Bildekvalitet

 

Bildekvalitet
Vurdering:

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Olympus SP-570UZ setter rekord på to områder, største zoomområde og største antall piksler på en 1/2.3 tommers bildebrikke. Forgjengeren SP-560UZ hadde litt mindre zoom, to megapiksler mindre og varierende bildekvalitet. Når vi vet at mer zoom gjør det vanskeligere å lage et godt objektiv, og at et større antall megapiksler stiller større krav til objektivet, sier det seg selv at forventningene til bildekvaliteten ikke var skyhøye. Men utviklingen går jo fremover, og Olympus har forbedret SP-570UZ på andre områder, så hvorfor ikke forbedret bildekvalitet også?

Oppløsning

Vi har plukket ut noen sammenligningskameraer for oppløsningstesten. Først og fremst har Olympus fått til en vesentlig forbedring i forhold til SP-560UZ. De to ekstra megapikslene i det nye kameraet bidrar selvfølgelig litt til bedre oppløsning, men viktigst er at moire-problemet har blitt mye mindre. Det er imidlertid fortsatt litt å gå på, for selv med 10MP har ikke SP-570UZ bedre oppløsning enn den beste 8MP ultrazoomen (Panasonic FZ18), og Fujifilms 8MP kompaktkamera F40fd er enda et hakk bedre.

I nederste rad har vi tatt med Panasonic L10 som er et 10MP speilreflekskamera som eksempel på hvordan 10MP kan se ut. L10 har 4/3-format og blir dermed direkte sammenlignbart med eksakt den samme horisontal og vertikal oppløsning som SP-570UZ.

De to siste bildene i nederste rad er tatt med SP-570UZ i RAW-format og viser først og fremst at JPG-genereringen i kameraet kan gjøres mye bedre. Moire er nesten helt borte og oppløsningen er vesentlig bedre enn i JPG-bildet. Det første RAW-bildet er konvertert med Adobe Camera RAW med standard innstillinger, bortsett fra hvitbalanse og eksponering (som ikke påvirker oppløsningen). I den andre versjonen bildet er det gjort en forsiktig oppskarping i Photoshop (Unsharpmask).

Panasonic FZ18	Olympus SP-570UZ	Sony H50
Fujifilm F40fd	Canon S5 IS	Olympus SP-560UZ
Panasonic L10	Olympus SP-570UZ, RAW	SP-570UZ, RAW - USM

I tabellen under er alle bildene tatt med ISO 1600. Her har bildet endret seg litt. F40fd er i særklasse best, men FZ18 har tapt mye detaljer på grunn av kraftig støyreduksjon.
SP-570UZ er bedre enn FZ18, men klarer ikke å gjengi mer detaljer enn de andre modellene til tross for 1-2M høyere oppløsning. Resultatet er ikke i toppklasse, men det er heller ikke dramatisk mye dårligere enn konkurrentene.

Panasonic FZ18	Olympus SP-570UZ	Sony H50
Fujifilm F40fd	Canon S5 IS	Olympus SP-560UZ

Til høyre viser vi samme bilde konvertert fra RAW. Det er faktisk samme eksponering som ble lagret i begge format. Bildet er konvertert med standardsettinger i ACR og viser hvor ille ISO 1600 egentlig er. Jeg prøvde litt forskjellige innstillinger av støyreduksjon i ACR, men fant ingen kombinasjon som ga i nærheten av resultatet som JPG-bildet rett fra kameraet. Spesialverktøy for støyreduksjon som kan sikkert gjøre en bedre jobb, men det er liten tvil om at RAW-format ikke løser problemene SP-570UZ sliter med ved høy ISO.

Imatest

Vi bruker Imatest for å analysere egenskaper med kameraet basert på samme testbilde som vi har vist utsnitt fra over. Diagrammene viser resultatet for SP-570UZ og noen av de nærmeste konkurrentene.

Diffraksjon

Vi testet nylig Sony H50 med ni megapiksler på en liten bildesensor. Olympus går et skritt videre med 10MP og samme 1/2.3 tommers sensorstørrelse. Diffraksjonsproblemene øker jo flere piksler man har på en bildebrikke med en gitt størrelse og i tabellen under viser vi effekten på oppløsningen når kamerat blendes ned. Alle bilder er tatt med ISO 64.

SP-570UZ – F4.0	SP-570UZ – F5.6	SP-570UZ – F8.0

Diffraksjon er en av årsakene til at få kompaktkameraer har mindre blender enn F8.0, og som eksemplet over viser er effekten på oppløsningen godt synlig. I praksis er det imidlertid svært mange bilder hvor oppløsningen ikke er en kritisk faktor og dybdeskarpheten er viktigere.

Er alternativene for liten dybdeskarphet eller litt ekstra diffraksjon er valget gjerne enkelt. Utsnittene under er i 100% og viser blomsten i midten som er rimelig skarp ved F8.0, men helt ute av fokus ved F4.5. Bildene ligger i full størrelse i galleriet.

SP-570UZ – F4.5	SP-570UZ – F8.0

 

Hovedkort

Med 8-10MP er det nok oppløsning for å vise detaljene, og forskjeller på bildene i senter har vel så mye å gjøre med kameraenes standardinnstillinger som objektivkvaliteten. I hjørnebildet (kolonnen til høyre) er forskjellene mye større. SP-570UZ klarer seg rimelig bra. Ikke helt på høyde med den beste ultrazoomen (Panasonic FZ18), men klart bedre enn snittet og bedre enn forgjengeren SP-560UZ. På siste rad har vi tatt med bilder fra Panasonic L10 med standardzoom som eksempel på resultat fra et speilrefleks.

Olympus SP-570UZ
Sony H50
Canon S5 IS
Fujifilm S8000fd
Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18
Panasonic L10, kit objektiv

Når ISO økes blir bildestøy og støyfjerning et stadig større problem. Dette gjelder alle kameraer, men modeller med stor bildesensor (foreløpig nesten bare speilreflekser) påvirkes i mye mindre grad enn med liten sensor. Og liten sensor er en forutsetning for å bygge kompakte kameraer med stort zoomområde. I tabellen under viser vi eksempler på bilder tatt med ISO 400, 800 og 1600. Hva som er høyeste brukbare ISO avhenger av bruksområde og den enkeltes krav til kvalitet.

Bildene fra SP-570UZ viser at Olympus bruker ganske kraftig støyreduksjon og som går på bekostning av detaljene i bildet. Dette er en strategi som alle produsentene har valgt og forskjellene er ikke store, men SP-570UZ mister detaljer tidligere enn de beste i klassen. Siste rad i tabellen viser bilder fra speilreflekskameraet Panasonic L10 og er med for å illustrere hvor stor forskjellen er mellom de to kameratypene.

Iso 400	Iso 800	Iso 1600
Olympus SP-570UZ
Sony H50
Canon S5 IS
Fujifilm S8000fd
Olympus SP-560UZ
Panasonic FZ18
Panasonic L10

Rådhuset

Alle Rådhusbildene er fra samme punkt og i løpet av noen minutter for å få identiske lysforhold. Litt ulike trinn i zoomobjektivene gjør at det ikke er mulig å få helt identiske utsnitt. Først viser vi hele bildet skalert ned til en bredde på 560 piksler.

RAW-bildet fra SP-570UZ er konvertert med ACR og default innstillinger bortsett fra Highlight recovery som var satt til ca 20 og blacks til 0. I tillegg var Clarity=3 og Vibrance=14. Det siste er forklaringen på at himmelen ligner mer på Sony-bildet enn JPG-bildet fra Olympusen.

I tabellen under viser vi noen utsnitt fra bildene i over i 100%. Med ulik oppløsninger for alle kameraene 8MP (Canon), 9MP (Sony) og 10MP for Olympusen blir utsnittene nødvendigvis ikke eksakt like, men vi oppfatter detaljnivået som ganske likt. Det eneste bildet som skiller er i den midterste kolonnen hvor Sony H50 er litt dårligere enn de andre. Disse bildene er fra venstre side og forskjellen skyldes noe dårligere hjørneskarphet hos H50. Canon SX100 IS med bare 8MP greier seg bra med tanke på den lavere oppløsningen. SP-570UZ gir mer detaljer enn Sony H50 i hjørnene. Der lite ekstra oppløsning å hente ved å bruke RAW på dette bildet, men detaljene i skyggene er en anelse lysere og mer kunne vært gjort i RAW-konverteringen. RAW-bildet oppskarpet med Unsharp mask i Photoshop.

Olympus SP-570UZ
Olympus SP-570UZ - RAW
Canon SX100 IS
Sony H50

Neste bilde av Akershus festning i Oslo. På grunn av anleggsarbeid der vi vanligvis tar Akams standardbilder er utnittet noe annerledes denne gangen og kan ikke sammenlignes direkte med tilsvarende bilder i andre tester.

.

Igjen er bildevinkelen litt forskjellig fra kamera til kamera, noe som gjør at utnittene under heller ikke blir helt identisk. Nærme senter av bildet er forskjellene ikke så store, men ut mot kanten av bildet (nederste rad i tabellen) er Canons SX100 IS skarpere enn både SP-570UZ og Sony H50.

Canon SX100 IS	Olympus SP-570UZ	Sony H50

Bildet av Stortinget er tatt ganske tidlig på dagen, noe som gir veldig høy kontrast mellom himmelen og forgrunnen som ligger i skygge. Alle bilder er tatt med kameraenes standardinnstilling, og det mest interessante er hvor stor forskjell det er på eksponeringen her. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er korrekt, men Canons bilde er vel lyst, mens Fujifilm og Sony har ganske mørke bilder. Olympus ligger mellom disse ytterpunktene og vi mener det er et bra kompromiss.

Olympus SP570UZ – JPG
Olympus SP570UZ - RAW, default settings i ACR
Canon SX100 IS
Sony H50

Støy

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest. Uten støyfjerning vil kurven skrå opp mot høyre. Utflating eller reduksjon i støynivået er tydelige tegn på at støyfjerningen økes kraftig. Og kurvene for Olympus viser at støyreduksjonen virkelig slår inn fra ISO400-ISO800.

Her viser vi noen eksempler på hva som skjer med bildekvaliteten når ISO økes. Først vises hele bildet ved laveste ISO for alle kameraene.

Utsnitten under viser bilder fra tre kameraer ved ulike ISO-verdier og Olympusen er dessverre litt dårligere enn de to andre.

Canon SX100 IS	Olympus SP-570UZ	Sony H50
Iso 80	Iso 64	Iso 80
Iso 200	Iso 200	Iso 200
Iso 400	Iso 400	Iso 400
Iso 800	Iso 800	Iso 800
Iso 1600	Iso 1600	Iso 1600

Et annet utsnitt fra samme bilde. Igjen ser vi at SP-570UZ mister detaljer litt raskere en SX100 IS og Sony H50.

Canon SX100 IS	Olympus SP-570UZ	Sony H50
Iso 80	Iso 64	Iso 80
Iso 200	Iso 200	Iso 200
Iso 400	Iso 400	Iso 400
Iso 800	Iso 800	Iso 800
Iso 1600	Iso 1600	Iso 1600

 

Eksponering og dynamisk omfang

Figuren under viser Imatestresultat for dynamisk omfang. Imatest ga ikke noen verdi for ISO 64 og lav kvalitet, derfor starter denne kurven på ISO 100. SP-570UZ er litt dårligere enn snittet.

SP-570UZ traff stort sett bra på eksponering, men begrenset dynamisk omfang gjør at selv med korrekt eksponering er det lett å få utbrente høylys eller veldig mørke skyggepartier. Vi oppfatter imidlertid ikke at dette er noe vesentlig større problem hos SP-570UZ enn hos de nærmeste konkurrentene. Bruk av RAW kan hjelpe litt her og selv om det er ikke så mye mer å hente ut fra RAW-bildene.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Firkantene i diagrammet representerer et perfekt resultat mens sirklene er målte verdier for kameraet. Resultatene er litt blandet med en del farger veldig nærme idealet og en del med større avvik. Bildene er tatt med standardinnstillinger.

SP-570UZ ga bilder med ganske nøytrale farger med standardoppsett.Vi tok mange bilder i parallell med Sony H50 som ga mye mer mettede farger. Forskjellen var stor spesielt på klare farger som blåfargen på himmelen. Olympus-fargene er vel så korrekte, men mange foretrekker litt kraftigere farger og SP-570UZ har en Vivid-innstilling som gir mer fargemetning uten etterbehandling.

I noen tilfeller virket fargemetningen rett og slett for lav. Eksemplet under er tatt både med RAW og JPG. RAW-bildet er konvertert med standard innstillinger i ACR og gir en rødfarge som er mye nærmere virkeligheten enn JPG-versjonen.

 

Oppsummering bildekvalitet

Med 20x zoom og 10 megapiksler forventet vi ikke det helt store fra SP-570UZ og bildekvaliteten er da heller ikke dette kameraets sterkeste side. Vi oppfatter at Panasonic FZ18 er et hakk bedre, men bortsett fra det er Olympusen ikke dårligere enn andre modeller i denne klassen (15x-20x zoom). Svakheter er fortegning, litt feilbrytning og begrenset dynamisk omfang. Bildekvaliteten ved høy ISO er dårlig, mens oppløsningsevne er litt bedre enn snittet. Olympus gir mulighet for lagring i RAW-format og det gir vi plusspoeng for.