I bruk

Funksjoner
Vurdering:

Live View har vi etter hvert omtalt en del ganger i denne testen, men bør også nevnes her. Det er en funksjon som flere og flere modeller tilbyr, etter at Olympus var først ute med det på E-330. Nyttig i mange sammenhenger, og ikke i veien når du ikke trenger det. Bortsett fra at det kanskje koster noen kroner å implementere, ser vi ikke noen ulempe med at det er der. Live view-løsningen fungerer bra, men den timer ut, og slår seg av etter ett minutt. Den har heller ingen stillemodus, slik som på Canon, så du unngår ikke noe støy ved å bruke live view framfor vanlig søker.

Det er en rekke funksjoner for å tilpasse kameraet til ditt bruk. Enkelte knapper kan defineres til egne funksjoner. Funksjonen på noen knapper kan byttes om, måten knappene reagerer når du trykker dem inn kan omdefineres og ikke minst, så er det inntil tre forskjellige måter å endre på de fleste innstillingene. Du kan enten gjøre det med knappene direkte, du kan gå inn i menyene, eller du kan navigere på skjermen og endre dem der. Her er det mye for enkelte andre produsenter å lære. Gi oss mulighetene, og la oss bestemme hvordan vi vil gjøre det, i stedet for å definere det for oss på forhånd, så vi må tilpasse oss.

Som alle kameraer i denne klassen, har også E-3 en nedblendingsknapp, som lukker blenderen til den størrelsen du har satt, så du kan se hva som blir skarpt i bilde. På de fleste kameraer gjør det søkerbildet mørkt, og det skjer også her. Men bruker du live view, forsterker kameraet signalet, slik at bildet ikke blir mørkere. Det gjør det langt lettere å se hva som er skarpt. Canon EOS 40D, for eksempel gir deg et mørkere bilde også på skjermen.

E-30 har fått noe Olympus kaller kunstfiltre. Det er effekter du kan legge på bildene i kameraet. Det er seks filtre som dekker effekter som "soft fokus", "Pin hole", "Pop Art" og flere til. De velges lett som egen innstilling på funksjonsrattet.

Kameraet kompenserer for vignettering i objektivene ved hjelp av en database med informasjon om alle Olympusobjektiver og hvordan de vignetterer på ulike brennvidder og blendere. Det er innebygd skyggejusteringsfunksjon, så når du for eksempel tar bilder med veldig lys bakgrunn, unngår du at forgrunnen blir alt for mørk.

Når du slår kameraet på, renses sensoren, ved at støv ristes av. Olympus var først ute med dette, og har lenge hatt den beste løsningen – en som faktisk fungerer. Løsningen er også mye raskere nå enn den har pleid å være.

Er det noe vi savner? Ikke mye. I praksis har dette kameraet det samme som E-3, som skal være en klasse over. Hvis vi skal peke på noe, må det være lite fleksibel løsning for bruk av to minnekort. Selv om du setter inn ett CF-kort og ett xD-kort, må du manuelt velge hvilket det skal bruke, og når det ene er fullt, må du manuelt velge det andre. Her burde det vært muligheter for å skrive RAW til ett og JPG til et annet, det samme til begge, automatisk skifting hvis det ene var fullt og så videre. Det gleder vi oss til å se i neste versjon.

 

Autofokus
Vurdering:

E-30 har det samme autofokussystemet som E-3, og som det skrytes mye av. Det er raskt og presist, og minner mer om det du finner på tre ganger så dyre modeller. Jeg tror ikke jeg tar munnen (pennen?) for full når jeg sier at dette er det desidert beste autofokussystemet på noe kamera i denne prisklassen.

Det er vanskelig å sammenlikne autofokushastigheter på tvers av kameramerker, da objektivene også har mye å si. Men bruker du Olympus’ nye objektiver med raskere motor, går fokuseringen raskt og smertefritt. Vi målte fokustider på 0,3-0,5 sekunder, slik som på E-3.

Da vi dempet belysningen kraftig, gikk også hastigheten ned, men vi har sjelden eller aldri sett noe kamera som klarer å fokusere i så dårlig lys som E-30. Autofokusen er oppgitt til å klare seg med lys helt ned til -2,0 EV, og dette viste seg faktisk å stemme med våre målinger. Det krever et lyssterkt objektiv, men selv med såpass liten blender som f/3.5, klarer kameraet å fokusere i 0 EV (men fort går det ikke). Vi er mektig imponerte.

Du kan også bruke autofokus med live view, men da benyttes kontrastbasert fokus, som er langsommere. Men raskere enn mange konkurrenters tilsvarende løsninger.

Hurtighet
Vurdering:

Når vi fyrer av så fort vi kan, uten å bruke seriebilder, rekker vi 18 JPG-bilder på 10 sekunder. Det er ikke voldsomt raskt. Setter vi på blitsen, tar den bilder like fort, men blitsen fyrer bare på annet hvert bilde. Så hvis du trenger å ta bilder med den innebygde blitsen raskt etter hverandre, så pass på at blitsen rekker å lade seg mellom hver gang, for kameraet tar bildet uansett.

Trenger du høyere hastighet, kan du alltid bruke seriebildefunksjonen. Da kommer tallet opp 35. Kameraet holder 5 bilder i sekundet som lovet, men bare i 20 bilder. Deretter går hastigheten ned til ca 3 bilder pr. sekund. Kameraet holder med andre ord bra hastighet, men bare ikke så lenge av gangen.

På RAW blir forskjellen mindre, men vi ser den samme tendensen. Likevel er ikke forskjellene større enn at du bør kunne leve med det. 21 bilder på 10 sekunder. Det kunne vært verre.

Vi har i flere år kritisert speilreflekskameraene fra Olympus for å bruke lang tid på å starte opp. Grunnen til den lange oppstartstiden er at de skal rense sensoren med sin Super sonic wave filter hver gang kameraet starter. I ”gamle dager” tok det gjerne tre sekunder. Med E-3 hadde de presset tiden ned i ett sekund, og nå tar det bare 0,65 sekunder med E-30. Det er fortsatt mer enn hos konkurrentene, men ikke så mye at du bør ha problemer med det lengre. Dette er en klar forbedring fra E-3.

Hvis du overfører bildene fra kameraet til PC ved hjelp av USB-kabelen, så er hastigheten nå oppe i respektable 7,6 MB/s. Det er også en stor forbedring fra E-3, og er også bedre enn mange av konkrurrentene. Mange bruker egen kortleser til dette, og da er ikke denne hastigheten interessant.

Betjening/brukervennlighet
Vurdering:

Kameraet har bra betjeningskomfort. Den har to hjul til å endre verdier på innstillinger med. Den har godt med knapper strødd rundt omkring, og stort sett er det en funksjon pr. knapp, så du ikke går deg bort når du skal endre på innstilingene.

Du kan endre innstillinger enten ved hjelp av disse knappene eller du kan navigere rundt på skjermen og endre dem der. I tillegg har du mulighet til å gå inn i menyene og endre mange av innstillingene der også. Hvis du ikke liker måten Olympus har programmert knappene, kan du endre funksjon på en del av dem, og du kan endre retningen du vrir på hjul og fokusring. Her er det med andre ord store muligheter for spesialtilpasninger, så du får kameraet ditt til å fungere slik du selv ønsker det.

Den vridbare skjermen gjør fotografering i vanskelige vinkler mye lettere. Det er også lettere å beskytte skjermen når det er nødvendig.

Vi hadde ingen problemer med å lære å bruke kameraet, og selv om vi som jobber med dette har mer erfaring enn folk flest, er det ikke uvanlig at også vi må slå opp i en bruksanvisning for å finne ut av de mer finurlige tingene. Her er ting intuitivt nok til at det ikke var nødvendig (selv om menyene kan være lange og dype).

Vi er ikke spesielt glade i elektronisk fokusring, og med den normalt større dybdeskarpheten og mindre søkeren, er manuell fokus en relativt krevende øvelse på dette kameraet.

Valg av fokuspunkter er ikke helt intuitivt. Det er egen knapp for dette, men etter at vi hadde trykket inn knappen, fikk vi ikke endret innstillinger før vi fant ut at vi ikke måtte slippe knappen. Hvis knappen holdes inne, kan du vri på pekefingerhjulet, og velge enten alle punkter, senterpunktet, eller fem punkter. Velger du det siste, kan du flytte disse fem punktene opp eller ned med tommelhjulet. Når du får grepet på det, går det helt greit, men intuitivt er det ikke.

Når kameraet går i strømsparemodus, vekkes det lett opp med et trykk på utløseren. Men har det vært tilstrekkelig lenge i strømsparemodu, fungerer ikke den metoden lengre. Da må du slå kameraet av og på igjen. Ganske irriterende. Det hindrer riktignok at kameraet slår seg på og bruker batteri ved en feil, men jeg liker å vite hvordan jeg får liv i kameraet igjen, uten å måtte vite hvor lenge det har vært i strømsparemodus.

På neste side tar vi for oss det viktigste poenget, nemlig bildekvalitet.