Fysisk

Olympus E-30 er lillebroren til E-3, men har veldig mange av de samme mulighetene. Den største forskjelllen er byggekvaliteten og vanntettingene. Der E-3 var bygget som en panservogn, og kunne ta bilder selv under rennende vann, er E-30 bygd litt lettere, og med relativt moderat værtetting. Det gjør det ikke nødvendigvis til et dårlig kamerahus, men det gjør at det retter seg mot litt annen bruk.

Kameraet har også fått litt flere megapiskler, og teller nå 12. E-3 hadde 10.

Kamerahus
Vurdering:

E-30 er på størrelse med for eksempel Canon EOS 40D. Det er marginalt mindre og litt lettere. Grepet er godt å holde i, men favoriserer nok store hender. Byggekvaliteten er det lite å si på. Kamerahuset er i plast, men kjennes som det er solid så det holder. Det har værtettinger, men ikke så mye som på E-3, så du bør ikke miste det i vannet. Men du trenger heller ikke være redd om det blir litt vått i en regnskur.

Det er ganske mange knapper på kameaet, men de er tydelig merket, og det er enkelt å finne fram blant dem. De gjør at du sjelden trenger å gå inn i menyer for å endre innstillinger. Det er to hjul for å endre verdier på innstillingene – ett for pekefinger og ett for tommel. Det er en ganske optimal løsning som de fleste produsenter bruker på kameraer i denne klassen.

Kameraet har plass til både CF- og xD-kort, men du har ikke så stor fleksibilitet i hvordan disse skal benyttes. Mer om det under ”Funksjoner”.

Som andre kameraer det konkurrerer med, har også E-30 innebygd blits. Denne kan fungere som master mot andre Olympus-blitser, og andre blitser kan til og med fungere trådløst, slik at du lett får et veldig fleksibelt blitsoppsett, uten bruk av dyrt tilleggsutstyr.

Noen misliker strømbryteren, som ligger nede til høyre for skjermen. Den er kanskje ikke optimal, men med størmsparefunksjonene på E-3, gjør det ikke mye om du bare lar det være på hele tiden.

Er du vant til analoge kameraer, betyr kanskje ikke skjermen all verden. Da kan du vri den så den vender inn mot kameraet og er beskyttet mot riper og slag. Det gjør også at de fleste knappene på baksiden blir deaktivert, så du ikke trenger bekymre deg for å endre innstillinger ved et uhell.

Batteriluka er utstyrt med metallhengsler og lås, og kjennes solide. Det er enkelt å ta den av for å feste vertikalgrep. De fleste eksterne kontakter er dekket med solid gummi, som er festet i kamerahuset så de ikke detter av. Unntaket er kontakt for kabel for off-shoe blits, som er dekket av små, runde plastknotter som du skrur på, og som er så små at de forsvinner alt for lett. Mister du en av dem på bakken, kan du ikke regne med at du finner den igjen. Men du kan altså bruke Olympus-blitser trådløst, så det bør ikke være et problem for de fleste.

Batteri
Vurdering:

Batteriet er et ganske standard litium-ion-batteri på 7.2V og 1500mAh. Det ser akkurat ut som batteriene til Nikon og Canon, men ingen av disse passer om hverandre, dessverre. Batteriet skal klare 750 eksponeringer hvis du ikke bruker live view, noe som er et bra, men ikke særskilt.

Batteriet er festet med en egen liten lås, så i tilfelle batteriluka skulle gå i stykker, er kameraet fortsatt brukbart. At batteriluka skulle gå fløyten er mindre sannsynlig, da den er solid bygd, men en ekstra forsikring er det uansett, og du slipper at batteriet detter ut når du åpner luka. Batteriet er det samme som i E-520 og E-3.

Skjerm og søker
Vurdering:

Skjermen er på 2,7 tommer, og har en oppløsning på 230 000 punkter, som ikke er spesielt mye i dag, men tilstrekkelig. Når man sammenlikner med skjermer med oppløsning på 920 000 punker, ser man tydelig forskjellen, og høyere oppløsning gjør det lettere å sjekke skarphet og detaljer. Men skjermen er klar og skarp, og viser ingen klare svakhetstegn.

Den har derimot en stor styrke, og det er at den er vridbar i alle retninger. Det vil si at ved bruk av live view, kan du se på skjermen når du fotograferer ikke bare fra hofta eller ovenfra, men fra alle mulige rare vinkler. Fint til makrofotografering, konserter og mye annet. Når lyset ute er vanskelig, er det også lett å vri skjermen i en retning som gjør den lettere å bruke.

Informasjonen du ser på skjermen kan variere veldig. Når du bruker søkeren som søker, har du nesten alle innstillinger synlige på hovedskjermen, og du kan endre dem der. Når du bruker den med live view, har du all nødvendig informasjon synlig. Det eneste vi kanskje savner er lettere tilgjengelig eksponeringsinformasjon når du ser på bilder du har tatt.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

Søkeren er ganske stor og lys til å være på et Olympuskamera. Den er sammenliknbar med søkeren i Canon EOS 30D, og inneholder all den informasjonen du trenger, verken mer eller mindre. De andre kameraene har likevel større søker enn E-30.

Kameraet har også et infodisplay øverst, der du ser alle nødvendige innstillinger. Fint hvis du ikke ønsker å bruke hovedskjermen. Det gir deg alternativer.

Optikk

Vi har gjort alle målingene med et godt eksemplar av Olympus 35mm f/3,5 Macro. Galleribilder er i all hovedsak tatt med kit-objektivet 14-54mm f/2.8-3.5 II.

Olympus har etter hvert et ganske stort utvalg av optikk, som alle sammen er spesialtilpasset det digitale systemet. Noen av de andre produsentene kan unektelig tilby større utvalg, men mange av objektivene er ikke optimalisert for digitale kameraer. Hva konsekvensen av det er, varierer fra objektiv til objektiv. Det er ikke tvil om at Olympus har en serie objektiver som yter svært godt. Dette er blant annet takket være den mindre bildebrikken som gjør konstruksjonen lettere.

På neste side skal vi se på hvordan kameraet er i bruk.