameraer med lang zoom. I denne testen har vi tatt en nærmere kikk på den midterste av disse tre modellene, nemlig SZ-20.

Fysisk
Kamerahuset virker greit nok bygd, selv om følelsen av plastikk er markant. Et stort og godt grep veier imidlertid opp for den litt billige følelsen. På baksiden er kameraet relativt spartansk, med få knapper og en stor LCD-skjerm. Størrelsesmessig er det relativt kompakt, tatt den moderate zoomen på 12,5x i betraktning.

Med en vekt på 226 gram inkludert batteri og minnekort, er kameraet litt tyngre enn SZ-10, som veier 215 gram.

Zoomen på kameraet er relativt midt på treet, hverken kort eller spesielt lang. Den strekker seg fra 24mm på vidvinkel til 300mm på tele, noe som burde holde i massevis for en gjennomsnittlig kamerabruker. Lysstyrken er ikke allverden, men litt må man ofre for den lange brennvidden og den lille størrelsen.

Når kameraets størrelse er liten, blir naturligvis også batteriet ganske lite. SZ-20 klarer imidlertid 200 eksponeringer per lading, noe som er ganske midt på treet.

Skjermen er på 7,6cm, noe som er ganske standard på kompaktkameraer i disse dager. Det er også skjermens oppløsning på 460 000 punkter.

Ikke nok med 12,5x zoom? Les testen av Canon SX30 IS med 35x zoom.

I bruk
På funksjonssiden er også SZ-20 helt greit utstyrt. Den har ikke halvmanuelle programmer som man finner på entusiastmodellene, men så er ikke dette kameraet rettet mot denne målgruppen heller. På plass er derimot filmfunksjon i Full-HD, noe SZ-10 mangler. Panoramafunksjon er også på plass, og fungerer helt greit. Kameraet har også 3D-funksjon. I tillegg er kompatibelt med Eye-fi minnekort, slik at du kan dele bilder trådløst om du kjøper et SD-kort av denne typen.

Autofokusen er relativt rask, selv om den kanskje er en smule tregere enn den man finner på for eksempel Fujifilm F550 EXR. Oppstartstiden er også relativt respektabel, og kameraet fremstår som relativt raskt på de fleste punkter, men dette kommer vi tilbake til litt senere i testen.

Les også: Test: Avanserte kompaktkameraer

Side 2: Fysisk

Fysisk

I løpet av våren har Olympus sluppet tre kompaktkameraer i serien "SZ" (Super Zoom) som i utgangspunktet har et ganske likt design, selv om de på innsiden er litt forskjellige. Den første som ble sluppet var SZ-10, som har 18x zoom, 14 megapikslers CCD-brikke og som kan filme i 720p.

I mars kom SZ-20 og SZ-30, hvor førstnevnte er kameraet vi skal se nærmere på i dag. Den fremstår ikke som en etterfølger av SZ-10, men mer som et kamera i tilnærmet samme segment. Det virker som om Olympus har planlagt tre modeller beregnet på samme kundegruppe, men med litt ulike egenskaper slik at brukeren kan finne den modellen som passer best. SZ-20 skiller seg fra SZ-10 ved at den har flere megapiksler, CMOS-brikke og filmfunksjon i Full-HD, mens SZ-10 har med sine 18X zoom et større brennviddeområde. Men la oss ta en nærmere kikk på SZ-20.

Kamerahus
Vurdering:

Kameraethuset er ganske lite og renskåret, og sitter godt i hånden. Det store grepet gjør at kameraet ikke passer så godt i bukselomma, men i en jakke passer kameraet bra. Kameraets mål er 10.6 x 6.9 x 4 cm.

På baksiden av kameraet finner man få knapper, og de fleste innstillingen må gjøres fra menyen. Knappene på baksiden gir god respons når man trykker. På baksiden finnes også et rullehjul, og selv om dette ruller litt lett, er det markerte stopp mellom hver innstilling. Alle knappene er plassert til høyre for den 7,6 cm (3 tommer) store skjermen.

På toppen av kameraet finnes fire knapper; en skyveknapp som åpner blitsen, en trykknapp som slår av og på kameraet, en utløserknapp og en zoombryter plassert rundt utløserknappen for å zoome.

Den eneste knappen som vi ikke er helt fornøyd med, er utløserknappen som virker litt slarkete og som ikke ga tydelig respons når man trykket den helt ned. Spesielt merkbart var dette når man skulle starte selvutløseren. Man sliter med å kjenne at man har trykket ned knappen, og bare nedtellingen på baksiden gir fotografen indikasjon på at han har startet selvutløseren. Dette kan være en individuell forskjell fra kamera til kamera, og er ikke et så stort problem at vi har valgt å trekke noe for det.

Kameraet føles veldig behagelig å holde i, fordi grepet er så stort. På tommelplassen på baksiden har Olympus uthevet en liten plastbit, slik at tommelen får et naturlig sted å hvile, samtidig som man ikke kommer borti knappen for å starte video. Smart. Blitsen er utformet som på speilreflekskameraer, og spretter opp i front når man drar knappen på toppen til side. Denne løsningen fungerer godt, og man legger aldri hånden i veien for blitsen.

Selv om kameraet ikke er det minste i klassen, kjennes det ganske lett ut. Med en vekt på 226 gram inklusivt batteri og minnekort, ligger det ganske midt på skalaen.

Side 3: I bruk

I bruk

Funksjoner
Vurdering:

På funksjonssiden er kameraet helt greit utstyrt. Dette er ikke et entusiastkamera, så avanserte funksjoner som halvautomatiske programmer mangler. Det finnes imidlertid drøssevis av motivprogrammer som skal hjelpe fotografen i ulike situasjoner, eller så kan man selv velge det programmet man ønsker.

På plass er også Full-HD videofunksjon, samt 3D og panoramafunksjon. Sistnevnte fungerer ved at man starter eksponeringen, og sveiper kameraet til siden mens en pil viser hvor langt i eksponeringen man har kommet.

Man har også syv magiske filtre, som blant annet fisheye, popart og tegning. Disse har ingen reell fotografisk verdi, og fungerer mest som tøyseprogrammer for de som er av det lekne slaget.

Ansiktsgjenkjenningen fungerte helt greit, uten at vi lot oss imponere noe særlig. Flere ganger slet kameraet med å finne ansikter, selv om bildene ble skarpe. Morsomt nok klarte ansiktsgjenkjenningen å finne ansiktet til Kong Olav under makrotesten, så her ble fokuset som det skulle.

Makro
Kameraet har to makrofunksjoner, en vanlig og en supermakro. på sistnevnte oppgir produsenten at nærmeste fokusavstand er 1cm, men i vår test klarte kameraet å finne fokus til avstanden var så kort at den ikke kunne måles.

På bildet til høyre måtte vi frem med lommelykt fordi objektivet skygget så mye at bildet ble sort uten ekstra belysning. Man kan med andre ord komme særdeles tett innpå det man ønsker å fotografere.

Video
Kameraets videofunksjon er helt grei, og fungerer fint om du bare skal dokumentere ting eller lage korte videosnutter. Man kan velge om man vil filme i 1080p, 720p, VGA, eller QVGA.

Bildestabilisator er også på plass, og er spesielt merkbar på full tele. Lyden tas opp via to mikrofoner som står litt ovenfor objektivet, slik at man får to-kanals stereo. Fordi mikrofonene sitter så nærme objektivet oppleverer man litt støy når man zoomer, spesielt hvis man sitter i stille omgivelser. Utendørs legger man ikke merke til dette. Autofokus kan jage litt om det er litt mørkt, men under normale forhold fungerer den fint.

Filmene blir lagret i formatet MPEG-4. En ting vi kanskje savner litt er muligheten til å ta bilder mens man filmer. Flere modeller i samme segment har denne funksjonen, og det er litt rart at ikke Olympus har implementert dette. Men det er bare en liten detalj, og påvirker ikke kameraets videofunksjon på noen negativ måte.

Kvalitetsmessig er videoene helt på høyde med de fleste andre kompaktkameraene som er på markedet. Full-HD er kjekt å ha om man liker å lage litt filmsnutter og setter pris på høy oppløsning, men man velger ikke nødvendigvis denne modellen på grunn av videofunksjonen.

 

Autofokus
Vurdering:

Autofokusen på SZ-20 fremstår som rask og god under de aller fleste forhold. Til vanlig utendørs fotografering er den mer enn rask nok, og den finner treffer ofte ganske bra. Kameraet har en ansiktsgjenkjenningsfunksjon, og denne fungerer som tidligere nevnt helt greit uten at vi lot oss imponere nevneverdig.

Vi opplevde et par ganger at motiver i bevegelse ble uskarpe, men dette er ganske vanlig på slike kameraer. Fokuspunktet er senterfokusert, slik at man av og til må rekomponere et bilde etter at fokus er satt for å få den delen av motivet man ønsker i fokus. Dette er ikke et nevneverdig problem om først låser fokuspunktet for så å holde knappen halvveis nede og trykke igjen når motivet er ferdigkomponert.

Ellers kan vi nevne at kameraet ikke finner fokus om du går nærmere enn oppgitt fokusavstand. Dette er helt vanlig på slike kameraer, og er ikke et nevneverdig problem. Dette løses enkelt ved å aktivere kameraets makrofunksjon.

 

Hurtighet
Vurdering:

Kameraets hastighet er helt på midt på treet, og er hverken raskt eller tregt. Som man kan se av grafen under skårer SZ-20 litt bedre enn middelkameraet.

Utløserforsinkelsen med blits er på 0,10 sekunder, og er blant det raskeste vi har målt noen gang på et kompaktkamera. Her er kameraet raskest blant vårt utvalg.

Selv om kameraet er raskt ved bruk av blits, skårer det imidlertid ekstremt dårlig på seriebildefunksjonen. Kameraet har to seriebildefunksjoner, hvor den ene er med redusert oppløsning. Her klarer kameraet 30 bilder i løpet av 10 sekunder, med en oppløsning på 5 megapiksler.

På full oppløsning klarer kameraet bare 3 bilder, som igjen utløses med et mellomrom på 0,4 sekunder. Dette intervallet blir altfor raskt til å kunne planlegge seriefotografering, for de tre bildene er tatt på litt over 1 sekund. Man skal være utrolig heldig om man får med seg det magiske øyeblikket på de 3 bildene kameraet tar før bufferen er full.

For å teste hvor lang tid blitsen bruker på å lade seg opp, tar vi bilder i raskest mulig rekkefølge med blitsen på. Som vi ser av grafen under klarer SZ-20 seg ganske greit, men havner rett under middelkamera på denne testen.

Hastigheten på SZ-20 er ganske tilfredstillenede, men vi er skuffet over den trege seriehastigheten på full oppløsning. 3 bilder er rett og slett ikke bra nok når Casio EX-ZR100 klarer 39 bilder i full oppløsning. Her har Olympus prøvd å rette opp med en raskere seriebildefunksjon med lavere oppløsning, men vi skulle heller ha sett at de forbedret seriefunksjonen ved full oppløsning.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Kameraets menysystem vises øverst til høyre på LCD-skjermen og man kan bla mellom de forskjellige fotograferingsprogrammene ved å trykke på høyre eller venstre side av multifunksjonshjulet.

Når man skifter fra vanlig programfotografering til f. eks panoramafunksjonen dukker det opp en meny som går nedover langs høyre side som viser de forskjellige innstillingsmulighetene man kan velge mellom til dette fotoprogrammet. Dette er en løsning som fungerer godt, og er oversiktlig og grei, og som gir fotografen de nødvendige innstillingsmulighetene man trenger uten å måtte gå inn i kameraets menysystem.

Hvis man må endre mer avanserte innstillinger, må man bruke kameraets menyknapp. Kameramenyen er relativt enkel og selvforklarende, men kunne nok ha vært mer oversiktlig og bedre organisert. Vi opplevde flere ganger å måtte gå igjennom hele menyen for å finne den innstillingen vi var på jakt etter. På den andre siden er dette et relativt enkelt kamera, så menyen er ikke nevneverdig stor.

I menyene finner man ikoner på venstre side som kategoriserer de forskjellige innstillingene. Problemet med disse er at flere av ikonene er helt like, men unntak av forskjellig nummerering. Dette gjør at man risikerer å måtte bla igjennom alt for å finne hva man leter etter.

Ved siden av menyknappen finnes en knapp med et spørsmålstegn, og denne gir en enkel forklaring på de forskjellige innstillingene man kan endre i menyen. Den aktiveres ved å holdes inne, slik at man ikke trenger å skru den av og på. Når man trykker går skjermen i hvitt, og man får opp en svart tekst som beskriver hva innstillingen gjør. Denne funksjonen er ganske smart og fungerer godt.

Kameraet har ingen programmerbare knapper hvor hurtigskift av funksjoner, men det er heller ikke nødvendig på et slikt kamera. Hurtigmenyen gjør jobben for de raske tingene man kan endre på i hvert program, og den vanlige menyen gjør resten. En løsning som fremstår som grei nok.

Side 4: I felten

I felten

Olympus SZ-20 er et ganske enkelt kompaktkamera som er myntet mot brukere som trenger et kamera å ta med seg, og som ikke bruker så mye tid på innstillinger når de skal fotografere. For å se litt nærmere på hvordan kameraet fungerer i pek-og-klikk situasjon, har vi i denne testen heller valgt å fokusere på praktisk bruk enn en mer avansert form for testing av kameraet. Det var vanskelig å få representable og målbare verdier i enkelte av testene vi gjennomførte i studio, noe som har resultert i denne avgjørelsen. Vi har imidlertid også gjennomført de vanlige kameratestene våre på neste side, slik at man kan sammenligne bildekvalitet på forskjellige ISO-verdier og se sammenligninger av lignende modeller for de som foretrekker det.

Vi tok turen til Sognsvann som er Oslofolkets turstedfavoritt nr 1, for å se hvordan SZ-20 klarte seg på tur. Vi satt kameraet på auto og tok en del bilder for å se hvordan kameraet klarer seg når det ikke er i et studio, men heller i omgivelser som er vanlig for folk som vurderer et slikt kamera.

8 magiske filtre

Kameraet har 8 magiske filtre; Popart, Pinhole, Fisheye, Drawing, Soft Focus, Punk, Sparkle og Watercolor. For målgruppen til dette kameraet er det kanskje gøy å bruke filtre når man fotograferer, så vi tok en del bilder med de forskjellige filterne for å se hvordan bildene ble, og om det var noen fordeler og ulemper med de ulike filterne. Vi presenterer bildene med litt teknisk info, slik at de som er interessert i det kan se hva slags innstillinger kameraet har valgt i de ulike situasjonene.

Blant filterne er det en del forskjellige på hvilke mulgheter man har til å påvirke bildet. Filterene "Sparkle", "Drawing", "Soft Focus" og "Watercolor" reduserer bildestørrelsen til 5 megapiklser, slik at oppløsningen blir endel mindre bildene som er tatt uten filter. Det er imidlertid mer enn nok til å fylle f. eks oppløsningen på en dataskjerm, så nevneverdig problematisk er det ikke. Det er også neppe slike bilder som blir printet i stor skala.

"Sparkle" tillater ikke bruk av blits, eller endring av ISO. Når filteret er valg blir blitsmerket satt i grått, og innstillinger for ISO forsvinner fra hurtigmenyen. Bildet under er tatt med dette filteret, og da valgte kameraet ISO 80. Dette ga en lukkertid på 1/40 sekund og blender F3.9 ved en brennvidde tilsvarende 37mm på fullformat. Når man ser på lukkertid, blender og ISO-verdier ser man at kameraet har blendet litt ned fra største blender grunnet brennviddeendringen fra vidvinkel til normal, og fotografert med en litt lengre lukkertid enn det som er optimalt. Om den litt lange lukkertiden er et resultat av stjernefilteret vites ikke, men vi tok flere bilder av samme motiv og alle ga lignende lukker- og blenderverdier.

Hva angår lukkertid ble vi litt overrasket da vi var ute og fotograferte med dette kameraet. Det er ingen hemmelighet at lyssvake kompaktkameraer gjør det best når det er mye lys, men vi opplevde flere ganger at kameraet ikke nødvendigvis gir de beste innstillingene for fotografen. Vi opplevde flere ganger at kameraet valgte høyere blenderverdier og heller beholde lukkertiden, enn å endre lukkertid da vi justere opp ISO. Litt av poenget med å endre på ISO-verdiene er ofte å få raskere lukkertid slik at bildet blir tilstrekkelig skarpt. På auto-ISO valgte kameraet nesten utelukkende ISO 80, og når man fotograferer i skumring og med skiftende lys blir ofte lukkertidene litt for lange til at bildene blir skarpe nok. Selv om høyere ISO-verdier gir mer støy, er det i de fleste situasjoner en bedre løsning enn uskarpe bilder. Ved vanlig fotografering er det derfor lurt å sette ISO-verdiene selv, for å få raske nok lukkertider.

Det er alltid mye ender på Sognsvann, og vi prøvde derfor å få tatt et fisheyebilde av en and for å vise den litt pussige effektiven dette filteret gir. Det viste seg langt vanskeligere enn først antatt. Filter 3, som er Fisheye, lar ikke brukeren endre ISO-verdier. Man er derfor avhengig av at kameraet velger en rask lukkertid og en stor nok blender for å fryse bildet, noe som kameraet sjeldent gjorde. I tillegg blir effekten størst når man er nærmest mulig motivet. Ender er ganske vant til mennesker, men kommer man for nære springer de unna. Under kan du se et av bildene vi fikk tatt, som beskriver godt problemet vi støtte på. Fisheyefilteret endrer brennvidden for å skape den spesielle effekten, noe som går utover blenderen. Kameraet har her valgt en brennvidde tilsvarende 240mm på fullformat, noe som gir en blender på F5.7. Dette gir igjen en så lang lukkertid at fuglen blir uskarp når kameraet velger ISO 200. Man er derfor avhengig av å ha nok lys når dette filteren skal brukes, hvis ikke risikerer man uskarpe bilder.

Heldigvis var det enkelte ender som sto litt i ro, slik at vi også fikk tatt bilder som ble nogenlunde skarpe, selv om vi kanskje hadde ønsket oss raskere lukkertid enn 1/40 sekund. Bildene er tatt med bildestabilisatoren aktivert, noe som hjelper litt. Dette var det beste bildet vi fikk, selv om anden mangler en fot.

Undertegnede likte best filterne "Popart,"Pinhole" og "Fisheye". Disse var også de enkleste å bruke, og ga fine bilder med kule effekter. Det var imidlertid enkelte andre filtre som ikke fungerte like optimalt.

Filteret "Watercolor" fremstår som nærmest ubrukelig, og utendørs fikk vi omtrent ingen brukelige bilder med denne effekten. Bildene ble kraftig overeksponert, og det var knapt mulig å se hva man faktisk hadde avfotografert. Det mest vellykkede bildet kan du se til høyre, som fint illustrerer problemet med denne effekten utendørs. Man kan kanskje synes at den er litt kul, men den har relativt begrenset bruksområde.

Det samme gjelder egentlig også for effektene "Punk" og "Drawing". Førstnevnte kunne vært kul, men man har ingen mulighet til å velge farge. Derfor blir den fort ensformig og litt kjedelig, når det bare er sort og sjokkrosa som er alternativet. Også dette filteret slet vi med utendørs, og man måtte ha et veldig konkret motiv for å få frem hva det faktisk er man avbilder. Vi fikk til et brukbart bilde av en barnevogn, som sto i kontrast til sanden rundt.

Filteret "Drawing" har akkurat de samme tendensene som de to andre filterne. Bildene blir overeksponert og det er vanskelig å bruke filteret utendørs. Fotografens selvportrett var et av de få eksponeringene vi tok hvor man faktisk kan se hva som er avbildet.

Men ser man bort i fra disse filterne som rett og slett er litt unødvendige, klarer kameraet seg ganske godt i de fleste situasjoner. Vi har lagt til flere bilder fra turen i bildegalleriet under.

Det var lav ettermiddagssol og kameraet klarte seg bra i motlyssituasjoner, som bildet under illustrerer godt. SZ-20s gode nærgrense på supermakro gjør også sitt til at kameraet blir en morsom turkamerat.

Alt i alt er Olympus SZ-20 en morsom turkamerat. Kameraets gode zoomområde gjør seg godt utendørs, og til hverdagsfotografering gjør kameraet en grei jobb. Vi er litt overrasket over hvilke valg kameraet tar når man fotograferer med alle innstillinger på auto. Vi skulle gjerne sett at kameraet hadde valgt å øke ISO-verdiene litt oftere enn å velge litt lave ISO-verdier. Objektivet til SZ-20 er ikke nevneverdig lyssterk når man begynner å zoome, og ofte gir de litt små blenderverdiene litt lang lukkertider når kameraet velger så lave ISO-verdier. Vi opplevde også flere ganger at kameraet heller valgte å endre blenderen når vi bevisst skrudde opp ISO for å få bedre lukkertider, noe som resulterte i at lukkertiden forble den samme. Da blir hele poenget med å øke ISO-verdiene borte. Når flere av filterne deaktiverer muligheten til å bruke den interne blitsen kan man heller ikke supplere med ekstra lys, og da blir nesten den eneste løsningen å bare bruke disse filterne på solskinnsdager når man garantert har nok lys.

Vi forstår at kameraet prøver å holde ISO-verdiene lave for å ivareta bildekvaliteten, men når dette resulterer i uskarpe bilder er ikke det den riktige løsningen. Det er ikke et stort problem i de fleste situasjoner, men det kan være lurt å ha i tankene når man fotograferer i lite eller skiftende lys. Da er det bedre å overstyre med høyere ISO-verdier selv. Men hvordan er egentlig bildekvaliteten på dette kameraet? Dette får du svar på i neste del, bildekvalitet.

Vil du se flere bilder fra turen kan du ta en titt på bildegalleriet under:

Side 5: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Olympus SZ-20 har 16 megapiksler, noe vi i Akam mener er litt i overkant på et kamera med en så liten bildebrikke. Optikken på kameraet er relativt gjennomsnittlig, hverken nevneverdig stor eller veldig liten på en slik modell. Med 12,5x zoom blir det enkelte kompromiss hva angår skarphet og lysstyrke på optikken, men vi stiller allikevel forventinger til bildekvaliteten. La oss se hvordan SZ-20 gjør det sammenlignet med tilsvarende modeller fra andre produsenter. Det er også verdt å nevne at vi har hatt to eksemplarer til SZ-20, og disse bildene er basert på det kameraet som gjorde det best på resultatene.

Oppløsning

Bildene under er tatt med laveste ISO-verdi og viser at det er relativt små forksjeller som skiller de ulike modellene. Man klarer å skille linjene fra hverandre helt ned mot 24, et resultat av kameraet høye oppløsning. Dette regnes ganske bra på et slikt kamera. Olympus SZ-20 er helt på høyde med de andre kameramodellene i denne testen.

Olympus SZ-20	Canon Ixus 310 HS	Sony HX7V
Nikon S9100 ISO 160	Casio ZR100

På vårt testkamera og spesielt på modellen fra Sony kan man klart og tydelig se hvite kanter rundt de svarte strekene. Dett skyldes oppskarpingen av bildet, som gjøres i kameraet. Dersom oppskarpingen blir for kraftig gir dette en sjenerende effekt på bildet, og teller ikke i positiv retning. Som man ser er dette ganske synlig på SZ-20, noe vi også fikk bekreftet da SZ-20 fikk unormalt høye verdier på skarphet i vårt testprogram.

For å se nærmere på oppløsningen er det bedre å ta en titt på hovedkortbildene på laveste ISO-verdi:

Olympus SZ-20 - ISO 100	Canon Ixus 310 HS - ISO 100

Casio ZR100 - ISO 100	Nikon S9100 - ISO 160

Sony HX7V - ISO 125

Når man ser på bildene over kan man se at Olympus SZ-20 gjør det relativt dårlig i denne testen. Blant de fem kameramodellene gjør Olympus SZ-20 det dårligst i forhold til konkurrentene på detaljgjengivelse, støy og skarphet. Det er ikke katastrofalt dårlig, men merkbart dårligere enn konkurrentene. Spesielt detaljgjengivelsen skuffer en del, noe som synes tydelig hvis man ser nærmere på den den sorte brikken over den gule brikken i bildet. Her kan man nesten ikke se konturene av delen, og linjene helt til venstre i bildet er nesten helt visket ut. Vi hadde nok forventet et litt bedre resultat enn dette når alle bildene er tatt under de samme forholdene.

La oss skru opp ISO-en til 1600, for å se hvordan kameraet klarer seg på høyere ISO-verdier. Alle modellene i denne sammenligningen kan settes til ISO 3200, men dette vil du uansett ikke ville brue. Derfor gir vi en sammenligning på ISO 1600, som uansett er representativt for høye ISO-verdier på slike modeller.

Olympus SZ-20	Canon Ixus 310 HS

Casio ZR100	Nikon S9100

Sony HX7V

På denne verdien gjør kameraet det mye bedre i forhold til konkurrentene enn på ISO 100. Man må uansett legge til at dette på ingen måte er gode resultater, da dette er ISO-verdier man ved vanlig fotografering bør holde seg langt unna.

Dette er en kompaktkameratest hvor modellenes bildebrikker er veldig små, noe som gjør at de uansett forhold takler høye ISO-verdier mye dårligere enn f. eks speilreflekskameraer som har større bildebrikker.

Olympus gjør det helt greit på ISO 1600, selv om det blir ganske mye grøt og mindre tydelige detaljer enn f. eks bildene fra Canons eller Nikons modeller. Olympus SZ-20 har mindre pikslestøy enn de andre modellene, men når resultatet gir mer grøtete detaljer trekker ikke dette aspektet nevneverdig opp.

SZ-20 har mindre bildestøy enn de andre, men Canon og Nikon gjør det bedre på skarphet. Vi viser her bildene i et 100 prosent utsnitt piksler for piksler, så forskjellene er ørsmå.

En annen ting som er viktig å se nærmere på når man sjekker skarphet, er skarpheten i hjørnene på bildene. Vi har her klippet ut et utsnitt fra hjørnet på hovedkoret vårt, som også er helt i nedre venstre del av bildet. De fleste kameraer er skarpest i senter, og blir mer og mer uskarpe utover i kantene. Dette er derfor det området hvor de fleste kameraer er minst skarpe.

Olympus SZ-20	Canon Ixus 310 HS

Casio ZR100	Nikon S9100

Sony HX7V

Også her er det dårlige resultatet fra bildet over tydelig, og Olympus er blant testen svakeste på hjørneskarpet. Den er imidlertid bedre enn Casios modell, som virkelig skårer dårlig på dette.

På vår studiotest gjør Olympus det helt greit. SZ-20 skårer relativt gjennomsnittlig hva angår bildekvalitet, men det skuffer litt på lavere ISO-verdier. Vi hadde kanskje forventet litt mer her, da SZ-20 gjør det dårligst på hovedkorttesten på lave ISO-verdier. På ISO 1600 er modellene mer jevne, og SZ-20 gjør det spesielt bra på bildestøy. Dessverre er detaljgjengivelsen blant den dårligste av testbildene, som trekker noe ned blant helhetsinntrykket.

Testbilde Rådhuset

Vi har tatt noen testbilder av rådhuset i Oslo med samme utsnitt fra alle kameraene.

Vi har tatt et utsnitt av dette fra øvre venstre hjørne av rådhuset. Strukturen i muren gjør det lett å sammenlikne kvalitet.

Olympus SZ-20	Fujifilm F550 EXR

Casio ZR100	Nikon S9100

Sony HX7V

Som vi har sett på de andre bildene i denne testen, sliter Olympus SZ-20 med bildekvaliteten på lave ISO-verdier. Bildene er tatt med ISO 100, og detaljene i bildet er langt bedre på Fujifilm F550 EXR som også har 16 megapiksler og CMOS bildebrikke. SZ-20 er mørkere eksponert enn de andre testbildene, men det er allikevel overraskende mye grøt og dårlig detaljgjengivelse. Dette gjenspeiler funnene fra studiotesten, som også viste at det er tydelig mer grøt i bildene fra Olympus-modellen enn i de andre produsentenes testbilder.

Ser man på mursteinen i bildet er det flere steder på bildet til SZ-20 hvor mursteinene bare forsvinner i grøt, og man klarer ikke å skille linjene fra hverandre. Dette er skuffende når det er tydelig ikke noe problem på de andre kameramodellene i denne testen.

Oppløsningsevne fra Imatest

Akam bruker programmet Imatest til å analysere kameraenes egenskaper og diagrammene under viser MTF-målinger for senter og hjørnet av bildet. Her må vi gjøre oppmerksom på at selv om programmet til en viss grad korrigerer for produsentens oppskarping i kameraet, vil fortsatt høy grad av oppskarping gi et bedre resultat enn med mindre oppskarping.

Som vi har omtalt tidligere i testen er oppskarpingsfunksjonen som Olympus bruker på SZ-20 overdrevent kraftig, noe som gjør at kameraet skårer langt over noen av de andre kameraene i testen. Dessverre vises også dette på bildene, i form av hvite skygger i områder med store kontraster mellom svart og hvitt. Det ser kanskje bra ut på en graf, men i dette tilfelle er poengsummen som SZ-20 oppnår ikke representativ for kameraets bildekvalitet.

Fargefeilbrytning

Bildene er tatt på korteste brennvidde, og utsnittene nedenfor er hentet fra høyre kant av bildet. Med den store kontrasten som er i akkurat dette utsnittet, ligger alt til rette for at vi skal få fargefeilbrytning. Bildene tatt med Olympus SZ-20 og Fujifilm F550 EXR er tatt samtidig for å ha et sammenligningsgrunnlag, mens de andre bildene er tatt ved et tidligere tidspunkt.

Olympus SZ-20	Fujifilm F550 EXR	Sony HX7V
Nikon S9100	Casio ZR100

Feilbrytning er nesten uunngåelig under forhold som dette. Med dagens kompakte objektiver, blir det ofte mer av det også. Til gjengjeld har produsentene blitt flinkere til å fjerne det i etterkant.

Ser man på bildene over, er det opplagt at lysforholdene var bedre for Olympus SZ-20 og Fujifilm F550 EXR. Man kan se tendens til feilbrytning på F550 EXR, men på SZ-20 er det ingen tegn til dette. På bakgrunn av at disse modellene er testet under samme forhold, kan man si at SZ-20 gjør det veldig bra i denne testen.

Det er også viktig å tenke på at dette er bilder hvor man har tat utsnitt av en veldig liten del av bildet, og at det er sjelden at man ser på bilder på denne måten.

Oppsummering bildekvalitet

La oss gå rett på sak.Vi er litt skuffet over bildekvaliteten til dette kameraet. Ved optimale forhold leverer kameraet bilder som aldri er like bra som konkurrentene, og når egentlig aldri opp til de andre konkurrentene. Vi hadde nok forventet bedre resultater, også tatt i betraktning av at vi har testet to eksemplarer av SZ-20, og brukt det eksemplaret som leverte den beste bildekvaliteten til disse testene. På bildene av hovedkortet over leverer kameraet dårligst på laveste ISO, og helt greit på høyere ISO-verdier. Det er også verdt å nevne at disse bildene er beskåret fra senteret på bildet, hvor kameraet rent optisk skal levere best resultat. Det blir derfor vanskelig å anbefale dette kameraet basert på bildekvaliteten.

Er du klar for konklusjon av testen, kan du lese denne på neste side.

Side 6: Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

 

Kamerahus:

Kamerahuset sitter godt i hånden på grunn av det store grepet, men dette gjør også kameraet lite lommevennlig. Plasseringen av knappene er god, men det kunne være bedre respons på noen av knappene.

Optikk:

Kameraets zoom på 12,5x er bra, men man må ofre litt lysstyrken. Lysstyrken er god på vidvinkel, men relativt middelmådig på full tele. Fokusmotoren er imidlertid kjapp gjennom hele fokusområdet.

Batteri:

Batterikapasiteten på Olympus SZ-20 er akkurat mitt på treet, hverken mer eller mindre. Kameraet lader via USB, som man enten kan koble direkte i veggen med overgang, eller rett i pcen om man vil lade kameraet på den måten.

 

Skjerm:

Skjermen er på 7,6 cm, noe som er tilnærmet bransjestandard på kompaktkameraer i dag. Oppløsningen er 460 000 punkter, noe som også regnes som ganse gjennomsnittlig.

 

Funksjoner:

SZ-20 har de fleste funksjoner man forventer å finne på et kompaktkamera i dag. Den har videofunksjon som filmer i full-HD, 3D, panoramafunksjon og en 8 filtre. Pluss for god makrofunksjon som fungerer helt ned til under 1 cm.

Autofokus:

Rask og presis autofokus, som fungerer godt under de aller fleste forhold. Den jobber litt mer og tregere ved dårlig lys, men fremstår som jevnt over ganske rask. Noe langsommere i dårlig lys på full tele, men aldri langsom.

 

Hurtighet:

Kameraet har relativt rask oppstartstid, og responsen på kameraet er god. Trekk for lav hastighet på seriebilder.

 

Betjening / Brukervennlighet:

Kameramenyen er relativt enkel og selvforklarende, men kunne nok ha vært mer oversiktlig og bedre organisert. Vi opplevde flere ganger å måtte gå igjennom hele menyen for å finne den innstillingen vi var på jakt etter, noe som blir litt tungvint.

Bildekvalitet:

Vi ble skuffet over kameraets bildekvalitet. På lave ISO-verdier ble vi ikke imponert over støy og detaljnivå. Vi hadde forventet bedre resultater enn dette, spesielt sett i lys av at vi har testet to forskjellige eksemplarer av kameraet, og brukt de det beste av disse to.

 

Konklusjon

Olympus SZ-20 er et kamera som det er vanskelig å bli skikkelig klok på. Det ligger segmentmessig plassert mellom to relativt like kameraer, og det er små forskjeller som skiller de tre modellene SZ-10, SZ-20 og SZ-30 på papiret. Det virker som om Olympus har laget et kamera som skal takle de fleste utfordinger helt greit, men som ikke skal være skikkelig god på noen spesielle ting. Dette gjør at kameraet fremstår som litt gjennomsnittlig, og som igjen gjør det litt vanskelig å anbefale.

De aller fleste kameraer har et eller annet spesielt ved seg, som skal lokke forbrukerne til kjøp. Noen prioriterer god lysstyrke på optikken, andre har imponerende funksjoner eller mye zoom i et kompakt kamerahus. SZ-20 har ingenting som gjør det mer attraktiv enn andre modeller, og stikker seg på ingen måte ut i mengden. Når kameraet skuffer på bildekvaliteten i tillegg, er det vanskelig å argumentere for hvorfor man bør kjøpe dette kameraet.

Det blir imidlertid feil å si at dette er et dårlig kamera, for det svarer til de forventinger man har til et kamera i denne prisklassen. Olympus SZ-20 har et gjennomsnittlig lystterkt objektiv, en ganske standard zoom, god oppløsning på videofunksjonen og en velfungerende og praktisk bildestabilisator. Når det i tillegg har en ganske imponerende makrofunksjon som fungerer godt, er det også flere ting som tilsier at man vil være fornøyd om man kjøper dette kameraet.

Dette er et kamera for de som ønsker seg et billig og funksjonelt kamera som passer i vesken eller sekken, og som brukes til å ta raske bilder med morsomme filtre eller for enkel glede og dokumentasjon. Til dette fungerer kameraet godt, og vil tilfredstille de aller fleste. Er du imidlertid opptatt av bildekvalitet og stiller litt høyere krav til et kompaktkamera, bør du kanskje se deg om etter en annen modell. I listen under finner du modeller som ligger i samme segment som Olympus SZ-20, og som er brukt som sammenligningsmodeller i denne testen:

• Sony Cyber-shot DSC-HX7V (les testen her)


• Canon Ixus 310 HS (les testen her)


• Casio Exilim EX-ZR100 (Les testen her)


• Nikon Coolpix S9100 (Les testen her)