Side 1: Overblikk

Speilreflekskmaeraer har blitt umåtelig populære, noe som ikke minst skyldes at prisene har kommet ned på et nivå der folk flest kan forsvare å kjøpe det. Men det skyldes også at kvaliteten har blitt så høy, at du ikke kjøper noe skrot selv om du velger en billig modell.

En av produsentene som har tilbudt et svært interessant kamera, er Olympus med sin E-400. Dette er det minste kameraet på markedet, men samtidig har det 10 megapiksler og en generell kvalitet som gjorde at vi likte det svært godt da vi testet det.

Nå har det kommet en oppgradering, E-410, som i tillegg har fått ”Live View”, det vil si at du kan bruke skjermen som søker – en funksjon mange har etterlyst. Det er ikke helt elementært å implementere dette på et speilreflekskamera, og Olympus har derfor måttet utstyre kameraet med ny sensor og ny signalbehandling. Det gjør at vi kan forvente endringer i bildekvaliteten. Enkelte andre små endringer er også gjort, og vi fant det derfor på sin plass å teste også denne nye modellen.

 

Les hele testen

I bruk

E-410 har samme størrelse og vekt som E-400. Konstruksjonsmessig er det identisk. Kameraet er lite – 12,95 x 9,1 x 5,3 cm og 375g uten batteri og minnekort gjør det til det minste på markedet. Likevel virker det ikke dårlig bygd.

Kameraet har omtrent alle funksjoner du ønsker deg, både manuelle og automatiske. Det eneste vi savner er en bildestabilisator. Muligheten for å bruke skjermen som søker er uvurderlig i flere tilfeller, men særlig hvis du driver med makrofotografering. Skjermen er ellers slik som andre kameraer.

Skjermen brukes også som et info-display, slik at du har full oversikt over alle innstilinger. Innstillingene kan endres rett på skjermen, uten at du må bla deg langt inn i menyer. På grunn av den lille sensoren i kameraet blir søkeren også mindre og mørkere.

Batterikapasiteten er oppgitt til 500 bilder, som er noe bedre enn forgjengeren, og omtrent midt på treet for speilreflekskameraer. Det følger med lader. Ekstra batteri anbefales uansett.

Autofokusen er ikke den raskeste vi har målt, men heller ikke den tregeste. Den plasserer seg midt på treet, og det vil sjelden være irriterende. Men den er stort sett presis, og gjør det den skal. Heller ikke på andre måter utmerker kameraet seg med høy hastighet, men det er ikke så ille at du får problemer til hverdags. Autofokus og hastighet er identisk med E-400.

Til tross for størrelsen, er kameraet brukervennlig, og gir deg enkel tilgang på det du trenger. Skjermen gjør det lett å se og endre innstillinger, og Live View gir store fordeler i enkelte situasjoner. Alt i alt et lite, lett og brukervennlig kamera, om enn noe langsommere enn vi kunne ønske oss. Det er også litt irriterende at det ene festet for skulderremmen sitter der du holder kameraet.

 

Bildekvalitet

Den reduserte sensorstørrelsen gjør at pikslene pakkes svært tett sammen. Det går vanligvis litt utover bildekvaliteten og støynivået. Det ser vi også på E-410. Selv om støynivået er lavere enn på E-400, er det ikke fullt så bra som på for eksempel sammenliknbare kameraer fra Canon.

Skarphet og detaljgjengivelse ligger også litt etter de beste, men ikke så særlig langt. Med mindre du har høye ambisjoner, bør det ikke forhindre deg fra å vurdere kameraet.

Fargegjengivelsen er god, og auto hvitbalanse fungerer også bra, selv i svært vanskelig lys.

Alt i alt ser vi ikke noe ved bildekvaliteten som skremmer oss, selv om vi ser tendensen at større piksler gir bedre kvalitet. I forhold til E-400, skårer kameraet hårfint bedre, men dette er nok mer målbart enn synlig.

Oppsummering

		Svært lite og kompakt		Litt tregt
		Kan bruke skjermen som søker		For lite for riktig store hender
		Brukervennlig		Liten og mørk søker
		God bildekvalitet		Remmen kommer i veien for grepet

Konklusjon

 

Takk til Japan Photo i Akersgata for velvillig utlån av objektiv til testen.

Side 2: I bruk

I bruk

For et halvt års tid siden testet vi Olympus E-400 - det mest kompakte digitale speilreflekskameraet på markedet. Ikke lenge etter lanserte Olympus E-410, en oppgradert modell med ”Live view” – muligheten for å bruke skjermen som søker. Vi har fått ta en rask titt på den.

Dessverre fikk vi bare ha E-410 i få dager, så dette blir ingen fullstendig test, men vi mener likevel at vi har fått et godt inntrykk av hvordan kameraet fungerer.

I all hovedsak er kameraet identisk med E-400, der den store forskjellen er Live View. Men dette krever ny sensor, og kameraet har også fått ny signalbehandling.

For sammenlikning med tilsvarende kameraer, se vår store test av 10-megapikselkameraer

Og her finner du en enkel beskrivelse av hvordan testingen foregår.

Olympus E-410	Olympus E-400

Se bildene vi har tatt med kameraene i galleriet.

Kamerahus
Vurdering:

Kamerahuset er vel det som skiller E-410 i størst grad fra sine konkurrenter, og i minst grad fra E-400. De er de minste og letteste digitale speilreflekskameraene på markedet, og minner på mange måter om modeller i det gamle OM-systemet til Olympus. Det første man ser er at det store grepet som man finner på de fleste digitale speilreflekskameraer mangler. Det bør i utgangspunktet gi et dårligere grep, men vi er overrasket over hvor godt det fungerer. Sammenlikner vi størrelsen med Canon EOS 400D, som er det nest minste kameraet i salg nå, så er E-410 et par millimeter bredere, men litt lavere og 1,2cm tynnere. Dessuten veier det bare 380g, mot Canons 510g.

Først og fremst gjør mangelen på grep at det ikke er så lett å håndtere kameraet med en hånd. Men hvem gjør det? Man bruker uansett to hender når man håndterer et slikt kamera, så det ser vi ikke på som noe stort minus. Men en ting som irriterer litt, er at festet til skulderremmen kommer litt i veien for fingrene på høyre hånd, slik at du må ha tommel- og pekefinger på oversiden av remmen og de andre fingrene på undersiden.

Kameraet er belagt med gummi der du holder høyrehånden, så du får godt tak på det. På grunn av den kompakte størrelsen, er kameraet relativt massivt, og det føles mye mer solid enn for eksempel E-500 gjorde. Hvor vidt det er det, har vi ikke tenkt å forsøke å finne ut, men det gir ingen utpreget ”billig” følelse.

En fare når man krymper kameraet så mye som dette, er at det går utover ergonomien. Som sagt, ligger det ganske godt i hendene, og hvis du har store hender, passer det egentlig bedre enn Canon EOS 400D. Grepet på EOS 400D er litt for lite for store hender, men fordi E-400 mangler et tradisjonelt grep, gjør det at du holder kameraet litt annerledes, og dermed ikke får de samme problemene.

Knapper, brytere, ratt og hjul ligger ganske tett, men Olympus har klart å ikke gjøre det verre enn at det fungerer helt fint. Vi slet aldri med at vi kom borti feil knapper eller endre feil innstilling.

Optikk
Vurdering:	Se neste side

Siden dette er et speilreflekskamera, kan du velge blant et stort utvalg optikk. Men Olympus utviklet et par objektiver spesielt for E-400, som naturligvis også passer godt til E-410. Det spesielle er størrelsen. Olympus har mye god, men ganske stor og tung optikk, og hvis du er avhengig av å bruke det, er jo mye av poenget med et lite kamera borte. Derfor leverer også Olympus to meget kompakte objektiver. En normalzoom på 14-42mm f/3,5-5,6, som tilsvarer 28-84mm på et analogt kamera. De har også en telezoom på 40-150mm f/4,5-5,6 – tilsvarende 80-300mm. Begge disse objektivene er svært kompakte, og særlig er vi imponerte over telezoomen, som er uten sammenlikning den minste vi noen gang har sett.

Normalzoomen leveres som kit-objektiv, og er også meget liten. Den veier det samme som Canons kit-objektiv, men er noen millimeter mindre i hver retning.

Funksjoner
Vurdering:

Kameraet har de aller fleste funksjoner du ønsker deg, inkludert punktlysmåling og speillås. En ting vi savner er en egen nedblendingsknapp. Men kameraet har en piltast på fireveisknappen, som du kan tilegne en funksjon. Her kan du legge nedblendingsknappen, så du kan se dybdeskarpheten i bildet, før det tas.

Men den viktigste funksjonen å trekke fra, er muligheten til å bruke skjermen som søker. Det skjer ved at du trykker på en dedikert knapp for dette formålet. Da løfter speil og søker seg, og lyset kommer rett inn på sensoren. Til makrofotografering er det helt fantastisk. Det er mye lettere å komponere bildet, og se hva som kommer med, uten å måtte stå i svært vanskelige posisjoner for å komme til søkeren. Du kan også zoom inn i søkerbildet for å se om de rette områdene er i fokus. Skal du vurdere dybdeskarpheten i bildet, er det også en god løsning. På vanlige kameraer blir søkerbildet mørkt når du blender ned med nedblendingsknappen. På E-410 forsterker bare kameraet signalet den viser på skjermen, og dermed får du en visning av dybdeskarphet med normal lysstyrke.

Når du bruker sensoren som søker, fungerer ikke autofokusen slik du er vant til. Sensoren for dette ligger i lysbanen mellom speilet og den optiske søkeren. Når speilet er åpent, når ikke lyset fram til autofokussensoren, og den slutter dermed å fungere. Dersom du skal bruke autofokus i slike tilfeller, kan du trykke på AF-L/AE-L-knappen. Da lukkes speil og lukker, kameraet fokuserer, og speil og lukker åpner seg igjen. Dette tar naturligvis lengre tid enn vanlig fokusering. Det er med andre ord noen ulemper forbundet med dette. Men fordelene er uomtvistelige, og ønsker du ikke å benytte deg av det, så kan du jo bare la være. Men da vil vi heller anbefale E-400 som er billigere.

Når du ser på bildene, kan du bla deg fram og tilbake som vanlig, men du kan også velge å se 4, 9 eller 16 bilder samtidig for lettere å finne det bildet du leter etter. Du kan også ordne dem i en kalender, der du ser alle dagene, og så kan du velge de bildene som ble tatt på en gitt dag. Kameraet har enkle redigeringsfunksjoner – stort sett for å justere fargene. Men det er også en funksjon for å fjerne røde øyne, som kan være nyttig.

I tillegg til de vanlige lysmålingssystemene er det to funksjoner du kan bruke når du tar bilde av veldig lyse eller veldig mørke motiver. I slike tilfeller vil de fleste kameraer under- eller overeksponere. Disse lysmålingsfunksjonene tar høyde for dette, og skal gi deg riktigere eksponering. Men vi kan ikke helt forstå hvordan det virker. For kameraet kan ikke vite hvor vidt eller hvor svart motivet er. Derfor blir dette litt omtrentlig, og hvis du kan nok til å vite når du skal bruke disse lysmålemetodene, kan du antakelig nok til å vite bedre enn kameraet hvor mye du trenger å over- eller undereksponere for at det skal bli riktig.

Du kan laste ned menyspråk til kameraet, så du kan få menyene omtrent på akkurat hvilket språk du vil. Du kan også bestemme hvilke funksjoner som skal nullstilles når du slår av kameraet, og hvilke som skal bli værende.

Mange ønsker seg bildestabilisator i dag, og det er litt vanskelig å få på Olympus-kameraene. Kameraet har ikke noe slikt innebygd, og ingen av Olympus-objektivene har det det. Men nå som Panasonic har kommet på banen med kameraer med Four-thirds-fatning, og fått med seg Leica på laget, har det kommet et objektiv som egentlig er Leicas kit-objektiv til Panasonic, som har bildestabilisator, og som også passer på Olympus. Det ser også ut som Sigma vil komme med flere objektiver med bildestabilisator og four-thirds-fatning. Skal du ha bildestabilisator i kameraet, må du velge E-510, som er en større modell.

I likhet med de fleste andre kameraer fra Olympus, kan du bruke xD-minnekort. Men xD-kort er litt spesielle, og Olympus innser at det ikke er alle som ønsker å bruke det, og de har derfor også fått plass til en kortplass for CF-kort i tillegg.

Skjerm og søker
Vurdering:

Som beskrevet i avsnittet over, er det skjermen som først og fremst skiller dette kameraet fra de fleste andre, og dette er en svært viktig funksjon på kameraet. Noen vil ikke trenge eller ønske denne funksjonen over hodet, og den fungerer ikke slik som på kompaktkameraer. Men til enkelte ting er den svært nyttig, og vi hilser muligheten velkommen – ikke minst på et så kompakt kamera som dette.

Bortsett fra dette, er skjermen ganske normal. Den er på 6,3cm ( 2,5 tommer), består av drøyt 200 000 piksler, og fungerer stort sett bra til det du bruker den til. I sterkt lys, kan den være vanskelige å se detaljer på. Slik er det også med skjermen alle andre kameraer. Det er ikke all verden som skiller den fra andre.

Kameraet har ikke et eget info-display, men bruker hovedskjermen også til dette. Det gjør at informasjonen blir tydelig om omfattende. Du kan i stor grad velge hvor mye informasjon du vil ha på skjermen, både hva gjelder innstillinger og eksponeringsinformasjon, og ved visning av bildene. Det er støtte for både RGB-histogram og vanlig luminans-histogram ved visning. På grunn av Live View har du også muligheten for å se histogrammet før du tar bildet.

Olympus-kameraene har en mindre sensor enn de fleste andre produsentene, og det fører til en mørkere søker. For å få kamerahuset så kompakt som dette, kan de heller ikke lage ting større enn absolutt nødvendig, så søkeren er ikke spesielt stor. Det er ett av de store ankepunktene for de som er vant til analoge kameraer. Hvis du kommer fra kompaktkamera, vil du antakelig ikke legge videre merke til det.

I søkeren finner du den viktigste informasjonen du trenger mens du fotograferer. Det eneste vi egentlig savner der er ISO-verdi. På digitalkameraer er det lett å stille inn en høy ISO-verdi ved behov, og så glemme å sette den tilbake etterpå. Derfor burde informasjonen vært tilgjengelig i søkeren, synes vi.

Når du tar bilder i mørket, vil lyset fra LCD-skjermen oppfattes som veldig sterkt. Straks du halvtrykker utløseren slår det seg av, men undertegnede gjør sjelden det før jeg har øyet mot søkeren, og da er skjermen så nær øyet at jeg blir blendet. Mulig jeg fort vender meg til halvtrykke utløseren før jeg løfter kameraet, men her burde Olympus ha gjort som Sony og Canon, og lagt inn en sensor som automatisk slo av skjermen når du holdt kameraet mot øyet.

Batteri
Vurdering:

Batteriet er et litium-ion-batteri på 7,2V og 1150mAh. I følge CIPA skal det holde til ca 500 bilder hvis du ikke bruke Live view. Live view vil nok trekke en god del ekstra batteri. Det er mer enn for eksempel Canon EOS 400D (som har et mindre batteri), men mindre enn de større kameraene som Sony A100 og Nikon D80. Det er også litt mer enn forgjengeren. Det følger med batterilader.

Batteriindikatoren er ikke veldig nyttig. Da jeg slo på kameraet en morgen, viste batteriindikatoren fullt batteri. Så koblet jeg kameraet til PC-en og overførte 100 MB, og lot deretter kameraet være koblet til i et par minutter til. Totalt mindre enn 5 minutter. Etter det tok jeg 7 bilder i RAW, og så var batteriet tomt. Batteriet var naturligvis ikke fullt da jeg begynte, men det viste ikke redusert kapasitet. Det betyr at du ikke kan forholde deg til batteriindikatoren, da den vil vise fullt batteri til det er så godt som tomt. Vårt råd er derfor å alltid ha et fulladet ekstrabatteri med deg.

Det er litt vanskelig å få ut batteriet av kameraet, for selv når du har vippet til side haken som holder batteriet på plass, henger det igjen så langt inne i kameraet at det er vanskelig å få tak på. Det er bra at det er en slik hake, men når den er på plass, er det lite poeng i å ha så mye friksjon mot batteriet. Dette er ingen stor sak, men et lite irritasjonsmoment hver gang batteriet skal ut. Det samme påpekte vi om E-400, og vi hadde håpet at de kunne ordnet en slik bagatell.

Autofokus
Vurdering:

Det er ikke så mye å si om autofokusen, egentlig. Så vidt vi har kunne bringe på det rene, er den identisk på alle måter med E-400, og den fungerer omtrent som på de andre kameraene når man bruker et godt fastobjektiv med høy lysstyrke. Av tidsmessige årsaker har vi ikke gjort målingen med kit-objektivet. Olympus har ingen spesiell motor som er raskere og stillere enn andre, men gjør det generelt bra på begge områdene likevel. Nedenstående tall viser at Olympus 50mm f/2 ikke gjør det dårligere enn 30mm f/1.4 med HSM fra Sigma (Canon 400D/Nikon D80). Her kan individuelle forskjeller mellom objektivene selvfølgelig spille en rolle, og så lenge man ikke har testet med samme objektiv, er det umulig å si noe sikkert. Man får uansett en indikasjon på at forskjellene ikke er vesentlige. Vi viser grafen kun med målinger for E-400, siden den har den samme ytelsen som E-410

Autofokushastighet med 50mm f/2

Svakeste lys der AF fortsatt fungerer - EV

 

Hurtighet
Vurdering:

Vi har flere ganger tidligere påpekt Olympus-kameraenes lange oppstartstid. Det skyldes at sensoren skal ristes fri for støv før du kan begynne å bruke det. Denne prosessen er ikke mulig å avbryte eller slå av, så kameraet bruker ca 1,7 sekunder fra du slår det på, til det har tatt det første bildet. Det er det samme som e-400, og omtrent halve tiden av tidligere modeller, men fortsatt lenge nok til at man må vente på kameraet, noe vi synes er uheldig. Vi ville hatt denne tiden ned i under et halvt sekund. Det kan for eksempel gjøres ved å tillate at prosessen avbrytes ved å halvtrykke utløseren, slik som på Canon EOS 400D

Oppstartstid - sekunder

Utløserforsinkelse med blits - sekunder

Vi har ikke testet hastighen på seriebilder, men i følge Olympus skal dette også være identisk med E-400. Vi viser deg derfor disse resultatene.

Antall bilder på 10 sekunder - JPEG

Betjening / Brukervennlighet
Vurdering:

Som nevnt innledningsvis, fungerer den lille størrelsen på kameraet overraskende bra. Det er få ergonomiske problemer, selv om enkelte vil holde kameraet på en måte som gjør at du kan komme borti noen av knappene på baksiden. Det skal likevel noe til at du endrer innstillinger ved en feil på denne måten.

Men en ting som irriterer er at du må holde kameraet slik at skulderremmen kommer mellom peke- og langfingeren.

LCD-skjermen på baksiden er også info-display, en løsning vi liker godt. Olympus lar deg også navigere i info displayet, uten å gå inn i menyene. Det gjør det lett å endre på de funksjonene du ønsker. Det blir også meget oversiktelig.

For oss som bruker speillås mye, er det implementert på en smidig og fin måte. Når du setter selvutløseren på 2 sekunder, aktiveres speillås autotmatisk.

Olympus sine objektiver har servostyrt fokus. Vi er ikke veldig glad i det, for du får mindre følelse med fokuseringen. Den større dybdeskarpheten og den mørkere søkeren gjør også manuell fokus vanskeligere enn på de fleste andre kameraer.

Men mye av dette er småting. Alt i alt synes vi brukervennligheten er god, særlig for nybegynnere. Mer erfarne brukere ville nok foretrukket at flere funksjoner lå på egne knapper for å gjøre innstillingene raskere. Det er få funksjoner i kameraet du vil ha problemer med å finne, og de som ikke er selvforklarende er lette å finne forklaring på i bruksanvisningen. Ute i felten vil kameraet oppføre seg som forventet, og du vil ikke slite med innstillingene eller bruken av E-410.

 

Side 3: Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Bildekvaliteten skal i teorien være litt annerledes enn på E-400, siden de har byttet sensor. E-400 har en CCD-brikke, mens E-410 har det Olympus kaller en LiveMOS-brikke. Likevel antar vi at det ikke er all verden som skiller, siden disse kameraene ellers er så like.

For sammenlikning med tilsvarende kameraer, se vår store test av 10-megapikselkameraer

Oppløsning
Vi har tidligere testet flere Olympus-kameraer, og ikke vært helt fornøyd med resultatene sammenliknet med andre kameraer med samme oppløsning før E-400. Der gjorde Olympus store forbedringer, og vi synes ikke at E-400 gjør det vesentlig dårligere enn kameraer det er naturlig å sammenlikne med. Sammenlikningen blir likevel ikke helt riktig, fordi måte oppløsningskartet er laget på gjør at et kamera med bildeforhold 4:3 vil få flere piksler å gjengi de små detaljene med enn ett som har bildeforhold 3:2. Her har vi sammenliknet E-410 med E-400, og da burde det bli rimelig likt. Vi ser likevel at E-400 klarer seg litt lengre enn E-410. Det er litt skuffende, men kanskje ikke unaturlig.

Olympus E-410	Olympus E-400

Men med det nye testprogrammet vårt, kan vi måle dette mer nøyaktig. Den viser faktisk det motsatte, nemlig at E-410 skårer litt bedre enn E-400. Hvis du ikke forstår grafen, kan du lese mer om den her. Hvis du ikke ønsker det, kan du nøye deg med å forholde deg til tallet "MTF50(corr)", der høyere verdier er bedre. Her ser vi at resultatet er ca 5% bedre på E-410. Det er ikke all verden, men viser at Olympus har ytterligere forbedret en bildekvalitet vi roste på forrige versjon.

MTF50 for E-410

MTF50 for E-400

Ser vi på hovedkortet, er forskjellene vanskelig å se. Her må vi ta på oss noe av skylden, for bildene er ikke tatt under helt like forhold. Det er også litt forskjell i utsnittet. Derfor kan man ikke vurdere forskjellene direkte. men studerer du bildene nedenfor nøye, ser du at forskjellene er små.

Olympus E-410	Olympus E-400	Canon EOS 400D

 

Støy

Støy er i stor grad en funksjon av hvor mange fotoner som treffer hvert sensorelement, og jo mindre sensoren er, jo færre fotoner treffer hvert element (gitt samme antall megapiksler). Derfor vil Olympus generelt ha mer støy enn vi finner på kameraer med større sensor. Støy i seg selv er likevel lett å ta bort, men ikke uten å ta bort detaljer. Det er derfor alltid en avveiing mellom støynivå og detaljnivå.

Nedenfor har vi lagt ut støygrafer for E-410 og E-400. Som du ser, er støyen noe lavere på E-410, og særlig opp til ISO 800 er det bra. en også her er forskjellene små. Hold musa over bildet for å se resultater for E-400.

Støykurven for E-410 er mye flatere enn for E-400. Det gjør at selv om den starter noe høyere, stiger den svært langsomt opp til ISO 800.

E-400 hadde to innstillinger for støyreduksjon - Av og på. E-410 har fire - Av, lav, standard og høy. forskjellene er ikke enorme, og slår den helt av, er nivået omtrent som når støyfjerningen var på for E-400.

Fordi vi hadde kameraet så kort tid, fikk vi ikke tatt mange bilder for å illustrere dette, og måtte konsentrere oss om målingene. Ved å se på testen av E-400, får du et inntrykk av hvordan dét klarte seg med hensyn til støy.

 

Fargegjengivelse

Automatisk hvitbalanse oppfører seg litt annerledes enn på E-400, men treffer eller bommer omtrent like mye. Nedenstående illustrasjon viser ringer som illustrerer farger fra en testplanse, mens firkantene representerer hvilen farge det egentlig skulle vært. Dette er tatt under maksimalt vanskelige lysforhold, og er gode resultater fra begge kameraer. Hold musa over bildet for å se resultater for E-400

 

Dynamisk omfang
Det dynamiske omfanget lider ofte når pikslene blir små. Med 10 megapiksler på en sensor med 2x crop-faktor, bør det være synlig. Men det kan også være forskjeller mellom E-410 og E-400, siden de har helt forskjellig sensorteknologi.

Ser vi på grafen nedenfor, ser vi at det ikke er store forskjeller i dynamisk omfang mellom disse to modellene, men de varierer i ulik grad mellom de forskjellige ISO-verdiene.

Sammenlikner vi med for eksempel Canon EOS 30D, som har større sensor og lavere oppløsning, og dermed større piksler, starter de omtrent likt på ISO 100, men etter hvert som ISO-verdien øker, holder 30D seg bedre.

Alt i alt er bildekvaliteten svært sammenliknbar med E-400. Den største forskjellen finner vi på støynivået som har blitt en del lavere.

Side 4: Konklusjon

Oppsummering og konklusjon

Kamerahus:

Kompakt og lett kamera med høy kvalitet. Kan bli litt lite for noen. Festet for kamaeraremmen kommer i veien for fingrene.

Funksjoner:

Tilbyr det du trenger og har lagt vekt på brukervennlighet.

Skjerm og søker:

God skjerm som også kan brukes som søker. Litt liten og mørk søker.

Batteri:

Gjennomsnitlig batterikapasitet. Batteriet er litt vondt å få ut noen ganger.

Autofokus:

Litt langsom autofokus, men den er presis og gjør det den skal.

Hurtighet:

Ganske tregt sammenliknet med konkurransen. Har fått USB 2.0

Betjening/brukervennlighet:

God betjening, godt system for å endre innstillinger. Kan gjøre brukertilpasninger.

Bildekvalitet:

God bildekvalitet, men på grunn av en mindre sensor, skårer det ikke fullt så høyt som konkurransen. Forskjellene er likevel relativt små.

 

Etter noen dagers testing har vi gjort oss opp et inntrykk av kameraet. Testen var ikke utfyllende, til det hadde vi for liten tid, men vi har sett særlig på forskjellene fra forgjengeren E-400.

Konstruksjonsmessig er forskjellene omtrent ikke-eksisterende. Kameraene er rett og slett identiske.

Den store forskjellen at du på E-410 kan bruke skjermen som søker. Det gjør det lettere med makrofotografering og gir også en del andre fordeler. Den eneste ulempen vi egentlig kan se med det, er at prisen blir høyere.

Av spesifikasjoner var det ellers bare en endring, så vidt vi kunne se, og det var at E-410 har USB 2.0-grensesnitt, slik at du kan overføre bilder til datamaskinen i akseptabel hastighet. På alle andre hastighetsmålinger er kameraet fortsatt dessverre litt tregt.

Bildekvaliteten har generelt blitt litt bedre enn på E-400, men ikke så mye at vi tror du vil legge merke til det. Støynivået er det som er forbedret mest.

E-410 har blitt et spennende kamera som tilbyr mye til mange målgrupper. Både de som vil ha et lite og lett kamera, til de som vil ha et rimelig kamera med høy kvalitet og de som tar bilder i vanskelige vinkler, slik som ved makrofotografering.

Spørsmålet blir nå hvorvidt disse endringene er verdt prisforskjellen. I skrivende stund, koster E-400 fra ca 4100,- mens E-410 må du ut med fra 5400,- for. Dersom budsjettet ditt tillater det, vil vi nok anbefale E-410. men hvis du er på et trangt budsjett, og du ikke driver mye med makrofotografering, er nok E-400 det du bør satse på. Vi gir likevel E-410 en "Akam anbefales" for nytenkning og god gjennomføring.